Dersom mannen din hadde sagt dette til deg...

[Anonym bruker]

Hvordan ville du ha reagert der og da? Og hvordan ville du ha gjort det videre ?

 

Kort fortalt så har hans mor forårsaket en god del trøbbel mellom meg og mannen min. Hun har jugd for å skape problemer mellom oss, stjålet penger av meg og med vilje gått inn for å gjøre ting jeg har bedt om at hun vennligst ikke skal gjøre i mitt hjem.

 

I dag ble det snakk om dette etter nok en ting, mannen sier til slutt : jeg skjønner ikke hvorfor du aldri kommer til å forstå at du for alltid kommer til å være på utsiden av denne familien, at jeg alltid kommer til å støtte mor mi og resten. Du er ikke en del av den familien, men bare noen på siden / utenfor.

 

Anonym poster: 8025cf5e2173b5427e619bced41cd05d

[Anonym bruker]

Da hadde jeg funnet en mann som forsto at man lager sin egen familie, som en del av den store, og ikke dilter etter mamma resten av livet.

 

Anonym poster: d01edc45e8f689448f6b942f9d286395

[Anonym bruker]

Da hadde jeg pakket tingene til meg og barna og reist og aldri sett meg tilbake.

 

Anonym poster: 10ef880f1611858417017d1bc0c1359f

[Anonym bruker]

DET tror jeg ikke jeg hadde klart å svelge.

 

Anonym poster: 743a4f178c12e892bc6a1c4dc1c15817

[BareMas]

Hadde gjort det til en realitet det han sa. Pakket sakene og gått ut av familien!

[BikkjeBisk]

Herrefred for en tosk! Når han mener dette så er han jo i utgangspunktet imot deg da! Han kommer aldri til å ta parti med deg når du trenger det i andre situasjoner hvis det skulle dukke opp. Hadde sakt at han kunne flytte inn til sin kjære mor for å la henne skrelle potetene sine.

 

Du fortjener bedre!

[Anonym bruker]

Akuratt det er problemet, jeg tror ikke jeg klarer å svelge det heller.

 

Vi har vært gift i 6 år, og han har uansett situasjon støttet mor si uansett hva hun har gjort mot meg. Bortsett fra en eneste gang. Ellers støtter han og hører på henne uansett. Selv om han vet hun har gjort noe galt.

 

Jeg føler jeg aldri kommer til å kunne stole på at han backer meg opp.

 

Anonym poster: 8025cf5e2173b5427e619bced41cd05d

[Anonym bruker]

Da hadde jeg pakket sakene hans og sagt at det var på tide at han flyttet hjem til familien sin.

 

Anonym poster: 925a0cfcca596147d620354b2484861b

[Anonym bruker]

Da hadde jeg blitt så forbanna at jeg hadde dratt min vei.

En mann som sier til sin bedre halvdel at mamma går foran samme faan, da hadde jeg rømt og aldri sett meg tilbake.

 

Du kommer til å tape, samme hvilken situasjon det er...

 

Anonym poster: c7292e5e42131ac0b64700a554b0f30b

[Anonym bruker]

Da hadde jeg gjort det klinkende klart for ham at enten blir han voksen og forstår at nå er det du og barna som er hans nærmeste familie, eller så kan han stikke hjem til mamma og la deg være i fred. Dust.

 

Jeg hadde nok blitt både overrasket, målløs og lei meg umiddelbart, men tror sinnet hadde vunnet ganske fort.

 

Anonym poster: ec96a3d156a1cac11c5b0da8fc2d7f6a

[Gjest Skofantomet]

Hadde gladelig pakket snippesken og dratt min vei. Makan til respektløst mannfolk!!

[Anonym bruker]

Da hadde jeg blitt så forbanna at jeg hadde dratt min vei.

En mann som sier til sin bedre halvdel at mamma går foran samme faan, da hadde jeg rømt og aldri sett meg tilbake.

 

Du kommer til å tape, samme hvilken situasjon det er...

 

Anonym poster: c7292e5e42131ac0b64700a554b0f30b

Hvordan skal jeg klare ? Jeg elsker han jo så høyt at det gjør vondt langt inne i meg av tanken. Han er så bra og fin ellers. Dette er det eneste jeg har å utsette på han.

 

Kjenner jeg får vondt i magen og har lyst til å gråte bare av tanken. Det gjør ufattelig vondt.

 

Anonym poster: 8025cf5e2173b5427e619bced41cd05d

[Anonym bruker]

Det eneste du har å utsette på mannen din er at han ikke anser deg som en del av sin familie? Det er ikke akkurat en liten ting! Har dere barn sammen?

 

Anonym poster: 925a0cfcca596147d620354b2484861b

[Honningmelon]

Da tror jeg faktisk at jeg hadde flyttet ut for en periode. Ikke for alltid nødvendigvis, men for å skremme han litt og vise at jeg ikke orker å finne meg i slikt.

[Elsker livet]

Totalt umoralsk. Når man er voksen og får seg kone eller mann skal man først og fremst stille opp for den. Den gamle familien kommer i andre rekke.

[Anonym bruker]

Run Forrest Run

 

Anonym poster: 5fdfd239f7902533b5df44affdd7720e

[Anonym bruker]

du må ikke gå i fra ham pga dette da...

 

Jeg tenker at kanskje du skulle prøvd å bruke mer tid sammen med svigerfamilien... komme på godsiden, og vise mannen at du prøver. Han vil jo alltid yte motstand hvis du bare formaner og kommandrerer/ Gir han beskjed om sånn og sånn, Og det samme gjelder med familien hans.

 

Jeg kan forstå hans situasjon litt, for jeg føler at det er sånn min famile er ... Og jeg blir lei meg av at mannen min ikke bare kan akseptere de som de er...

 

Anonym poster: cefaa8034f1a45864340f68f901e48bb

[Anonym bruker]

Som de andre det hadde vært kroken på døra for min del.

 

Når man skaffer seg familie så er det partner og barn som kommer i første rekke og der lojaliteten skal være

Og når han mener at du ikke er familie og at han alltid vil ta deres side og ikke din så ser jeg ikke hvordan man skal kunne ha et godt liv med den mannen. Det viser en manko på respekt og kjærlighet

 

Anonym poster: 112abf3a4a3b43b598c77908f696c598

[Anonym bruker]

du må ikke gå i fra ham pga dette da...

 

Jeg tenker at kanskje du skulle prøvd å bruke mer tid sammen med svigerfamilien... komme på godsiden, og vise mannen at du prøver. Han vil jo alltid yte motstand hvis du bare formaner og kommandrerer/ Gir han beskjed om sånn og sånn, Og det samme gjelder med familien hans.

 

Jeg kan forstå hans situasjon litt, for jeg føler at det er sånn min famile er ... Og jeg blir lei meg av at mannen min ikke bare kan akseptere de som de er...

 

Anonym poster: cefaa8034f1a45864340f68f901e48bb

Tro meg når jeg sier dette. Jeg har forsøkt. På slle mulige måter. Men hans mor liker ikke det at han er gift med meg. Hun prøver det hun kan å splitte oss.

 

Jeg har gjort alt som kan gjøres for å vise at jeg bryr meg selv om ting er som de er. Men han nekter å innse at hun ikke er så fantastisk som han skal ha det til.

 

Han støtter meg ikke samme hva det er. Ikke når hun stjeler, lyver eller annet.

 

Anonym poster: 8025cf5e2173b5427e619bced41cd05d

[Anonym bruker]

Jeg hadde kasta fyren ut.

 

Anonym poster: a22b41ebeebdb582da4e4f6f08b9e737

[Anonym bruker]

Kjedelig situasjon det der..

Jeg mener at når en gifter seg med en person så blir du en del av hans familie og han av din.

Ingenting galt i at en mann fortsatt er glad i mora si selv om han er gift (herremin...bare fordi en gifter seg og får unger så betyr det ikke at en skal distansere seg fra sine foreldre) MEN en må kunne si i fra om en synes foreldrene begår urett mot sin partner, for når en gifter seg /er samboer så bringer det med seg forpliktelser mot den personen og..

 

Anonym poster: f1c751b5f3a2068fc0e2e919dd237594

[HeltLykkelig ♥♥]

Da hadde jeg blitt så forbanna at jeg hadde dratt min vei.

En mann som sier til sin bedre halvdel at mamma går foran samme faan, da hadde jeg rømt og aldri sett meg tilbake.

 

Du kommer til å tape, samme hvilken situasjon det er...

 

Anonym poster: c7292e5e42131ac0b64700a554b0f30b

Hvordan skal jeg klare ? Jeg elsker han jo så høyt at det gjør vondt langt inne i meg av tanken. Han er så bra og fin ellers. Dette er det eneste jeg har å utsette på han.

 

Kjenner jeg får vondt i magen og har lyst til å gråte bare av tanken. Det gjør ufattelig vondt.

 

Anonym poster: 8025cf5e2173b5427e619bced41cd05d

 

Det er nok sikkert derfor han sier det også.. For han vet du elsker han sånn og han tror du ikke går. Han virker arrogant og ekkel.

 

JEG hadde reist

[Gjest Gullguttene]

Hadde tatt han på ordet, pakket kofferten hans og sendt han hjem til mor.

[Berta_78]

Har dere barn? Hvis ikke hadde jeg pakket, og aldri sett meg tilbake. Alt er litt vanskeligere når barn er involvert. Da hadde jeg kanskje tatt dem med meg og flyttet for en stund. Absolutt ikke for å være drama queen, men sånn at han kunne få føle litt på om han synes mor er tipp topp familie i egen skikkelse, eller om det kanskje går opp for ham hvem som er familien på ordentlig.

[Anonym bruker]

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg, synes ikke jeg kan bestemme meg samtidig som jeg er så opprørt.

 

Men jeg er utrolig lei meg, går med en tung ekkel klump i magen må, og gråten i halsen.

 

Jeg vet bare ikke om jeg klarer å elske han lile mye som tidligere nå når jeg vet dette. Men samtidig elsker jeg han fremdeles så høyt at jeg blir syk av tanken på å ikke være hans.

 

Anonym poster: 8025cf5e2173b5427e619bced41cd05d