Gå til innhold

jeg er så redd nå! Har BARNEFAR virkelig overtaket??


Anbefalte innlegg

Skrevet

Med mindre du har papirer på at han har frasagt seg foreldre ansvar eller at han har blitt fratatt foreldre ansvar ved dom, så har dere felles foreldre ansvar slik advokaten hans skriver.

 

Veldig mange her imne som tror at mor bare kan bestemme at far ikke skal ha foreldrerett eller ansvar. Far har i utgangspunktet like rettigheter som mor. Samvære er noe annet enn foreldre ansvar.

 

Dette stemmer ikke, dersom mor og far ikke bor sammen når barnet blir født må begge to signere på et papir om felles foreldreansvar dersom det skal være felles, skjer ikke dette, er foreldreansvaret mors alene.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

sorry, min feil. har vært i mange familie tvist saker gjennom jobben, men da har jo foreldrene allerede bodd sammen/vært gift...

 

var ikke klar over at reglene var så forskjellige når mor og far ikke er gift.

 

*trekker meg stille tilbake* ;-)

  • 1 måned senere...
Skrevet

HI

 

Samværet med barnefar har utestått siden jeg skrev denne innlegget i begynnelsen av februar..Jeg åpner ikke for samværshelger uten at en ny kontrakt er skrevet under. Har kommet med et forslag, men barnefar godtar den ikke, så det har vært helt stille fra hans advokat i snart en mnd nå. Hva i all verden??

Det eneste de er uenige i, er at jeg har fjernet midtukedagen hans. Han vil ha samvær med barnet vårt med overnatting en dag i uka, pluss lang samværshelg; fredag-mandag. Det blir for mye frem og tilbake for barnet, og siden ting er som de er, så går jeg overhode ikke med på detI tillegg må han levere urinprøver dagen før eller samme dag som samværet. Dette har han gått med på.

Jeg har dog ikke mottatt noen prøveresultater på dette eller bevis på at han har tatt det på en-to mnd nå. Men han har heller ikke bedt nå særlig om å få barnet heller på denne tiden, da vi ikke har vært enig om ny kontrakt, så da er han vel ikke "pliktig" til å fremvise dette heller?

. i tillegg er barnefars bosituasjon usikker, og fra høsten av er det usikkert hvor han kommer til å bo.

 

Nå lurer jeg fryktelig på hvordan sommerferien skal foregå. En ting er sikkert, jeg sender ikke barnet mitt til han i to uker, når jeg ikke tør å gjøre det ei helg nå.

Og hvordan skjer i hovedsak slike saker, og hvorfor tror dere han ikke har gitt lyd fra seg på så mange uker? Er det ikke naturlig at han går med på den nye kontrakten, for å fortest mulig se barnet sitt igjen....

 

 

Anonym poster: 4f289a1cd13f7717f5f5ca60a20d919f

Skrevet

Hvorfor har du ikke stolt på prøveresultatene fra fastlegen hans? Han har jo gjort det du har bedt om.

Han har vel ikke godtatt den nye avtalen fordi han er uenig i den. Godtar han den nå har han mindre sjans til å få den avtalen han ønsker.

Spiller det noen rolle nå hvor han skal bo i høst så lenge han har et tilfredsstillende sted å bo nå?

Skrevet

Hva med å la han treffe datteren deres mens du er tilstedet fram til alt det m urinprøver er i orden? Tror ikke du selv bare kan kreve urinprøver av far uten en slags kjennelse på det, fram til da, kan du ikke nekte far samvær. Det er veeeeldig frustrerende for en far å ikke få se sitt barn. Men har du mistanke om dop, vær selv tilstedet på samværet fram til det andre er i orden. Eller kontakt barnevernet og få ordnet tilsyn under samvær. Det beste er en nøytral tilsynsperson.

Skrevet

HI

 

Barnefar har besøksforbud mot meg. Så det sier seg selv hvilken ustabil mann dette er, og hvorfor ting er som de er..

Har vært i kontakt med barnevernet utallige ganger, og de kan desverre ikke bistå med tilsyn under samvær pga manglende kapasitet, sa de..

de har også prøvd å kalle barnefar inn til møte to ganger, blant annet for å ta urinprøver i tillegg, men barnefar har unngått all kontakt med dem.

jeg har ingen rettslig kjennelse på at barnefar må avgi urinprøver, men det bryr jeg meg ikke noe om.

Det har vært narkorazzia i hans leilighet, han har testet positiv for narkotika hos politiet, og jeg og alle andre veet hva han driver med. Trenger ikke en rettslig kjennelse for å beskytte barnet sitt mot dette miljøet. Derfor sender jeg ikke barnet ditt.

i tillegg har barnet hatt en rekke negative reaksjoner på de siste gangene det var hos faren. Jeg har flere ganger sendt barnet med besteforeldrene på farssiden, slik at kontakten ikke blir helt kuttet for barnets del. Det samarbeidet gikk også i vasken, da de ikke klarte å forholde seg til meg og det som har skjedd.

 

Og dessuten.. jeg vil ikke kalle det stedet han bor på for tilfredsstillende. Er godt plantet i et nabolag kjent for fest og fyll, og det er vel ikke heeelt normalt å ha narkorazzia heller. Ikke vet jeg hvem som bor sammen med han eller noe, og det føler jeg meg ikke trygg på da jeg vet hvilket dårlig miljø han henger i.

 

Og en siste ting...Barnevernet burde ha endret navn til foreldrevernet. De har hjulpet meg så ufattelig lite, ja faktisk ingenting!

Så..

 

Anonym poster: 4f289a1cd13f7717f5f5ca60a20d919f

Skrevet

Selv om han har besøksforbud bør du ikke kutte kontakten mellom han og barnet. Kan du ikke finne en privat kontaktperson som kan fungere som tilsyn under samvær? En venn, familiemedlem?

 

Det at far selv ønsker å treffe barnet må du se på som positivt. Finnes mange fedre der ute som ikke orker å ha kontakt med barna sine og gir opp å treffe dem pga samarbeidsproblemer m mor.

Skrevet

Visste du om at han var en narkoman før du valgte han ut som far for ditt barn?

Skrevet

Selv om han har besøksforbud bør du ikke kutte kontakten mellom han og barnet. Kan du ikke finne en privat kontaktperson som kan fungere som tilsyn under samvær? En venn, familiemedlem?

 

Det at far selv ønsker å treffe barnet må du se på som positivt. Finnes mange fedre der ute som ikke orker å ha kontakt med barna sine og gir opp å treffe dem pga samarbeidsproblemer m mor.

Veldig politisk korrekt det du sier her, og veldig utopisk.

Det hadde fryst over i helvete før jeg sendte barna mine på samvær med en narkoman som i tillegg har prestert å få besøksforbud på meg. Som bodde i et belastet strøk med folk jeg ikke visste noe om. SPESIELT når barnet reagerer som dette gjør på samvær.

At far ønsker kontakt med barnet sitt er IKKE nødvendigvis positivt.

 

 

 

Anonym poster: d987948ed13cd52c278e84f05c00be66

Skrevet

Her hadde også bf besøksforbud ovenfor meg. Jeg hadde alikevel ingen rett i å nekte han samvær. Da måtte jeg finne noen som kunne stille opp som tilsynsperson i og med at jeg ikke kunne.

 

Ingen kritikk, sier bare min erfaring :-) det skal mye til før det er greit å nekte en far å se barnet sitt.

Skrevet

HI

 

Etter å ha prøvd å få kontakt med barnefar i noen uker, uten respons, så sa barnevernet seg enig i meg om at det var bekymringsverdig, og at mistanken om dopmisbruk bare ble styrket.

Det at han har besøksforbud mot meg, er ikke grunnen til at samværet med hans barn er midlertidlig stoppet. Samværet utestår pga min REELLE bekymring for misbruk av narkotika. Det hører også med i historien at før dette med stoff kom på banen, så har han et helt år bak seg hvor han hadde barnevakt eller sendte barnet vekk med besteforeldrene, HVER samværshelg. Likevel krevde han å få mer samvær, grunnet hans RETT som far. Hvor er barnets rett da, til å vokse opp i stabile og trygge rammer?

 

Anonym poster: 4f289a1cd13f7717f5f5ca60a20d919f

Skrevet

Barnevernet kan rådgi deg, men har ingen hjemmel for å nekte en forelder samvær.

 

Barnet har rett til samvær med begge foreldre og denne retten står veldig sterkt.

 

Jeg har full forståelse for bekymringene dine, men det høres ut som det er tre alternativer her:

1: Fortsette samvær.

2: Nekte samvær, avvente at far tar saken til retten. Det å ha nektet samvær kan potensielt brukes mot deg.

3: Nekte samvær, håpe at far i likhet med mange andre narkomisbrukere ikke har ork/kapasitet til å faktisk gjøre noe mer med saken.

 

Anonym poster: 00151f287eda25cea6a9f99220aa48a3

Skrevet

Med mindre du har papirer på at han har frasagt seg foreldre ansvar eller at han har blitt fratatt foreldre ansvar ved dom, så har dere felles foreldre ansvar slik advokaten hans skriver.

 

Veldig mange her imne som tror at mor bare kan bestemme at far ikke skal ha foreldrerett eller ansvar. Far har i utgangspunktet like rettigheter som mor. Samvære er noe annet enn foreldre ansvar.

Neida, hvis man ikke er registrert på samme adresse når barnet blir født så får mor automatisk foreldreansvar alene. Med mindre man skriftlig varsler om noe annet.

 

Anonym poster: f18eb0f3d77bc2e1fffd6e7893fc1639

Skrevet

Barnevernet kan rådgi deg, men har ingen hjemmel for å nekte en forelder samvær.

 

Barnet har rett til samvær med begge foreldre og denne retten står veldig sterkt.

 

Jeg har full forståelse for bekymringene dine, men det høres ut som det er tre alternativer her:

1: Fortsette samvær.

2: Nekte samvær, avvente at far tar saken til retten. Det å ha nektet samvær kan potensielt brukes mot deg.

3: Nekte samvær, håpe at far i likhet med mange andre narkomisbrukere ikke har ork/kapasitet til å faktisk gjøre noe mer med saken.

 

Anonym poster: 00151f287eda25cea6a9f99220aa48a3

 

Er det alt man kan gjøre? det vil si, INGENTING? Merkelig at advokaten min ikke har sagt noe om dette..Han har sagt at hvis barnefar tar det videre til retten, så vil de mest sannsynlig dømme han til å måtte ta urinprøver i så og så mange mnd før han får samvær..Og mye annet.

 

så i bunn og grunn så taper jeg på å beskytte mitt barn?

 

Anonym poster: 4f289a1cd13f7717f5f5ca60a20d919f

Skrevet

Du kan selvsagt fremskynde prosessen ved selv å ta saken til retten, men det går jo for det samme.

 

Det kan godt hende retten krever urinprøver. Eller ikke.

 

Jeg vet ikke hva du mener med at du taper på å beskytte barnet. At du taper penger? Ja, om saken går til retten gjør du jo antagelig det. Barnefordelingssaker er ofte ganske langdryge og kostbare. At du taper "kred" i forhold til å ha nektet samvær? Ja, det er det en risiko for. Det er selvfølgelig ikke sikkert.

 

Anonym poster: 00151f287eda25cea6a9f99220aa48a3

Skrevet

Går du rettens vei vil du tape i den forstand av at far vil få samvær. Til og med straffedømte har samvær med barne på en eller annen måte.

Skrevet

Ja det er et paradoks det der.

Som hovedomsorgsperson skal man ta ansvar for barnet. Men hvordan kan man egentlig ta ansvar når man er tvunget til å sende barnet sitt til en narkis. Egentlig er jo det totalt uansvarlig om man gjør det, men som mamma må man bare...

 

Om faren utsetter ungen for omsorgssvikt så får sikkert mora skylda for det også, for hun burde jo ikke ha sendt ungen sin til en narkis.

 

Damned if you dom damned if you don't...

 

Synes det er helt på trynet at hovedomsorgsforeldre forventes å skulke ta ansvar når de er tvunget til å sende barna bort til andre. Man kan bare ta ansvar for det man styrer selv.

 

Anonym poster: d987948ed13cd52c278e84f05c00be66

Skrevet

Ja det er et paradoks det der.

Som hovedomsorgsperson skal man ta ansvar for barnet. Men hvordan kan man egentlig ta ansvar når man er tvunget til å sende barnet sitt til en narkis. Egentlig er jo det totalt uansvarlig om man gjør det, men som mamma må man bare...

 

Om faren utsetter ungen for omsorgssvikt så får sikkert mora skylda for det også, for hun burde jo ikke ha sendt ungen sin til en narkis.

 

Damned if you dom damned if you don't...

 

Synes det er helt på trynet at hovedomsorgsforeldre forventes å skulke ta ansvar når de er tvunget til å sende barna bort til andre. Man kan bare ta ansvar for det man styrer selv.

 

Anonym poster: d987948ed13cd52c278e84f05c00be66

Enig!!!

 

Anonym poster: ff9263fe3873ded20a47ebfbe68b02a8

Skrevet

HI

 

Barnevernet er på min side, og vet om min bekymring ift samvær, rusproblematikken og fars væremåte. Hadde jeg da sendt barnet dit likevel, uten å kreve prøver eller tilsyn, så ville min omsorgsevne blitt stilt spørsmål ved. Når jeg ikke sender barnet ditt, så blir jeg sett på som vanskelig...

Jeg får rett og slett bare ta den evt støyten senere. Kan ikke se hva det skulle være..Det er uansett for barnets beste. Jeg lar ikke han ødelegge å gjøre barnet mitt til et utrygt barn bare fordi han er faren og "kan".

 

Anonym poster: 4f289a1cd13f7717f5f5ca60a20d919f

Gjest Antarctica
Skrevet

Med mindre du har papirer på at han har frasagt seg foreldre ansvar eller at han har blitt fratatt foreldre ansvar ved dom, så har dere felles foreldre ansvar slik advokaten hans skriver.

 

Veldig mange her imne som tror at mor bare kan bestemme at far ikke skal ha foreldrerett eller ansvar. Far har i utgangspunktet like rettigheter som mor. Samvære er noe annet enn foreldre ansvar.

 

Dette stemmer ikke, dersom mor og far ikke bor sammen når barnet blir født må begge to signere på et papir om felles foreldreansvar dersom det skal være felles, skjer ikke dette, er foreldreansvaret mors alene.

 

Vi var til og med samboere da jeg fikk den yngste, men siden min daværende signerte på feil sted i skjemaet hos jordmor, kom fødselsattesten i posten med bare mitt navn på. Vi måtte møte opp i fellesskap på folkeregisteret etterpå, begge, for å få registrert min samboer som far og med felles foreldreansvar. Man kan til og med idømmes farskap (via DNA-test) og dermed måtte betale bidrag osv, uten å ha foreldreansvar.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...