Hvor travelt er det for dere på jobb?

[Anonym bruker]

Veldig travelt, har ikke til til pause, aldri ferdig til 15.30. Må enten ta med meg hjem, eller mannen må hente i barnehagen. Mye stress for ting jeg burde/må gjøre utenom vanlig arbeidstid. Ingen som dør hvis jeg går halv fire, men kan sikkert bli anmeldt hvis noen synes jeg ikke gjør jobben min godt nok.

 

Anonym poster: 402908b21cbe002e0fb5a292f39b1b16

[Anonym bruker]

Jobber på barne.avd sykehuset, kontorjobb. Alltid tid til lunsj. Jobber aldri overtid. Hadde aldri orket å ikke å lunsj eller jobbe mye overtid. Stakkars, dere har jo krav på pause!!

 

Anonym poster: 495f279ee9c55fbc4c75de22e543d5e0

[Anonym bruker]

Bare så travelt som jeg lar det bli. Jeg har en kontorjobb og derfor mulighet til å nedprioritere arbeidsoppgaver som kan ligge litt, jeg stresser ikke for å få det gjort dersom det ikke er noe som haster. Det er ikke slik at mitt arbeid går sin vei, det kan om mulig hope seg opp, men det forsvinner ikke. Sånn sett er jeg glad jeg ikke jobber et sted hvor pasienter/brukere/kunder styrer dagen min, er det travelt på en avdeling på sykehuset fordi det er mange pasienter, ja, da er det vel neppe slik at man kan la noen av dem vente til stormen har roet seg om tre dager.

 

Anonym poster: 1785441d7d50ab494b7bbc378db204d4

[Gjest overlord]

Jeg har barn som jeg henter (mannen leverer og jeg henter). Vi har SFO til kl. 16.00. For å rekke å hente i bhg. og være på SFO til kl. 16.00 må jeg gå kl. 15.30. Hva er det å ikke forstå?

[Anonym bruker]

Travelt nok til at jeg aldri har tatt en matpause eller fem minutter på to år. Gjelder for alle jeg jobber med. Sånn vi trives å jobbe med og mer stress jo bedre

 

Anonym poster: b221c0758575c6bae94e58aac52d0175

[Gjest overlord]

To kolleger som har akkurat samme arbeidsoppgaver vil kunne oppfatte arbeidssituasjonen sin helt ulikt og ha ulike strategier for stressmestring. Det vil kunne gi seg utslag i at den ene vurderer arbeidsmengden sin som overkommelig mens den andre synd den ha altfor mye å gjøre. Dersom man lar seg stresse vil man mest sannsynlig få gjort mindre fordi man bruker mye energi på å fokusere på hva man ikke får gjort istedenfor å konsentrere seg om å gjøre mest mulig innenfor den tidsrammen man har.

[Anonym bruker]

To kolleger som har akkurat samme arbeidsoppgaver vil kunne oppfatte arbeidssituasjonen sin helt ulikt og ha ulike strategier for stressmestring. Det vil kunne gi seg utslag i at den ene vurderer arbeidsmengden sin som overkommelig mens den andre synd den ha altfor mye å gjøre. Dersom man lar seg stresse vil man mest sannsynlig få gjort mindre fordi man bruker mye energi på å fokusere på hva man ikke får gjort istedenfor å konsentrere seg om å gjøre mest mulig innenfor den tidsrammen man har.

Jeg tror det er noe i det du sier, men det er klart at enkelte ganger er det mer enn bare forskjellig stressmestring.. Jeg vet at for min del, så må jeg bare legge begrensninger for hvilke oppgaver jeg påtar meg, og prioritere bedre. JFor jeg kan ikke ha det sånn som jeg har det nå. Det går ut over hele resten av livet. Så nå er det av med silkehanskene:) Takk for realitetsorienteringen:) HI

 

Anonym poster: 9873f8003f556d93c8d9ff06ca5b1b0f

[Anonym bruker]

Tror å jobbe på akuttmottak eller intensiv på sykehus må være drita travelt.

 

My point!

 

Anonym poster: 37f42f5c9963650ddb48af6012626b66

[*Yuna*]

Nå jobber jeg på kontor og har akkurat passelig arbeidsmengde.

 

Før jobbet jeg i helsevesenet og det var ofte lunsjen måtte inntas på fem minutter og dagen var et stress fra man gikk inn døra til man gikk ut.

Greit at man ikke skal slappe av på jobb, men stress hver eneste dag tar knekken på mange etterhvert :/

[Anonym bruker]

Har det ganske så travelt ja. Sjeldent jeg rekker å spise i løpet av vakta. Da blur det i såfall en bit her og der. Men drikker så ofte jeg kan. Jobber på en travel kirurgisk sengepost for barn. Trives veldig godt men skulle ønske vi fikk en halvtime ubetalt lunsj slik at vi kunne forlate avd. Nå har vi betalt lunsj så får ikke lov å forlate avd.

 

Anonym poster: 443bda6e4fcb3c181f5d0b268a48bb41

[Anonym bruker]

Jeg har veldig rolige dager. Alltid tid til lunsj, og drar tidlig hjem. Føler dette året er skikkelig luksusår, det er virkelig herlig. Jeg jobber redusert, er timelærer uten kontaktlæreransvar, har tre barn og mann som jobber veldig mye. Jeg håper denne tilværelsen varer lenge. Føler jeg endelig har god tid til barna mine:).

 

Anonym poster: 8a08d46f165d4f52b597f02df324ada9

[Anonym bruker]

Det er ingen som bryr seg om hvor mange timer jeg sitter på kontoret, jeg har uansett ansvaret for å levere innenfor mine ansvarsområder. Det kan svinge kolossalt. Enkelte måneder tar jeg ikke lunsjpause i det hele tatt og jobber hjemmefra flere kvelder i uka. Andre måneder er det litt roligere og da tar jeg litt kortere dager.

 

Det er visst ikke alle her inne som skjønner at de finnes ulike typer arbeid. I min jobb kan jeg ikke bare gå hjem når jeg vil og si at jeg må prioritere barna. Hvis jeg ikke leverer det jeg skal vil jeg få beskjed om å finne meg noe annet å gjøre.

 

Anonym poster: 101f221401b7f659fb2535dc32ef20e8