Er jeg barnslig? Ant giftemål..

[Plutselig_gravid]

Hvis jeg hadde mast og mast og mast på min samboer om giftemål og han til slutt fridde så hadde jeg nok plutselig begynt å lure på om han gjorde det fordi han var klar for det eller for å få slutt på maset mitt.....

[Anonym bruker]

Her har det også vært slik. Jeg vil gifte meg, samboer synes ikke det er så farlig. Har også noen ganger blitt snurt og tenkt at det får bare være. Jeg vet at samboer ikke gjør det for å holde mulighetene åpne, han mener bare at vi ikke trenger et papir på at det er oss to. Som han sier, jeg hadde ikke fått to barn med deg om det ikke var deg jeg ville dele livet mitt med. Nå har vi snakket om å gjøre det til neste år faktisk, så her har det vært ti år med "venting". Han synes fremdeles ikke det er noe vits, men gjør det for jeg ønsker at vi alle får samme etternavn.

 

Anonym poster: 497253dec0fce8ea80528093907571a2

 

men dere er da ikke forlovet? HI ER forlovet, mens mannen ikke vil gifte seg. Hvorfor lurte han henne i utgangspunktet?

 

Anonym poster: 0dd59b301b42ca43c0b303875832d2de

 

Det er sant.

 

Anonym poster: 497253dec0fce8ea80528093907571a2

[Anonym bruker]

Hvis jeg hadde vært mann og dama mi gnøla om forlovelse og giftemål nesten hele tiden så hadde jeg fridd for å få husfred jeg også. Ta deg nå sammen kvinne. Dere har et liv sammen, hva skal dere med et papir når dere har barn som binder dere sammen?

 

Anonym poster: 180667c21de6ea232047fce144b36554

 

Ta det motsatte - hvis det ikke er så viktig for ham å være gift, hvorfor ikke gi etter for å gjøre dama glad? Da mener jeg ikke menn som har aversjon mot giftemål på grunn av religiøs eller annen slags overbevisning. Og hvorfor er det skummelt å gifte seg når man bor sammen og har barn? HVORFOR kan han ikke gå med dama til sorenskriveren og skrive under et papir, hvis det som du sier er KUN et papir?

 

Anonym poster: 0dd59b301b42ca43c0b303875832d2de

[Mamma til tre gutter]

Dere e jo forlovet hvorfor skal han fri da?? Da dere forlovet dere så betyr det på sikt at dere skal gifte dere uten at mannen må ta en amerikans stil, ned på kne, ring i champagne osv.. Så å vente på at han skal fri, vil jo være rart siden dere er forlovet..

[*SommerFrisk*]

Min mening er at du er basnrlig da ja. Han har tydeligvis ikke vært klar, og det bør respekteres selvom det er tøft. Den dagen HAN faktisk FRIR til deg, så vet han vel at det er det han vil, og det burde vel telle?

 

Hvorfor driver man med tåpelige hevnaksjoner når man elsker noen så høyt at man har snakket om og snakket om å gifte seg? -Hvis du elsker han, så sier du vel ja?

Hadde forstått det om du alltid hadde hatt den holdningen at du ikke vil gifte deg, men for meg høres det ut som du kun vil at han skal få kjenne på et nei.

 

Elsker du ham og vil være med han resten av livet, så ser du forbi din egen stolthet, og sier JA

[Anonym bruker]

Min mening er at du er basnrlig da ja. Han har tydeligvis ikke vært klar, og det bør respekteres selvom det er tøft. Den dagen HAN faktisk FRIR til deg, så vet han vel at det er det han vil, og det burde vel telle?

 

Hvorfor driver man med tåpelige hevnaksjoner når man elsker noen så høyt at man har snakket om og snakket om å gifte seg? -Hvis du elsker han, så sier du vel ja?

Hadde forstått det om du alltid hadde hatt den holdningen at du ikke vil gifte deg, men for meg høres det ut som du kun vil at han skal få kjenne på et nei.

 

Elsker du ham og vil være med han resten av livet, så ser du forbi din egen stolthet, og sier JA

 

De er jo forlovet jo! Så det vil si at han har sagt seg enig i å gifte seg. Omgangskretsen tror at de skal gifte seg, og han går rundt og sier at han ikke skal det. Hvilke signaler sender han ut til både kjæresten og andre?

 

Og hvorfor er det barnslig av HI å bryte forlovelsen og heller vente til han virkelig mener det?

 

Anonym poster: 0dd59b301b42ca43c0b303875832d2de

[*SommerFrisk*]

Min mening er at du er basnrlig da ja. Han har tydeligvis ikke vært klar, og det bør respekteres selvom det er tøft. Den dagen HAN faktisk FRIR til deg, så vet han vel at det er det han vil, og det burde vel telle?

 

Hvorfor driver man med tåpelige hevnaksjoner når man elsker noen så høyt at man har snakket om og snakket om å gifte seg? -Hvis du elsker han, så sier du vel ja?

Hadde forstått det om du alltid hadde hatt den holdningen at du ikke vil gifte deg, men for meg høres det ut som du kun vil at han skal få kjenne på et nei.

 

Elsker du ham og vil være med han resten av livet, så ser du forbi din egen stolthet, og sier JA

 

De er jo forlovet jo! Så det vil si at han har sagt seg enig i å gifte seg. Omgangskretsen tror at de skal gifte seg, og han går rundt og sier at han ikke skal det. Hvilke signaler sender han ut til både kjæresten og andre?

 

Og hvorfor er det barnslig av HI å bryte forlovelsen og heller vente til han virkelig mener det?

 

Anonym poster: 0dd59b301b42ca43c0b303875832d2de

 

poenget mitt er at hun jo sier at hun har bestemt seg for å aldri gifte seg. Skal mannen bare skjønne dette ut av det blå, eller bør de ha kommunikasjon nok til at det går an å informere når man plutselig tar en så stor beslutning.

Det er jo ingen vits for han å venne seg til tanken på å gifte seg, hvis hun uansett når, kommer til å si nei?

 

Så derfor mener jeg at hun kan fortelle han, at hun aldri vil gifte seg, og mene det. Istedefor å gå å vente på at han skal fri, så hun kan få sagt nei.

[Anonym bruker]

Min mening er at du er basnrlig da ja. Han har tydeligvis ikke vært klar, og det bør respekteres selvom det er tøft. Den dagen HAN faktisk FRIR til deg, så vet han vel at det er det han vil, og det burde vel telle?

 

Hvorfor driver man med tåpelige hevnaksjoner når man elsker noen så høyt at man har snakket om og snakket om å gifte seg? -Hvis du elsker han, så sier du vel ja?

Hadde forstått det om du alltid hadde hatt den holdningen at du ikke vil gifte deg, men for meg høres det ut som du kun vil at han skal få kjenne på et nei.

 

Elsker du ham og vil være med han resten av livet, så ser du forbi din egen stolthet, og sier JA

 

De er jo forlovet jo! Så det vil si at han har sagt seg enig i å gifte seg. Omgangskretsen tror at de skal gifte seg, og han går rundt og sier at han ikke skal det. Hvilke signaler sender han ut til både kjæresten og andre?

 

Og hvorfor er det barnslig av HI å bryte forlovelsen og heller vente til han virkelig mener det?

 

Anonym poster: 0dd59b301b42ca43c0b303875832d2de

 

poenget mitt er at hun jo sier at hun har bestemt seg for å aldri gifte seg. Skal mannen bare skjønne dette ut av det blå, eller bør de ha kommunikasjon nok til at det går an å informere når man plutselig tar en så stor beslutning.

Det er jo ingen vits for han å venne seg til tanken på å gifte seg, hvis hun uansett når, kommer til å si nei?

 

Så derfor mener jeg at hun kan fortelle han, at hun aldri vil gifte seg, og mene det. Istedefor å gå å vente på at han skal fri, så hun kan få sagt nei.

 

Han burde vel ha vendt seg til tanken om å gifte seg da han sa ja til å forlove seg????

 

Anonym poster: 0dd59b301b42ca43c0b303875832d2de

[*SommerFrisk*]

Min mening er at du er basnrlig da ja. Han har tydeligvis ikke vært klar, og det bør respekteres selvom det er tøft. Den dagen HAN faktisk FRIR til deg, så vet han vel at det er det han vil, og det burde vel telle?

 

Hvorfor driver man med tåpelige hevnaksjoner når man elsker noen så høyt at man har snakket om og snakket om å gifte seg? -Hvis du elsker han, så sier du vel ja?

Hadde forstått det om du alltid hadde hatt den holdningen at du ikke vil gifte deg, men for meg høres det ut som du kun vil at han skal få kjenne på et nei.

 

Elsker du ham og vil være med han resten av livet, så ser du forbi din egen stolthet, og sier JA

 

De er jo forlovet jo! Så det vil si at han har sagt seg enig i å gifte seg. Omgangskretsen tror at de skal gifte seg, og han går rundt og sier at han ikke skal det. Hvilke signaler sender han ut til både kjæresten og andre?

 

Og hvorfor er det barnslig av HI å bryte forlovelsen og heller vente til han virkelig mener det?

 

Anonym poster: 0dd59b301b42ca43c0b303875832d2de

 

poenget mitt er at hun jo sier at hun har bestemt seg for å aldri gifte seg. Skal mannen bare skjønne dette ut av det blå, eller bør de ha kommunikasjon nok til at det går an å informere når man plutselig tar en så stor beslutning.

Det er jo ingen vits for han å venne seg til tanken på å gifte seg, hvis hun uansett når, kommer til å si nei?

 

Så derfor mener jeg at hun kan fortelle han, at hun aldri vil gifte seg, og mene det. Istedefor å gå å vente på at han skal fri, så hun kan få sagt nei.

 

Han burde vel ha vendt seg til tanken om å gifte seg da han sa ja til å forlove seg????

 

Anonym poster: 0dd59b301b42ca43c0b303875832d2de

 

 

Ja det syns jeg, men det gjorde han ikke. Og det er jo det som er og har vært situasjonen her. Da må man jo nesten forholde seg til det.

Og jeg syns at man skal være så respektfulle mot hverandre at man informerer når man plutselig har bestemt seg for å aldri gifte seg. Noe annet er ondt, og kun et ønske om hevn.

 

For meg, så ser dette håpløst ut.

[Anonym bruker]

Jeg har verdens beste samboer, men han vil ikke gifte seg. Enda.. En dag vil han gifte seg, men ikke enda. Jeg har spurt han flere ganger siste årene, men han vil ikke ha snakk om det en gang. Har vært lei meg i korte perioder etter de gangene det har vært på snakk. Det har vært veldig sårende egentlig å høre at han ikke vil gifte seg med meg. Vi har kjøpt hus og fått to barn sammen, men gifte seg vil han ikke.

Men nå har jeg bestemt meg for at jeg ikke vil gifte meg, aldri. Jeg er lei av å gå å vente på noe som aldri kommer, og her en dag spurte svigerfar om vi ikke skulle gifte oss snart (han har spurt flere ganger..) og da sa jeg i alles påsyn hva jeg mente om situasjonen, og samboer ble litt smårar. Så nå tror jeg nesten han kommer til å fri til meg snart, er bare en rar feeling jeg har. Håper virkelig han ikke gjør deg, for jeg kommer til å si nei.. Synes han kan få kjenne litt på hvordan det er å få et nei på et sånt viktig spørsmål han også, la han få kjenne hvor grusomt sårende det er. Synes dere jeg er barnslig?

 

Anonym poster: b3601a38780b1867c62cb18460e9ce8d

 

Er i samme situasjon selv. Syns det var knallbra det du sa da svigerfar spurte, jeg har gjort det samme men si for all del JA hvis han frir da, det kommer jeg til å gjøre dumt å si nei når du endelig får d som du vil!

 

Anonym poster: 8cbd4668c71adee2fe18e83358a79d0b

[Anonym bruker]

Ja men skjønner deg også.

 

Anonym poster: aac30a7864faf593e8fed5a0bf8ae6da

[Anonym bruker]

Min mening er at du er basnrlig da ja. Han har tydeligvis ikke vært klar, og det bør respekteres selvom det er tøft. Den dagen HAN faktisk FRIR til deg, så vet han vel at det er det han vil, og det burde vel telle?

 

Hvorfor driver man med tåpelige hevnaksjoner når man elsker noen så høyt at man har snakket om og snakket om å gifte seg? -Hvis du elsker han, så sier du vel ja?

Hadde forstått det om du alltid hadde hatt den holdningen at du ikke vil gifte deg, men for meg høres det ut som du kun vil at han skal få kjenne på et nei.

 

Elsker du ham og vil være med han resten av livet, så ser du forbi din egen stolthet, og sier JA

 

De er jo forlovet jo! Så det vil si at han har sagt seg enig i å gifte seg. Omgangskretsen tror at de skal gifte seg, og han går rundt og sier at han ikke skal det. Hvilke signaler sender han ut til både kjæresten og andre?

 

Og hvorfor er det barnslig av HI å bryte forlovelsen og heller vente til han virkelig mener det?

 

Anonym poster: 0dd59b301b42ca43c0b303875832d2de

 

poenget mitt er at hun jo sier at hun har bestemt seg for å aldri gifte seg. Skal mannen bare skjønne dette ut av det blå, eller bør de ha kommunikasjon nok til at det går an å informere når man plutselig tar en så stor beslutning.

Det er jo ingen vits for han å venne seg til tanken på å gifte seg, hvis hun uansett når, kommer til å si nei?

 

Så derfor mener jeg at hun kan fortelle han, at hun aldri vil gifte seg, og mene det. Istedefor å gå å vente på at han skal fri, så hun kan få sagt nei.

 

Han burde vel ha vendt seg til tanken om å gifte seg da han sa ja til å forlove seg????

 

Anonym poster: 0dd59b301b42ca43c0b303875832d2de

 

 

Ja det syns jeg, men det gjorde han ikke. Og det er jo det som er og har vært situasjonen her. Da må man jo nesten forholde seg til det.

Og jeg syns at man skal være så respektfulle mot hverandre at man informerer når man plutselig har bestemt seg for å aldri gifte seg. Noe annet er ondt, og kun et ønske om hevn.

 

For meg, så ser dette håpløst ut.

 

hvorfor er det kun kvinner som skal informere og ta hensyn? Hvorfor informerte ikke samboeren til HI henne når han plutselig bestemte seg å ikke gifte seg likevel, men sier det til andre?

 

Anonym poster: 0dd59b301b42ca43c0b303875832d2de

[Anonym bruker]

Jeg har verdens beste samboer, men han vil ikke gifte seg. Enda.. En dag vil han gifte seg, men ikke enda. Jeg har spurt han flere ganger siste årene, men han vil ikke ha snakk om det en gang. Har vært lei meg i korte perioder etter de gangene det har vært på snakk. Det har vært veldig sårende egentlig å høre at han ikke vil gifte seg med meg. Vi har kjøpt hus og fått to barn sammen, men gifte seg vil han ikke.

Men nå har jeg bestemt meg for at jeg ikke vil gifte meg, aldri. Jeg er lei av å gå å vente på noe som aldri kommer, og her en dag spurte svigerfar om vi ikke skulle gifte oss snart (han har spurt flere ganger..) og da sa jeg i alles påsyn hva jeg mente om situasjonen, og samboer ble litt smårar. Så nå tror jeg nesten han kommer til å fri til meg snart, er bare en rar feeling jeg har. Håper virkelig han ikke gjør deg, for jeg kommer til å si nei.. Synes han kan få kjenne litt på hvordan det er å få et nei på et sånt viktig spørsmål han også, la han få kjenne hvor grusomt sårende det er. Synes dere jeg er barnslig?

 

Anonym poster: b3601a38780b1867c62cb18460e9ce8d

 

Har du bare spurt han om han ønsker det, eller har du fridd til han å fått nei? Om du bare har ønsket å snakke me han om det og han har vært unnvikende, så håper jeg virkelig du klarer å se forskjellig om han frir og du sier nei.

Hva i alle dager vinner du på å si nei? Handler alt om straff eller?

 

Anonym poster: ca504d029c58ca9d8acb088eb5f40952

[*SommerFrisk*]

Min mening er at du er basnrlig da ja. Han har tydeligvis ikke vært klar, og det bør respekteres selvom det er tøft. Den dagen HAN faktisk FRIR til deg, så vet han vel at det er det han vil, og det burde vel telle?

 

Hvorfor driver man med tåpelige hevnaksjoner når man elsker noen så høyt at man har snakket om og snakket om å gifte seg? -Hvis du elsker han, så sier du vel ja?

Hadde forstått det om du alltid hadde hatt den holdningen at du ikke vil gifte deg, men for meg høres det ut som du kun vil at han skal få kjenne på et nei.

 

Elsker du ham og vil være med han resten av livet, så ser du forbi din egen stolthet, og sier JA

 

De er jo forlovet jo! Så det vil si at han har sagt seg enig i å gifte seg. Omgangskretsen tror at de skal gifte seg, og han går rundt og sier at han ikke skal det. Hvilke signaler sender han ut til både kjæresten og andre?

 

Og hvorfor er det barnslig av HI å bryte forlovelsen og heller vente til han virkelig mener det?

 

Anonym poster: 0dd59b301b42ca43c0b303875832d2de

 

poenget mitt er at hun jo sier at hun har bestemt seg for å aldri gifte seg. Skal mannen bare skjønne dette ut av det blå, eller bør de ha kommunikasjon nok til at det går an å informere når man plutselig tar en så stor beslutning.

Det er jo ingen vits for han å venne seg til tanken på å gifte seg, hvis hun uansett når, kommer til å si nei?

 

Så derfor mener jeg at hun kan fortelle han, at hun aldri vil gifte seg, og mene det. Istedefor å gå å vente på at han skal fri, så hun kan få sagt nei.

 

Han burde vel ha vendt seg til tanken om å gifte seg da han sa ja til å forlove seg????

 

Anonym poster: 0dd59b301b42ca43c0b303875832d2de

 

 

Ja det syns jeg, men det gjorde han ikke. Og det er jo det som er og har vært situasjonen her. Da må man jo nesten forholde seg til det.

Og jeg syns at man skal være så respektfulle mot hverandre at man informerer når man plutselig har bestemt seg for å aldri gifte seg. Noe annet er ondt, og kun et ønske om hevn.

 

For meg, så ser dette håpløst ut.

 

hvorfor er det kun kvinner som skal informere og ta hensyn? Hvorfor informerte ikke samboeren til HI henne når han plutselig bestemte seg å ikke gifte seg likevel, men sier det til andre?

 

Anonym poster: 0dd59b301b42ca43c0b303875832d2de

 

Jeg gidder ikke å ta den diskusjonen du fisker etter ang mannsrollen og kvinnerollen og den dominans. Såklart burde han også gjort det. Men det ER IKKE tilfelle. Og hva faen er det man gjør sammen hvis man skal bedrive hevnaksjoner mot hverandre?

 

Ja dumt av han å ikke gjøre henne oppmerksom på det. Hun må jo gjerne ta hevn, hvis hun føler at det tar forholdet deres til neste nivå.

 

lykke til

'

[Gjest Gul stjerne]

Hahaha, jeg tror ikke et ord på at du aldri vil gifte deg med ham

Jeg tror du innerst inne driver med motsatt psykologi, og forventer at han skal bite på agnet nå som du sier at du ikke vil gifte deg, og omsider fri til deg.

 

Men, jeg tror du kommer til å vente til du blir blå, hvis du holder pusten i ventetiden...

 

Han kommer ikke til å fri, han er mektig lei av maset ditt, og det rare uttrykket du så i fjeset hans da du høylydt erklærte i familieselskapet at du aldri ville gifte deg (knis), det rare uttrykket var trolig lettelse.

 

Men hva vet jeg. Uansett, lykke til!

[Anonym bruker]

Haha nurse jackie, jeg har vært blå i trynet hele tiden av all ventinga. Derfor har jeg nå mistet lysten på hele giftemålet. Det er ikke alltid sånn at den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Jeg har ventet forgjeves og slått det fra meg, rett og slett fordi jeg har vært skuffet så utrolig mange ganger. Jaja dere kan bare tjase om hevnaksjon, men jeg synes nesten det er rett og rimelig at han får et sånt svar slengt i trynet også. Håper som du sier, at det var lettelse ansiktet hans viste, viss ikke må han tåle å bli avvist han også, så får han oppleve hvor godt det føles. Føler meg litt lurt ja. Forlovelsen ble vi enig om til dere som lurte.

Takk for alle svar og takk til dere som har støttet meg:)

En ting er sikkert, ringene skal av, jeg føler ikke de har noen mening lenger..

 

Hi

 

Anonym poster: b3601a38780b1867c62cb18460e9ce8d

[Anonym bruker]

Så lenge du svarte skikkelig på spørsmålet fra svigers ang når bryllupet skal stå, og ikke gjorde narr av samboeren din, så synes jeg ikke det var barnslig.

 

(Forstår ikke hvorfor man skal mase seg til forlovelse med folk som ikke vil. Blir man virkelig tilfreds og lykkelig ved å tvangsforlove andre? Hvis det virkelig var så viktig for deg så burde du funnet en annen mann.)

 

Jeg har full forståelse for at du ikke vil bære ring lenger.

 

Anonym poster: 1a078bb42c2003014d3ccf6293bdba28

[Steget]

Jeg skjønner godt at du er lei av å vente! Spesielt når dere faktisk er forlovet. Min samboer er av samme typen, han sett ikke poenget.. Hvert gang noen spør om vi snart skal gifte oss svarer jeg at jeg gjerne vil, men at ikke alle andre involverte vil..

har sagt tydelig at det er selve ekteskapet som er viktig for meg, ikke festen osv. tror han har litt angst for så mye oppmerksomhet. Jeg foreslo faktisk tinghuset i lunsjen :-) så får vi sr om det skjer i 30.40 eller 50-åra..

Endret 22. januar 2013 av Steget

[Gjest Antarctica]

Giftermål er da heller ikke "bare et papir". De som tror det, kan bli gruelig lurt. Du kan ikke arve av din samboer uten testamente, i så fall er det BARE barna som arver, og deres formue (hvis de er mindreårige) må forvaltes av overformynderiet. Dvs, salg av huset, nyinvesteringer med formuen o.l. kan treneres, det skjedde med tanta mi da hun ble enke med to små barn.

Du er heller ikke "nærmeste pårørende" hvis noe skulle skje, da er det noen andre som skal informeres først. Juridisk sett er ekteskap noe helt annet enn samboerskap. Selvfølgelig betyr det noe!