Har du en psykiatrisk diagnose?

[Anonym bruker]

Men har dere barn? Og hvordan føler dere at dere fungerer i hverdagen og som mamma? IKKE frekt eller dømmende ment... Og nei, jeg tror ikke dere er dårlige foreldre... Jeg bare lurer:)

 

Det var meg som skrev at jeg hadde hatt anoreksia.

 

Jeg har barn. Var litt engstelig for at jeg skulle få tilbakefall i forbindelse med svangerskapet og i tiden rett etter fødsel. Men det gikk helt fint.

 

Føler også at jeg har blitt bedre rustet mot tilbakefall etter at jeg har blitt mor. Livet mitt måles ikke lengre bare etter hvordan jeg presterer på jobb, trenings/konkuranse resultater.

Hadde jeg visst hvor positivt det har vært for meg å bli mor, så hadde jeg ikke ventet så lenge.

 

Verken min mann eller jeg synes jeg fungerer på noen annen måte i hverdagen som mor enn noen som aldri har hatt anoreksia gjør.

 

Anonym poster: b902eaf095319c388db9ff7efc81d5c8

[Sint naken biltyv]

Men har dere barn? Og hvordan føler dere at dere fungerer i hverdagen og som mamma? IKKE frekt eller dømmende ment... Og nei, jeg tror ikke dere er dårlige foreldre... Jeg bare lurer:)

 

Det var meg som skrev at jeg hadde hatt anoreksia.

 

Jeg har barn. Var litt engstelig for at jeg skulle få tilbakefall i forbindelse med svangerskapet og i tiden rett etter fødsel. Men det gikk helt fint.

 

Føler også at jeg har blitt bedre rustet mot tilbakefall etter at jeg har blitt mor. Livet mitt måles ikke lengre bare etter hvordan jeg presterer på jobb, trenings/konkuranse resultater.

Hadde jeg visst hvor positivt det har vært for meg å bli mor, så hadde jeg ikke ventet så lenge.

 

Verken min mann eller jeg synes jeg fungerer på noen annen måte i hverdagen som mor enn noen som aldri har hatt anoreksia gjør.

 

Anonym poster: b902eaf095319c388db9ff7efc81d5c8

Så bra Venninna mi døde nesten av anoreksia. Hjertet stoppet og sånt... Huff og huff som hun har sliti...

Må være tøft, du er flink som har klart å bli så frisk

[Loren]

Jeg vokste opp med seksuell barnemisshandling fra min far som varte en god stund til alt ble slutt.

Var også vold, narkotika og en hel masse krangel i bildet.

 

Mamma fikk seg ny kjæreste og det samme skjedde her bare minus seksuell misshandling men her fikk jeg talerkner og slikt knust i hode.

varte i hele 8 år med dette som ble værre og værre.

Siste året vi bodde hos han så fikk jeg anfall, legene fant aldri ut hva dette var og jeg var borte med store kramper opptil 7 timer.

Mamma ble så frustrert at vi flyttet så og si ut på dagen.

 

Jeg ble sendt frem og tilbake til sykehus i ambulanser pga anfall da jeg badet , gikk tur eller andre ting. Men dem fant ingenting.

Jeg begynnte og se en mann da ble jeg ikke trodd av legen , Vi fikk hjelp av en lege fra psykriateren som reddet hele oss i siste nød.

Jeg fikk diagnosen post traumatisk stress og angst anfall ble påvist.

 

Jeg turde ikke og gå ut alene for redsel og møte begge mennene nevnt over her, var jeg stresset eller redd fikk jeg anfall.

Bare hele settingen med familien ( jeg var 3 søsken og en veldig sliten mor som har stått på med meg fra jeg var liten ) så ble det en hel masse krangling hjemme. Noe som gjorde jeg ikke taklet og dro meg selv vekk fra familien i angst for og miste dem alle forran øynene mine.

 

Jeg bor nå alene , og sliter med og finne veien tilbake til familien min , er så vondt fordi jeg klarer ikke og være lenge med dem og heller ikke sove over hos min kjære mor.

 

Jeg er helt friskemelt men går ofte på møter for og ha noen og snakke med, anfall har jeg ikke hatt på flere år , angsten har jeg heller ikke hatt. Fremtiden ser veldig lys ut

[Gjest Yzma]

Blandet angst- og depressiv lidelse, med aggressjonsproblemer. Sinnet er under kontroll.

 

Det var pga ungene jeg søkte hjelp. Fungerte greit før hjelpen kom, men jeg kan dessverre ikke skryte på meg at sinnet ikke rakk å gå utover dem.. Aldri lagt en hånd på noen av dem, men en skrikende, suicidal mor er ikke akkurat optimalt det heller..

[Anonym bruker]

Ååå herregud og dere har barn? Hvordan vil det gå med de da? Når foreldrene har den ene diagnosen etter den andre!

 

Anonym poster: 68ca3296256646ce766ce8243093163b

 

Satt bare å ventet på denne når jeg leste her.........

 

Anonym poster: 6efa46a89193de9e5b99a740d2b87392

[Anonym bruker]

Det har jeg sikkert, er bare det at jeg har ikke blitt utredet og fått satt den diagnosen.

Har hatt døds/panikkangst i forb med alvorlig sykdom

 

Anonym poster: cdb89d5eeb0ac899900b4b6c447e56bf

[Gjest Yzma]

Ååå herregud og dere har barn? Hvordan vil det gå med de da? Når foreldrene har den ene diagnosen etter den andre!

 

Anonym poster: 68ca3296256646ce766ce8243093163b

 

Spent på hva det blir av dine barn, med en mor som er så uvitende...

[mamma_bergen]

Ååå herregud og dere har barn? Hvordan vil det gå med de da? Når foreldrene har den ene diagnosen etter den andre!

 

Anonym poster: 68ca3296256646ce766ce8243093163b

 

Jeg er klar over at dette bare er for å provosere,men hadde vært artig med en utdyping på den der?

 

Og btw så har barnet mitt det helt fint,til tross for min adhd-diagnose

[Sint naken biltyv]

Ååå herregud og dere har barn? Hvordan vil det gå med de da? Når foreldrene har den ene diagnosen etter den andre!

 

Anonym poster: 68ca3296256646ce766ce8243093163b

 

Spent på hva det blir av dine barn, med en mor som er så uvitende...

Hahaha, enig.... Snakk om å være en frekk bitch... Stakkars barn og bla bla bla... Spy ut av deg noe bedre a!!

[Anonym bruker]

Men har dere barn? Og hvordan føler dere at dere fungerer i hverdagen og som mamma? IKKE frekt eller dømmende ment... Og nei, jeg tror ikke dere er dårlige foreldre... Jeg bare lurer:)

 

Spørsmålet er forsåvidt på sin plass. Jeg er en av de som har ramset opp diagnoser her, blant annet kompleks PTSD, angst og depresjoner.

 

Jeg har barn og fungerer så vidt jeg kan vurdere godt som forelder. Jeg er ikke helt overbevist om at jeg ville gjort det om jeg skulle vært alene om omsorgen, da jeg i perioder kan være betydelig mer sliten enn normalen. Det er ganske krevende å fungere sosialt og i arbeids- og familieliv med de diagnosene jeg har.

 

Behandleren min mener alt jeg lider av er en direkte konsekvens av egen oppvekst. Mine foreldre burde aldri hatt omsorgen for barn. Det er et faktum at denne type problematikk er "arvelig," altså at omsorgsevne videreføres til neste generasjon. Hvem skal man lære god omsorg av om ikke sine foreldre, på en måte.

 

Derfor tenker jeg at jeg må være svært bevisst reaksjonsmønstrene mine, at det er min fordømte plikt å følge opp terapien min og å ha god kommunikasjon med både fastlege, psykiater og ikke minst partner.

 

Det har vært forsket litt på folk som jobber innen felt som barnevern og psykiatri og selv har hatt en vanskelig oppvekst. Det man ser er at det er et pluss om personen selv er reflektert i forhold til dette og har et bevisst forhold til hvordan det kan påvirke. Det er ikke spesielt heldig om man fortrenger og ignorerer, da er sannsynligheten stor for at den negative bagasjen videreføres.

 

 

Anonym poster: 08ae8a60c0ede33786bd58c95676dfe9

[Anonym bruker]

Depresjon og mild angst. Har vært verre tidligere, får god hjelp hos psykolog :-)

 

Anonym poster: b4f13084beb4c25a469a3d07d1e04324

[Anonym bruker]

Ikke på papiret, men jeg skulle vel hatt det for å si det sånn. Men klarer meg fint selv og ønsker ikke medisiner som tar bort en hver livsglede og kreativitet som finnes i meg. Er flink til å holde meg på matten, dvs jeg har lært å leve med mine utspring og lar det ikke gå så langt lenger.

 

Anonym poster: 2bc6f08ca1d843a441445e9f7b1a9826

[Gjest SHOC]

Det kommer nok veldig ann på hvem du spørr.

[mrsrogaland.]

Ååå herregud og dere har barn? Hvordan vil det gå med de da? Når foreldrene har den ene diagnosen etter den andre!

 

Anonym poster: 68ca3296256646ce766ce8243093163b

 

For å si det sånn; jeg er mere bekymret for deg og dine barn enn min egen lille gutt.

 

At jeg har opplevd helvette som barn, gjør det meg til en dårlig mor? Jeg syntes faktisk at jeg er en fantastisk mor. Sliten mellom takene og ikke alltid topp energimessig, men hvem er ikke vel det?

 

En annen ting jeg tror du har godt av å vite for framtiden: Visste du at nesten alle mennesker i hele verden har hatt, har eller kommer til å bli psykisk syk? De fleste har et eller annet de sliter med og de fleste kommer til å gå igjennom tøffe tak i livet, oppleve noe vondt eller ha en tungt periode. Det kan være alt fra Manisk deppresiv, deprimert, angst, eller spiseforstyrrelser. Veldig normalt og veldig utbredt. Når du stiller diagnosen og setter ord på det så høres det veldig dramatisk ut. Men de aller fleste fungerer faktisk utmerket i hverdagen og livet sitt. Og igjen, de aller, aller fleste har barn eller vil få barn. Og de aller fleste av de barna vil klare seg utmerket.

 

Vet ikke om du har noen diagnose men jeg kan love deg at du lider litt av mangel på sosial intelligens og folkeskikk.

 

En liten siste ting for å svare på smpøsmålet ditt.. Jeg tror det kommer til å gå veldig bra med barna mine.

[mrsrogaland.]

Post traumatisk stresslidelse. Det har blitt mye bedre med årene. Det stammer fra en oppvekst full av usikkerhet, slossing mellom foreldre og missbruk av alkohol og piller. Jeg skvatt til av høye lyder, likte ikke se andre drikke alkohol, ble redd når jeg hørte mennesker flire fordi jeg først trodde noen ropte og skrek.

 

Det merkes nesten ikke lengere nå. Ellers har jeg vært deprimert til tider.

 

Ingenting merkes på meg og jeg fungerer helt fint i hverdagen. Time heals everything.. vel, nesten

 

Får så vondt inni meg når jeg hører om fæl barndom og oppvekst... Klem til deg.

 

Alle bærer på noe.. Noen mere enn andre.

[Anonym bruker]

Jeg har ADHD, og skal utredes for Asperger syndrom. Har aldri hatt et normalt forhold til mat. Enten overspiser jeg eller så underspiser jeg. Nå har jeg holdt på med det siste i ett år.

 

For å være ærlig så er jeg en av de som nok aldri skulle hatt barn. Jeg hadde en stor drøm og ønske om å være verdens beste mamma for barna mine, men det ble ikke sånn.. Istedenfor så har jeg gjemt meg bak jobben og mange seinvakter for å slippe unna. Jeg klarer ikke å involvere meg i barnas lek, og blir uvel og trøtt, får økt puls, og vil bare flykte fra situasjonen. Der er ikke sånn det skal være. Jeg får nå endelig hjelp av både DPS og BUP, men jeg er 36 år og yngste er 4 år. ADHD-diagnosen fikk jeg i fjor.

 

Anonym poster: 69db8b2a4f8cfc1099120223988e838c

[Anonym bruker]

Jeg er bipolar og har fått diagnosen som voksen. Jeg fungerer så lenge hverdagen forløper noenlunde stressfritt, forutsigbart og i rutine. Jeg slutter å fungere når jobben eller hjemmet er i kaos, og negative perioder forsterkes av kaos, stress, uforutsigbarhet og urutine. Da blir jeg vanligvis sykemeldt for en kortere periode, slik at jeg kan hente meg inn igjen. Heldigvis har barna våre to foreldre, for i dårlige perioder er jeg svært sliten og tåler påkjenninger dårlig før jeg må gråte litt, sove litt eller bare trekke meg tilbake.

 

Anonym poster: 32e108a69fa23c424c3faab30dd078ba

[Anonym bruker]

Har FEM. Lucky me!

 

 

 

Anonym poster: 9a24475841a56d40c0c56768b011f973

[Anonym bruker]

Jepp.... Generell angst og til tider litt deprimert/tung sinnet...

 

Anonym poster: 3be1e08c63890e7ee15be60656cf59d0

[Anonym bruker]

Jeg har ADHD, og skal utredes for Asperger syndrom. Har aldri hatt et normalt forhold til mat. Enten overspiser jeg eller så underspiser jeg. Nå har jeg holdt på med det siste i ett år.

 

For å være ærlig så er jeg en av de som nok aldri skulle hatt barn. Jeg hadde en stor drøm og ønske om å være verdens beste mamma for barna mine, men det ble ikke sånn.. Istedenfor så har jeg gjemt meg bak jobben og mange seinvakter for å slippe unna. Jeg klarer ikke å involvere meg i barnas lek, og blir uvel og trøtt, får økt puls, og vil bare flykte fra situasjonen. Der er ikke sånn det skal være. Jeg får nå endelig hjelp av både DPS og BUP, men jeg er 36 år og yngste er 4 år. ADHD-diagnosen fikk jeg i fjor.

 

Anonym poster: 69db8b2a4f8cfc1099120223988e838c

 

Høres nesten ut som meg dette... Hvordan er det, klarer du å være 100% ærlig med DPS og BUP om hvordan ting er hjemme? Er du redd for å miste barna dine?

 

Anonym poster: a220a12289b5227a6ea79f87defbf941

[Anonym bruker]

Hadde depresjon i tenårene. Har vært uten i 15 år, men har hatt noen opplevelser som gjorde at jeg har fått det igjen, og har også utviklet lett angst som kommer og går etter dette. Håper det snart er et tilbakelagt kapittel igjen.

 

Anonym poster: 0a69580583be197bf11529c05c6893c4

[Anonym bruker]

Ååå herregud og dere har barn? Hvordan vil det gå med de da? Når foreldrene har den ene diagnosen etter den andre!

 

Anonym poster: 68ca3296256646ce766ce8243093163b

 

Det vil sikkert gå strålende med mine i alle fall:)

 

Anonym poster: d8e6b09a621a9d6a1c9635816cdf2501

[Anonym bruker]

Jeg er bipolar og har fått diagnosen som voksen. Jeg fungerer så lenge hverdagen forløper noenlunde stressfritt, forutsigbart og i rutine. Jeg slutter å fungere når jobben eller hjemmet er i kaos, og negative perioder forsterkes av kaos, stress, uforutsigbarhet og urutine. Da blir jeg vanligvis sykemeldt for en kortere periode, slik at jeg kan hente meg inn igjen. Heldigvis har barna våre to foreldre, for i dårlige perioder er jeg svært sliten og tåler påkjenninger dårlig før jeg må gråte litt, sove litt eller bare trekke meg tilbake.

 

Anonym poster: 32e108a69fa23c424c3faab30dd078ba

Det høres nesten mer ut som utbrenthet eller ADHD.... Hva er det som gjorde at du fikk diagnosen bipolar?

 

Anonym poster: 0a69580583be197bf11529c05c6893c4

[Anonym bruker]

Har hatt posttraumtatisk stress lidelse og gikk til psykiater 2 ganger i uken i tillegg til sterke medisiner. Fikk diagnosen da jeg ble brutalt voldtatt for andre gang. Jeg er frisk nå, men mistrives eller kan få panikkangst i en del situasjoner. (gu, fødsel, spredte ben, slikking, kvepper hvis noen tar på meg bakfra - sånne ting)

Men fungerer nå utmerket i hverdagen, både som mor, samboer og arbeidstaker

 

Anonym poster: 72bf508dd7bb89233a4da8b3d2208798

[Anonym bruker]

OCD

Nok også litt sosial angst og endel unnvikende personlighetstrekk

 

Anonym poster: 8a927628fbfe471166910f147ec88ec8