Dere som har fått barn veldig unge..

[Anonym bruker]

Får dere høre: "Åååh, føler du ikke du har gått glipp av noe"? eller "Går det greit å ha barn da, synes du"? Jeg er straks 24 år og har hatt en datter i snart fire år. Får ofte sånne spørsmål. Føler faktisk ikke at jeg har gått glipp av så mye igrunnen. Ja, kanskje jeg skulle ha reist mer, eller bodd i utlandet først. Kansje jeg skulle studert ferdig først. Men etter å ha vært mamma i så mange år bryr det meg egentlig ikke så mye.

 

Anonym poster: 953f37e2d5651d5e30c922ca40c307b7

[Anonym bruker]

Ja hører det veldig ofte. er selv 22 og har en sønn på 5,men angrer ikke på han og blåser egentlig i hva andre mener

 

Anonym poster: 8e1d942387dc698a392b12524e28fa9a

[Anonym bruker]

Jeg er også 22, og har en sønn på 5.

Fikk stadig høre det da jeg gikk gravid, og den første tiden etterpå.

Og jeg føler egentlig at jeg har gått glipp av mye, faktisk.

Men jeg har heldigvis fått så mye mer enn andre på min egen alder også!

 

Anonym poster: 89bcd46410ff76d0d43500f395b0d414

[Anonym bruker]

Samme her. Fikk min første når jeg var 18. Alle lurer på hvor gammel jeg er igjen får liksom sjokk når jeg sier jeg er mor til en tiåring i en alder sv 28. Dessuten forventer folk at man er alenemor

 

Anonym poster: 92156a890206f90862d8366031366d35

[Anonym bruker]

Er 20 år å være veldig ung?

 

Ei i klassen min fikk baby da hun var 15 år. DET er veldig ungt.

 

Anonym poster: 39d196d48d8d67e3d82274f0b954c3cc

[Anonym bruker]

Er 20 år å være veldig ung?

 

Ei i klassen min fikk baby da hun var 15 år. DET er veldig ungt.

 

Anonym poster: 39d196d48d8d67e3d82274f0b954c3cc

 

Nei, det er ikke veeeldig ungt, men ung, tja? Virker som om de fleste jeg snakker med synes det er tidlig...

 

Anonym poster: 953f37e2d5651d5e30c922ca40c307b7

[Anonym bruker]

Har fått noen kommentarer, mest da jeg skulle ha første. Har to barn og er 22 år. Føler ikke at jeg har gått glipp av noe, mine barn har beriket livet mitt på måter jeg ikke trodde gikk an. Jeg har forresten universitetsutdanning også. Og har reist noe, mest til syden og noen storbyer i Europa da, ingen langturer med andre ord. Føler ikke et behov for så mye mer. Eier eget bosted og har en stabil hverdag. Elsker livet mitt. Gleder meg til mange år med mine barn og etterhvert barnebarn.

 

Anonym poster: d6be8cd13a3cf904d829a2ede7625c4f

[Anonym bruker]

Er 20 år å være veldig ung?

 

Ei i klassen min fikk baby da hun var 15 år. DET er veldig ungt.

 

Anonym poster: 39d196d48d8d67e3d82274f0b954c3cc

 

Jeg synes ikke det. Jeg ble mamma en måned før 19 årsdagen min. Synes ikke jeg var purung selv om jeg var 18 år når jeg ble mamma, så kan ikke skjønne at en 20åring var det. Men 15 er grusomt ungt da.

Men synes det går sport i å være så ung som mulig å ha så mange barn som mulig. Ser jo disse populære mammabloggene hvor de skryter på seg å være ung mor til xx antall barn...

 

Anonym poster: 17ca38a962f561ad416290c3353cf489

[Anonym bruker]

Ja fikk mitt barn når jeg var 19 og føler ikke akkurat at det var en smart ting. Nnå 8 år senere har jeg fått på plass alt jeg manglet som gravid. Dvs stabilt langvarig forhold, utdannelse, fast jobb. Ja ting som er en fordel å ha på plass før man får barn. Mitt barn var ikke planlagt men valgte å ta ansvar selv om veien var kronglete. Men jeg anbefaler ikke dette videre for å si det sånn. Det er en grunn til at min 8 åring ikke har søsken ennå. Det kommer når jeg er klar men hun har to yngre søsken på farssiden så helt enebarn rt hun ikke

 

Anonym poster: dc94cd31106f02b1081d90d6f6c6f25d

[Popelko]

Jeg var 20 når jeg fikk første, og den eneste sammenhengen jeg har hørt jeg var ung, har vært i jobbintervjuer. 20 er ungt, men ikke nødvendigvis for ungt.

[stearin]

Ja, får stadig vekk kommentarer om at jeg går glipp av så mye. Litt mindre nå, var mye verre når min datter nylig var født. Nå har mange av mine venner selv fått barn.

 

Var 17 år når jeg ble gravid, 18 når jeg fikk min datter. Jeg vet jeg har gått glipp av noe, men jeg føler ikke at det er et stort tap. Jeg er fornøyd med livet slik det er. I tillegg er jeg en veldig rolig person, har som regel lite lyst til fyll og fest med venner selv om jeg har mulighet til å gjøre det. Er sosial, men liker bedre å besøke og snakke med folk i edru tilstand.

 

Det verste med å være ung mor er at jeg ikke er ferdig med utdannelse, har generelt lite livserfaring og har lite penger å rutte med. Håper for eksempel at bilen ikke ryker (bank i bordet) fordi jeg ikke har noe særlig til bufferkonto. Ville blitt vanskelig å finansiere slike ting. Sparer selvfølgelig, men har liten inntekt, så det blir ikke mange kronene per måned. Lever fra dag til dag, time til time om nødvendig. Så jeg bekymrer meg ikke så mye om slikt. Behandler hvitevarer pent og tar vare på ekstra penger jeg får inn på kontoen

 

Og forresten, er fylt 21 år nå og ser ikke på meg selv som en spesielt ung mor. Det gjør heller ikke flere av mine eldre venner med barn.

[meg-og-mine]

Angret litt før , skulle gjerne ønsket jeg hadde en ryddig økonomi, ferdig med utdanning,leilighet og alt det der...

 

Men etter min mor døde i en alder av kun 51år så har jeg fått annet perspektiv på ting.

 

Hva så om man får barn når man er 18 og tar utdanningen 2år etterpå....Barn begynner ikke å kreve og trenge spessielt mye før skole alder, og man kan gjøre mye på 6år, så bare det blir gjort spiller det ingen rolle når.

 

En ting er ihvertfall sikkert, det finnes ingenting som heter det perfekte tiden for å få barn, for det er alltid ett eller annet som burde vært gjort først. Fks, en forfremmelse på jobben som du gjerne ville hatt, endt utdanning osv osv...

 

Nå ser jeg bare fordeler med å fått barn når jeg var 19, Ikke missforstå men jeg begynner virkelig å se fremmover i fremtiden der dem flytter ut og får sin egen familie, jeg kan låne barnebarn og daa kan jeg starte å gjøre det jeg vil

 

Noen velger å vente med å få barn til dem er 30, andre synes 18-25 er fin tid.

 

Alle er forskjellige, det gjelder å finne ut hva som du vil og hva du ønsker

[MammantilNurket]

Fra et fysiologisk perspektiv er det strålende å få barn når man er rundt 20 år. Jeg er gravid for første gang i en alder av 34 og angrer på at jeg ikke gjorde dette tidligere. Snittalder for førstegangsfødende i Oslo var 31 år i 2012.

Jeg er jo ikke supergammel, men når jeg tenker på at jeg kommer til å ha en skolestarter når jeg er 40, konfirmant når jeg er 49 etc. kjenner jeg at jeg blir litt "svett". Jeg tenker også litt på alder til svigerforeldre og mine foreldre som nå opplever å få sitt første barnebarn på et relativt sent tidspunkt.

Jeg vil jo at Nurket skal få ha besteforeldrene sine så lenge som mulig.

Det jeg tenker må være mest utfordrende er det økonomiske aspektet og at det kanskje er vrient å få tatt en universitets- eller høgskoleutdannelse på normert tid ... eller?

[Anonym bruker]

Er 20 år å være veldig ung?

 

Ei i klassen min fikk baby da hun var 15 år. DET er veldig ungt.

 

Anonym poster: 39d196d48d8d67e3d82274f0b954c3cc

 

20 år er ungt ja. Kanskje ikke alle steder i Norge, men i Oslo som jeg er fra er det veldig ungt. Jeg er snart 30, og det er først nå folk rundt meg har begynt å få barn. De fleste har ikke enda.

"Alle" mente at jeg var veldig ung mor da jeg fødte tre uker før jeg ble 22.

 

Anonym poster: a68fabd0367e750ccd5dd1d642a4728a

[Sunnybeach4gull :)]

Hmmm, fikk første da vi var 21 og som 25 åring var nummer 3 kommet til verden Har aldri sett på meg selv som ung mor, men kan ha noe med livssituasjonen (Hadde vært sammen 5 år da vi ble gravide, hus, bil, giftet oss da vi var 23 osv).

 

Aldri hørt noe om at jeg/vi har gått glipp av noe, heller motsatt - at vi er svært heldige! Men fikk noen morsomme kommentarer da jeg gikkk gravid med 3, om hvor mange barn vi skulle få osv Bare artig!

[Anonym bruker]

Er 20 år å være veldig ung?

 

Ei i klassen min fikk baby da hun var 15 år. DET er veldig ungt.

 

Anonym poster: 39d196d48d8d67e3d82274f0b954c3cc

 

Jeg synes ikke det. Jeg ble mamma en måned før 19 årsdagen min. Synes ikke jeg var purung selv om jeg var 18 år når jeg ble mamma, så kan ikke skjønne at en 20åring var det. Men 15 er grusomt ungt da.

Men synes det går sport i å være så ung som mulig å ha så mange barn som mulig. Ser jo disse populære mammabloggene hvor de skryter på seg å være ung mor til xx antall barn...

 

Anonym poster: 17ca38a962f561ad416290c3353cf489

 

Hehe...du synes ikke 18 år er ungt?? Vedder vel på at du ikke er så gammel i dag heller, typisk svar fra ei som ER ung

 

Anonym poster: 07ba1bf03fad093de414d958ddf721c9

[Anonym bruker]

Fra et fysiologisk perspektiv er det strålende å få barn når man er rundt 20 år. Jeg er gravid for første gang i en alder av 34 og angrer på at jeg ikke gjorde dette tidligere. Snittalder for førstegangsfødende i Oslo var 31 år i 2012.

Jeg er jo ikke supergammel, men når jeg tenker på at jeg kommer til å ha en skolestarter når jeg er 40, konfirmant når jeg er 49 etc. kjenner jeg at jeg blir litt "svett". Jeg tenker også litt på alder til svigerforeldre og mine foreldre som nå opplever å få sitt første barnebarn på et relativt sent tidspunkt.

Jeg vil jo at Nurket skal få ha besteforeldrene sine så lenge som mulig.

Det jeg tenker må være mest utfordrende er det økonomiske aspektet og at det kanskje er vrient å få tatt en universitets- eller høgskoleutdannelse på normert tid ... eller?

 

Ta det helt med ro! De fleste er på din alder når de f.eks har en skolestarter og hva er galt med å være 49 når du har en konfirmant?? Jeg er eldre enn det når min eldste skal konfirmeres! Tidene har forandret seg, man er ikke gammel som 40-50 åring selv om de under 25 mener det!!

 

Søsteren min fikk barn tidlig og jeg ser på foreldrene mine at de har MYE mer tid og overskudd til barnebarna sine (mine barn) nå enn da søsteren min hadde små barn for 16-18 år siden!

 

Anonym poster: 07ba1bf03fad093de414d958ddf721c9

[Anonym bruker]

Den eneste gangen jeg har fått kommentarer på det, er da jeg fortalte min far at jeg var gravid, 19 år gammel. Men nå er han bare glad for å være bestefar. Han var selv "gammel" da han fikk barn, så han hadde forventet å være rundt 80 da han skulle bli bestefar, men i stedet var han ikke fylt 60 engang.

 

Om jeg har tenkt det selv? Tja, har vel gått glipp av litt av hvert, men savner ingenting. Jeg mistet alle vennene mine fordi de var på et annet sted i livet, men sitter igjen med nye, enda bedre venner.

 

Greide å ta utdanning på normert tid, men endte likevel med å utdanne meg på nytt ettersom jeg fant ut at yrket mitt overhodet ikke var noe jeg ønsket å jobbe med resten av livet, og det ville vel vært likt om jeg hadde barn eller ikke.

 

Utover det er hverdagene ganske ulike fra den gangen jeg var barnløs. Jeg elsker å være mamma, med de gleder og utfordringer som følger. Kunne faktisk ikke tenkt meg å bytte det med en "sorgfri", barnløs tilværelse. Basert på det jeg vet nå, hadde livet mitt vært tomt og kjedelig uten barn. Selv om jeg sikkert ikke hadde tenkt det før jeg fikk barn. Planen var å vente til jeg var ca 37 før jeg stiftet familie, men så ble det hell i uhellet.

 

Det mest utfordrende har vært parforholdet. Jeg var nok litt ung til å bli samboer på den tiden, og det gjelder også mannen min. Men vi har stått det ut, og nå har vi for lengst funnet roen sammen.

 

Anonym poster: b1209c3ebbe338ac6950001027a52ba9

[Anonym bruker]

Fikk førstemann da jeg var 21, og andre da jeg var 24. Alle mente jeg var dum og ung og uerfaren og det som verre er (barselgruppa med nr 1 bestod av damer mellom 35 og 40, førstegangsfødende). Nå er jeg 29 og venter nr 3. Har ikke gått glipp av så mye egentlig. Skaffet meg femårig høyere utdanning, god jobb hus osv samtidig som jeg fikk barn. Har aldri hatt det som ønske å feste, drikke, reise rundt verden blakk og ha masse forskjellige sexpartnere. Har alltid vært avholds, og forstår ikke problemet med det å reise med barn.

 

Anonym poster: ce852a5a9559441d9b7bc4c8a65b7e2f

[Anonym bruker]

Fra et fysiologisk perspektiv er det strålende å få barn når man er rundt 20 år. Jeg er gravid for første gang i en alder av 34 og angrer på at jeg ikke gjorde dette tidligere. Snittalder for førstegangsfødende i Oslo var 31 år i 2012.

Jeg er jo ikke supergammel, men når jeg tenker på at jeg kommer til å ha en skolestarter når jeg er 40, konfirmant når jeg er 49 etc. kjenner jeg at jeg blir litt "svett". Jeg tenker også litt på alder til svigerforeldre og mine foreldre som nå opplever å få sitt første barnebarn på et relativt sent tidspunkt.

Jeg vil jo at Nurket skal få ha besteforeldrene sine så lenge som mulig.

Det jeg tenker må være mest utfordrende er det økonomiske aspektet og at det kanskje er vrient å få tatt en universitets- eller høgskoleutdannelse på normert tid ... eller?

 

Jeg mener at det ikke nødvendigvis er vrient med høgskole- eller universitetsutdanning til (ca) normert tid. å bli ett år forsinka per barn er vel greit. Men syns ikke at barn skal være en unnskyldning til å ikke ta en utdannelse. Men det handler om prioriteringer selvfølgelig. Synd man ihvertfall bør utdanne seg når man har fått barn.

 

Anonym poster: d6be8cd13a3cf904d829a2ede7625c4f

[KineMor ♥C&M&O♥]

Nei, men veldig mange går ut ifra at jeg er alenemamma. Særlig da jeg bare hadde et barn

[Gjest]

Vil vel ikke anse at 20 år er ungt, sidenjeg selv fikk en da. Og følte meg som ei kjærring og skulle gjøre alt riktig etter boka.

Ingen heva et øyebryn på dette.

 

Alt kan ikke måle seg etter Oslogryta ang om hva som er ung eller gammelt - rett eller galt vettu.

 

Men finnes nok ganske mange som får barn like tidlig der også, som andre steder.

[Anonym bruker]

Jeg var 19 år da vi ble gravid med første (planlagt), og fikk nr. 2 ett par år etterpå (også planlagt). Har faktisk aldri fått noen spesielle kommentarer på alderen min, det har ikke mannen min heller. Har fått høre at jeg SER veldig ung ut, men ikke i sammenheng med barna.

 

Jeg har fått reist veldig mye før jeg fikk barn, og har ikke droppet skole pga. graviditeter. Har alltid sett på utdannelse som min "jobb". Min jobb er å gjøre det bra på eksamner. Noen ganger har jeg måttet reist for å drive med forskning (liten jobb utenfor skolen), og da har jo barna en far som er hjemme.

 

Holder nå på med en mastergrad og koser meg som studentmamma. Når man er to om å få barn så føler jeg at man stiller mye friere som foreldre. En kan dra ut å "lufte seg" etter at barna er lagt, mens den ene sitter hjemme. Så føler virkelig ikke at jeg har gått glipp av noe - føler at jeg har store muligheter og utfordringer forran meg. Men jeg kan godt forstå at unge som er alene med barn kan føle situasjonen mer låst.

 

Anonym poster: db6682778ab1539afde062d620db2035

[Anonym bruker]

Fra et fysiologisk perspektiv er det strålende å få barn når man er rundt 20 år. Jeg er gravid for første gang i en alder av 34 og angrer på at jeg ikke gjorde dette tidligere. Snittalder for førstegangsfødende i Oslo var 31 år i 2012.

Jeg er jo ikke supergammel, men når jeg tenker på at jeg kommer til å ha en skolestarter når jeg er 40, konfirmant når jeg er 49 etc. kjenner jeg at jeg blir litt "svett". Jeg tenker også litt på alder til svigerforeldre og mine foreldre som nå opplever å få sitt første barnebarn på et relativt sent tidspunkt.

Jeg vil jo at Nurket skal få ha besteforeldrene sine så lenge som mulig.

Det jeg tenker må være mest utfordrende er det økonomiske aspektet og at det kanskje er vrient å få tatt en universitets- eller høgskoleutdannelse på normert tid ... eller?

 

Jeg mener at det ikke nødvendigvis er vrient med høgskole- eller universitetsutdanning til (ca) normert tid. å bli ett år forsinka per barn er vel greit. Men syns ikke at barn skal være en unnskyldning til å ikke ta en utdannelse. Men det handler om prioriteringer selvfølgelig. Synd man ihvertfall bør utdanne seg når man har fått barn.

 

Anonym poster: d6be8cd13a3cf904d829a2ede7625c4f

 

Jeg kan understreke at vi aldri har hatt økonomiske problemer. Selv ikke på den tiden vi begge var studenter med 1 barn, uten tilleggsjobb (da fikk vi ca inn 20 000,- i mnd)..Klarte til og med å spare opp en god del til EK, så vi kjøpte bolig med en gang mannen var i jobb. Man må være litt fornuftig og bruke hodet - man trenger ikke flatskjerm og smarttelefon, men sunne middager unnet vi oss hver dag. Vi haddet det helt greit økonomisk, men kunne selvsagt ikke bruke penger ubegrenset.

 

Jeg "henger 2 år etter", da jeg har tatt mammapermisjon to ganger. Det stresser meg minimalt. Har f.eks venninner (uten barn) som har tatt ett år på folkehøyskole, og så ett "jobb og tenk" -år, eller "reise verden rundt år" - og vips, så blir vi ferdig samtidig.

 

Jeg har svart tidligere i tråden også Jeg holder på med mastergrad - og samboeren min er ute i jobb etter å ha fullført sin bachelor, så det å være studentforeldre har vi virkelig fått prøvd ut

 

Anonym poster: db6682778ab1539afde062d620db2035

[Anonym bruker]

Jeg var 16 år første gang jeg ble gravid og barnet ble født når hadde fylt 17 år.

 

Når jeg var 25 år så hadde jeg fått 5 barn.

Føler ikke at jeg ha gått glipp av noe.

 

Har ingen utdanning men har en bra jobb,bil , bolig og alt som jeg føler at jeg / vi trenger å ha .

 

Men har fått hørt det en del at jeg har gått glipp av så mye , men selv så føler jeg ikke det.

 

Anonym poster: 489aa0643b3dddbb86bba97e26cb41fb