Anonym bruker Skrevet 2. februar 2013 #1 Skrevet 2. februar 2013 Ja da sitter jeg her, snart 30 uker på vei, mens samboer for 5 helga på rad velger å dra ut å sjekke livet sammen med kompisene sine.. Hjemme igjen ut på nattmorgenen. Han mener det er hans tid og at han er her hver dag ellers. Synes det begynner å bli litt vel drøyt. Kan vel slenge på at jeg er sykemeldt pga ekstrem bekkenløsning og har måttet ha to barn hjemme i en uke grunnet sykdom hos de. Og samboer nekter å ta sykedag for å hjelpe til. Sover ca 3 timer i døgnet grunnet smerter i bekkenet og nervesmerter i hendene, men null forståelse. Samtdig drar han ut nesten hver dag og trener 2 timer, og flott er det. Men problemet er at han sørger for å forsvinne når det er kvelsmattid, leksetid og leggetid Og når helga kommer, mener han at han skal få sove lenge lørdag og søndag siden jeg er sykemeldt og er hjemme. Selv om jeg står opp hver morgen med barna og blir tvunget til å ta alt husarbeid og lage middag, siden ingen andre gjør det. Kan jo ikke være skittent rundt barna heller Hjelper ikke hva jeg sier, får slengt tilbake at det er hans liv, og jeg bestemmer ikke hva han skal gjøre og ikke gjøre, og gjerne slenge inn at jeg er en idiot, feit, ikke god nok til noe Sliten og veldig lei meg. Samme oppstyr var det sist graviditet... Huff, måtte bare få det ut en plass, når det ikke hjelper å snakke med han om det.. Hjelper ikke hva enn jeg gjør.. Anonym poster: 760f4d704e0a28f1c7d88bf953acd4eb
Anonym bruker Skrevet 2. februar 2013 #2 Skrevet 2. februar 2013 Vel, ring til en låsesmed, få byttet låsen før han kommer hjem og sett tingene hans utenfor hoveddøren. Ser du ikke selv at han utnytter deg GROVT? Alternativt: Om du har familie i nærheten kan du pakke dine og ungenes ting og dra imorgen før han står opp. Skru av telefonen, han fortjener å lure og se hva han kan miste. Jeg hadde aldri i livet funnet meg i den oppførselen. Han er FAR, ikke ungkar! Anonym poster: c11b5aa494fbbb44a6f05b1d5184138f
Anonym bruker Skrevet 2. februar 2013 #3 Skrevet 2. februar 2013 Fatter ikke hvorfor du i alle dager valgte å få flere barn med en sånn mann! Sorry altså, men dette holder bare ikke. Når han har vært sånn før burde du vite bedre! Her må du sette noen krav. Virker ikke akkurat som du gjør det... Anonym poster: 96e573ce84f656902e4c65bc87fc83c8
Anonym bruker Skrevet 2. februar 2013 #4 Skrevet 2. februar 2013 Huff, dette var drøyt!! Han høres svært ung eller umoden ut. Veldig lite innlevelse og omtanke for deg.. :-( Anonym poster: 220f8d34d847299b22dcb0f4936aaec6
Gjest <3Barn&Engler<3 Skrevet 2. februar 2013 #5 Skrevet 2. februar 2013 Unskyld at jeg spør: Men HVORFOR få flere barn med en mann som helt tydelig ikke er noe støttende, eller som stiller opp hverken for deg eller ungene? At han lar deg sitte med alt ansvar for både hus og barn, når du ikke har en fungerende kropp, det er etter min mening det samme som å svikte egene barn også, for han passer ikke på at noen av dere har det best mulig, for uten seg selv. Enten får han høre på deg/jordmor/lege eller så er nok eneste alternativ å si at han får flytte om det er slik liv han akter å leve, for det livet hans hører ikke hjemme i familielivet.
Anonym bruker Skrevet 2. februar 2013 #6 Skrevet 2. februar 2013 Kast ut idioten! Mye bedre å være alenemor enn å måtte forholde seg til en sånn mann. Tenk så godt å slippe å irritere seg over han hver eneste dag! Anonym poster: 289af999fd06681ed5b11c9f1fc9572b
Anonym bruker Skrevet 2. februar 2013 #7 Skrevet 2. februar 2013 Samme historien jeg har hørt fra så mange.. Burde stoppet etter barn NR en, man vet jo hvordan det blir. Har jeg sagt til flere venninner også, som har det likt som deg. Såklart lærer ikke mannen din, du har jo vist at du syns det er greit ved å få tre barn sammen. Anonym poster: 3cbbaf86e18af5ec3335b0933b67a91b
Anonym bruker Skrevet 2. februar 2013 #8 Skrevet 2. februar 2013 Kanskje du skulle be ham om å bli voksen? Regner med at du skriver innlegget for å få ut gørra og få litt sympati, men jeg skjønner ikke helt at du velger å få flere barn med en mann som er slik. Anonym poster: 4d63aec20b76c6525d7a5d2aea6065fe
Deniha Skrevet 2. februar 2013 #9 Skrevet 2. februar 2013 Helt riktig, han er far ikke ungkar å innser han ikke det fortjener han ikke å være far i en familie..! Drit dårlig gjort!!
Anonym bruker Skrevet 2. februar 2013 #10 Skrevet 2. februar 2013 Vel IKKE få flere barn med han! Idioten! Anonym poster: e36938eeaa06edd6c67ea8334dad5ad6
Anonym bruker Skrevet 2. februar 2013 #11 Skrevet 2. februar 2013 Kjenner jeg blir forbanna bare av å lese! Har hatt det litt på samme måten denne uken Er i permisjon med baby på 7 mnd og 2,5-åringen har vært hjemme pga forkjølelse og mangesjau totalt 9 dager de siste ukene.. I dag ble jeg selvsagt dårlig selv, og mannen var naturlig nok fyllesyk!!! Joda, jeg visste at han skulle på fest i går, og det var OK (han er jo aldri på fest han heller). Men han er jo ekspert på å få alt til å handle om ham når han er "syk" eller fyllasyk (da får han ingen medlidenhet altså!). Så jeg føler med deg! Men du må jo gi beskjed! Si at nå når du er sykemeldt/gravid er det unntakstilstand, og han kan ikke forvente å drive på som vanlig. Han må faktisk ta sin del av kaken også. Anonym poster: 6ceac8fc6b58ff0e93aee1b578baa10c
Anonym bruker Skrevet 2. februar 2013 #12 Skrevet 2. februar 2013 Kjipt å lese, jeg blir veldig glad for at mannen min er så fantastisk som han er. Anonym poster: 3b1263c2cdf3be958081e2d37d8deedf
Anonym bruker Skrevet 2. februar 2013 #13 Skrevet 2. februar 2013 Vel, ring til en låsesmed, få byttet låsen før han kommer hjem og sett tingene hans utenfor hoveddøren. Ser du ikke selv at han utnytter deg GROVT? Alternativt: Om du har familie i nærheten kan du pakke dine og ungenes ting og dra imorgen før han står opp. Skru av telefonen, han fortjener å lure og se hva han kan miste. Jeg hadde aldri i livet funnet meg i den oppførselen. Han er FAR, ikke ungkar! Anonym poster: c11b5aa494fbbb44a6f05b1d5184138f Dette sa egentlig det meste! Denne mannen eier ikke respekt for deg og han har tydeligvis ingen empati heller. Jeg hadde aldri, aldri, aldri akseptert noe sånt. Jeg hadde heller vært alenemor enn å leve med en så megaegoist som det der! Du må gjøre noe med dette, HI - han utnytter deg grovt!!! Anonym poster: c40ab265b9f5b98a6e36f9438a3ba133
Anonym bruker Skrevet 2. februar 2013 #14 Skrevet 2. februar 2013 Ja da sitter jeg her, snart 30 uker på vei, mens samboer for 5 helga på rad velger å dra ut å sjekke livet sammen med kompisene sine.. Hjemme igjen ut på nattmorgenen. Han mener det er hans tid og at han er her hver dag ellers. Synes det begynner å bli litt vel drøyt. Kan vel slenge på at jeg er sykemeldt pga ekstrem bekkenløsning og har måttet ha to barn hjemme i en uke grunnet sykdom hos de. Og samboer nekter å ta sykedag for å hjelpe til. Sover ca 3 timer i døgnet grunnet smerter i bekkenet og nervesmerter i hendene, men null forståelse. Samtdig drar han ut nesten hver dag og trener 2 timer, og flott er det. Men problemet er at han sørger for å forsvinne når det er kvelsmattid, leksetid og leggetid Og når helga kommer, mener han at han skal få sove lenge lørdag og søndag siden jeg er sykemeldt og er hjemme. Selv om jeg står opp hver morgen med barna og blir tvunget til å ta alt husarbeid og lage middag, siden ingen andre gjør det. Kan jo ikke være skittent rundt barna heller Hjelper ikke hva jeg sier, får slengt tilbake at det er hans liv, og jeg bestemmer ikke hva han skal gjøre og ikke gjøre, og gjerne slenge inn at jeg er en idiot, feit, ikke god nok til noe Sliten og veldig lei meg. Samme oppstyr var det sist graviditet... Huff, måtte bare få det ut en plass, når det ikke hjelper å snakke med han om det.. Hjelper ikke hva enn jeg gjør.. Anonym poster: 760f4d704e0a28f1c7d88bf953acd4eb Hvorfor får folk barn med idioter flere ganger!?.. Men syk fyr da, som forventer at du er hushjelp, kokk, mor til ungene hans og han ( For han høres jo vanvittig barnslig ut) mens du er SYKEmeldt, og man er jo ikke sykemeldt av ingen grunn. Høres ikke ut som han respekterer deg. Gjør deg selv en stor tjeneste og kast ut pakket. Anonym poster: 2b89eccde0fc8b67af9c6d210d2c2c7c
Gjest Ziva Skrevet 2. februar 2013 #15 Skrevet 2. februar 2013 Her må jo Dib(bim)ordtaket passe. Hiv ham på hue og ræva ut!!
Anonym bruker Skrevet 2. februar 2013 #16 Skrevet 2. februar 2013 Og du fortsetter å lage mat til ham, vaske klærne hans, handle det han trenger osv fordi...? Fordi du synes det er ok å være hans tjener, dørmatte og reservemamma? Anonym poster: 6ae3471f37e04b51a11b562ba4d717a3
Elsker livet Skrevet 2. februar 2013 #17 Skrevet 2. februar 2013 Her må jo Dib(bim)ordtaket passe. Hiv ham på hue og ræva ut!! Denne gangen er jeg nesten enig. Men still først et ultimatum. Få hjelp av noen til stappe litt vett i skallen hans. Denne mannen hørtes helt forferdelig ut å ha som mann og far til sine barn. For en udugelig egoist!
Siamese Hellhound Skrevet 2. februar 2013 #18 Skrevet 2. februar 2013 Da har du jo i praksis ansvar for en umoden tenåring i tillegg til dine to barn, da! Når jeg er sykemeldt (langtids, pga graviditet) er det faktisk mannen min som tar sykedager når gutten vår er syk. Han har vært ute på byen noen helger, men da har han karret seg på beina og tatt med gutten ut til tross for dårlig form, sånn at jeg kan hvile. Har du mulighet til å ta en helg hjemmefra for å hvile ut litt? Men det hjelper jo lite hvis han ikke skjønner at han må bidra i hverdagen...
Anonym bruker Skrevet 2. februar 2013 #19 Skrevet 2. februar 2013 Takk for svar alle sammen! Er nok ikke sympati jeg er ute etter, mer råd og veiledning for ei som har satt seg fast i denne situasjonen alt for lenge.. Dette er barn nr to med han, var alene i flere år med første før vi fant hverandre. Da dette skjedde med vårt første felles barn, satt jeg et ultimatium, og han innså hvordan han hadde oppført seg og forsto at han måtte gi mer av seg og ikke bare kreve... Enn så lenge.. Nå er alt tilbake igjen, og jeg er vel mer eller mindre sjokkert over hvordan et menneske kan behandle et annet Tenk han er snart 30 år, og fremdeles oppfører seg slik. Trodde kjærlighet skulle gi kjærlighet jeg. Har tenkt på å vise han hva dere her inne har svart, men vet han kommer til å kaste bort pc og fnyse av meg. Har heller ikke familie rundt her, så ingen jeg og barna kan overnatte hos. Har dog skrevet han ei avhandling av en melding der jeg ser at det beste for oss er å avslutte det som er, og at jeg møter en vegg av egoisme hver gang jeg prøver å nå inn til han. Skrev og at det gjør vondt hver gang han kaller meg navn jeg ikke fortjener, men forstår at han ikke kan se hvor det sårer, da mangel på selvinnsikt er tilstedet. Avsluttet med at vi må sette oss ned og finne ut av hvem som skal flytte ut herfra... Ingen svar selvsagt, da jeg vet han storkoser seg med sine venner, og lar meg være her alene... Og mest sannsynlig kommer krypende i morgen og prøve å blidgjøre meg. Det som gjør mest vondt er å elske noen så høyt og føle en avsky tilbake.. Anonym poster: 760f4d704e0a28f1c7d88bf953acd4eb
Gjest <3Barn&Engler<3 Skrevet 2. februar 2013 #20 Skrevet 2. februar 2013 Det er tungt når man elskernoen, men ikke blir elsket tilbake, hvertfall når man selv går 100% inn for at det skal funke, men en dag møter veggen, og innser at partneren ikke utøver noe for å få til et forhold, som om det bare er for å ha noen å være sammen med, noen som synes det er greit å bli oppvartet. Men innen en viss grense, så må man sette ned foten å tenke på seg selv og eget beste. Om dette går utenfor svangerskapene også, så er det hvertfall ingen grunn til å fortsette, for da har du jo allerede beviset på at han aldrivil være noe andeledes, samtidig: dere har vært gjennom dette en gang før, og han endret seg, men nå er det det samme om igjen, det viser jo til at han egentlig aldri aktet å endre seg, at han bare gjorde det "for å slippe mas", noe som gjør han til enda værre mann, kan ikke kalle han en mann engang, men heller en guttlarv!
Anonym bruker Skrevet 2. februar 2013 #21 Skrevet 2. februar 2013 Om dette går utenfor svangerskapene også, så er det hvertfall ingen grunn til å fortsette, for da har du jo allerede beviset på at han aldrivil være noe andeledes, samtidig: dere har vært gjennom dette en gang før, og han endret seg, men nå er det det samme om igjen, det viser jo til at han egentlig aldri aktet å endre seg, at han bare gjorde det "for å slippe mas" Det er hans barn hun bærer på og det finnes ingen unnskyldning for at han skal være et så komplett rasshøl. Kaller henne feit, lirer av seg at det er "hans liv og hans tid", vet du jeg hadde ringt låsesmed med en gang. Ig selvfølgelig blitt boende i barnas barndomshjem og mottatt bidrag fra verdens mest egoistiske og selvsentrerte pappa. Anonym poster: 68caf887d4066803b8e656aba28e8246
Anonym bruker Skrevet 2. februar 2013 #22 Skrevet 2. februar 2013 Det som gjør mest vondt er å elske noen så høyt og føle en avsky tilbake.. Anonym poster: 760f4d704e0a28f1c7d88bf953acd4eb Det er ikke avsky. Men en total mangel på respekt. Det er jo doleklart at han tar deg for gitt og ser på deg som sin slave. Du er barnepasser, hushjelp, kokk, han driter i at du har plager og smerter nå mens du bærer fram barnet hans. Hva som har skjedd med deg under oppveksten din og i tidligete forhold tør jeg ikke å spekulere i men du burde komme deg til psykolog og få hjelp. I den vestlige verden er det virkelig ikke normslt med en så underdanig og underkuet kone. Og barna skjønner langt mer enn du tror, og gjentar tragedien i egne forhold. Anonym poster: 68caf887d4066803b8e656aba28e8246
Anonym bruker Skrevet 2. februar 2013 #23 Skrevet 2. februar 2013 Du.fortjener.bedre. Anonym poster: 622510ff13cd6928c7b06119bd8e20c9
Anonym bruker Skrevet 2. februar 2013 #24 Skrevet 2. februar 2013 Du fortjener mye bedre kjære HI. Jeg må innrømme at jeg stiller spørsmål til at du har flere barn med han allerede å velger å få 1 barn til når du selv sier " det var likt sist gang jeg var gravid". På tide å innse at denne mannen ikke vil forandre seg, og de det som en mulighet til å si farvel til denne mannen rett og slett. Lykke til. Og lykke til med fødsel. Anonym poster: c7b36d388b78246b2caf3e485c8bf102
Anonym bruker Skrevet 2. februar 2013 #25 Skrevet 2. februar 2013 Er det bare når du er gravid han oppfører seg sån kan det være dine hormoner som får deg til å oppfatte ting som værre enn de er. Anonym poster: 5f93ffa3143cfc22e2b46fa75c8a3436
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå