Stakkars barna som må leve med 50/50 deling

[LuksusLiv]

Inspirert av et program på tv2 hvor de intervjuet barn som hadde levd med 50/50 deling i mange år. Denne ordningen er kun positiv for de voksne, men for barna er det en belastning. Unger er dessverre så lojale at de fleste tørr aldri å si til sine foreldre hvordan de opplever å måtte flytte hver uke. Ikke mange voksne hadde orket å flytte hver eneste uke i mange, mange år. Mange egoistiske foreldre rundt om!

[Anonym bruker]

true that!!!

 

burde vært forbudt. Det er mange flere triste historier rundt dette enn suksesshistorier...

 

Anonym poster: da3118ac29a49361ad9a04e17ab28084

[Anonym bruker]

Hører mange foreldre som skryter sånn av ordingen, men de ser nok ikke hvilke konsekvenser dette har for barnet. Spesielt for de minste barna er det direkte skadelig (har lest en del om dette). Men skjønner jo at de som har valt ordningen ikke vil se dette.

 

Anonym poster: e0a0f6d335b5e7ec95b3ebb8fa423fac

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig. Men hva skal de gjøre da?

 

Anonym poster: 6b6068036fefb23bf6c2d1eb0703e3ee

[Anonym bruker]

Hva de skal gjøre?

Jeg ville kjempet for å få hovedomsorgen til mitt barn, men om jeg ikke hadde fått det, ville jeg heller takket ja til annenhver helg og en dag i uka. Og dette valget hadde jeg tatt med hensyn til mitt barn og min egen samvittighet.

 

Anonym poster: e0a0f6d335b5e7ec95b3ebb8fa423fac

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig. Men hva skal de gjøre da?

 

Anonym poster: 6b6068036fefb23bf6c2d1eb0703e3ee

De burde tenke på barnas beste og ikke seg selv.

La barna ha ett hovedhjem og ett besøkshjem.

 

Anonym poster: 8e9ca4ce05e9f531de5340261217a7f1

[Anonym bruker]

Den en dag i uken synes jeg er litt tullete egentlig. Hvorfor ikke ha en ekstra dag på helgen?

 

Anonym poster: 6b6068036fefb23bf6c2d1eb0703e3ee

[Vogndilla]

Enig med HI, men hvem skal avgjøre hvem som skal være besøkshjemmet da? Da blir det jo en kamp med nebb og klør da for begge parter vil jo som regel ha hovedomsorgen for barna sine. Jeg kunne f.eks ikke tatt fra barna mine faren sin, men jeg ville jo ikke levd uten dem heller.

[LuksusLiv]

Enig med HI, men hvem skal avgjøre hvem som skal være besøkshjemmet da? Da blir det jo en kamp med nebb og klør da for begge parter vil jo som regel ha hovedomsorgen for barna sine. Jeg kunne f.eks ikke tatt fra barna mine faren sin, men jeg ville jo ikke levd uten dem heller.

Det er jo det som er problemet, foreldrene setter sine egne behov først. Så da må retten avgjøre det.

[Anonym bruker]

Den en dag i uken synes jeg er litt tullete egentlig. Hvorfor ikke ha en ekstra dag på helgen?

 

Anonym poster: 6b6068036fefb23bf6c2d1eb0703e3ee

En dag i uken trenger ikke være midt i uken, men f.eks fredag eller mandag.

 

Anonym poster: 8e9ca4ce05e9f531de5340261217a7f1

[Anonym bruker]

ojj sann ..

Her var det mye synsing gitt...

Noen av dere som selv som har levd med 50/50 eller har barn som gjør det ??

 

Det har jeg nemmelig ..

 

Selv levd med 50/50 fra jeg var 3 år ( og fortsatte med dette til jeg var 19 år og flyttet hjemme fra ) og " desverre " ble det sånn at da mine barn var 2 og 5 så skilte jeg meg fra deres far.

Så nå lever di med 50/50 også.

 

Jeg har aldri følt meg " rotløs" eller følt noe negativt med det .

tvert i mot hadde jeg 4 stk foreldre som alltid var tilstede for meg.

Og det samme har våre barn..

 

sikkert mange tilfeller der dette ikke funker , men syns det blir litt drøyt med " stakkars barn" for det er virkelig ikke alltid sånn..

Det er faktisk MANGE FLERE "stakkars barn" som bare får være samme pappa eller mamma annen vær helg.

Ville aldri frarøvet barna mine eller min x mann muligheten til å tilbringe like mye tid sammen som jeg gjør..

Å att dette bare er fint for foreldrene ??

 

Hva er fint for meg ved at jeg savner barna mine så jeg holder på å dø annen vær uke ???

 

Anonym poster: 5364ea2546b9ec8852fdcbf926caa94f

[LuksusLiv]

ojj sann ..

Her var det mye synsing gitt...

Noen av dere som selv som har levd med 50/50 eller har barn som gjør det ??

 

Det har jeg nemmelig ..

 

Selv levd med 50/50 fra jeg var 3 år ( og fortsatte med dette til jeg var 19 år og flyttet hjemme fra ) og " desverre " ble det sånn at da mine barn var 2 og 5 så skilte jeg meg fra deres far.

Så nå lever di med 50/50 også.

 

Jeg har aldri følt meg " rotløs" eller følt noe negativt med det .

tvert i mot hadde jeg 4 stk foreldre som alltid var tilstede for meg.

Og det samme har våre barn..

 

sikkert mange tilfeller der dette ikke funker , men syns det blir litt drøyt med " stakkars barn" for det er virkelig ikke alltid sånn..

Det er faktisk MANGE FLERE "stakkars barn" som bare får være samme pappa eller mamma annen vær helg.

Ville aldri frarøvet barna mine eller min x mann muligheten til å tilbringe like mye tid sammen som jeg gjør..

Å att dette bare er fint for foreldrene ??

 

Hva er fint for meg ved at jeg savner barna mine så jeg holder på å dø annen vær uke ???

 

Anonym poster: 5364ea2546b9ec8852fdcbf926caa94f

Det var relatert til et program på tv 2 hvor flere psykologer uttalte seg om dette, så nei, det er ikke bare synsing. At det gikk bra med deg betyr ikke at det gjelder for de fleste. Jeg har en veldig nær person i livet mitt som nå som voksen går til psykolog, mye relatert til 50/50 ordningen. Men klart, alle som har 50/50 deling forsvarer den jo med nebb og klør.

Endret 10. februar 2013 av LuksusLiv

[Anonym bruker]

Ja, det er fryktelig dårlig løsning. Men hva er alternativene?

 

Både samfunnet og foreldre presser på 50/50 ordning. Er nok ikke lett å være en forelder som sier "Jeg tar annenhver helg, det er best for deg". Der og da vil nok ikke det føles best for barnet heller. I tillegg til at man vil "bli snakket om". Det er jo ofte rus, eller alvorlige problemer der hvor det ikke er 50/50 ordning i dag.

 

Og så finner mor eller far, gjerne begge, seg ny partner og kjærlighetsbarna kommer...

 

Jeg er skilsmissebarn, i vårt tilfelle var nok problemet at skilsmissen kom noen år for sent. Så ikke akkurat gunstig å bli i et dårlig forhold heller.

 

Det er jo vanskelig uansett hvordan man snur og vender på det.

Jeg leste en gang om en løsning hvor mor/far bodde i hver sin leilighet med barnas soverom i midten. Så ble den ene døren låst, vekselvis etter hvilken "sin" uke det var. En bedre løsning om mor/far tåler trynet på hverandre...

 

 

Anonym poster: 2717e2051604ac32b0a4faafb5972235

[mamma_til_prinsesse_og_prins]

ojj sann ..

Her var det mye synsing gitt...

Noen av dere som selv som har levd med 50/50 eller har barn som gjør det ??

 

Det har jeg nemmelig ..

 

Selv levd med 50/50 fra jeg var 3 år ( og fortsatte med dette til jeg var 19 år og flyttet hjemme fra ) og " desverre " ble det sånn at da mine barn var 2 og 5 så skilte jeg meg fra deres far.

Så nå lever di med 50/50 også.

 

Jeg har aldri følt meg " rotløs" eller følt noe negativt med det .

tvert i mot hadde jeg 4 stk foreldre som alltid var tilstede for meg.

Og det samme har våre barn..

 

sikkert mange tilfeller der dette ikke funker , men syns det blir litt drøyt med " stakkars barn" for det er virkelig ikke alltid sånn..

Det er faktisk MANGE FLERE "stakkars barn" som bare får være samme pappa eller mamma annen vær helg.

Ville aldri frarøvet barna mine eller min x mann muligheten til å tilbringe like mye tid sammen som jeg gjør..

Å att dette bare er fint for foreldrene ??

 

Hva er fint for meg ved at jeg savner barna mine så jeg holder på å dø annen vær uke ???

 

Anonym poster: 5364ea2546b9ec8852fdcbf926caa94f

Det var relatert til et program på tv 2 hvor flere psykologer uttalte seg om dette, så nei, det er ikke bare synsing. At det gikk bra med deg betyr ikke at det gjelder for de fleste. Jeg har en veldig nær person i livet mitt som nå som voksen går til psykolog, mye relatert til 50/50 ordningen. Men klart, alle som har 50/50 deling forsvarer den jo med nebb og klør.

 

 

Å selvfølgelig er det ingen som i voksen alder må gå til psykolog fordi di hadde alt for lite tid med mor eller far i oppveksten ??

 

Folk er forskjellige , og di har forskjellige psyker..

Noen er sterke og noen er svake...

 

Og jeg tror alle foreldre vil det som er best for sine barn , og kjenner sine barn best.. Og vurderer situasjonen under veis..

 

Mine barn er nå 16 og 13 og lever fremdeles slik . Etter EGET ønske.

Det er 5 hus i mellom meg og min x mann , og di kan vandre frem og tilbake som di vil. Men di følger som regel "ukene" sine..

 

Forsvarer ikke dette med nebb og klør , og det passer sikkert ikke for alle barn / foreldre.

Men jeg og mine søsken er sikkert super sterke psykisk vi da... Siden vi ikke sliter med dette

[Anonym bruker]

å bare være hos den ene foreldren annenhver helg er jo heller ikke automatisk en god løsning! Var selv hos pappa annenhver helg, og det som skjedde da var at han ikke lenger ble en del av min hverdag. Han greide ikke følge opp eller følge med når det ble så sjeldent. Pappa ble mer som en onkel ellerno enn en forelder for emg! Vi har veldig dårlig kontakt i dag på grunn av dette han var en god far før skilsmissen, men ble for vant til å bare tenke på seg selv. har mange venner som har opplevd akkurat det samme!

 

Så er faktisk ikke lett å vite hvordan man skal gjøre det, jeg ønsker som barn at jeg hadde 50/50 så jeg kunne være mer med pappa

 

Anonym poster: a59843e501a13337499b4bea9ed2f877

[LuksusLiv]

ojj sann ..

Her var det mye synsing gitt...

Noen av dere som selv som har levd med 50/50 eller har barn som gjør det ??

 

Det har jeg nemmelig ..

 

Selv levd med 50/50 fra jeg var 3 år ( og fortsatte med dette til jeg var 19 år og flyttet hjemme fra ) og " desverre " ble det sånn at da mine barn var 2 og 5 så skilte jeg meg fra deres far.

Så nå lever di med 50/50 også.

 

Jeg har aldri følt meg " rotløs" eller følt noe negativt med det .

tvert i mot hadde jeg 4 stk foreldre som alltid var tilstede for meg.

Og det samme har våre barn..

 

sikkert mange tilfeller der dette ikke funker , men syns det blir litt drøyt med " stakkars barn" for det er virkelig ikke alltid sånn..

Det er faktisk MANGE FLERE "stakkars barn" som bare får være samme pappa eller mamma annen vær helg.

Ville aldri frarøvet barna mine eller min x mann muligheten til å tilbringe like mye tid sammen som jeg gjør..

Å att dette bare er fint for foreldrene ??

 

Hva er fint for meg ved at jeg savner barna mine så jeg holder på å dø annen vær uke ???

 

Anonym poster: 5364ea2546b9ec8852fdcbf926caa94f

Det var relatert til et program på tv 2 hvor flere psykologer uttalte seg om dette, så nei, det er ikke bare synsing. At det gikk bra med deg betyr ikke at det gjelder for de fleste. Jeg har en veldig nær person i livet mitt som nå som voksen går til psykolog, mye relatert til 50/50 ordningen. Men klart, alle som har 50/50 deling forsvarer den jo med nebb og klør.

 

 

Å selvfølgelig er det ingen som i voksen alder må gå til psykolog fordi di hadde alt for lite tid med mor eller far i oppveksten ??

 

Folk er forskjellige , og di har forskjellige psyker..

Noen er sterke og noen er svake...

 

Og jeg tror alle foreldre vil det som er best for sine barn , og kjenner sine barn best.. Og vurderer situasjonen under veis..

 

Mine barn er nå 16 og 13 og lever fremdeles slik . Etter EGET ønske.

Det er 5 hus i mellom meg og min x mann , og di kan vandre frem og tilbake som di vil. Men di følger som regel "ukene" sine..

 

Forsvarer ikke dette med nebb og klør , og det passer sikkert ikke for alle barn / foreldre.

Men jeg og mine søsken er sikkert super sterke psykisk vi da... Siden vi ikke sliter med dette

Tror du virkelig det, at ALLE foreldre vet og vil det som er til det beste for barna!? Naivt i så fall. Og hvordan skal man vurdere et barns sterke eller svake psyke i en alder av kanskje 2-5 år? Som sagt, unger er lojale, de fleste tørr ikke si hva de egentlig mener og vil av frykt for å såre den ene foreldren.

[Anonym bruker]

ojj sann ..

Her var det mye synsing gitt...

Noen av dere som selv som har levd med 50/50 eller har barn som gjør det ??

 

Det har jeg nemmelig ..

 

Selv levd med 50/50 fra jeg var 3 år ( og fortsatte med dette til jeg var 19 år og flyttet hjemme fra ) og " desverre " ble det sånn at da mine barn var 2 og 5 så skilte jeg meg fra deres far.

Så nå lever di med 50/50 også.

 

Jeg har aldri følt meg " rotløs" eller følt noe negativt med det .

tvert i mot hadde jeg 4 stk foreldre som alltid var tilstede for meg.

Og det samme har våre barn..

 

sikkert mange tilfeller der dette ikke funker , men syns det blir litt drøyt med " stakkars barn" for det er virkelig ikke alltid sånn..

Det er faktisk MANGE FLERE "stakkars barn" som bare får være samme pappa eller mamma annen vær helg.

Ville aldri frarøvet barna mine eller min x mann muligheten til å tilbringe like mye tid sammen som jeg gjør..

Å att dette bare er fint for foreldrene ??

 

Hva er fint for meg ved at jeg savner barna mine så jeg holder på å dø annen vær uke ???

 

Anonym poster: 5364ea2546b9ec8852fdcbf926caa94f

 

Jeg har og levd med 50/50 ordning og jeg hadde foreldre som brydde seg ja, men steforeldre fra helvete.

 

Føler meg veldig rotløs, syns det var helt for jævlig å leve sånn. Men kunne ikke si noe til foreldre for man vil ikke såre de.

 

Har flere venner som også har det og alle hatet det og mange har problemer den dag idag...

 

Man frarøver ikke barna den ene forelderen selv om man har vanlig samvær. Hvis samarbeidet er så bra så vil det og funke, men barna får en mer rolig hverdag.

 

Anonym poster: da3118ac29a49361ad9a04e17ab28084

[mamma_til_prinsesse_og_prins]

ojj sann ..

Her var det mye synsing gitt...

Noen av dere som selv som har levd med 50/50 eller har barn som gjør det ??

 

Det har jeg nemmelig ..

 

Selv levd med 50/50 fra jeg var 3 år ( og fortsatte med dette til jeg var 19 år og flyttet hjemme fra ) og " desverre " ble det sånn at da mine barn var 2 og 5 så skilte jeg meg fra deres far.

Så nå lever di med 50/50 også.

 

Jeg har aldri følt meg " rotløs" eller følt noe negativt med det .

tvert i mot hadde jeg 4 stk foreldre som alltid var tilstede for meg.

Og det samme har våre barn..

 

sikkert mange tilfeller der dette ikke funker , men syns det blir litt drøyt med " stakkars barn" for det er virkelig ikke alltid sånn..

Det er faktisk MANGE FLERE "stakkars barn" som bare får være samme pappa eller mamma annen vær helg.

Ville aldri frarøvet barna mine eller min x mann muligheten til å tilbringe like mye tid sammen som jeg gjør..

Å att dette bare er fint for foreldrene ??

 

Hva er fint for meg ved at jeg savner barna mine så jeg holder på å dø annen vær uke ???

 

Anonym poster: 5364ea2546b9ec8852fdcbf926caa94f

Det var relatert til et program på tv 2 hvor flere psykologer uttalte seg om dette, så nei, det er ikke bare synsing. At det gikk bra med deg betyr ikke at det gjelder for de fleste. Jeg har en veldig nær person i livet mitt som nå som voksen går til psykolog, mye relatert til 50/50 ordningen. Men klart, alle som har 50/50 deling forsvarer den jo med nebb og klør.

 

 

Å selvfølgelig er det ingen som i voksen alder må gå til psykolog fordi di hadde alt for lite tid med mor eller far i oppveksten ??

 

Folk er forskjellige , og di har forskjellige psyker..

Noen er sterke og noen er svake...

 

Og jeg tror alle foreldre vil det som er best for sine barn , og kjenner sine barn best.. Og vurderer situasjonen under veis..

 

Mine barn er nå 16 og 13 og lever fremdeles slik . Etter EGET ønske.

Det er 5 hus i mellom meg og min x mann , og di kan vandre frem og tilbake som di vil. Men di følger som regel "ukene" sine..

 

Forsvarer ikke dette med nebb og klør , og det passer sikkert ikke for alle barn / foreldre.

Men jeg og mine søsken er sikkert super sterke psykisk vi da... Siden vi ikke sliter med dette

Tror du virkelig det, at ALLE foreldre vet og vil det som er til det beste for barna!? Naivt i så fall. Og hvordan skal man vurdere et barns sterke eller svake psyke i en alder av kanskje 2-5 år? Som sagt, unger er lojale, de fleste tørr ikke si hva de egentlig mener og vil av frykt for å såre den ene foreldren.

 

Jeg er sikkert naiv da . For i min verden og omgangskrets så er vi nemmelig opptatte av at barna våre skal ha det bra .

Og jeg forventer faktisk at alle foreldre som ikke er sammen er oppegående nok til å ta en vurdering inni mellom på hvordan den løsningen di har fungerer for barnet...

 

 

Jeg jobber selv med vanskeligstilte barn , å jeg skal love deg at det er MANGE barn som lever mye verre i 20/80 delinger enn hva andre gjør i 50/50...

 

 

Med mitt innlegg mente jeg bare at Det er ikke alltid det må være feil med 50/50...

 

 

Det som funker for noen , fungerer ikke for alle

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke at problemet er samværsordningen så mye som foreldre som ikke klarer å samarbeide og som ikke setter barnas interesse for sin egen når det gjelder samvær.

 

Jeg kommer fra et land der 50/50 ordningen har vært regelen over lang tid, med 2 uker hos den ene og 2 uker hos den andre som den vanligste rytmen. Noen av mine venner hadde det dårlig, noen hadde det helt glimrende. Som regel hos de som hadde det dårlig var det dårlig kommunikasjon mellom foreldrene, konkurranse om hvem som var best, og mye stress forbundet med rotasjonen, de som hadde det bra hadde foreldre som kunne samarbeidet om oppdragelsen selv om de ikke bodde sammen, de hadde et skikkelig hjem begge steder (dyrt med alt dobbelt, men enklere enn å flytte alt annen hver uke) og de følte seg trygg hos begge foreldre.

 

Blant de få vennene jeg hadde som ikke levd med 50/50, var det noen som syntes det var helt greit at de ikke hadde mye kontakt med far (ofte fordi han var lite egnet i utgangspunktet) og noen som følte et skikkelig savn fordi pappaen ikke var veldig involvert i livet dere.

 

Min far er advokat og forøvrig hater skilsmissesaker, men hans mening er at delt samvær fungerer BARE når foreldrene kan samarbeide. Ellers blir det stort sett rot. Men han mener også at skal man skille seg bør man være voksen nok til å samarbeide om barnas oppdragelse, og jeg er tilbøyelig til å være enig med han.

 

Summa summarum, saken er ikke like svart og hvit som mange vil mene, og den beste løsningen er ikke enkel å komme frem til.

 

Anonym poster: 93c2ec4e45d8276183a8f6fe452852a9

[Vogndilla]

Enig med HI, men hvem skal avgjøre hvem som skal være besøkshjemmet da? Da blir det jo en kamp med nebb og klør da for begge parter vil jo som regel ha hovedomsorgen for barna sine. Jeg kunne f.eks ikke tatt fra barna mine faren sin, men jeg ville jo ikke levd uten dem heller.

Det er jo det som er problemet, foreldrene setter sine egne behov først. Så da må retten avgjøre det.

 

Tja, man kan si at foreldrene da setter sine egne behov først men det er jo like mye barnas behov for å være like mye sammen med begge foreldrene sine vil jeg tro.

[Anonym bruker]

Jeg er enig. Barn bør ha et fast bosted. Jeg vet om ei som er skikkelig spesiell, ikke særlig god mamma. Hun har 2 barn med eksen. En datter og en sønn. Hun orket ikke ha begge 2 barna fast, så nå bor datteren hos moren fast og sønnen hos faren. Kan legge til at begge de foreldrene er rare så synes synd i barna. Attpåtil så venter hun barn med den nye kjæresten, hun som ikke orket og ha mer enn et barn boende hos seg....da er det synd på barna! Sønnen ser hun en helg i måneden eller noe slikt:/

 

Anonym poster: 15a803812e92e501a4cbaca85a9f8ac8

[Gilette]

Tror det er meget forskjellig fra barn til barn.

Mine to eldste har to hjem, med 2 uker hver sted.

Nå har de alt begge steder av klær, datamaskiner, skolesaker (kjempe bra opplegg fra skolen side siden de har fått to sett bøker) osv osv.

Uniformer og sportsutstyr står hos meg samt finklærene slik at de har en fast plass.

Nå bor jeg og min x i nabogater slik at det er bare noen min gange mellom oss.

Jul, gebursdag og andre merkedager feirer hele storfamilien sammen.

Vi møter og fulltallig ofte til foreldremøter og andre fritidsting.

Så det er stor forskjell.

Når vi bodde lengre fra hverandre så hadde vi en mnd en mnd.

En uke tror jeg blir for liten tid for ett barn for å falle til ro.

[Anonym bruker]

Jeg syntes 50/50 var flott jeg! Mye bedre enn annenhver helg. DET Var stress det! Alle er forskjellige vettu

 

Anonym poster: 926136845d3148e79e155b0a1824e295

[Anonym bruker]

Jeg levde med 20/80 samvær og jeg hatet det. Å ikke kunne se mine foreldre like mye. Så hadde gjort mye for å få 50/50, men med foreldre som hatet hverandre så ble det bare sånn. Alle er ulike og dere som ikke har levd under forskjellige samværsordninger kan heller ikke utale dere om saken!

 

Anonym poster: 884fa63f13540b509d8e5e23ed905295

[Anonym bruker]

Jeg prøvde mye forskjellig av dette i oppveksten. Annenhver helg (fredag-mandag) var absolutt det verste. Jeg følte at jeg aldri fikk roet meg ned hos pappa. Jeg måtte reise med en gang jeg kom dit, og savnet hverdagene med pappa.

 

Annenhver uke var heller ikke så gøy, for da var det bare å endelig komme til ro før jeg skulle snu og flytte tilbake. Prøvde en stund på to uker hvert sted, men det var heller ikke toppen. Litt bedre var det da. Men jeg føler at jeg levde under et ekstremt høyt stressnivå i hele oppveksten, på tross av at jeg virkelig følte at foreldrene prøvde å ta hensyn til oss.

 

Da vi ble litt større, nektet vi å dra på samvær. Og det hadde ingenting med pappa å gjøre, men at vi ikke orket å flytte fram og tilbake så mye. Det var deilig å bestemme dette selv. I stedet fikk vi faktisk bedre kontakt med pappa, siden vi var så store at vi kunne stikke innom når vi ville, ringe ham, ta kontakt selv osv. Men det ble ikke slik at vi MÅTTE flytte bort bare fordi det var fredag igjen. Vi overnattet fremdeles av og til, men vi hadde kun et bosted. Lettere å pakke morgendagens skolesekk og dra direkte til skolen fra pappa når vi selv følte for det. Det ble selvsagt litt ustabilt for foreldrene våre, for de visste hvor vi kom til å være framover, men stort sett var det jo hos mamma og noen kvelder hos pappa uten overnatting. Dette begynte vi med da jeg var 14. Litt vondt å nekte å bo hos pappa, men han forstod oss godt, og gjorde at vi ikke fikk noen dårlig samvittighet for det.

 

Anonym poster: 619c43bf34f51d787b1306a4949ef09d