Stakkars barna som må leve med 50/50 deling

[Heihånåerdetjuligjen]

å bare være hos den ene foreldren annenhver helg er jo heller ikke automatisk en god løsning! Var selv hos pappa annenhver helg, og det som skjedde da var at han ikke lenger ble en del av min hverdag. Han greide ikke følge opp eller følge med når det ble så sjeldent. Pappa ble mer som en onkel ellerno enn en forelder for emg! Vi har veldig dårlig kontakt i dag på grunn av dette han var en god far før skilsmissen, men ble for vant til å bare tenke på seg selv. har mange venner som har opplevd akkurat det samme!

 

Så er faktisk ikke lett å vite hvordan man skal gjøre det, jeg ønsker som barn at jeg hadde 50/50 så jeg kunne være mer med pappa

 

Anonym poster: a59843e501a13337499b4bea9ed2f877

 

Men her er det jo opp til pappaen din selv å gjøre det beste ut av det. Det blir som man styrer det til selv.

 

Svigerfar er også en sånn type, som har hatt nok med seg selv. Han bryr seg ikke større om hverken oss eller barnebarna sine. Veldig synd, men så lenge han ikke ofrer noe eller gidder å vise noe særlig interesse, så har han jo tatt et valg.

 

Kjenner flere fedre som har hatt samme ordning, men som likevel tar del i barn og barnebarns liv.

[Anonym bruker]

Har ikke lest alle innleggene her, men jeg tror de fleste barn som opplever ett samlivsbrudd med foreldrene sine har de følelsene om rotløshet og mange følelser rundt bruddet. Dessverre så har jeg ett barn på 5050 ordninga. Vi ble ikke enige om fordelingen derfor skulle vi møtes gjennom rettsmøter og la de bestemme. Men hva gjør man frem til man kommer så langt? Er jo en lang prosess og barnet må jo ha en fordeling frem til den avgjørende dagen... For oss ble den fordelingen to dager hos mamma, to dager hos pappa og helg hos mamma, også motsatt neste uke. På den måten får barnet sett foreldrene sine jevnt i hvertfall.... Planen var jo at vi skulle gå videre med det men barnet er altså så blid og fornøyd at til og med barnehagen skryter over at det har gått så bra.

Jeg hadde det selv forjævelig med ordningen jeg var i når jeg var liten. Annenhver helg hos pappa..

Jeg var sterkt imot 5050 jeg også, men tror ikke det er bedre og putte barnet gjennom rettsrunder og krangling med faren. En utrolig blid og positiv unge med to foreldre som vil gjøre alt for det! Noen løsninger kan passe bedre for noen enn andre. Uansett er det en forferdelig opplevelse for barnet.

 

Anonym poster: 0f989925b7a104a7d8397cbd79db8f26

[Anonym bruker]

Hvis man vil det beste for barna sine så skiller man seg ikke når de er 2 og 5 år gamle.

 

Anonym poster: 699aeb5af13fc4d03a983659fcc0abfb

[Anonym bruker]

Har ikke lest alle innleggene her, men jeg tror de fleste barn som opplever ett samlivsbrudd med foreldrene sine har de følelsene om rotløshet og mange følelser rundt bruddet. Dessverre så har jeg ett barn på 5050 ordninga. Vi ble ikke enige om fordelingen derfor skulle vi møtes gjennom rettsmøter og la de bestemme. Men hva gjør man frem til man kommer så langt? Er jo en lang prosess og barnet må jo ha en fordeling frem til den avgjørende dagen... For oss ble den fordelingen to dager hos mamma, to dager hos pappa og helg hos mamma, også motsatt neste uke. På den måten får barnet sett foreldrene sine jevnt i hvertfall.... Planen var jo at vi skulle gå videre med det men barnet er altså så blid og fornøyd at til og med barnehagen skryter over at det har gått så bra.

Jeg hadde det selv forjævelig med ordningen jeg var i når jeg var liten. Annenhver helg hos pappa..

Jeg var sterkt imot 5050 jeg også, men tror ikke det er bedre og putte barnet gjennom rettsrunder og krangling med faren. En utrolig blid og positiv unge med to foreldre som vil gjøre alt for det! Noen løsninger kan passe bedre for noen enn andre. Uansett er det en forferdelig opplevelse for barnet.

 

Anonym poster: 0f989925b7a104a7d8397cbd79db8f26

 

Jeg vil bare si det at jeg elsket ordningen i begynnelsen med 5050 alt var så nytt og det var gøy. Jeg trivdes godt, men så begynte skole og ting ble mer stressete...ja

 

Det har selvfølgelig mye med hvordan foreldrene gjør det, men ting kan forandre seg der på det gode man hadde før...

 

Anonym poster: da3118ac29a49361ad9a04e17ab28084

[Anonym bruker]

Jeg tror mange tenker for mye på "papirdelingen";- og hvem som etter dette må betale den andre bidrag osv....Man må følge "Papiret" hvis ikke ksal mamma/pappa betale mer/mindre,- osv osv ELler det STÅR annenhver helg her eller der osv..

 

Hva med og ha en 50/50 deling på PAPIRET: SÅ trenger ikke foreldre med lik økonomi tenke på bidrag og flytte penger hit og dit....Men i praksis kan man for eksempel la barna være 6mndr med mamma som hovedomsørger, og 6mndr hos pappa. Hvorav man den perioden man ikke har hovedomsorg, har barn annenhver helg, og stiller opp i ukedagene når "Omsorgsforelder" har vansker med og strekke til, kjøring/hening på treninger, hos venner osv..Tar det for gitt at ved normale brudd prøver foreldre og finne bosted gansek nært hverandre.....Det kan jo også være naturlig og dra på besøk en vanlig ukedag, for og besøke barna, den perioden man ikke har hovedomsorg??

 

Kjenner to par som har gjort det slik, og det fungerer visst veldig greit, for både barn og voksne..Iallefall bedre enn da mor og far skulle bytte hjem annenhver uke Som det ene paret prøvde....For og si det sånn, DET skapte synlig stress og ubehag for barna......

 

Anonym poster: d1e32c5dd6168b8274849187ea4a1c68

[Anonym bruker]

Min mor som er lærer på barneskolen er svært skeptisk til 50-50-ordningen. Hun ser mange barn som sliter pga dette. Foreldrene derimot, synes stort sett at ting fungerer strålende, og er overbevist om at barna også synes ordningen funker veldig bra.

 

Det interessante med dokumentaren på tv var jo nettopp hvordan barna skjuler for foreldrene hvor vanskelig de synes det er for ikke å såre dem / komplisere ting.

 

 

Anonym poster: 699aeb5af13fc4d03a983659fcc0abfb

[Anonym bruker]

Jeg tror mange tenker for mye på "papirdelingen";- og hvem som etter dette må betale den andre bidrag osv....Man må følge "Papiret" hvis ikke ksal mamma/pappa betale mer/mindre,- osv osv ELler det STÅR annenhver helg her eller der osv..

 

Hva med og ha en 50/50 deling på PAPIRET: SÅ trenger ikke foreldre med lik økonomi tenke på bidrag og flytte penger hit og dit....Men i praksis kan man for eksempel la barna være 6mndr med mamma som hovedomsørger, og 6mndr hos pappa. Hvorav man den perioden man ikke har hovedomsorg, har barn annenhver helg, og stiller opp i ukedagene når "Omsorgsforelder" har vansker med og strekke til, kjøring/hening på treninger, hos venner osv..Tar det for gitt at ved normale brudd prøver foreldre og finne bosted gansek nært hverandre.....Det kan jo også være naturlig og dra på besøk en vanlig ukedag, for og besøke barna, den perioden man ikke har hovedomsorg??

 

Kjenner to par som har gjort det slik, og det fungerer visst veldig greit, for både barn og voksne..Iallefall bedre enn da mor og far skulle bytte hjem annenhver uke Som det ene paret prøvde....For og si det sånn, DET skapte synlig stress og ubehag for barna......

 

Anonym poster: d1e32c5dd6168b8274849187ea4a1c68

 

Det jeg er litt i mot, er det der som mange sier: har man barnefri så har man barnefri. Hadde vært mye bedre om ungene får dra litt fra og tilbake mellom foreldrene, og heller sove et sted. Mange egoforeldre som bare skal tenke på seg selv den uka ungene er borte, og jeg synes det blir litt unaturlig at man ikke skal få besøke sin mor fordi hun skal bruke den uka til å pleie kjærligheten e.l. Jeg tror ungene ville hatt det mye bedre om de fikk holde kontakten med begge foreldrene når de ønsket det.

 

Anonym poster: 619c43bf34f51d787b1306a4949ef09d

[Anonym bruker]

Det virker som det er veldig lett for de som ikke har opplevd samlivsbrudd og barnefordeling å uttale seg så sterkt om 50/50 deling. Men som i de fleste andre saker er ikke ting svart/hvitt. Det er ikke alltid slik at foreldrene er enige og vil gi fra seg omsorgen.

Mitt barns far og jeg flyttet fra hverandre da gutten var 4 år.

Han var alltid utro, manipulerene og ødela meg psykisk, så det var aldri aktuelt å fortsette det forholdet.

Han skulle ha 50/50 deling, og hadde slik kontroll over meg at jeg godtok dette. I dag er gutten vår 11 år og vi har samme deling. Han virker fornøyd, men jeg har i perioder ikke vært det. Pappan er en sirkuspappa som overlater gutten vår mye til foreldrene sine. Han er snill, men jeg mener han ikke egner seg til å ha gutten så mye.

Jeg er gift på nytt, har 2 nye barn og mener vi kan gi gutten tryggere rammer og oppvekst. Har tatt opp dette med min eks flere ganger, og til og med tatt han med på familievernkontoret. Ingen kan hjelpe. Pappan står på at han skal ha 50%, og alternativet er en stygg rettsak (som han kaller det) der han skal sørge for at han vinner. Han er manipulerende, men for andre så fremstår han som den kjernekaren.

Vi har valgt å ha det slik det er nå. Gutten vår har det fint, og han koser seg hos besteforeldrene sine. For oss vil en rettsak der vi trumfer gjennom hovedomsorg (går ut fra at vi ville fått det) verre for gutten enn slik det er i dag. Et samarbeid (for det fungerer faktisk) vil bli ødelagt, og for han må det bli verre å ha to foreldre som ikke snakker sammen. Vi kan ikke gi hovedomsorgen til pappan for det er han ikke i stand til å ta.

Han er såpass stor nå at jeg regner med at han etterhvert vil velge å bo hos oss.

 

Saker er altså ikke så enkle som mange tror. Selv om man selv ikke er egoistisk så kan fort den andre parten være det, og hva gjør man da?

 

 

 

Anonym poster: 55e26f9afb175819c6b67f8357f1cc31

[Anonym bruker]

"Han var alltid utro, manipulerene og ødela meg psykisk, så det var aldri aktuelt å fortsette det forholdet."

 

Hvorfor fikk du barn med en slik mann?

Og - hvorfor la et barn bo halve tiden hos en slik mann?

 

 

 

Anonym poster: 699aeb5af13fc4d03a983659fcc0abfb

[Slufse Guri]

Inspirert av et program på tv2 hvor de intervjuet barn som hadde levd med 50/50 deling i mange år. Denne ordningen er kun positiv for de voksne, men for barna er det en belastning. Unger er dessverre så lojale at de fleste tørr aldri å si til sine foreldre hvordan de opplever å måtte flytte hver uke. Ikke mange voksne hadde orket å flytte hver eneste uke i mange, mange år. Mange egoistiske foreldre rundt om!

 

Meget enig!

[Anonym bruker]

"Han var alltid utro, manipulerene og ødela meg psykisk, så det var aldri aktuelt å fortsette det forholdet."

 

Hvorfor fikk du barn med en slik mann?

Og - hvorfor la et barn bo halve tiden hos en slik mann?

 

 

 

Anonym poster: 699aeb5af13fc4d03a983659fcc0abfb

 

Fy flate for et kjipt og begredelig menneske du er...

Prate slik til et annet mennseke som åpner seg og innrømmer at det ikke er like lett å finne den gyldne middelsvei i omsorgsfordeling av ulike årsaker. Hun skriverda også at mannen er snill, men ikke et ektemann-emne og med en egoistisk tankegang, han er da fortsatt guttens far, og så lenge gutten har det bra hos ham, så skal ikke vi andre sitte å synse så mye om det tenker jeg.

 

Det er et ordtak som sier at det er bedre å holde munn og la andre tro at du er dum, enn å åpne munnen og bevise det. Føler den passet godt på deg og din sparke-andre-som-ligger nede holdning

 

Anonym poster: a5e327d2d52e92ca121f3d582550e8fe

[Gjest MamsMø]

ojj sann ..

Her var det mye synsing gitt...

Noen av dere som selv som har levd med 50/50 eller har barn som gjør det ??

 

Det har jeg nemmelig ..

 

Selv levd med 50/50 fra jeg var 3 år ( og fortsatte med dette til jeg var 19 år og flyttet hjemme fra ) og " desverre " ble det sånn at da mine barn var 2 og 5 så skilte jeg meg fra deres far.

Så nå lever di med 50/50 også.

 

Jeg har aldri følt meg " rotløs" eller følt noe negativt med det .

tvert i mot hadde jeg 4 stk foreldre som alltid var tilstede for meg.

Og det samme har våre barn..

 

sikkert mange tilfeller der dette ikke funker , men syns det blir litt drøyt med " stakkars barn" for det er virkelig ikke alltid sånn..

Det er faktisk MANGE FLERE "stakkars barn" som bare får være samme pappa eller mamma annen vær helg.

Ville aldri frarøvet barna mine eller min x mann muligheten til å tilbringe like mye tid sammen som jeg gjør..

Å att dette bare er fint for foreldrene ??

 

Hva er fint for meg ved at jeg savner barna mine så jeg holder på å dø annen vær uke ???

 

Anonym poster: 5364ea2546b9ec8852fdcbf926caa94f

 

Dette var godt å lese... Har også 50/50 på ene sønnen, men har nå blitt VELDIG i tvil om dette er ok...

[Anonym bruker]

"Han var alltid utro, manipulerene og ødela meg psykisk, så det var aldri aktuelt å fortsette det forholdet."

 

Hvorfor fikk du barn med en slik mann?

Og - hvorfor la et barn bo halve tiden hos en slik mann?

 

 

 

Anonym poster: 699aeb5af13fc4d03a983659fcc0abfb

Jeg fikk barn med han fordi han ikke var slik i begynnelsen av forholdet, men forandret seg etterhvert.

Tror du virkelig folk VELGER å få barn med "slike" menn?

 

Og han har aldri vært slem mot sønnen vår. Det finnes faktisk menn som er gode fedre selv om de er ikke er så fantastiske mot dem de bor med.

Jeg ville aldri latt sønnen min være der om han ikke var snill med han.

 

Siden du sitter der på din høye hest og dømmer andre kan du kanskje komme med fasiten på hvordan vi skal løse samværet fremover da?

 

 

Anonym poster: 55e26f9afb175819c6b67f8357f1cc31

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Jeg har ikke orket å lese alle svarene, så mulig jeg har gått glipp av noe...

 

Men jeg er en av disse "egoistiske" foreldrene som har delt omsorg for eldstedatteren min. Hun er nå 13 år. Jeg hadde hovedomsorgen fra hun var 4-6 år, men da hun var 5 år begynte faren å kreve mer og mer samvær og da hun fylte 6 år truet han med rettssak for å få delt omsorg. Og fordi jeg hadde så fryktelig dårlig samvittighet pga bruddet, så følte jeg at jeg straffet han enda mer ved å "nekte" han tid med dattera hans. Hun har alltid vært pappajente. Jeg ga dessverre etter for presset.

 

I dag er hun da 13 år, og sliter en del med dette. Hun vil ikke bo 50/50, men klarer ikke velge mellom oss (og vi ber henne ikke velge heller). Hun er sliten av flytting fram og tilbake, men vil ikke bo fast hos den ene heller, fordi hun da vil savne den andre. Så vi er i snakk nå om hvordan vi skal ordne dette..

 

Jeg har også tre andre barn med en annen mann. Han også truer og drar meg for retten så fort han kan. Han prøver også å få delt omsorg, men barna våre er såpass små, samt at han bor en time unna, så fvk prøver å forklare han at dette ikke lar seg gjennomføre, rent praktisk.

Men en ting saksbehandleren på fvk sa var at det var gjort en undersøkelse på dette med 50/50. Og der svarte flertallet, og dette var barn opptil 17 år som er vokst opp med delt omsorg at "jeg ønsker det egentlig ikke for jeg syns det er så slitsomt å flytte fram og tilbake hele tiden. Men det er jo det som er best for mamma og pappa"..

Og for meg sier det egentlig det meste, delt omsorg er for oss foreldrene.

 

Jeg vet ihvertfall med meg selv at jeg ikke hadde orket å bo annenhver uke på to steder i 10-15 år!