Flytte sammen med en jeg har møtt 1 gang.

[Anonym bruker]

Vi har sjekket mulighetene for å flytte til norge, det er ingen problem, men om norsk stat forsørger han vet jeg ikke. Planen var at han bodde hos meg mens han gikk skole og lærte seg norsk. Han snakker bra engelsk, og siden jeg ikke kan fransk og han ikke kan norsk så er det engelsk det går i. Jeg har delt foreldre rett med min sønn på 5år og eldste datteren min på 11år har jeg hovedomsorg for da hennes far døde da hun var 1år. Vet det høres helt sært ut og gal skap med nettflørt og at man gjør alt for å ville være sammen med den man er forelsket i. Han har fast jobb og bil i frankrike. Men bolig prisene og ting er jo helt anderledes her i norge, jeg leier en liten 3-roms på 50kvm og betaler 10k.... Vi har spilt et nettspill sammen i 2år, det var på denne måten vi møttes. Ikke noe random chatte side etc, var ikke planlagt og falle for han heller =/ og jeg ønsker jeg aldri hadde gjort det for det er så vondt å gå rundt å vil ha en som bor så langt unna.... HI

 

Anonym poster: 923adaf5aef4cc80f6b2f2a269e5fbb0

[Anonym bruker]

Nei, tenk på barna dine! Vil de like å få en mann i huset som ikke en gang snakker norsk?? Og de skjønner vel fort at dere er mer enn venner...og vil føle seg lurt.

 

Nei, lei heller en hybel eller noe til ham en periode, så dere kan se hvordan det fungerer.

 

Signerer....

 

Anonym poster: 6849f29231c44c84fc334ae2747e2832

[Anonym bruker]

Barna dine skal da for pokker komme foran en forelskelse! Ærlig talt!

 

Og hva om han er psykopat, pedofil eller hva? Og hvordan skal du forsørge dere, for han har vel ikek jobb her, skal han leve på deg da?

 

Skal du virkelig drasse inn en helt ukjent mann inn i ditt hjem, til dine barn, la en ukjent mann bo sammen med dem? Er du helt gal?

 

Anonym poster: d641aa660dd571533a1f02d20ba9db1b

[Anonym bruker]

Du kan jo ikke la en fremmed fyr flytte inn hos deg når du har barn?! Ja han er faktisk fremmed om du har kun møtt han EN GANG!! Du aner jo ikke hvordan han faktisk er!

 

Håper ikke du gjennomfører dette for din egen del og barnas del...

 

Anonym poster: 7bd9eab5dc309ff174617b0831ec9b8d

[Anonym bruker]

Beklager, men gjør du dette er du ikke helt god.

Hvordan vet du at han ikke bare er ute etter penger og velstand i verdens rikeste land?

Legg dette fra deg, og ta deg av ungene heller.

 

Anonym poster: 5c2d0adca6d5b916cf8b509cf5f360f4

[marsgutt 2013]

ville først hadd ham på besøk 1 uke for og se hvordan dere går sammen.

Min søster flyttet sammen med en hun traff på nette. Han kom med flytte lasset den første gangen de traff verandre.

De bor sammen enda og har nå et barn på 1 år.

Vi i familien var veldig skeptiske, men var hennes valg.

Hun har ikke barn fra før heller da, han hadde det.

 

Med tanke på at du har barn ville jeg latt de få treffe mannen noen ganger før du lar ham flytte inn, er de skeptiske til ham så bør det lyse noen varsels lamper.

[Anonym bruker]

Jeg vet om noen som tok med barnet sitt og flyttet inn til en mann hun bare hadde sett en gang før. Barnet tror jeg ikke hadde møtt han.. Moren og barnet endte opp på krisesenter etter kort tid.

 

Anonym poster: a8399856ba94bd8f1e1b1d103129de30

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

Jeg signere alt de andre har svart deg, men vil bare legge til at en mann som flytter til et annet land fra sitt 15 år gamle barn hadde jeg satt spørsmålstegn ved ansvarligheten til.

 

Og det er klart at det er sårt og vondt å være fra hverandre når man er forelsket, men når man har barn kommer faktisk de først. Uansett!

 

Hvordan tror du det vil være spesielt for datteren din som snart er tenåring å få en fremmed mann i hus sånn over natten?

[verdens heldigste mamma]

Hvis han ikke skal ha med seg barnet sitt ville jeg vært kjempeskeptisk til en fyr som drar fra sitt eget barn for å flytte sammen med en han har truffet én gang!

 

Og hvis datteren din først har mistet sin egen far, deretter fått en stefar som også har forsvunnet ut av livet hennes, og så skal det flytte inn en fremmed fyr som ikke engang snakker norsk?!

 

Ærlig talt!

Sett barnas behov foran dine egne!

[Elsker livet]

Nå giftet jeg med med mannen min etter å ha kjent han ett år, og truffet han noen få ganger. Da vi giftet oss var vi begge inneforstått med at det ikke var noen returrett for noen av oss. Men vi hadde ikke barn, så en vanskelig situasjon.

 

Hva med jobb for han? Skal han flytte til deg må du har penger til å forsørge han. Har du det, har du også penger til at dere reiser og besøker hverandre? Ville tatt det litt roligere med barn i bildet.

[Anonym bruker]

Nja, vi har tenkt det mer sånn hoppe i det, fungerer det ikke så flytter han tilbake med sin bror som han deler leilighet med.

 

Vi hadde tenkt å gi det 1mnd prøve, se hvordan det går og ta det derfra.

 

Han med sin jobb kan ikke bare ta flyet og komme til norge når som helst, og jeg med omsorg for 2 barn kan ikke bare sette meg på et fly å dra til frankrike hver helg. Utrolig frustrerende og sær situasjon egentlig =S

 

Han har spart opp midler slik at han har 25k, samt 40k han får når han sier opp jobben. Det er ikke all verden men ihvertfall har han satt av litt å litt hver mnd til å ha start hjelp.

 

Ang hans sønn på 15år så har han pratet med mor til sønnen og lagt det opp best mulig i forhold til han også. Han vil komme hit hver 2.mnd, enklete ferier, sommer osv...

 

Og vi tenkte jeg ble med til frankrike 1-2 ganger i året og han reiser dit etter han har fått seg en jobb her og litt mer stabil inntekt.

 

HI

 

Anonym poster: 923adaf5aef4cc80f6b2f2a269e5fbb0

[LillaGorilla♥♥]

Jeg signere alt de andre har svart deg, men vil bare legge til at en mann som flytter til et annet land fra sitt 15 år gamle barn hadde jeg satt spørsmålstegn ved ansvarligheten til.

 

 

Kunne ikke sagt det bedre selv.

[Anonym bruker]

Ta halve sommerferien i Frankrike, og ha ham på besøk her i Norge noen uker, og så ser dere hvordan det er mellom dere da.

 

Anonym poster: 1772308b4fe888623dbb3531ea7dae4b

[Anonym bruker]

Når jeg ser alt det andre du skriver i denne tråden blir jeg mer og mer overbevist om at du tuller HI. Når så mange sier deg at du er helt gal i hodet som i det hele tatt vurderer dette også fortsetter du bare å bable videre om at dere skal gjøre det, uten å ta inn over deg det vi sier.. Jeg blir faktisk bekymret for barna dine. DU SETTER FAKTISK BARNA DINE I FARE HI!!!

Snakk om å være egoistisk. Jeg føler egentlig at det er en barnevernssak når foreldre utsetter barna sine for den faren det er å ta helt fremmede folk inn i huset.

 

Anonym poster: a8399856ba94bd8f1e1b1d103129de30

[Eeniemeenie]

Vi har snakket sammen på nett i 1år nå, møttes 1 gang, alt klaffet...nå 3mnd sitter vi igjen på samme sted, forran pcen og savner hverandre.

 

Saken er den at han bor i frankrike =/ ingen av oss er noe spesielt rike.

 

Vi snakker sammen hver natt 4-5timer, om dagen sendes det tekst meldinger, vi ringes hver dag på skype og dette har vi gjort siste året.

 

Den lengselen man har av å bare vil være med en person, men kan ikke pågrunn av distanse er utrolig vondt

 

Men så kommer det til det virkelige dillema.

 

Jeg har 2 barn, fra tidligere forhold. Jeg for min egel del har bare lyst å hoppe i det, la han flytte inn, si at vi er bare venner først, la forholdet få utvikle seg med at barna mine tror vi er venner til å begynne med til så tilpasse seg med tiden at han blir boende....

 

Er dette veldig egoistisk tanke av meg ?

 

Anonym poster: 923adaf5aef4cc80f6b2f2a269e5fbb0

 

Ja, det er egoistisk og idioti. Man kjenner ikke en person man har snakket med over nett et år eller møtt en gang.

[Anonym bruker]

Jeg kjente en mann i 4 mnd før jeg møtte han første gang, vi tilbrakte en uke sammen (hvor jeg også møtte hele familien hans) og 2 uker etter det flyttet han til Norge for å bo sammen med meg.

Nå hadde ikke jeg barn så jeg hadde lite motforestillinger mot å ta sjansen. Min ex mann er også fra et eu land så reglene er det samme men exen er engelsk så han snakket et språk jeg er flytende i. (noe det er mulig du er i fransk, eller at typen din er god i engelsk.) Vi bodde sammen 5 år her så det funket noenlunde men hadde ikke gjort det igjen

 

Jeg ville aldri tatt sjansen om jeg hadde hatt barn oppi det her.

Ikke etter å ha truffet hverandre bare en gang. Jeg ville ihvertfall hatt det slik at han kom for å bo med deg og barna i en til to mnd på ferietur så du får oppleve hva det er å bo med han over lengre tid, hvordan han er med barna og hvordan de takler han.

Mye kan forandre seg når man har vært i samme husrom og ikke minst i din hverdag over litt tid.

 

Så er det det praktiske rent utenom, for å få opphold må han ha en jobb her ellers har han ikke lov å bli mer en 3 mnd.

Om han ikke har jobb, har du råd til å holde han med mat og klær og ellers alt han trenger? Du vet ikke om han kommer til å aktivt søke jobber. Han må ha norskkurs og siden dere ikke er gift så koster det deg tusenvis av kroner, siden begge har dårlig råd regner jeg ikke med at han har penger å ta med til å betale for slikt. Og så er jo spørsmålet hvor fort han lærer språk i forhold til hvor mye kurs han må ta.

Selv med engelsk som språk var det mye vanskeligere å få en jobb en noen skulle tro, og om denne mannen snakker fransk og har ingen eller dårlig engelsk så blir det enda vanskeligere.

Jeg og exen måtte flytte til hovedstaden for å få jobb til han for det var rett og slett ikke mulig i byen vi bodde.

 

 

 

 

Anonym poster: 284a6b5526a541e78ee8c8b65eb0772b