Hjelpes, barnet mitt "oppdrar" voksne menesker!!

[Anonym bruker]

Hadde et barn på besøk irettesatt meg hjemme i mitt eget hjem og ved mitt eget middagsbord, hadde dette barnet vært nødt til å finne seg i å bli irettesatt selv.

Jeg hadde dessverre oppfattet dette som mangel på respekt for vårt hjem samt fravær av folkeskikk. Et barn skal ikke irettesette et voksent menneske.

 

Anonym poster: a24f4d0c3b0243b10159f66861c92e66

Hvilket århundre lever du i sa du... ? De er i en alder hvor de oppdager at det finnes ulike regler i ulike hjem. Om barnet har klare regler på noe hjemme så skjønner det ikke nødvendigvis at det ikke er slike regler overalt, og kan finne på å si "Det er ikke lov å sitte med albuene på bordet altså!". Se det fra barnas perspektiv her . Du kan derimot fint fortelle barnet at det er ulike regler i ulike hjem, og at dere bestemmer hjemme hos dere.

 

Anonym poster: dcb00dc46ed7d4f414e2b1cca426c859

[Anonym bruker]

Sitter dere virkelig så stivt å spiser? Nei vettu hva, det finnes hjemme regler og borte regler hos oss

 

Sitter stivt?

Nei, vi sitter ordenlig på stolene dvs sitter på rompa og har bena fremover. Etter erfaring med de vi har hatt på besøk er det tydligvis ikke vanlig, da de fleste enter sitter med knærne under seg eller den ene foten oppå stolen og den andre armen støtter hode.

 

Ellers så spiser vi vanlig bare at armen kan hvile på bordet, men fra albuen og ned ikke fra albuen og opp. Det er for at barna ikke skal ligge over halve bordet å spise.

 

Hi

 

Anonym poster: 64fc02d74ddc195f4a9e8525c221f418

 

Synes det er stivt og overformelt å ikke kunne trekke ene foten oppunder seg når man sitter, det vises jo ikke engang...

 

Anonym poster: a8eaccf92c5af8ea085d469fa113ad85

[Miss Chocolate]

Uff, høres ut som min niese: "ikke ta på babyen", "vask henda", "sånn og sånn er ikke lov" ... Jeg hører morens masing, for å si det sånn!

[mamma_bergen]

Hm,hehe..Da har jeg og datteren dårlige bordvaner Ingen av oss "klarer" å sitte med bena rett ned,vi har alltid minst en fot oppå stolen vi sitter på. Albuene er også på bordet innimellom.

 

Men vi prøver å beherske oss og oppføre oss, om vi er i fint selskap

[*Lissi*]

Hadde tatt det med godt humør Her er vi ikke så strenge med akkurat det, bare de sitter fint og ikke støtter hodet i hendene.

Er ikke så hårsår at noe slikt støter meg.

[Gjest Visten]

Så barnet forteller faren at han ikke skal sitte med albuene på bordet, fordi slik har kompisen det hjemme. Det er vel ikke så uvanlig? Barn ser på andre og tar etter dem, og en kompis kan jo være et stort forbilde.

 

Selvfølgelig skjer det at barn forteller meg at "slik gjør ikke vi" eller "det er ikke lov til å..." og da svarer jeg enten at jeg er helt enig i det, for slik gjør ikke vi heller - eller at vi gjør det på en annen måte, og at det er greit fordi reglene pleier å være forskjellige. Noen familier har strenge regler, andre ikke, og barnehagen har en hel bråte regler som vi ikke har. Det er helt OK.

[Anonym bruker]

Jeg synes dere er i deres fulle rett til å ha deres regler hjemme i deres eget hjem. Man velger ofte sine "slag", for dere er bordskikk viktig, og det er helt ok.

 

Det er nok ofte dessverre slik at ungene våre blir noen små forlengere av oss selv, og vi har også møtt oss selv i døra enkelte ganger når datteren vår på 8 forferdet har sett på oss når andre ikke har samme regler som oss, høhø.

 

Hvis andre unger hadde irettesatt meg hjemme hos oss, hadde jeg sagt at hos oss gjør vi det slik, og forklart at mennesker ofte har forskjellige regler hjemme hos seg selv. Om jeg hadde blitt irritert hadde vært avhengig av hvordan dette ble sagt fra barnet, og hvordan det hadde taklet forklaringen min. Hvis barnet hadde godtatt det jeg hadde sagt, helt ok, irritasjonen hadde nok først kommet hvis det ble kverrulert videre.

 

For deres del, kan det kanskje være lurt å snakke med barnet deres om at vi alle har forskjellige regler, og at slike ting ikke er lov til å si hos andre (hvis barnet er i alderen 7-9 år, burde det forstå dette). Barn har ikke vondt av å forstå at det hovedsaklig er voksne som skal stå for opplæringen og oppdragelsen, og at det ikke er lov til å irettesette andre voksne i deres eget hjem.

 

Anonym poster: b018b37ee55966cadde24b3d347d417b

[Elsker livet]

Hadde et barn på besøk irettesatt meg hjemme i mitt eget hjem og ved mitt eget middagsbord, hadde dette barnet vært nødt til å finne seg i å bli irettesatt selv.

Jeg hadde dessverre oppfattet dette som mangel på respekt for vårt hjem samt fravær av folkeskikk. Et barn skal ikke irettesette et voksent menneske.

 

Anonym poster: a24f4d0c3b0243b10159f66861c92e66

Hvilket århundre lever du i sa du... ? De er i en alder hvor de oppdager at det finnes ulike regler i ulike hjem. Om barnet har klare regler på noe hjemme så skjønner det ikke nødvendigvis at det ikke er slike regler overalt, og kan finne på å si "Det er ikke lov å sitte med albuene på bordet altså!". Se det fra barnas perspektiv her . Du kan derimot fint fortelle barnet at det er ulike regler i ulike hjem, og at dere bestemmer hjemme hos dere.

 

Anonym poster: dcb00dc46ed7d4f414e2b1cca426c859

 

Jeg har vanskelig for å tro at barn ved 7-9 års alderen oppdager for første gang at det er ulike regler i ulike hjem. Til og med min sønn på 3.5 har fått meg seg at det er forskjellige regler hos besteforeldre, hjemme og i barnehagen.

[Tigerpote]

Oi, på tide å stramme opp hjemme?? Her henger og slenger vi ved matbordet, vi får da i oss maten likevel

[Anne-B.]

Jeg hadde ikke følt meg støtt av det. Hadde spurt om de hadde slik regel hjemme hos seg, og sagt at det var jo fint, men hos oss så er det ikke en regel.

 

Om en blir snurt for noe slikt, er det hos den voksne problemet ligger.

[Anonym bruker]

Irriterende med sånne frekke unger. Hadde ikke invitert han igjen (og hadde lurt på hvilken diagnose han hadde...)

 

Anonym poster: 6e8bf3a1b99db7a9802d4b63d3d8cc26

[Anonym bruker]

Vi har også noen regler med bordet, albuen er ikke ett stort problem hos oss. Helt greit om de har albuen på bordet, så lenge de ikke ligger henslengt over bordet. Men her er hun ene så glad i å sitte med beinet på stolen slik at det går over bordkanten. Ikke ett stort problem egentlig, men det ble når alle ungene skulle gjøre ditt eller datt, så da da måtte vi si at beina skal und bordet. Om de sitter på beina bryr jeg meg ikke.

 

Men som jeg lærer ungene så har vi våre regler her i hus, andre har andre regler. Jeg forventer at de tilpasser seg de reglene når de er på besøk, om du vil følge reglene vi har hjemme gjør du det men du må også tilpasse deg deres om de sier noe. Og de skal ikke lære de noen regler i deres hjem.

Jeg syns det er normal folkeskikk å følge reglene der jeg er, og er jeg usikker på det så spør jeg. Så det prøver jeg lære ungene. Av det jeg har hørt så gjør ungene det også.

 

Anonym poster: de1ad5e418cbf11fa0141aaa9961c3b0

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

Men i all verden, er det ikke snakk om et barn da? Eller er det en tenåring?

 

Å kalle et lite barn for frekt, ufordragelig og irriterende hører ikke hjemme noe sted. Det er vel bare å si at her hos oss har vi andre regler, det kan vel ikke være noen big deal det?

 

Blir litt sjokkert over mange av svarene her...

[Anonym bruker]

Men i all verden, er det ikke snakk om et barn da? Eller er det en tenåring?

 

Å kalle et lite barn for frekt, ufordragelig og irriterende hører ikke hjemme noe sted. Det er vel bare å si at her hos oss har vi andre regler, det kan vel ikke være noen big deal det?

 

Blir litt sjokkert over mange av svarene her...

Har vel litt ulikt syn på hva som er et "lite barn"...

 

Anonym poster: 6e8bf3a1b99db7a9802d4b63d3d8cc26

[Gjest Antarctica]

Jøss, for noen surpomper. Jeg hadde gjort som Magia, prøvd å holde meg fra å le, og sagt at det er fint, men her i huset har vi albuene hvor vi vil. (Hodet i hendene er ikke lov, her heller, men albuene til folk legger jeg meg ikke borti).

 

En gang prøvde min stedatter (da 5 år) å få alle her i huset til å synge en kristen bordbønn, siden de gjorde det hos mora hennes. Da svarte jeg selvsagt at hun gjerne måtte synge, men at de andre bestemmer over seg selv.