Er det vold hvis han

[Countess]

En kompis av meg, en av de snilleste jeg kjenner, var sammen med ei som kunne være et lite monster til tider.

Etter nok en fuktig kranglekveld på byen, der de bestemte seg for å gå hjem, endte det opp med at hun gikk å ropte og skrek til han, mens hun dyttet i han og slo han i armen og ryggen da han ikke responderte.

Det endte med at han tok tak i henne, dyttet henne mot en vegg, holdt henne fast og ropte til henne at hun skulle roe seg ned.

 

Det var da denne mannen, som ellers ikke ville rørt en flue, fikk nok. Han skulle ikke skade henne, noe han heller ikke gjorde, han skulle roe henne ned, noe han også klarte.

Hun sa i ettertid at det som roet henne var hans plutselige reaksjon, og hun ble redd.

Jenta var vant med at hun kunne styre på som hun ville mot han, uten at han noen gang gjorde eller sa noe tilbake.

Alle har en grense.

 

Det betyr ikke at han er voldelig selv om han brukte sin styrke for å EN gang stoppe ei som behandlet han som en punching bag.

Oppfatter at jenter kan hyle og rope, slå og overreagere som de måtte ønske, mens når en mann holder fast eller bruker sin styrke/tyngde imot en, så er det vold.

 

Jeg hadde aldri tolerert et slag, og jeg ville aldri slått selv.

Men hadde jeg oppført meg regelrett ustabilt, så hadde jeg forstått det om jeg ble"tatt tak i" om det ikke var for å skade.

 

Hi innrømmer jo også at hun hadde oppført seg kjipt, han ville få henne til å innse det..la oss nå ikke rope vold det sekundet en mann rører en.

 

Hun ble sjokkert og ydmyket fordi hun ikke lengre kontrollerte situasjonene. Det var nok det.

 

Uff, det var noe sånt som skjedde, bare at jeg ikke skrekk til ham eller slå ham. Og han angret veldig etterpå, og gråt mye. Men jeg ble så overrasket over hans reaksjon at jeg ikke klarer og komme over det :-( Jeg elsker ham og vi har ett bydelig barn sammen, så.det er uakuelt å bare "løpe vekk"

 

Anonym poster: 28d252be69de80c91bcf0ad664a235b4

 

Ja, men da har vel han endelig(?) reagert på en oppførsel han rett og slett ikke har taklet å være i lengre.

Kanskje istedenfor å la han gråte mere, så tar du unnskyldningen hans som det den er, så ser du inn i deg selv litt. Selv om det i all hovedsak ikke er greit å ta tak i andre, så er det heller ikke greit å behandle andre dårlig.

 

Du ble overrasket over at han reagerte i det hele tatt, eller ble du overrasket over at han reagerte på det som skjedde?

[Anonym bruker]

En kompis av meg, en av de snilleste jeg kjenner, var sammen med ei som kunne være et lite monster til tider.

Etter nok en fuktig kranglekveld på byen, der de bestemte seg for å gå hjem, endte det opp med at hun gikk å ropte og skrek til han, mens hun dyttet i han og slo han i armen og ryggen da han ikke responderte.

Det endte med at han tok tak i henne, dyttet henne mot en vegg, holdt henne fast og ropte til henne at hun skulle roe seg ned.

 

Det var da denne mannen, som ellers ikke ville rørt en flue, fikk nok. Han skulle ikke skade henne, noe han heller ikke gjorde, han skulle roe henne ned, noe han også klarte.

Hun sa i ettertid at det som roet henne var hans plutselige reaksjon, og hun ble redd.

Jenta var vant med at hun kunne styre på som hun ville mot han, uten at han noen gang gjorde eller sa noe tilbake.

Alle har en grense.

 

Det betyr ikke at han er voldelig selv om han brukte sin styrke for å EN gang stoppe ei som behandlet han som en punching bag.

Oppfatter at jenter kan hyle og rope, slå og overreagere som de måtte ønske, mens når en mann holder fast eller bruker sin styrke/tyngde imot en, så er det vold.

 

Jeg hadde aldri tolerert et slag, og jeg ville aldri slått selv.

Men hadde jeg oppført meg regelrett ustabilt, så hadde jeg forstått det om jeg ble"tatt tak i" om det ikke var for å skade.

 

Hi innrømmer jo også at hun hadde oppført seg kjipt, han ville få henne til å innse det..la oss nå ikke rope vold det sekundet en mann rører en.

 

Hun ble sjokkert og ydmyket fordi hun ikke lengre kontrollerte situasjonene. Det var nok det.

 

Uff, det var noe sånt som skjedde, bare at jeg ikke skrekk til ham eller slå ham. Og han angret veldig etterpå, og gråt mye. Men jeg ble så overrasket over hans reaksjon at jeg ikke klarer og komme over det :-( Jeg elsker ham og vi har ett bydelig barn sammen, så.det er uakuelt å bare "løpe vekk"

 

Anonym poster: 28d252be69de80c91bcf0ad664a235b4

 

Ja, men da har vel han endelig(?) reagert på en oppførsel han rett og slett ikke har taklet å være i lengre.

Kanskje istedenfor å la han gråte mere, så tar du unnskyldningen hans som det den er, så ser du inn i deg selv litt. Selv om det i all hovedsak ikke er greit å ta tak i andre, så er det heller ikke greit å behandle andre dårlig.

 

Du ble overrasket over at han reagerte i det hele tatt, eller ble du overrasket over at han reagerte på det som skjedde?

 

Jeg var overrasket over at han reagerte som han gjorde. Han sa at han ble utrolig frustrert, og ville få meg til å forstå hvor ille han hadde det :-(

 

Anonym poster: 28d252be69de80c91bcf0ad664a235b4

[Countess]

En kompis av meg, en av de snilleste jeg kjenner, var sammen med ei som kunne være et lite monster til tider.

Etter nok en fuktig kranglekveld på byen, der de bestemte seg for å gå hjem, endte det opp med at hun gikk å ropte og skrek til han, mens hun dyttet i han og slo han i armen og ryggen da han ikke responderte.

Det endte med at han tok tak i henne, dyttet henne mot en vegg, holdt henne fast og ropte til henne at hun skulle roe seg ned.

 

Det var da denne mannen, som ellers ikke ville rørt en flue, fikk nok. Han skulle ikke skade henne, noe han heller ikke gjorde, han skulle roe henne ned, noe han også klarte.

Hun sa i ettertid at det som roet henne var hans plutselige reaksjon, og hun ble redd.

Jenta var vant med at hun kunne styre på som hun ville mot han, uten at han noen gang gjorde eller sa noe tilbake.

Alle har en grense.

 

Det betyr ikke at han er voldelig selv om han brukte sin styrke for å EN gang stoppe ei som behandlet han som en punching bag.

Oppfatter at jenter kan hyle og rope, slå og overreagere som de måtte ønske, mens når en mann holder fast eller bruker sin styrke/tyngde imot en, så er det vold.

 

Jeg hadde aldri tolerert et slag, og jeg ville aldri slått selv.

Men hadde jeg oppført meg regelrett ustabilt, så hadde jeg forstått det om jeg ble"tatt tak i" om det ikke var for å skade.

 

Hi innrømmer jo også at hun hadde oppført seg kjipt, han ville få henne til å innse det..la oss nå ikke rope vold det sekundet en mann rører en.

 

Hun ble sjokkert og ydmyket fordi hun ikke lengre kontrollerte situasjonene. Det var nok det.

 

Uff, det var noe sånt som skjedde, bare at jeg ikke skrekk til ham eller slå ham. Og han angret veldig etterpå, og gråt mye. Men jeg ble så overrasket over hans reaksjon at jeg ikke klarer og komme over det :-( Jeg elsker ham og vi har ett bydelig barn sammen, så.det er uakuelt å bare "løpe vekk"

 

Anonym poster: 28d252be69de80c91bcf0ad664a235b4

 

Ja, men da har vel han endelig(?) reagert på en oppførsel han rett og slett ikke har taklet å være i lengre.

Kanskje istedenfor å la han gråte mere, så tar du unnskyldningen hans som det den er, så ser du inn i deg selv litt. Selv om det i all hovedsak ikke er greit å ta tak i andre, så er det heller ikke greit å behandle andre dårlig.

 

Du ble overrasket over at han reagerte i det hele tatt, eller ble du overrasket over at han reagerte på det som skjedde?

 

Jeg var overrasket over at han reagerte som han gjorde. Han sa at han ble utrolig frustrert, og ville få meg til å forstå hvor ille han hadde det :-(

 

Anonym poster: 28d252be69de80c91bcf0ad664a235b4

 

Ja, men da er vel dette den perfekte anledningen for en god samtale, der dere begge kan få ut hva dere ønsker, forventer og hva som gjør at dere gjør som dere gjør.

Frustrasjon kan bringe frem mye, så kanskje dette er en måte å si at nok er nok. Kanskje du kan se inn i deg selv heller, istedenfor å bare tenke på hans reaksjon