Fader så skuffet jeg er over mannen min!

[Anonym bruker]

Enda godt jeg ikke er helt bak mål her:)

Ser dårlig ut for å ta det rolig i morgen, for mannen min pakket sammen Whiskey og dro til en kompis...fordi de hadde avtalt det tidligere denne uka.

 

Og det oppgjøret får vente til jeg blir bra, for nå har jeg ikke overskudd.

Blir tidlig kveld på deg iallfall :-)

 

Anonym poster: d6680f54a8c4e6597d291ad5e3731c99

 

Jaja, gidder du ikke å stille krav om at du og barna skal behandles med omsorg og respekt så har du til slutt bare deg selv å takke da. Så sjarmerende med en barnefar som ikke gidder å stelle ungene sine og som sovner på sofaen med ungene klistret til tv'n før han plutselig finner energi til whiskykveld med kompisen. Høres ut som om du har fått deg en skikkelig fangst så skjønner godt at du lar dette passere

 

Anonym poster: a534e6372fea0c79c37b03fefee8836e

 

Når man har gått på akkord med seg selv gjennom hele dagen (vel, flere dager kanskje?) og har så vondt som HI har - så synes jeg ikke det er rart i det hele tatt at hun ikke orket å ta denne kampen i kveld. Ut fra mannens reaksjonsmønster høres det jo heller ikke ut som om det hadde blitt noe konstruktivt ut av det, uansett.

 

Men når HI har blitt frisk igjen og fått tilbake litt overskudd, DA står jeg på sidelinjen med flagg og heier på deg i kampen mot en mann som på ingen måter oppfyller pliktene sine som ektemann og far.

 

Anonym poster: 31987695f95179cc8af2a9d6ab0113b1

 

Mannen sovnet jo tydeligvis på sofaen før barne-tv startet kl 18 og sov seg blant annet gjennom leggingen til barna i 20-tida. At HI velger å dra på seg martyrkrona og slite seg fullstendig ut på å legge barna alene i stedenfor å vekke gubben som har sovet i timevis og si at han pent får bidra får hun ikke sympati for fra meg. Da viser hun ham jo bare at det er helt greit å gjøre slikt.

 

Anonym poster: a534e6372fea0c79c37b03fefee8836e

 

Akkurat det trenger jeg ingen sympati for heller.

Jeg vet da meget godt at jeg gjorde mitt for å få han til å stå opp, men man kan ikke dra en voksen mann på beina og forvente at han gjør det du vil..?

 

Har ikke noe med martyrkrone å gjøre. Vi gjør vel alle det vi kan for ungene våre, uansett hvor teite vi synes faren deres er?

 

HI

 

Anonym poster: d6680f54a8c4e6597d291ad5e3731c99

[Anonym bruker]

Det er et par ting jeg vil spørre deg om. Er du kronisk syk? Slik at din mann får en utrolig stor ekstra byrde å bære? Er sykdommen din noe som forbedres om en liten stud, eller blir det slik livet ut for deg?

 

Jeg støtter meg til hun som skrev tidligere at en sak har oftest to sider, og du har lagt frem din her. Ut ifra det du beskriver er oppførselen fra din man er fullstendig uakseptabel. Sånn går det bare ikke av å ha det HI, du er ikke på bærtur, og har all rett til å bli sint.

 

Forutsatt at din mann ikke er en regelrett drittsekk, tenker jeg først of fremst at han høres sliten og oppgitt ut. Var han slik som dette før dere fikk unger også? Eller har dette kommet snikende sammen med din sykdom?

 

Det er ingen dans på roser å leve med en som er kronisk syk, som alltid har vondter, og som krever at partneren tar mye utover sin del av arbeidet med unger og hus, selv om partneren ikke klager så mye....

 

Hva om du setter deg ned med han, og i stedet for å kjefte og smelle, så prøver du å få han i tale på hvordan han har det for tiden? Og hvordan dere kan løse denne negative dynamikken i familien, slik at alle får det bedre? Er det mulig at dere kan få litt avlastning fra familie?

 

Jeg prøver virkelig ikke å si at han er fritatt for oppførselen sin, og at det er greit å holde på slik han gjør, men målet er vel at dere får det bedre? Det høres virkelig ikke ut for meg som om han har det så bra akkurat nå siden han melder seg så ut av familien deres.....

 

Håper det ordner seg for dere

 

Anonym poster: bb17eb247c26ccbc68b3473559d0abc1

[Anonym bruker]

Enda godt jeg ikke er helt bak mål her:)

Ser dårlig ut for å ta det rolig i morgen, for mannen min pakket sammen Whiskey og dro til en kompis...fordi de hadde avtalt det tidligere denne uka.

 

Og det oppgjøret får vente til jeg blir bra, for nå har jeg ikke overskudd.

Blir tidlig kveld på deg iallfall :-)

 

Anonym poster: d6680f54a8c4e6597d291ad5e3731c99

 

Jaja, gidder du ikke å stille krav om at du og barna skal behandles med omsorg og respekt så har du til slutt bare deg selv å takke da. Så sjarmerende med en barnefar som ikke gidder å stelle ungene sine og som sovner på sofaen med ungene klistret til tv'n før han plutselig finner energi til whiskykveld med kompisen. Høres ut som om du har fått deg en skikkelig fangst så skjønner godt at du lar dette passere

 

Anonym poster: a534e6372fea0c79c37b03fefee8836e

 

Når man har gått på akkord med seg selv gjennom hele dagen (vel, flere dager kanskje?) og har så vondt som HI har - så synes jeg ikke det er rart i det hele tatt at hun ikke orket å ta denne kampen i kveld. Ut fra mannens reaksjonsmønster høres det jo heller ikke ut som om det hadde blitt noe konstruktivt ut av det, uansett.

 

Men når HI har blitt frisk igjen og fått tilbake litt overskudd, DA står jeg på sidelinjen med flagg og heier på deg i kampen mot en mann som på ingen måter oppfyller pliktene sine som ektemann og far.

 

Anonym poster: 31987695f95179cc8af2a9d6ab0113b1

 

Mannen sovnet jo tydeligvis på sofaen før barne-tv startet kl 18 og sov seg blant annet gjennom leggingen til barna i 20-tida. At HI velger å dra på seg martyrkrona og slite seg fullstendig ut på å legge barna alene i stedenfor å vekke gubben som har sovet i timevis og si at han pent får bidra får hun ikke sympati for fra meg. Da viser hun ham jo bare at det er helt greit å gjøre slikt.

 

Anonym poster: a534e6372fea0c79c37b03fefee8836e

 

Jeg fikk liksom en følelse at dette ikke var første gangen han oppfører seg slik. Jeg tror vi alle vet teoretisk hvordan vi ville ha løst situasjonen (bedt mannen om å bidra), men det er ikke alltid det funker slik. Barna skal legges, og da skjønner jeg faktisk godt at HI valgte en "lettvint" løsning i kveld framfor å ta en kamp.

 

Kampen bør hun helt klart ta, men da bør den tas på "klart hode" slik at budskapet kommer tydeligst fram.

 

Personlig hadde jeg aldri orket å leve med en mann dersom dette var en typisk oppførsel fra hans side, men det er utrolig hva man blir vant til.

 

 

Anonym poster: 31987695f95179cc8af2a9d6ab0113b1

[Anonym bruker]

Det er et par ting jeg vil spørre deg om. Er du kronisk syk? Slik at din mann får en utrolig stor ekstra byrde å bære? Er sykdommen din noe som forbedres om en liten stud, eller blir det slik livet ut for deg?

 

Jeg støtter meg til hun som skrev tidligere at en sak har oftest to sider, og du har lagt frem din her. Ut ifra det du beskriver er oppførselen fra din man er fullstendig uakseptabel. Sånn går det bare ikke av å ha det HI, du er ikke på bærtur, og har all rett til å bli sint.

 

Forutsatt at din mann ikke er en regelrett drittsekk, tenker jeg først of fremst at han høres sliten og oppgitt ut. Var han slik som dette før dere fikk unger også? Eller har dette kommet snikende sammen med din sykdom?

 

Det er ingen dans på roser å leve med en som er kronisk syk, som alltid har vondter, og som krever at partneren tar mye utover sin del av arbeidet med unger og hus, selv om partneren ikke klager så mye....

 

Hva om du setter deg ned med han, og i stedet for å kjefte og smelle, så prøver du å få han i tale på hvordan han har det for tiden? Og hvordan dere kan løse denne negative dynamikken i familien, slik at alle får det bedre? Er det mulig at dere kan få litt avlastning fra familie?

 

Jeg prøver virkelig ikke å si at han er fritatt for oppførselen sin, og at det er greit å holde på slik han gjør, men målet er vel at dere får det bedre? Det høres virkelig ikke ut for meg som om han har det så bra akkurat nå siden han melder seg så ut av familien deres.....

 

Håper det ordner seg for dere

 

Anonym poster: bb17eb247c26ccbc68b3473559d0abc1

 

Hei.

 

Jeg er ikke kronisk syk, heldigvis. Dette har jeg hatt en ukes tid, og ille siste dagene.

Saken er at jeg til vanlig et den som 'bærer byrden' av husarbeid, matlaging og barnestell. Jeg har skjemt bort min mann og han bidrar svært lite i huset.

 

Han har over tid blitt en stor egoist som tror han kan kreve og kreve av meg og kritisere. Og det godtar jeg ikke.

Om noen kjefter og smeller i huset er det nok ikke meg. Jeg orker lite å starte en diskusjon, for han starter nok for oss begge og vel så det.

 

Er bare skuffet over at han ikke bidrar mer når jeg så tydelig ikke klarer og har fått beskjed om å ta det rolig.

Er vel bare toppen av isfjellet dette...

 

Anonym poster: d6680f54a8c4e6597d291ad5e3731c99

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg er ikke kronisk syk, heldigvis. Dette har jeg hatt en ukes tid, og ille siste dagene.

Saken er at jeg til vanlig et den som 'bærer byrden' av husarbeid, matlaging og barnestell. Jeg har skjemt bort min mann og han bidrar svært lite i huset.

 

Han har over tid blitt en stor egoist som tror han kan kreve og kreve av meg og kritisere. Og det godtar jeg ikke.

Om noen kjefter og smeller i huset er det nok ikke meg. Jeg orker lite å starte en diskusjon, for han starter nok for oss begge og vel så det.

 

Er bare skuffet over at han ikke bidrar mer når jeg så tydelig ikke klarer og har fått beskjed om å ta det rolig.

Er vel bare toppen av isfjellet dette...

 

Anonym poster: d6680f54a8c4e6597d291ad5e3731c99

 

Ja da har du virkelig skjemt ham bort, godt at du innser det selv. Du får ta en alvorlig prat med ham og si at nå er det på tide at han begynner å bidra i sitt eget hjem og med sine egne barn.

 

Anonym poster: a534e6372fea0c79c37b03fefee8836e

[Gjest Morn du]

Tipper HI gir mannen flust av dårlig samvittighet når hun får overskudd til det. Og kanskje gi han valget mellom å oppføre seg med respekt og som familiefar. Eller komme seg ut. God bedring til deg HI

[Anonym bruker]

Våkner uten smerte i dag! Klokka 9! Ungene har sovet i 13 timer uten å kny, og jeg har fått ei fantastisk natt.

Dvs, hadde jo en megadust som kom hjem her i sekstiden og la seg.

 

Inntil videre skal jeg kose meg masse med gullungene, så får vi se om jeg tar oppvasken med gubben i kveld mår de har lagt seg.

 

HI

 

Anonym poster: d6680f54a8c4e6597d291ad5e3731c99

[Betty B]

Har du leker med høy lyd så er det nå ungene bør få leke med dem, og du kan si i dag er det lov og hoppe i sengen deres så lenge far ligger der

[Elsker livet]

Her har vi enda en mann som ikke holder mål. Tror du bør sende han tilbake til svigerforeldrene dine og be de rette opp feilen.

[O`Neill]

Enda godt jeg ikke er helt bak mål her:)

Ser dårlig ut for å ta det rolig i morgen, for mannen min pakket sammen Whiskey og dro til en kompis...fordi de hadde avtalt det tidligere denne uka.

 

Og det oppgjøret får vente til jeg blir bra, for nå har jeg ikke overskudd.

Blir tidlig kveld på deg iallfall :-)

 

Anonym poster: d6680f54a8c4e6597d291ad5e3731c99

 

Jaja, gidder du ikke å stille krav om at du og barna skal behandles med omsorg og respekt så har du til slutt bare deg selv å takke da. Så sjarmerende med en barnefar som ikke gidder å stelle ungene sine og som sovner på sofaen med ungene klistret til tv'n før han plutselig finner energi til whiskykveld med kompisen. Høres ut som om du har fått deg en skikkelig fangst så skjønner godt at du lar dette passere

 

Anonym poster: a534e6372fea0c79c37b03fefee8836e

 

Når man har gått på akkord med seg selv gjennom hele dagen (vel, flere dager kanskje?) og har så vondt som HI har - så synes jeg ikke det er rart i det hele tatt at hun ikke orket å ta denne kampen i kveld. Ut fra mannens reaksjonsmønster høres det jo heller ikke ut som om det hadde blitt noe konstruktivt ut av det, uansett.

 

Men når HI har blitt frisk igjen og fått tilbake litt overskudd, DA står jeg på sidelinjen med flagg og heier på deg i kampen mot en mann som på ingen måter oppfyller pliktene sine som ektemann og far.

 

Anonym poster: 31987695f95179cc8af2a9d6ab0113b1

 

Mannen sovnet jo tydeligvis på sofaen før barne-tv startet kl 18 og sov seg blant annet gjennom leggingen til barna i 20-tida. At HI velger å dra på seg martyrkrona og slite seg fullstendig ut på å legge barna alene i stedenfor å vekke gubben som har sovet i timevis og si at han pent får bidra får hun ikke sympati for fra meg. Da viser hun ham jo bare at det er helt greit å gjøre slikt.

 

Anonym poster: a534e6372fea0c79c37b03fefee8836e

 

Akkurat det trenger jeg ingen sympati for heller.

Jeg vet da meget godt at jeg gjorde mitt for å få han til å stå opp, men man kan ikke dra en voksen mann på beina og forvente at han gjør det du vil..?

 

Har ikke noe med martyrkrone å gjøre. Vi gjør vel alle det vi kan for ungene våre, uansett hvor teite vi synes faren deres er?

 

HI

 

Anonym poster: d6680f54a8c4e6597d291ad5e3731c99

 

Så klart du kan dra en voksen mann på beina og FORVENTE at han gjør det du vil.. Det er snakk om å HJELPE og TA VARE på DERES barn.....

Og du gjør ikke deres barn noe tjeneste ved å være vitne til at det er greit å ta mamma for gitt og at det er riktig å ikke stille opp for de en liksom skal være glad i ????

 

Jeg hadde ikke tatt en femmer for å dra min mann på beina hvis jeg ikke synes han gjør det jeg forventer av han som ektemann eller far.. men heldigvis så trenger jeg ikke det i å med han vet å ta vare på sin familie og stille opp..selv om det betyr at han av og til må sette til side sine egne behov og ønsker..og han klager ikke engang..

[Anonym bruker]

Enda godt jeg ikke er helt bak mål her:)

Ser dårlig ut for å ta det rolig i morgen, for mannen min pakket sammen Whiskey og dro til en kompis...fordi de hadde avtalt det tidligere denne uka.

 

Og det oppgjøret får vente til jeg blir bra, for nå har jeg ikke overskudd.

Blir tidlig kveld på deg iallfall :-)

 

Anonym poster: d6680f54a8c4e6597d291ad5e3731c99

 

Jaja, gidder du ikke å stille krav om at du og barna skal behandles med omsorg og respekt så har du til slutt bare deg selv å takke da. Så sjarmerende med en barnefar som ikke gidder å stelle ungene sine og som sovner på sofaen med ungene klistret til tv'n før han plutselig finner energi til whiskykveld med kompisen. Høres ut som om du har fått deg en skikkelig fangst så skjønner godt at du lar dette passere

 

Anonym poster: a534e6372fea0c79c37b03fefee8836e

 

Når man har gått på akkord med seg selv gjennom hele dagen (vel, flere dager kanskje?) og har så vondt som HI har - så synes jeg ikke det er rart i det hele tatt at hun ikke orket å ta denne kampen i kveld. Ut fra mannens reaksjonsmønster høres det jo heller ikke ut som om det hadde blitt noe konstruktivt ut av det, uansett.

 

Men når HI har blitt frisk igjen og fått tilbake litt overskudd, DA står jeg på sidelinjen med flagg og heier på deg i kampen mot en mann som på ingen måter oppfyller pliktene sine som ektemann og far.

 

Anonym poster: 31987695f95179cc8af2a9d6ab0113b1

 

Mannen sovnet jo tydeligvis på sofaen før barne-tv startet kl 18 og sov seg blant annet gjennom leggingen til barna i 20-tida. At HI velger å dra på seg martyrkrona og slite seg fullstendig ut på å legge barna alene i stedenfor å vekke gubben som har sovet i timevis og si at han pent får bidra får hun ikke sympati for fra meg. Da viser hun ham jo bare at det er helt greit å gjøre slikt.

 

Anonym poster: a534e6372fea0c79c37b03fefee8836e

 

Akkurat det trenger jeg ingen sympati for heller.

Jeg vet da meget godt at jeg gjorde mitt for å få han til å stå opp, men man kan ikke dra en voksen mann på beina og forvente at han gjør det du vil..?

 

Har ikke noe med martyrkrone å gjøre. Vi gjør vel alle det vi kan for ungene våre, uansett hvor teite vi synes faren deres er?

 

HI

 

Anonym poster: d6680f54a8c4e6597d291ad5e3731c99

 

Så klart du kan dra en voksen mann på beina og FORVENTE at han gjør det du vil.. Det er snakk om å HJELPE og TA VARE på DERES barn.....

Og du gjør ikke deres barn noe tjeneste ved å være vitne til at det er greit å ta mamma for gitt og at det er riktig å ikke stille opp for de en liksom skal være glad i ????

 

Jeg hadde ikke tatt en femmer for å dra min mann på beina hvis jeg ikke synes han gjør det jeg forventer av han som ektemann eller far.. men heldigvis så trenger jeg ikke det i å med han vet å ta vare på sin familie og stille opp..selv om det betyr at han av og til må sette til side sine egne behov og ønsker..og han klager ikke engang..

 

Samme her. Mannen tar sin naturlige del av både matlaging, ansvar for barna og ting som skal ordnes i huset. Men jeg har nok selvrespekt til å ikke la meg bli behandlet som en slave, i motsetning til mange andre kvinner her på dib.

 

Anonym poster: a534e6372fea0c79c37b03fefee8836e