Liker dere barn?

[Anonym bruker]

Jeg har kommet til den erkjennelsen at jeg slett ikke liker barn. (Bortsett fra mine egne og min søsters). Jeg lker babyer, men når de tipper to år, så syns jeg andre sine barn bare er irriterende/høylytte.

Flere som føler sånn? Føler det er litt tabu når en selv er mamma.

 

Anonym poster: bc18733663cb3b20ff968ea19c89b5fc

[Himmel og hav]

Ikke alle. Jeg liker heller ikke alle voksne. Når det er sagt, så synes jeg stort sett at barn er fascinerende små vesener med helt unike måter å se og kommentere verden på.

[Gjest Antarctica]

Liker barn bedre enn voksne.

[Kathrine.]

Eg liker andre sine barn også. Sjølv om eg ikkje kjenner de.

Veldig opptatt av at alle barn skal ha det bra. Spør guttungen om alle i barnehagen har noken å være ilag med f.eks. Og eg SER barn, av og til er det ikkje så mye som skal til. Et smil f.eks.

En gang gjekk eg forbi ei jente som satt på et buss-stopp og grein. Snudde fort og gjekk tilbake til ho. Viste seg (heldigvis) at ho bare hadde mista busskortet sitt. Ho fekk penger av meg til bussen sjølvsagt.

Så ja, eg LIKER barn.

Endret 21. februar 2013 av Hovden

[Musemorbr /]

Jeg kan helt ærlig si at jeg liker barn. Jeg liker å snakke med alle aldersgrupper. Prøver å behandle alle med respekt, selv små rampetamper. Og så leker jeg mer enn gjerne, hvis jeg har muligheten til det. Det å gå ned på barnas nivå, få innpass i "gjengen" og oppleve hvordan de små resonerer og kommuniserer, er noe helt unikt. Barnestøy er heller ingen plage. Glade barn skal lage litt lyd. Jeg blir bare glad av det.

[Gjest Kjempeanonym]

Ja, jeg liker veldig godt barn. Og barn liker meg. Har mer problemer med å like voksne. Er så sinnsykt mange korka mennesker. Og jeg gidder ikke å bruke tid pg energi på mennsker som ikke gir meg noe.

Men for all del - det er mange fine, gode mennesker óg.

 

[Gjest Vicky Pollard]

Liker alle barn... Og så minner jeg meg selv på at jeg skal jobbe ekstra hardt for å like de som ikke nødvendigvis er så likandes, det er gjerne de som trenger det mest.

[mamma_bergen]

Jeg er ikke alltid så overbegeistret for andre barn..Men av en eller annen grunn liker de meg,så når det er barn der tar det ikke lang tid før jeg er opptatt med dem

 

Kanskje de er som katter? Trekkes mot dem som viser lite oppmerksomhet

[Kathrine.]

Liker alle barn... Og så minner jeg meg selv på at jeg skal jobbe ekstra hardt for å like de som ikke nødvendigvis er så likandes, det er gjerne de som trenger det mest.

 

Eg sleit litt med å like ei, helt til eg fekk høre kva ho har opplevd tidlegare. No er eg veldig glad i og oppmerksom mot det barnet.

[Anonym bruker]

Svært få...liker bare mine egne barn og noen dager ikke de engang ;-)

 

Anonym poster: d144758870ba7fcfdfc6a0e75e88e92b

[Elsker livet]

Har alltid likt barn, fra jeg var barn selv. Elsket å være trillepike, og var det helt til jeg var ferdig på videregående. Men etter å ha fått barn selv har jeg nok med mine egne. Men liker barn det gjør jeg, men de bør helst være pent oppdratt

[stratosku]

Jeg er veldig glad i barn, og har alltid vært det. Ingen ting er bedre enn lyden av glade barn som lager liv og røre rundt omkring. Jeg snakker veldig godt med barn i alle aldersgrupper, og stortrives sammen med dem

[Anonym bruker]

Mine egne

 

Anonym poster: a775b8bb52b582e5a12216a970f8a6b8

[Superdolly]

Ja, jeg liker de aller fleste barn. Jeg tar et lite forbehold, jeg har enda ikke møtt barn jeg ikke liker, men det kan jo hende det skjer en gang.

 

Mine barn har ofte venner på besøk, og jeg trives godt med huset fullt.

[Anonym bruker]

Jeg liker mine egne barn på en god dag;)

 

Anonym poster: b6789dbf2c0ff3df7aaa6f80723cc7ae

[<3]

Liker bedre barn enn voksne. Dere som til nød liker deres egne barn burde se dere i speilet.

[Anonym bruker]

Eg liker andre sine barn også. Sjølv om eg ikkje kjenner de.

Veldig opptatt av at alle barn skal ha det bra. Spør guttungen om alle i barnehagen har noken å være ilag med f.eks. Og eg SER barn, av og til er det ikkje så mye som skal til. Et smil f.eks.

En gang gjekk eg forbi ei jente som satt på et buss-stopp og grein. Snudde fort og gjekk tilbake til ho. Viste seg (heldigvis) at ho bare hadde mista busskortet sitt. Ho fekk penger av meg til bussen sjølvsagt.

Så ja, eg LIKER barn.

 

Fra Ørsta, Hovden?

 

Anonym poster: bc18733663cb3b20ff968ea19c89b5fc

[Gjest Frøken Pripp & Røverne]

Ja jeg liker barn! Selv de som andre sliter med å like Når man blir kjent med de er alle bare helt nydelige! Alle har flotte egenskaper, bare på forskjellige vis. Noen ganger tar det bare litt lenger tid før man ser dem

[BellaSuz]

Liker mine egne barn, til nød nære venners barn.

Ingen andre:-)

[Pinnus]

Var veldig glad i alle barn før jeg fikk mine egne. Kjenner jeg kan styre min begeistring nå, men det varierer såklart. Vil heller si jeg er mindre interessert i andre barn, har forsåvidt ingenting imot dem.

[Anonym bruker]

Nei, jeg liker ikke barn generelt. Andre barn er mest plagsomme, men enkelte direkte misliker jeg. Jeg liker babyer, da.

 

Mitt eget barn er selvsagt noe helt annet!

 

Anonym poster: 5d7ee5ad6011f243e1da5fd915bef405

[Suretær]

Jeg har kommet til den erkjennelsen at jeg slett ikke liker barn. (Bortsett fra mine egne og min søsters). Jeg lker babyer, men når de tipper to år, så syns jeg andre sine barn bare er irriterende/høylytte.

Flere som føler sånn? Føler det er litt tabu når en selv er mamma.

 

Anonym poster: bc18733663cb3b20ff968ea19c89b5fc

 

Signerer denne.

[Caprica]

liker slett ikke alle barn, over en viss alder, kanskje 6-7 år, syns jeg spesiemt gutter KAN være utiltalende. Liker selvfølgelig mine egne barn og stort sett andres.

[Anonym bruker]

Jeg elsker barn, men liker ikke så godt voksne egentlig. Jeg blir omtrent like glad i mine barns venner som jeg er i mine egne barn.

 

Anonym poster: f6e18d4498c7f0b76c96171141fe9969

[Anonym bruker]

Før jeg fikk barn var jeg veldig opptatt av barn og tok initiativ til kontakt. Men spesielt begeistret for babyer. Litt større barn syns jeg også bare var irriterende, selv om jeg var opptatt å skape tillit mellom meg og barnet.

Jeg liker ikke andres barn lenger. Eller jeg misliker dem ikke, men jeg er så mettet på barn at det blir too much med andres. Jeg liker ikke å leke med barn, ikke mine egne en gang. Blir helt tulletusk av kjedsomhet. Men kan gjerne storkose meg når jeg kan sitte helt i ro og leke med en baby eller lese for et barn som lytter.

 

Så egentlig liker jeg ikke barn. De kan være søte, men mest plagsomme. Er bare glad jeg liker mine egne, selv om de sikkert er slitsomme for andre som ikke liker barn

 

Anonym poster: df42224936636072cb7664ae035df0fc