Anonym bruker Skrevet 3. februar 2013 #1 Skrevet 3. februar 2013 Hei, vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men trenger å skrive med noen og høre andres meninger. For 3 uker idag, så kom mannen min hjem på morgenkvisten og fortalte han hadde blitt med vår eks kollega hjem og hadde sex med henne. Dette var i forbindelse med en fest, jeg og var der, men dro hjem tidligere pga barna våre ikke ville sove, og barnevakten ville hjem. Jeg er jo så nysgjerrig, så jeg har da fått alle detaljer. Han sykmeldte seg i 2 uker for å være sammen med meg og barna, og vet han angrer og skjønner ikke hva som skjedde. Samme har hun skrevet til meg (litt sånn at fylla har skylda opplegg). Vi har vært hos familieterapeut en gang, og har time igjen til uka. For vi begge elsker jo hverandre, vært sammen i 10år og har to jenter på 3 og 7år. Men nå så har jeg blitt sååå sjalu, sjekker mobilen, facebooken og mail. Livredd for at han skal gjøre det igjen. Forholdet vårt var bra, kranglet sjelden og bra sex, men har ikke vært kjærester siden første jenta vår ble født, pga mangel på barnevakt og diverse. Har noen vært borte i det før?? Klarte dere det? Anonym poster: fa9594edf831a159ef9ac04fc098b7d0
Anonym bruker Skrevet 3. februar 2013 #2 Skrevet 3. februar 2013 Kan nevne at dette var en one night stand, og ingen følelser involvert... Anonym poster: fa9594edf831a159ef9ac04fc098b7d0
Sint naken biltyv Skrevet 3. februar 2013 #3 Skrevet 3. februar 2013 Vi har vært der og klarte oss ikke...
Light of my life Skrevet 3. februar 2013 #4 Skrevet 3. februar 2013 Huff, jeg hadde aldri tilgitt. Lykke til med de avgjørelsene du må ta.
Anonym bruker Skrevet 3. februar 2013 #5 Skrevet 3. februar 2013 Tenker at mannen din aldri ville ha gjort dette hvis han ikke hadde drukket. Ville vel bett han holde seg unna alkohol i sosiale lag der du ikke befinner deg i en lang lang stund og så tatt dag for dag. Anonym poster: 4574ed92cd84af16130fb7f38805d981
Anonym bruker Skrevet 3. februar 2013 #6 Skrevet 3. februar 2013 Sånn det høres ut, så kommer dere til å klare dere, sjalusien vil nok alltid være der, men sikkert ikke så mye som nå. Kanskje dette er det dere trenger for å komme dere mer ut å være kjærester? Lykke til! Anonym poster: 3e6fb6bd37637e9c38ae602060bbf4c9
Den perfekte mor, påan igjen Skrevet 3. februar 2013 #7 Skrevet 3. februar 2013 Vel, ja, jeg er også på et vis midt oppi det. Jeg har bestemt meg for å flytte nå. Men ikke egentlig pga utroskapen (dette var ikke en ons, de hadde et forhold), men fordi jeg ikke har følelser for han lenger. Du har både rett og lov til å være sjalu og sjekke mobil og facebook nå. Han må finne seg i regler en periode. Etterhvert må du finne tilliten igjen, men det trenger du ikke å tenke på enda. Jeg synes det er fornuftig å gi det en sjanse når man har barn, om man klarer å ikke miste hodet fulstendig. Du kan alltids ombestemme deg å dra fra han senere. Hvis du føler for det så skriv gjerne pm, jeg svarer når jeg har anledning. Jeg synes det er godt å snakke med andre i samme situasjon, selv om man reagerer forskjellig, og er på forskjellige stadier i sorgen. Statistikken er på din side, det er ikke hold i teorien om en gang utro, alltid utro. De fleste som er utro er det bare en gang. God klem <3
Anonym bruker Skrevet 3. februar 2013 #8 Skrevet 3. februar 2013 blev han sykmeldt fordi han var utro? Anonym poster: c151e021efa64f5b91130c358ed59fc8
Anonym bruker Skrevet 3. februar 2013 #9 Skrevet 3. februar 2013 blev han sykmeldt fordi han var utro? Anonym poster: c151e021efa64f5b91130c358ed59fc8 Det kan godt tenkes... min samboer var også utro, og ja, selv om han valgte det selv, ble det en stor psykisk belastning å innse at han mest sannsynlig kom til å miste samboer og hovedsamværet med barna sine. Man er da menneske selv om man er utro... Anonym poster: 548fb52756cde30a607ed33679e80e46
Gjest Sommerfuggel i vinterland Skrevet 3. februar 2013 #10 Skrevet 3. februar 2013 "Jeg er jo så nysgjerrig" Mannen din skal være glad det ikke er meg han er sammen med, for nysgjerrig er liksom ikke ordet jeg ville brukt oppi dette Men fra spøk til side.. Personlig hadde jeg gått. jeg hadde aldri klart å tilgi at han for det, så det hadde vært dødfødt. Men det er jo mange som klarer å jobbe seg igjennom det og som faktisk kommer styrket ut av det. men det kommer jo an på masse forskjellig, og bare dere kan finne ut veien videre..
pip pip Skrevet 3. februar 2013 #11 Skrevet 3. februar 2013 Hei. Så utrolig vanskelig situasjon du har havnet i. Det er vanskelig å si hva man vil gjøre i en slik situasjon hvis man aldri har vært der selv. Men slik jeg tenker nå, er at jeg tror jeg ville ha tilgitt mannen hadde det vært en ons. Jeg hadde nok ikke vært enkel å leve med i begynnelsen;) Masse lykke til HI, stor klem
Anonym bruker Skrevet 3. februar 2013 #12 Skrevet 3. februar 2013 Huff så utrolig vanskelig! Men veldig positivt at dette var et one night stand som har skjedd èn gang i fylla, og at han kom rett hjem og fortalte deg det! Og sykemeldte seg i to uker for å gjøre bot og bedring. Dere har to barn sammen så jeg ville ha gitt det en sjanse. For meg hadde det vært helt annerledes om mannen min hadde hatt en langvarig og følelsesmessig affære bak min rygg, med all løgn og svik som det medfører. Hadde definitivt prøvd. Tenk på hvor knusende det blir for barna om mamma og pappa skilles, og det kommer samværsavtaler og annenhver jul/ferie inn i bildet. Stemødre og stefedre, kanskje etterhvert halvsøsken.. Nei prøv å ri denne stormen av dere. Og gå i terapi, det kan være kjempesunt for forholdet videre. For du kan være bitter, fortvila og sint nå men du kan ikke alltid holde dette mot ham. Jeg syns det var flott at han kom rett hjem og innrømte det og at du til og med har fått en uforbeholden unnskyldning fra henne som han var utro med. Men ikke faen om han hadde fått fortsette å jobbe på samme arbeidsplass som henne!!! ......... Anonym poster: af8ba33ed14c6477ae778db29986468d
Iiiiik Skrevet 3. februar 2013 #13 Skrevet 3. februar 2013 Jeg synes det er imponerende hvis dere får det til! Bra at dere allerede har vært hos familieterapeut og bra at han angrer. Jeg har vært i en tilsvarende situasjon, bortsett fra at det ikke var en engangshendelse, men et forhold i noen måneder. Jeg sa at jeg var villig til å jobbe for å komme oss gjennom det, men han valgte å gå. Enig med #12 over her, jeg hadde krevd at han ikke fortsatte å jobbe på samme sted som henne. Dessuten må han tåle å leve med usikkerheten din en lang stund fremover. Samtidig tenker jeg at hvis dere skal få dette til, så må du en gang kunne legge dette bak deg og unnlate å trekke det frem hver gang du er sur på ham. For min egen del er jeg i tvil om jeg ville klart å legge trumfkortet fra meg "Nå får du faen meg følge på trening, såpass skylder du meg!". Et sånt samspillsmønster kan man ikke ha særlig lenge.
Anonym bruker Skrevet 3. februar 2013 #14 Skrevet 3. februar 2013 Takk for svarene=) Han måtte sykmelde seg pga psyken og sjokket for det han hadde gjort. Heldigvis jobber ikke de sammen lenger. Jeg, mannen min og hun dama jobbet sammen før, ca 4år, så ble bedriften nedlagt ifjor. Siden vi har felles venner, så møtes vi ofte på fest. Og de festene blir jo det såklart ikke noe av lenger, noe jeg også synes er så trist, siden vi er en "gjeng" som treffes få ganger i året, og nå går jo ikke det lenger. Jeg vet han angrer, og som han sier, så vil han aldri dra ut igjen uten meg, han vil ikke gjøre noe som kan få meg til å tvile. Så det med at jeg sjekker igjennom hans private ting, som mobil osv, synes han er helt greit. En ting jeg føler er at jeg kan jo stole på han når gjelder ærlighet. Siden han sa det med engang. Han er også villig til å gjøre alt for oss. Så nå har vi endelig fått barnevakt en hel helg, så han og jeg skal til gøteborg, på kjærestetur. Noe vi gleder oss masse til. Men det er så slitsomt, når jeg får de tankene. Ser de to i senga, mld de sendte til hverandre før han dro til henne på natta. Og noe av det verste med dette såkalte ligget, er at han ikke beskytta seg!!! Gleder meg bare til å komme til terapeuten igjen, er så godt å prate med noen, og er så godt at også mannen min synes det... Og sånn som til fredan så skal han på årsfest med jobben, jeg skal kjøre han og hente han etter middagen For en bytur er uaktuelt!!! Anonym poster: fa9594edf831a159ef9ac04fc098b7d0
Anonym bruker Skrevet 3. februar 2013 #15 Skrevet 3. februar 2013 Hvis han ikke brukte beskyttelse, bør han absolutt teste seg for kjønnsykdommer før du "slipper ham til" på noe som helst vis. Just sayin'. Anonym poster: 99f8e918209072461126b93f8117ce45
2005&2010 Skrevet 3. februar 2013 #16 Skrevet 3. februar 2013 Såklart, han var hos legen om fredagen og testa seg for alt..
Sint naken biltyv Skrevet 3. februar 2013 #17 Skrevet 3. februar 2013 Såklart, han var hos legen om fredagen og testa seg for alt.. Glemte du anonymknappen? Håper det ordner seg for dere! Du virker rasjonell og fornuftig så det gjør jo at det er håp
Anonym bruker Skrevet 3. februar 2013 #18 Skrevet 3. februar 2013 Glemte du anonymknappen? Håper det ordner seg for dere! Du virker rasjonell og fornuftig så det gjør jo at det er håp Vitsen med å fremheve dette er ? HI: lykke til, virker som om dere har et godt utgamgspunkt for å klare det. Håper du får det godt sammen med ham igjen.. Anonym poster: e4762e0c80cc39dcf3f785fe1afdde14
Anonym bruker Skrevet 3. februar 2013 #19 Skrevet 3. februar 2013 Evt så kan han la være å drikke på festen på fredag og kjøre selv, slik at du slipper å føle deg som "onkel politi" og kjøre og hente. Det understreker liksom at han har vaktbikkje... Og mtp hva han gjorde sist han drakk så bør han ha nulltoleranse for eget alkoholinntak en stund... Anonym poster: af8ba33ed14c6477ae778db29986468d
2005&2010 Skrevet 3. februar 2013 #20 Skrevet 3. februar 2013 Hehe, ja, glemte visst anonymknappen, men det spiller egentlig ingen rolle. Er jo ikke akkurat en hemmelighet dette...hehe. Er han som vil at jeg skal kjøre og hente..så da gjør jeg det. Om han vil ta ett par øl til maten, så får han jo "lov" til det... Bare godt å skrive, og kunne høre dere andres syn og meninger...
Sint naken biltyv Skrevet 3. februar 2013 #21 Skrevet 3. februar 2013 Hehe, ja, glemte visst anonymknappen, men det spiller egentlig ingen rolle. Er jo ikke akkurat en hemmelighet dette...hehe. Er han som vil at jeg skal kjøre og hente..så da gjør jeg det. Om han vil ta ett par øl til maten, så får han jo "lov" til det... Bare godt å skrive, og kunne høre dere andres syn og meninger... Tror dere vil klare dere kjempebra:) Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 3. februar 2013 #22 Skrevet 3. februar 2013 Jeg vil bare si lykke til :-) Tror og håper at jeg kunne tilgitt et sånt type utroskap, men neigu om jeg er sikker... Synes du er tøff! Stå rakrygget gjennom det. Det kommer til å være beintøft, men det rareste med det er at det kan styrke forholdet deres på lang sikt hvis dere klarer å komme gjennom det. Anonym poster: 79a4e7b06413bf2d7210c4f2adb73bb7
Anonym bruker Skrevet 3. februar 2013 #23 Skrevet 3. februar 2013 Jeg vil bare si et par ting.. Har opplevd det samme selv og dette er det beste jeg kan komme med: Husk på at utroskap ofte går i bølger etterpå. Først er man knust, så går det bedre og man blir litt "småforelsket og nærme hverandre", men etter litt tid, det er da det vonde kommer. Engstelsen, sjalusien, vonde følelser, usikkerhet og dempet selvbilde. 1 år etter utroskapen var det værste for meg. Selvbildet ble dårligere og usikkerheten kom. Jeg endte opp syklig sjalu. Følte meg aldri bra nok, sjekket mobilen og mail.. Er du klar for en lang, lang vei å gå? Det andre du må huske på et at du har lov å ha mange følelser i en periode, men en gang må du gi slipp. Du må velge og tilgi og faktisk gjøre det også. Eller synker dere lengere ned og til slutt blir det over mellom dere. Anonym poster: a4f9948d10f60f66fcba4dc72813fec6
2005&2010 Skrevet 3. februar 2013 #24 Skrevet 3. februar 2013 Selvfølgelig vil jeg gå den lange veien, vi har vært sammen har 10 år, gift i 4år og har 2 herlige barn. Vet at han angrer og vil gjøre alt for meg og barna. Vi er villige til å gå så mange timer hos terapeuten som mulig, og jeg har også snakket med legen min om evt psykolog til meg. Føler at det å kaste bort så mye, for ett ligg i fylla ikke er mulig. Har tanker om at det er så mye annet som kunne skjedd, og verre enn det han har gjort. Så er positiv til dette. Såklart vil ting gå litt nedover og, men føler virkelig at vi vil komme sterkere ut av dette. Vi hadde det jo kjempebra før dette skjedde, men vi tok hverandre for gitt, nå virker det som vi har fått opp øyene..
Anonym bruker Skrevet 3. februar 2013 #25 Skrevet 3. februar 2013 har vært der. har kjempet har kranglet har spurt å fått svar,,, av mannen min men ikke av damen han lå med... Det hadde hjulpet meg å fått pratet med henne og, vi hadde ikke terapi eller noen form for hjelp, men kjærligheten vant og vi er fortsatt sammen. vennene mine meinte jeg gjorde en tabbe da jeg valgte å fortsette. forholde men heldigvis så gikk det greit for oss Anonym poster: f99456e899952c00d0a6880a8cecee2d
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå