Liker dere barn?

[what a drittkjerring]

Ja! Tror nok en del av det kommer av at jeg har vært omringet av barn i alle aldre siden jeg ble født.

[Anonym bruker]

Jeg likte ikke barn utenom mine nærmeste, barna mine og venner og slekts barn, før jeg begynte å jobbe i barnehage. Det er utrolig hvor godt kjent man blir med de da. Alle barn er nydelige, selv de man ikke alltid faller for først..

 

Anonym poster: ff329661e8c9ce0d193b1c3240c05160

[Kaklehøna]

Jeg har kommet til den erkjennelsen at jeg slett ikke liker barn. (Bortsett fra mine egne og min søsters). Jeg lker babyer, men når de tipper to år, så syns jeg andre sine barn bare er irriterende/høylytte.

Flere som føler sånn? Føler det er litt tabu når en selv er mamma.

 

Anonym poster: bc18733663cb3b20ff968ea19c89b5fc

 

Nei, jeg liker generelt ikke barn. Jeg elsker mine egne, blir glad i mine venners barn, men fremmede barn kan jeg spare meg for. Det er ikke det at de irriterer meg med å skrike etc, jeg bare liker dem ikke.

[Anonym bruker]

Jeg liker barn, og det har jeg alltid gjort. Jobbet med barn da jeg gikk på videregående og har studert pedagogikk og spesialpedagogikk. Jeg håper en dag å kunne jobbe med barn med spesielle behov. Noen barn er lettere å like enn andre, men jobber litt ekstra for å like de som til tider kan være "ufordraglige" også. De er bare barn, som oss voksene også har sin bagasje. Håper ikke dere som ikke liker andre enn deres egne jobber med barn..

 

Anonym poster: 07682c51850e1b7f8bf4aa448a10f02e

[Anonym bruker]

Jeg liker barn, og det har jeg alltid gjort. Jobbet med barn da jeg gikk på videregående og har studert pedagogikk og spesialpedagogikk. Jeg håper en dag å kunne jobbe med barn med spesielle behov. Noen barn er lettere å like enn andre, men jobber litt ekstra for å like de som til tider kan være "ufordraglige" også. De er bare barn, som oss voksene også har sin bagasje. Håper ikke dere som ikke liker andre enn deres egne jobber med barn..

 

Anonym poster: 07682c51850e1b7f8bf4aa448a10f02e

 

Nei, da ville jeg jo vært ganske dum, om jeg gjorde det;)

 

Anonym poster: bc18733663cb3b20ff968ea19c89b5fc

[lillepixie]

Det er egentlig ganske få barn jeg har "kjemi" med og ikke alle jeg greier helt å prate med. Ha en dialog. Og så er jeg rett og slett ikke så leken av meg og gjør ofte ting litt halvhjerta, kanskje. Men jeg er veldig opptatt av at alle barn skal ha det bra. Jeg er mer glad i å prate sammen med sønnen min om dinosaurer og universet, spille spill, synge, enn å løpe rundt og ta hverandre og fjase.

Rett og slett litt vel "teoretisk" av meg. Godt jeg har en mann som veier opp for seriøse meg Neida, det er mye humor hjemme hos oss også!

[Gjest Visten]

Stort sett setter jeg større pris på barn enn voksne. Barn er stort sett ærlige, selv om sannheten kan være hard og formuleres litt plumpt. Jeg er dog, som noen nevnte tidligere i tråden, litt 'mettet' av barn og det oppleves som energikrevende å forholde meg til andres barn.

[Dirty Diana***]

Jeg har aldri tidligere vært et barnemenneske. Ville aldri sitte barnevakt som ung og interesserte meg nada for barn.

 

Jeg elsker mine egne barn og har generelt blitt mer glad i barn med årene. Jeg kan fint snakke med fremmede barn og leke med venners barn, men kunne aldri i livet ha jobbet i en barnehage.

[❤lille stjerne❤]

Jeg liker noen barn veldig godt og andre ikke noe særlig. F.eks naboens lille gutt på 2 år er bare til å spise opp, jeg sniker meg til en kos hver gang jeg treffer han. Og min egen jente er jo selvsagt verdens beste. Men det finnes også en god del barn jeg ikke liker så godt.

[Sli1]

Jeg er veldig glad i barn og liker de fleste.. Elsker selvfølgelig mine egne mer enn noe annet, selv om jeg har to rampeunger.. Men selv om mine egne kan være en utfordring er de høflige og ikke frekke småjævler.. Fins mange av de barna også dessverre, og de holder jeg meg helst unna.. Synd at mange foreldre ikke klarer å oppdra barna sine

[Anonym bruker]

Godt og se at ikke jeg er den eneste som ikke liker andres unger!

 

Anonym poster: 57d31ed77e5f6cd82b8ce70858ba28b6

[Anonym bruker]

Noen unger liker jeg veldig godt. De som har oppdragelse, og er snille og omtenksomme mot andre. Synes dessverre en del barn er slitsomme og frekke. Slutter ikke å la meg overraske over venner av barnet mitt som ikke lyder meg eller har respekt for reglene i mitt hjem, selv om jeg ikke fremstår så myndig. Jeg ville aldri funnet på å argumentere mot mine venners foreldre for å få viljen min når jeg var på besøk hos mine venner som liten. Mange grabber til seg snop og leker med liten vilje til å dele. Kjenner også jeg irriterer meg litt over barn som er superkresne. Jaja, later nå som jeg liker dem da, og prøver å lære meg det.

 

Anonym poster: 3dcb81ef408d3f3e20f662f5bcea2310

[Anonym bruker]

Jeg synes barn fra 2,5-3 år er ok.

 

Babyer derimot synes jeg er utrolig kjedelig.

 

Anonym poster: 82547818b2be808b0abe5e9a0e46eeb5

[Anonym bruker]

Jeg liker sjelden andres barn. Syns mange barn i dag er slitsomme, oppmerksomhetskrevende og frekke. Men det syns sikkert andre om mine barn også, så det er helt greit.

 

Anonym poster: 683115b3c05b3f69575a79a3bd0c2a21

[Kathrine.]

Eg liker andre sine barn også. Sjølv om eg ikkje kjenner de.

Veldig opptatt av at alle barn skal ha det bra. Spør guttungen om alle i barnehagen har noken å være ilag med f.eks. Og eg SER barn, av og til er det ikkje så mye som skal til. Et smil f.eks.

En gang gjekk eg forbi ei jente som satt på et buss-stopp og grein. Snudde fort og gjekk tilbake til ho. Viste seg (heldigvis) at ho bare hadde mista busskortet sitt. Ho fekk penger av meg til bussen sjølvsagt.

Så ja, eg LIKER barn.

 

Fra Ørsta, Hovden?

 

Anonym poster: bc18733663cb3b20ff968ea19c89b5fc

Ja.

[Anonym bruker]

Jo bedre jeg liker foreldrene, desto bedre liker jeg barna deres også. Det henger sammen.

 

Fremmede barn orker jeg ikke involvere meg så mye i egentlig.

 

Anonym poster: 43f25355e6f99312bfedc4f31ea1fd75

[Soveposen]

Var veldig glad i alle barn før jeg fikk mine egne. Kjenner jeg kan styre min begeistring nå, men det varierer såklart. Vil heller si jeg er mindre interessert i andre barn, har forsåvidt ingenting imot dem.

 

Signerer denne.