Min datter liker med ikke :(

[Anonym bruker]

Her var det ikke mange støttende ord å få

 

Anonym poster: 1c521e8b44a062661e07f72a2cef91ef

Såda, såda. Vi må få lov til å tenke oss om litt, da. Jeg er helt overbevist om at din datter ikke "hater" deg og vi skal heller ikke se "Elektrakompleks" i hver busk. Jeg tenker at det er helt avgjørende at dere voksne "spiller på lag" slik at dere signaliserer til deres datter at det er DERE og ikke HUN som bestemmer. Det vil si at når datteren deres insisterer på at far skal dusje henne e.l. at dere begge to signaliserer en felles enighet om hvem av dere som skal gjøre dette. Jeg tenker også at det kan være fornuftig å iverksettte tiltak for å heve mors "status" - eksempelvis gjennom alenetid mellom mor og datter.

 

Anonym poster: a2f36ebe7414f9daa9bba51f2e3eb995

 

Beklager det :/

 

Vi har ofte alene tid... Hun er hjemme med med meg hver mandag, og vi begynner sent hver fredag. Og jeg henter tidlig hver tirsdag. Det er jeg som setter grenser og "lærer" far hva som må gjøres når det trengs. Jg jobber på spesialskole, så følelsen av å ikke nå inn til min egen datter, når jeg når alle barna jeg jobber med tross store og små diagnoser, er slitsomt...

 

Hi

 

Anonym poster: 1c521e8b44a062661e07f72a2cef91ef

Da er vi i sammen "bransje". Dette må være kjempetøft for deg! Kan hun rett og slett ha fått en liten "hang up"? I den forstand at hun ser en reaksjon, som hun synes er interessant, hos deg når hun favoriserer far og avviser deg? Hva med å ignorere atferden - alternativt (denne er brutal!) at ingen av dere hjelper når hun trasser og lar henne vente en stund eller til hun kommer og ber pent om hjelp?

 

Anonym poster: a2f36ebe7414f9daa9bba51f2e3eb995

 

Ja, det kan faktisk fungere.... Føler vi har prøvd alt annet. Tusen takk for tips

 

Hi

 

Anonym poster: 1c521e8b44a062661e07f72a2cef91ef

[Anonym bruker]

Jeg tror du skal prøve å ikke la deg såre. Vær trygg på at du er en god mamma og at hun elsker deg (for detvgjør hun, alle barn gjør det). Athen roet seg hos farsdag hun var liten kan ha hatt med melkelukt, at fars hjerte banket hardere, mørk stemme osv å gjøre, også har det økt på fordi du blir lei deg. Kanskje hun forsøker å få bekreftet det hun vet? Og også mellom foreldre og barn så spiller jo kjemien inn..

 

Men det er fælt. Min eldste sier og "nei, pappa skal,", men i de periodene jeg blir lei meg for det, så er det værre. Er jeg trygg i meg selv, så kommer han også ofte til meg gir meg kos osv. Han liker best menn og gutter, sånn er det. Det gjorde jeg selv når jeg var barn.

 

Ja, du har rett... Tror det baller på seg fordi jeg føler hun ikke liker meg så godt... Jeg ammet henne ikke, så melkelukten var det ikke men jeg kjenner at jeg noenganger gruer meg til hun blir tenåring, for om hun er sånn mot meg nå, hvordan blir hun da??? Hehe

 

Hi

 

Anonym poster: 1c521e8b44a062661e07f72a2cef91ef

 

Da forvandles pappas lille jente til et hormontroll som han ikke skjønner seg på, og som han vil sperre inne til hun er 30, og det er da du kommerinn i bildet

 

Å, det har jeg ingen problemer med å tro!!!! Hahaha

 

Anonym poster: 1c521e8b44a062661e07f72a2cef91ef

[Anonym bruker]

Du hi, når du siterer, kan du skrive ditt svar under det du har sitert?

 

Anonym poster: 40ff52b0f9d6249d9d85126507dd77ee

[Sint naken biltyv]

Min mor sier alltid at når man er barn er man eklest/mest trassen/sint på de man er tryggest på... Tydelig at i deres hjem er det du

[Anonym bruker]

Min mor sier alltid at når man er barn er man eklest/mest trassen/sint på de man er tryggest på... Tydelig at i deres hjem er det du

 

Ja, får de det positive i det

 

 

Hi

 

Anonym poster: 1c521e8b44a062661e07f72a2cef91ef

[Sint naken biltyv]

Min mor sier alltid at når man er barn er man eklest/mest trassen/sint på de man er tryggest på... Tydelig at i deres hjem er det du

 

Ja, får de det positive i det

 

 

Hi

 

Anonym poster: 1c521e8b44a062661e07f72a2cef91ef

Jupp

[Nurse77]

Hei!

 

Min datter har fra hun var liten, ca ett år, vært pappadalt. Kjenner meg igjen i flere av beskrivelsene dine, feks det å være luft når vi begge henter i bhg. Selv om hun åpenbart har foretrukket pappaen har vi delt på oppgavene som legging etc., så det har ikke vært et spørsmål om hun kunne ha valgt,

Men det jeg skal frem til er at det med at hun var utpreget pappadalt begynte sakte men sikkert å endre seg ved ca 3-4 års alder. Da ble hun etterhvert mer opptatt av jenteting, som klær og det å ordne seg på håret etc, som hun merket at jeg var "flinkest" til. Vi dro på jentetur til byen, og koste oss bare vi to. Nå er hun 5,5 år og er hverken mamma-eller pappadalt. Hun kan favorisere noen av oss innimellom, men det bytter på hvem det er.

Dvs dette kan rette på seg!! Mitt tips er å ha fokus på dere to, gjør hyggelige ting i lag.

Håper det blir bedre etterhvert, for jeg kjenner følelsen av å aldri være nr 1... Men jeg håper du etterhvert klarer å tenke at hun er ikke slik mot deg fordi hun ikke liker deg, men fordi hun nå favoriserer faren. Det er klart hun liker deg!:-)

[Anonym bruker]

Hei!

 

Min datter har fra hun var liten, ca ett år, vært pappadalt. Kjenner meg igjen i flere av beskrivelsene dine, feks det å være luft når vi begge henter i bhg. Selv om hun åpenbart har foretrukket pappaen har vi delt på oppgavene som legging etc., så det har ikke vært et spørsmål om hun kunne ha valgt,

Men det jeg skal frem til er at det med at hun var utpreget pappadalt begynte sakte men sikkert å endre seg ved ca 3-4 års alder. Da ble hun etterhvert mer opptatt av jenteting, som klær og det å ordne seg på håret etc, som hun merket at jeg var "flinkest" til. Vi dro på jentetur til byen, og koste oss bare vi to. Nå er hun 5,5 år og er hverken mamma-eller pappadalt. Hun kan favorisere noen av oss innimellom, men det bytter på hvem det er.

Dvs dette kan rette på seg!! Mitt tips er å ha fokus på dere to, gjør hyggelige ting i lag.

Håper det blir bedre etterhvert, for jeg kjenner følelsen av å aldri være nr 1... Men jeg håper du etterhvert klarer å tenke at hun er ikke slik mot deg fordi hun ikke liker deg, men fordi hun nå favoriserer faren. Det er klart hun liker deg!:-)

 

Det er "fordelen" med jenter, de pleier å bli nærmere mor når de begynner å interessere seg for jenteting. Jeg gjorde nettop det med min far, var skikkelig pappadalt til jeg ble tenåring (var guttejente som barn).

 

Når jeg ser min sønn, tenker jeg at pappadalt "syken" hans nok er uhelberedelig, men jeg vet også at han er gladi meg på sitt vis, selv om det er Pappa han klenger på. Er han f.eks. veldig lei seg, er det meg han går til (smålei seg = Pappa). Og han har definitivt mer respekt for meg og prøver ikke å gjør meg til en lekekompis, oppdrager-rollen blir lettere for meg slik.

 

Og på rent egoistisk plan får jeg mer egentid, "guttene" finner stadig nye ting de skal gjør som jeg ikke trenger å være med på om jeg ikke ønsker (ørtende besøk på Naturhistorisk Museum? Melder pass...). Her vi bor har poden (4 år) 16 uker ferie på pre-school pluss planleggingsdager og hellige dager, jeg har plenty kvalitetstid alene med han uansett.

 

 

 

Anonym poster: 50e7eeb3b6df5b99d15c952b9eb39f57

[Anonym bruker]

Vi bytter også på legging, det er som regel jeg som bader henne (da synger jeg ofte for henne, det liker hun!) så dt er ikke det at pappa gjør alt, eller at hun bestemmer hvem som gjør det. Vi sier til henne "nå har mamma/pappa bestemt at det er mamma som skal legge deg" osv... Så hun styrer det ikke. Hun får aldri viljen sin ved trass, det er bare følelsen av at nesten ALT er en kamp mellom henne og meg... Enda hun, som sagt, aldri kommer noen vei med det... Bortsett fra å såre mamma-hjertet mitt da :/

 

Hi

 

Anonym poster: 1c521e8b44a062661e07f72a2cef91ef