Flytte sammen med en jeg har møtt 1 gang.

[Anonym bruker]

Vi har snakket sammen på nett i 1år nå, møttes 1 gang, alt klaffet...nå 3mnd sitter vi igjen på samme sted, forran pcen og savner hverandre.

 

Saken er den at han bor i frankrike =/ ingen av oss er noe spesielt rike.

 

Vi snakker sammen hver natt 4-5timer, om dagen sendes det tekst meldinger, vi ringes hver dag på skype og dette har vi gjort siste året.

 

Den lengselen man har av å bare vil være med en person, men kan ikke pågrunn av distanse er utrolig vondt

 

Men så kommer det til det virkelige dillema.

 

Jeg har 2 barn, fra tidligere forhold. Jeg for min egel del har bare lyst å hoppe i det, la han flytte inn, si at vi er bare venner først, la forholdet få utvikle seg med at barna mine tror vi er venner til å begynne med til så tilpasse seg med tiden at han blir boende....

 

Er dette veldig egoistisk tanke av meg ?

 

Anonym poster: 923adaf5aef4cc80f6b2f2a269e5fbb0

[Anonym bruker]

Om du har barn bør du da virkelig ikke la en mann du bare har møtt en gang flytte inn hos dere!!!! Herregud.. tenk litt på barna dine da...

 

Anonym poster: a8399856ba94bd8f1e1b1d103129de30

[Anonym bruker]

Det hadde jeg ikke turt. Han kan ikke få seg en jobb og flytte i nærheten (hybel el.l.) og så gir dere det et halvt års tid? Hvis han ikke har barn så står han kanskje friere til å bryte opp.

 

Anonym poster: 0dccc5d008b3392066b9ec17ee474e7f

[Anonym bruker]

Nei jeg vet det er en veldig stort steg å ta, men det er så vanskelig med avstandsforhold, og fungerer det ikke nå fugerer det ikke senere heller. har bare så lyst å hoppe i det, ta sjangsen og prøve...

 

Han er selv enig, han har god engelsk, ingen utdannelse men jobb hjemme i frankrike, denne må han jo evt si opp....

 

han har en sønn på 15år...vi har snakket om dette en del og vi begge vil gjerne, men enda ikke tatt steget og bare snakket løst om det.

 

Anonym poster: 923adaf5aef4cc80f6b2f2a269e5fbb0

[Anonym bruker]

Galskap! Sånt gjør man ikke når barna er blir involvert. Hlt greit om man er ung og uten barn, med med barn er der toget godt. Voks opp! Ikke kan han norsk heller og vil dermed ikke fåmseg jobb heller. Skal du forsørge han også?????????

 

Anonym poster: bf386edbfc5193dee61c29627397f37e

[TPK]

Nei, tenk på barna dine! Vil de like å få en mann i huset som ikke en gang snakker norsk?? Og de skjønner vel fort at dere er mer enn venner...og vil føle seg lurt.

 

Nei, lei heller en hybel eller noe til ham en periode, så dere kan se hvordan det fungerer.

[Anonym bruker]

Nei, dette må du ikke gjøre....

 

Anonym poster: cd969b4ba03072e2b2be385a67d216df

[Anonym bruker]

Det er selvfølgelig ingen god ide. Det er en sånn ting folk gjør når de er barnløse, 19 år og nettforelsket, og det er sjelden noen god ide da heller.

 

Anonym poster: feb569d305ecb59cd98a291ab0fb363c

[Anonym bruker]

Det er vanskelig når man bor i hvert sitt land. Mannen min er også utenlandsk. Vi snakket på internett i ca 1,5 år før vi giftet oss. Vi giftet oss fjerde gangen vi traff hverandre. Sønnen min hadde vært med en gang før, og så tilbragte vi 4 uker hos han før vi giftet oss. Første gang jeg besøkte han bekreftet han bare inntrykket jeg hadde fått gjennom å snakke x antall timer på webcam/tlf noen mnd. Vi var kjærester fra dag en.

 

Det er ikke lett med et avstandsforhold. Jeg ville kanskje prøvd å få truffet han mer enn en gang, og kanskje ta med barna slik at du ser litt hvordan han går sammen med de før dere går til skrittet å flytte sammen.

 

Mannen min flyttet oppover 7 mnd etter vi giftet oss, og nå har vi bodd sammen i ett år og venter vårt første barn :-)

 

For oss var dette den riktige måten å gjøre det på. Alternativet hadde vært å avslutte forholdet, for jeg hadde ikke orket å gå i årevis og kanskje se kjæresten min en gang i året eller to.....

 

Anonym poster: da4a93ad1000aabdcdd899835588f5ec

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Uten barn er det litt galskap. Med barn er det fullstendig galskap! Flytte barna (forutsatt at du har fullt foreldreansvar eller at far samtykker) ut av landet og inn til en fremmed mann. Nei, vet du hva! Det høres svært lite gjennomtenkt ut!

[Anonym bruker]

Bruk nå i det minste noen ferier med hverandre, først uten og siden med barn, før dere flytter sammen.

 

Hvis han ønsker å flytte til deg er det fint. Men la ham skaffe seg en jobb og en egen bolig i nærheten av dere. Hvis det fungerer etter at dere har vært kjærester i t års tid i virkligheten, ikke bare på nett, og ting fungerer fint med alle ungene kan han heller flytte inn til deg da, eller dere kan skaffe dere noe nytt sammen.

 

Ikke utsett ungene for fremmede menn som plutslig flytter inn.

 

Anonym poster: 90eeab648f05f9d7c9e18438cc0e8a52

[Berta_78]

Oj oj, her bør noen ristes ut av rusen. Nei, det er aldeles ikke en god ide å la en fremmed mann flytte fra et annet land hjem til barna sine. Uansett hvor tipp topp onlinepersonlighet han har.

[Anonym bruker]

Jeg er enig med de andre her om at du må la barna komme først.

 

Selv om dere ikke har mye penger, er det vel en mulighet for å treffes igjen? Billig tog billett, buss, følge med på billig flybilletter?

 

Dere har jo møttes en gang skriver du, men 1 år kontakt via Internett/sms...

Ikke for å ødelegge moroa, men ikke glem at det å "ha hverandre- men ikke kan få hverandre" kan være en del av spenningen som gjør at dere er sååå tiltrukket av hverandre.

Husker en jeg skrev så mange morsomme/spennende/flørtende sms-er med, etter å ha truffet hverandre EN gang ( men mange felles venner). Da vi endelig gikk på date, forsvant den utrolige spenningen vi hadd hatt...

Sier ikke det skjer med dere, bare ha det i bakhodet.

 

Hva med å skaffe han en billig hybel, sjekke ut jobber på finn for han?

Ikke flytt sammen med en gang

( husk også at franske er mye strengere med barna).

 

Lykke til!

 

Anonym poster: b62779dac05bed2cd485fc8d65cbc1bc

[Anonym bruker]

Nei, nei, NEI!

 

Anonym poster: 1608babb62a54516646e7e7e60486cdc

[*SommerFrisk*]

JEg skal forsøke å svare deg saklig:

 

Er du gal? Såklart du ikke drasser en fremmed inn i huset med barna dine. Sukk, dette kan være en som ikke er så snill og sjarmerende som han virker som. Du vet, det er en mulighet for at han er genuint god, men det er også en sjans for at han er en psykopat.

 

Legg tanken fra deg, er mitt eneste råd.

[*SommerFrisk*]

Forresten, se for deg at faren til barna dine ville gjort det samme, hadde du likt det?!

[Kliko]

Ingen god ide. Stakkars barna dine om du gjennomfører dette. Ta inn en fremmed mann, som ikke en gang kan kommunisere med barna!!

 

Nei, dette må du tenke igjennom hundre ganger til.

[Anonym bruker]

Det er selvfølgelig ingen god ide. Det er en sånn ting folk gjør når de er barnløse, 19 år og nettforelsket, og det er sjelden noen god ide da heller.

 

Anonym poster: feb569d305ecb59cd98a291ab0fb363c

 

Hehe, det var sånn jeg og mannen møttes for fler år siden Har et godt liv sammen nå.

 

Men er enig med alle svarene jeg har lest så langt. Du kan virkelig ikke gjennomføre dette nå som du har barn, HI. For all del, skjønner at det frister - men her MÅ barna komme først. Og det at han vil reise fra sønnen sin på 15 år skurrer virkelig for min del....

 

Anonym poster: 868b2870ea83abf1712e093683201a2b

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

GALSKAP!!!

 

Har ikke mer å tilføye....

Endret 16. januar 2013 av Sommerfuggel i vinterland

[Anonym bruker]

Jeg svarte i #9, og skrev også hvor fint det går for oss. Men en faktor som jo var viktig for oss er at faren til sønnen min har snakket engelsk med han fra fødselen. Han svarer alltid faren på norsk, men forstår engelsk.

Da han traff mannen min skjønte han hva han sa, men spurte meg hvordan han skulle formulere seg før han svarte.

Men etter vi flyttet sammen har sønnen min begynt å snakke mye engelsk med mannen min, og de kommuniserer fint. Men sønnen min hadde jo allerede det at han allerede forstod engelsk. Han måtte bare tørre å begynne å formulere seg selv.

Dette kan jo bli litt verre for dere. Så jeg anbefaler at han lærer seg en del norsk før dere flytter sammen iallfall. Det går jo an å lære seg en del på internett også (f.eks. på www.livemocha.com).

Mannen min lærer norsk nå, og noe av motivasjonen til det er at han elsker barn og syns det er ganske kjedelig når han treffer norske barn som ikke er tospråklige som sønnen min, og han ikke får til å kommunisere med de. Dette kan jo skape frustrasjon for kjæresten og barna dine...

 

Anonym poster: da4a93ad1000aabdcdd899835588f5ec

[Groosalugg]

Nei, dette må du ikke finne på å gjøre. Hvis dere har så lite penger at dere ikke kan reise til hverandre, hvordan skal dere da klare dere på en inntekt hvis dere skal bo sammen? Så lenge mannen ikke snakker norsk er det tvilsomt at han vil få seg jobb her i Norge.

 

Og tror du virkelig barna dine vil tro på at dere er venner som bor sammen? Barn forstår mye mer enn du tror, og vil nok føle at mammen deres ikke snakker sant.

 

Har du tenkt på dette med oppholdstillatelse da? Vet ikke hva reglene er for det jeg, men jeg antar at han må noe form for inntekt.

 

Siste varsellampe!!! Hvilken mann flytter langt avgårde til et fremmed land, når han har et barn. Dere har ikke råd til å reise å se hverandre skriver du, da vil han vel heller ikke ha råd til å besøke, eller få besøk av sønnen?

 

Og for ikke å snakke om, uansett hvor snill og grei han virker på avstand, kan han jo både være barnemishandler, konemishandler, en lat slask, en som bruker opp alle pengene dine før han stikker avgårde eller en utro dritsekk +++

[Heihånåerdetjuligjen]

Vi har snakket sammen på nett i 1år nå, møttes 1 gang, alt klaffet...nå 3mnd sitter vi igjen på samme sted, forran pcen og savner hverandre.

 

Saken er den at han bor i frankrike =/ ingen av oss er noe spesielt rike.

 

Vi snakker sammen hver natt 4-5timer, om dagen sendes det tekst meldinger, vi ringes hver dag på skype og dette har vi gjort siste året.

 

Den lengselen man har av å bare vil være med en person, men kan ikke pågrunn av distanse er utrolig vondt

 

Men så kommer det til det virkelige dillema.

 

Jeg har 2 barn, fra tidligere forhold. Jeg for min egel del har bare lyst å hoppe i det, la han flytte inn, si at vi er bare venner først, la forholdet få utvikle seg med at barna mine tror vi er venner til å begynne med til så tilpasse seg med tiden at han blir boende....

 

Er dette veldig egoistisk tanke av meg ?

 

Anonym poster: 923adaf5aef4cc80f6b2f2a269e5fbb0

 

Ja, det er egoistisk av deg. Og det å ha et cyber-forhold er langt unna et forhold IRL. Skjønner ikke at du vurderer det engang....

[Anonym bruker]

Jeg må bare komme med end en varsellampe som ikke er nevnt i denne tråden tidligere (og jeg er selvfølgelig enig i alt som er nevnt; det er fullstendig galskap og jeg forstår ikke hvordan du kan utsette verken deg selv eller barnet ditt for dette!)

 

Du sier han bor i Frankrike; jeg kjenner flere saker der "utlendinger" (les afrikanere) i Frankrike, f.eks nigerianere charter/møter flere kvinner fra nordiske og andre europeiske land fordi de vet at innvandringspolitikken er streng i Frankrike og de ant vil bli sendt hjem. De håper at en av kvinnene vil falle for sjarmen, slik som du muligens har gjort, gifte seg med de og gi dem oppholdstillatelse i kvinnens hjemland. Og så går alt til helvete... Jeg kjenner til flere konkrete eksempler på dette, og alle eksemplene begynner i Frankrike.

 

Er dette en franskmann stiller det seg selvfølgelig annerledes, men jeg ser fremdeles på det som om du har mistet all intelligens og fornuft og vil nok definere det som i grenseland for omsorgssvikt å dra et barn inn i dette. Som foreldre skal du sette barnet først, og du vet ikke hva du risikerer og utsetter deg selv for ved å gjennomføre dette.

 

Anonym poster: 8b70588469c655682bb2531675b80990

[Gjest Hyacinth Bouquet]

Høres kanskje litt.. desperat ut?

[Hønemor30]

Syns forslaget over her om at han får seg en liten hybel i nærheten av deg er mye bedre. Så kan dere sees når du ikke har barna dine, og etterhvert introdusere han for ungene. Så kan dere heller flytte sammen når det har gått litt tid