Tror dere dumme mennesker vet selv at de er det?

[Anonym bruker]

Det er jo endel mennesker her inne, som ikke akkurat er de skarpeste kvivene i skuffen...

 

Vet du selv at du er dum/mindre smart?

 

Hadde vært kjekt om noen svarte ærlig, for dette har jeg lurt på en stund.

 

Anonym poster: feab18ce47302e0828dd14eab5e70367

[BellaSuz]

Tror de er lykkelig uvitende om sin dumhet, de er jo tross alt dumme ;-)

 

Jeg derimot er ikke dum eller mindre smart, det er iallefall sikkert. Men dømmer ingen for å være det motsatte.

Det er jo bare litt gøy.

Endret 20. februar 2013 av BellaSuz

[Anonym bruker]

jeg tror flesteparten ikke er klar over det.

 

Anonym poster: 6d00635cd769953c886a252e2614feb3

[Anonym bruker]

Ja, jeg vet det veldig godt. Leit, men sant:( har greid å skaffe meg en relativt grei utdanning, men dum...? Jepp!

 

Anonym poster: 2a7b0f57966ef2d33d687fcb5d0c2a93

[Anonym bruker]

Jeg er ikke dum, men jeg er ingen geni og ganske sosialt uintelligent.

Dette er jeg smertelig klar over og prøver å konsentrere meg for å trene på områdene.

 

Anonym poster: eba5b53fc4a6c4700e0393fff1bd185d

[Tabitha]

Jeg tror at de litt dumme ser på de supersmarte som unormale professorer uten sosiale evner.

Ofte er de enkle menneskene veldig gode på sosiale evner, og å sjarmere andre. Det kan man nå langt med i yrkeslivet.

[Anonym bruker]

Min mann er ikke smart innen logisk tenkning. Han hadde sikkert fått under gjennomsnittet i en iqtest, dette er noe han vet godt.

 

Igjen så er han veldig praktisk og sosialt smart. Så jeg ser ikke på han som en idiot, til tross for han ikke får til mensafigurene...

 

Anonym poster: f9f3090b288b4694314bda8a669c2b42

[Anonym bruker]

hehe - hva med deg?

 

De fleste av oss har vel sider ved seg selv de er mer eller mindre bevisst på. "Dum" er jo også relativt. Jeg jobber med folk som av og til synes kan være noe enfoldige. I gitte situasjoner viser det seg derimot at det er de som skjønner tegninga - mens jeg står der med mine rasjonelle tanker og har ikke oppfattet en døyt selv om jeg tror jeg har det klinkende klart.

 

Andre ganger er det motsatt. Vi har ulike styrker. Jeg er sterk språklig (ikke at jeg er språkmektig), jeg har evnen til å se en sak fra flere sider og forhåpentligvis er jeg god på litt flere ting også.

 

Derimot er jeg ganske firkantet når jeg skal utøve skjønn, og foretrekker å ha en fast mal, jeg er ikke spesielt praktisk anlagt og er udugelig med tall.

 

Så, basert på det du vet om meg, og måten jeg skriver på, hva tror du? Burde jeg gå inn i en dypere selvransakelse for å finne itt sanne intellekt?

 

Anonym poster: c7ceba033443232b32df98f42275d170

[Anonym bruker]

Jeg er relativt dum. Desverre. Jeg har en klisterhjerne når det kommer til ting folk har sagt og gjort, men skoleflink. Glem det.. Kan si det slik at jeg gruer meg stort til at barna begynner på skole..

 

Anonym poster: 9315a15567b875212e15586a87ea9969

[Anonym bruker]

Haha!

 

Jeg har alltid gått rundt og trodd jeg var så smart. Irritert meg over folk som ikke fulgte tankerekkene mine og som var så jævla låst i konvensjoner og... tradisjon og alt det der. Ikke kunne tenke sjøl liksom.

 

Men nå har jeg innsett at det er jeg som er dum/mindre smart. og jeg innrømmer det gjerne.

For folk som jeg syns er dumme og kjedelige ser ut som de er tilfredse med de dumme og kjedelige livene sine...

så der kunne jeg gå ned av min høye hest, liksom.

I'm stupid, ding ding ding.

 

hehe, fornøyd?

 

 

Anonym poster: 0abcbb6bf3f6b4ce90575758a21cef96

[Anonym bruker]

hehe - hva med deg?

 

De fleste av oss har vel sider ved seg selv de er mer eller mindre bevisst på. "Dum" er jo også relativt. Jeg jobber med folk som av og til synes kan være noe enfoldige. I gitte situasjoner viser det seg derimot at det er de som skjønner tegninga - mens jeg står der med mine rasjonelle tanker og har ikke oppfattet en døyt selv om jeg tror jeg har det klinkende klart.

 

Andre ganger er det motsatt. Vi har ulike styrker. Jeg er sterk språklig (ikke at jeg er språkmektig), jeg har evnen til å se en sak fra flere sider og forhåpentligvis er jeg god på litt flere ting også.

 

Derimot er jeg ganske firkantet når jeg skal utøve skjønn, og foretrekker å ha en fast mal, jeg er ikke spesielt praktisk anlagt og er udugelig med tall.

 

Så, basert på det du vet om meg, og måten jeg skriver på, hva tror du? Burde jeg gå inn i en dypere selvransakelse for å finne itt sanne intellekt?

 

Anonym poster: c7ceba033443232b32df98f42275d170

 

Jeg er ikke dum (tror jeg :S for dersom det er slik at en ikke selv vet så....) Jeg har mastergrad (ikke at det er ensbetydende med å være smart, men det krever jo litt i opplokket for å få det til). Har en akademisk jobb. Har veldig mye "bokkunnskap" og allenkunnskap. Har høy score på IQ test. Men jeg er ikke noe særlig praktisk anlagt. Og antar jeg ikke har så veldig høy sosial intelligens. (ikke så fryktelig lav heller men..) kan man teste det noe sted?

 

Anonym poster: feab18ce47302e0828dd14eab5e70367

[Anonym bruker]

Joda, de er klar over det. De merker at det er sammenhenger de ikke forstår og ting de ikke får til, og at situasjoner som andre takler fint blir uoversiktlig for dem.

 

Anonym poster: 7792565aa01742d8141f39c8e72fa732

[Anonym bruker]

Nå er det forskjellig måter å være dum/smart på.

Jeg tror vel mange som ikke er blandt de skarpeste, ser på seg selv som normale.

 

Jeg er normalt intelligent, har gode karakterer, relativt praktisk anlagt og klarer meg greit i de fleste situasjoner.

 

Mannen min er veldig skarp på realfag, har alltid hatt 6'ere i matte o.l. Krevende Siv.ing utdannelse, men ikke spesielt praktisk anlagt. Han er ikke spesielt strategisk og enkelte ganger føler jeg han gjør helt elementære "feil".

 

Så "dumme" mennesker har vel sine sterke og svake sider som alle andre vil jeg tro.

 

Og noen mennesker er rett og slett uvitende og kunnskapsløse. Dermed virker de "dumme" fordi de ikke vet bedre.

 

Anonym poster: a966ff8387f046ed0be55c3b1910d50c

[Anonym bruker]

Jeg er egentlig veldig flink (hehe), men ikke like flink på det sosiale området.

 

Anonym poster: 71e3880c8c851c4ae22a8614f7079e7e

[Anonym bruker]

Ja, de er "smertelig" klar over at de ikke strekker til på skole og jobb. De mindre intelligente scorer høyt på både depresjon og selvmord. De føler seg gjevne over mindre verdt, og på siden av samfunnet.

 

Jeg møter mange i denne gruppa i jobben min, innen sosial og barnevern blir de ofte referert til som svakt fungerende.

Og ut fra innleggene her på siden kan det tyde på at det ikke er så riktig få som har tjenester fra disse etatene.

 

Ikke alle har like mye selv innsikt, men de i de lavere sjikt på og testen vet veldig godt at de er litt tregere enn andre.

 

Anonym poster: 7eba2fc220e9230a3744ec7ed38242fc

[Anonym bruker]

Men tror dere det er genetisk, arvelig? Har det med miljø å gjøre? Kan to smarte og oppegående mennesker få et "dumt" og faglig svakt barn? Selv om de gjør alt "riktig", kan barnet likevel bli dumt?

Og hva med omvendt? Kan såkalte ressurssvake foreldre få et megasmart barn?

 

Anonym poster: 1ee3222d5a135bf3f58afdefc971ace4

[Anonym bruker]

I følge testene som jeg har tatt er jeg smartere enn 98% av befolkningen. Dette er sterkt overvurdert. Jeg har erfart at det er lurt å være litt "bakpå". Folk liker ikke å bli rettet på - ikke en gang når det er i deres egen interesse. De liker heller ikke når noen kommer med svaret flr de har rukket å tenke seg om. Jeg har vært mye frustrert, særlig i oppveksten. Det har selvsagt vært en stor fordel m.h.t. skolegang og utdanning, men jeg tror at livet hadde vært litt lettere om jeg befant meg litt nærmere gjennomsnittet

 

Anonym poster: 5dd00e901452645453f2da0080319cee

[Anonym bruker]

*før

 

Anonym poster: 5dd00e901452645453f2da0080319cee

[Anonym bruker]

Dum eller smart? På jobb gjør jeg meg ofte litt dummere en hva jeg er. Jeg er på jobb i hovedsak for pengene. Jeg liker livet mitt best på fitiden og da vil jeg ikke bli sendt rundt i hele verden på jobb. I dette stadie av livet vil jeg bruke tid med familien. Noen mener jeg er dum som ikke griper sjangsen mens andre mener jeg er smart som prioriterer familien. Jeg er av den typen som ikke er så interessert i materielle ting. Jeg tjener ok og har energi til familien når jeg kommer hjem fra jobb.

 

Anonym poster: 1a14a19da41b1521e4682ceea1df5eb1

[Anonym bruker]

hehe - hva med deg?

 

De fleste av oss har vel sider ved seg selv de er mer eller mindre bevisst på. "Dum" er jo også relativt. Jeg jobber med folk som av og til synes kan være noe enfoldige. I gitte situasjoner viser det seg derimot at det er de som skjønner tegninga - mens jeg står der med mine rasjonelle tanker og har ikke oppfattet en døyt selv om jeg tror jeg har det klinkende klart.

 

Andre ganger er det motsatt. Vi har ulike styrker. Jeg er sterk språklig (ikke at jeg er språkmektig), jeg har evnen til å se en sak fra flere sider og forhåpentligvis er jeg god på litt flere ting også.

 

Derimot er jeg ganske firkantet når jeg skal utøve skjønn, og foretrekker å ha en fast mal, jeg er ikke spesielt praktisk anlagt og er udugelig med tall.

 

Så, basert på det du vet om meg, og måten jeg skriver på, hva tror du? Burde jeg gå inn i en dypere selvransakelse for å finne itt sanne intellekt?

 

Anonym poster: c7ceba033443232b32df98f42275d170

hehe - hva med deg?

 

De fleste av oss har vel sider ved seg selv de er mer eller mindre bevisst på. "Dum" er jo også relativt. Jeg jobber med folk som av og til synes kan være noe enfoldige. I gitte situasjoner viser det seg derimot at det er de som skjønner tegninga - mens jeg står der med mine rasjonelle tanker og har ikke oppfattet en døyt selv om jeg tror jeg har det klinkende klart.

 

Andre ganger er det motsatt. Vi har ulike styrker. Jeg er sterk språklig (ikke at jeg er språkmektig), jeg har evnen til å se en sak fra flere sider og forhåpentligvis er jeg god på litt flere ting også.

 

Derimot er jeg ganske firkantet når jeg skal utøve skjønn, og foretrekker å ha en fast mal, jeg er ikke spesielt praktisk anlagt og er udugelig med tall.

 

Så, basert på det du vet om meg, og måten jeg skriver på, hva tror du? Burde jeg gå inn i en dypere selvransakelse for å finne itt sanne intellekt?

 

Anonym poster: c7ceba033443232b32df98f42275d170

 

 

Saksbehandler/jurist???

 

Anonym poster: 1eaa8453cf9dce047d91579d329606dc

[Anonym bruker]

Men tror dere det er genetisk, arvelig? Har det med miljø å gjøre? Kan to smarte og oppegående mennesker få et "dumt" og faglig svakt barn? Selv om de gjør alt "riktig", kan barnet likevel bli dumt?

Og hva med omvendt? Kan såkalte ressurssvake foreldre få et megasmart barn?

 

Anonym poster: 1ee3222d5a135bf3f58afdefc971ace4

 

Intelligens har høy grad av arvbarhet. Men selvfølgelig kan to smarte mennesker få et "dumt" barn eller to ressurssvake kan få et lite geni.

 

Dessuten er det i stor grad slik at intelligente mennesker (slik det måles med en IQ-test) også klarer seg bra sosialt og emosjonelt. Myten om at de smarte er sosialt svekket eller har lav EQ stemmer ikke når man ser på store grupper i hvert fall.

 

Jeg tror at folk har lett for å gjøre irrelevant det de selv ikke behersker og at de fokuserer på det de kan. Heldigvis!

 

Anonym poster: 08df54acb91781ef8339327d8e9e1456

[Himmel og hav]

Men tror dere det er genetisk, arvelig? Har det med miljø å gjøre? Kan to smarte og oppegående mennesker få et "dumt" og faglig svakt barn? Selv om de gjør alt "riktig", kan barnet likevel bli dumt?

Og hva med omvendt? Kan såkalte ressurssvake foreldre få et megasmart barn?

 

Anonym poster: 1ee3222d5a135bf3f58afdefc971ace4

 

Det er flere slags "dum". Det er mennesker som har fått utdelt litt mindre fra naturens side, lett psykisk utviklingshemmede, lærevansker osv, og disse barna fødes selvfølgelig inn i alle slags familier.

 

Så finnes det de som vokser opp i et lite stimulerende miljø. Et hjem der det ikke er bøker, der det ikke leses eller sees nyheter, der det aldri sees en dokumentar eller diskuteres annet enn innholdet i "se og hør". De er kanskje ikke "dumme" i utgangspunktet, men vil framstå som det fordi de i samtaler med andre ikke forstår allusjoner, ikke vet hva som skjer i verden (annet enn med kjendiser) og derfor ikke henger med i praten rundt lunsjbordet.

 

Så er det den tredje gruppa. Det er de jentene, for jeg har enda til gode å møte en gutt, som tror at dum = attraktiv. De skakker på hodet og blunker med de mascaratunge øyevippene sine mens de hever de, allerede langt oppe i panna, påtegnede øyebrynene sine og sier "Åh, OMG altså! Vulkanutbrudd? På Island? Serr? Trodde ikke det var vulkaner andre steder enn i Afrika jeg!"

 

Ikke alle vet at andre opplever dem som dumme, men det er kanskje like greit?

Endret 21. februar 2013 av "Himmel og hav"

[Anonym bruker]

Jeg har ihvertfall merket meg at mange av de som henger her inne havner i kategorien dum, og det er tydelig at de ikke vet det selv (når man ser på flere innlegg av dem etter hverandre.) Det er underholdene innimellom, så blir man veldig matt andre ganger, når man tenker på at de også har barn som skal vokse opp i samme generasjon som egne barn.

 

Anonym poster: 5ed68e31672b5bf41a3a05446305b50f

[Anonym bruker]

Jeg jobber med en som er stokk dum ! Og hun skjønner det ikke selv!

 

Hun skjønner ingen sosiale koder,hun klarer ikke å skjønne når informasjon blir gitt,hun kjører sitt eget løp for hun evner ikke å se fremover eller å se konsekvenser osv..

 

Og hun har ikke peiling på dette selv,hun blir irritert når ting faktisk ikke er slik hun tror og hun mener det må være noe i veien med alle oss andre

 

 

Anonym poster: 21b960c3015f17839877c868744144fb

[Anonym bruker]

Ja. men de vet aldri når eller hvorfor.. :-P

 

Anonym poster: 6736b6c8bb52d7504c99f0f97bf937c6