Anonym bruker Skrevet 21. februar 2013 #26 Skrevet 21. februar 2013 Jeg tror at de litt dumme ser på de supersmarte som unormale professorer uten sosiale evner. Ofte er de enkle menneskene veldig gode på sosiale evner, og å sjarmere andre. Det kan man nå langt med i yrkeslivet. Dette er jeg helt uenig i, og synes er veldig stereotypt uttrykt! Selvfölgelig er smarte også sosialt smarte, og dumme er også sosialt dumme. Alle slags typer kombinasjoner finns det. Men jeg tror at om man er smart på ett sett, så er man også smartere på andre sett. Anonym poster: 95aab0b849175b74e9a72c12c5364b39
Anonym bruker Skrevet 21. februar 2013 #27 Skrevet 21. februar 2013 Ingenting er så rettferdig fordelt som intelligens. Alle tror at de har fått nok. Sitat fra Rene Descartes. Anonym poster: beed14d46c4e944d278e97c00dc0d3dd
Anonym bruker Skrevet 21. februar 2013 #28 Skrevet 21. februar 2013 Men tror dere det er genetisk, arvelig? Har det med miljø å gjøre? Kan to smarte og oppegående mennesker få et "dumt" og faglig svakt barn? Selv om de gjør alt "riktig", kan barnet likevel bli dumt? Og hva med omvendt? Kan såkalte ressurssvake foreldre få et megasmart barn? Anonym poster: 1ee3222d5a135bf3f58afdefc971ace4 Det er definitivt arvelig. Barn av akademiske foreldre blir som regel akademikere selv. Om f eks begge foreldrene er leger så er det noe slikt som 60 % sjanse for at barna også blir leger. Barn av uføretrygdede blir som regel uføretrygdet selv også. Min svigermor er, for å være ærlig, en svært enfoldig og enkel person som oppdro sønnen sin alene. Han forteller at han aldri fikk hjelp med lekser fordi moren ikke hadde slike kunnskaper selv på grunnskolenivå. Han brydde seg aldri om å studere da han tenkte at med sin bakgrunn kunne han uansett aldri bli til noe. Imidlertid gikk det "en liten faen" i ham og han valgte å ta hele VGS på nytt i starten av 20-årene. Han fikk strålende karakterer, studerte videre og endte opp med en mastergrad og sjefsstilling. Anonym poster: 121938c865e9b001fd7ffc964d59285c
LittLykkelig Skrevet 21. februar 2013 #29 Skrevet 21. februar 2013 Jeg er flink til å se fellestrekk, trekke tråder mellom forskjellige fag, fikk gode karakterer når jeg prøvde og føler at jeg har gode sosiale antenner. Etter at jeg fikk barn (2,5 år siden!) har jeg følt meg ufokusert. stressa og distre. Dette gjør at jeg nok både fremstår og føler meg som både vimsete og dum. Klarer ikke å følge med på det folk sier, drømmer meg bort og glemmer ofte. Hater den følelsen, spesielt i ny jobb!
Gjest fjernet-medlem-1402 Skrevet 21. februar 2013 #30 Skrevet 21. februar 2013 Hvis jeg tror jeg vet at jeg er dum, men så er jeg egentlig smart... Gjør det meg dum da?
Himmel og hav Skrevet 21. februar 2013 #31 Skrevet 21. februar 2013 Men tror dere det er genetisk, arvelig? Har det med miljø å gjøre? Kan to smarte og oppegående mennesker få et "dumt" og faglig svakt barn? Selv om de gjør alt "riktig", kan barnet likevel bli dumt? Og hva med omvendt? Kan såkalte ressurssvake foreldre få et megasmart barn? Anonym poster: 1ee3222d5a135bf3f58afdefc971ace4 Det er definitivt arvelig. Barn av akademiske foreldre blir som regel akademikere selv. Om f eks begge foreldrene er leger så er det noe slikt som 60 % sjanse for at barna også blir leger. Barn av uføretrygdede blir som regel uføretrygdet selv også. Min svigermor er, for å være ærlig, en svært enfoldig og enkel person som oppdro sønnen sin alene. Han forteller at han aldri fikk hjelp med lekser fordi moren ikke hadde slike kunnskaper selv på grunnskolenivå. Han brydde seg aldri om å studere da han tenkte at med sin bakgrunn kunne han uansett aldri bli til noe. Imidlertid gikk det "en liten faen" i ham og han valgte å ta hele VGS på nytt i starten av 20-årene. Han fikk strålende karakterer, studerte videre og endte opp med en mastergrad og sjefsstilling. Anonym poster: 121938c865e9b001fd7ffc964d59285c Det du snakker om er jo ikke genetisk arv, men sosial "arv". Om mannen din hadde arvet sin mors enfoldighet, så hadde han ikke vært i stand til å ta opp vgs og ta en master.
Himmel og hav Skrevet 21. februar 2013 #32 Skrevet 21. februar 2013 Hvis jeg tror jeg vet at jeg er dum, men så er jeg egentlig smart... Gjør det meg dum da? Ja, litt, men det er verre om du tror du vet at du er smart, og så er du egentlig dum. Da er potensialet for skade mye større. Underholdningsverdien også
Anonym bruker Skrevet 21. februar 2013 #33 Skrevet 21. februar 2013 Hvordan definere smart og dum? Jeg har i følge tester en iq litt under gjennomsnittet, men har en mastergrad med topp karakterer. Mannen min har veldig høy iq og er kjempeflink i matte og fysikkfag, men kan gjøre helt elementære feilvurderinger i dagliglivet. Han aner feks ikke hva barna bør ha på seg ut fra vær og gradestokken, kan ikke anslå sånn ca hvor mange meter et rom er uten å måle det opp, klarer ikke lære seg forskjell på ull og bomull, klarer aldri ta på slump en desiliter melk til grøten etc... Anonym poster: 503636c574900edd9b3aecc31034a437
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå