Dette er ikke et tulleinnlegg!

[Gjest -Truseløs-]

Jeg har en alvorlig diagnose, psykisk sykdom. Men jeg fungerer godt som mor ifølge alle rundt meg.

 

Hvilke fordommer tør du si at du har?

 

Vil du si at jeg er en god eller dårlig forelder, kun utifra de opplysningene du fikk ovenfor?

 

Har du egne erfaringer du tør dele?

 

 

På forhånd takk for seriøse svar.

[litenmamma]

Jeg blir skeptisk.

[Gjest Vicky Pollard]

Kommer helt an på hva du har av positive og negative faktorer rundt deg? Og diagnosen selvsagt

[♥Madam Mim♥]

Egentlig ikke så mye fordommer siden jeg har psykisk syke mennesker tett innpå meg fra før!

 

Så lenge du faktisk er en god mor og har selvinnsikt og kontroll over din egen lidelse har jeg ingen negative tanker om deg :-)

[Popelko]

Det kommer an på mye mer enn du beskrev her hvordan synes du selv at du fungerer da?

[☆☆☆]

Kjem an på så mangt;

 

Diagnose

Koleis sjukdommen artar seg hjå deg

Kva nettverk du har

 

Er det ein ting eg har lært om psykisk sjukdom i min jobb som sjukepleiar er det at grensa mellom frisk og sjuk er flytande.

[Gjest -Truseløs-]

Jeg blir skeptisk.

Skeptisk på om jeg fungerer som mor?

[Gjest Vicky Pollard]

Er det derfor du er truseløs?

[Anonym bruker]

Jeg har en alvorlig diagnose, psykisk sykdom. Men jeg fungerer godt som mor ifølge alle rundt meg.

 

Hvilke fordommer tør du si at du har?

 

Vil du si at jeg er en god eller dårlig forelder, kun utifra de opplysningene du fikk ovenfor?

 

Har du egne erfaringer du tør dele?

 

 

På forhånd takk for seriøse svar.

 

Jeg kjenner ei som har to unger og har diagnosen schizofreni. Hun fungerer visst som mor men har blitt innlagt flere ganger på institusjon, da med faren hjemme med ungene. De bor sammen.

Så lenge ungene har foreldre som kan ta seg av dem har jeg ingen fordommer egentlig.

 

Anonym poster: 45871988386cff511e54f38b052d5d5b

[Gjest -Truseløs-]

Kommer helt an på hva du har av positive og negative faktorer rundt deg? Og diagnosen selvsagt

Diagnosen er blant de alvorligste man kan ha, men jeg er symptomfri nå, har vært det lenge, bruker medisiner som fungerer, osv. Jeg har svært god oppfølging, i forhold til det man hører om i helsenorge i dag. Har også familie som stiller opp.

Det kommer an på mye mer enn du beskrev her hvordan synes du selv at du fungerer da?

Synes selv jeg fungerer godt! Ja, vet det kommer an på mye. Men mange liker å være skeptiske når man kun vet litt!

Kjem an på så mangt;

 

Diagnose

Koleis sjukdommen artar seg hjå deg

Kva nettverk du har

 

Er det ein ting eg har lært om psykisk sjukdom i min jobb som sjukepleiar er det at grensa mellom frisk og sjuk er flytande.

Har et stort, godt og trygt nettverk rundt meg. Med både profesjonelle, familie, venner og jobb. Er symptomfri nå, og har vært det lenge. Diagnosen er alvorlig i seg selv.

[Anonym bruker]

Spørs helt hva slags diagnose og hvilken grad du har den osv osv....

Er jo veldig forskjell på mennesker uansett om de har samme diagnose.

Men det er jo noen diagnoser jeg ikke helt synes hører sammen med barn og det er diagnoser som inneholder psykoser!

Schizofreni mener jeg er en av de alvorligste, schizo affektiv osv.

 

Anonym poster: 9bd1a1cc6692f7eda513363328b5dbb5

[Anonym bruker]

Kommer helt an på hvordan denne diagnosen påvirker deg og din rolle som mor.

 

Jeg vokste opp med en mor som jeg i ettertid har fått vite har 3-4 psykiske diagnoser. De fleste ser på henne som en velfungerende persone på alle måter. Men å vokse opp med humørendringene og kontrollbehovet og mye mer, det har satt sine spor....

 

Din diagnose trenger ikke bety at du ikke er en god mor! Det er som sagt avhengig av hvor mye diagnosen påvirker deg og de rundt deg og hvordan du fungerer som trygghetsperson for barna.

 

Tross mine dårlige erfaringer mener jeg at noen kan fungere fint som foreldre med diagnoser. Men jeg tror det krever at man har mye selvinnsikt og at man søker hjelp av både nettverk og fagpersoner når dette er nødvendig... før problemene evt blir for synlige for barna.

 

Hvorfor spør du egentlig? Måten innlegget ditt er skrevet virker det som om du forventer mange fordommer som du har lyst til å motbevise

 

Anonym poster: f8fbc77d41dae084b6cfc712ff9491b8

[Gjest -Truseløs-]

Er det derfor du er truseløs?

Jepp!!

[litenmamma]

Ja. Virker så tunkt å skulle fungere godt som mor,

hvis man sliter veldig og er syk. Men, jeg tror absolutt det er mange bra mødre med en form for diagnose:) Skepsis er bare første tanke som slår meg:) Håper dere klarer dere bra❤

[Gjest -Truseløs-]

Spørs helt hva slags diagnose og hvilken grad du har den osv osv....

Er jo veldig forskjell på mennesker uansett om de har samme diagnose.

Men det er jo noen diagnoser jeg ikke helt synes hører sammen med barn og det er diagnoser som inneholder psykoser!

Schizofreni mener jeg er en av de alvorligste, schizo affektiv osv.

 

Anonym poster: 9bd1a1cc6692f7eda513363328b5dbb5

Ja, da burde nok ikke jeg ha hatt barn...

[Gjest -Truseløs-]

Kommer helt an på hvordan denne diagnosen påvirker deg og din rolle som mor.

 

Jeg vokste opp med en mor som jeg i ettertid har fått vite har 3-4 psykiske diagnoser. De fleste ser på henne som en velfungerende persone på alle måter. Men å vokse opp med humørendringene og kontrollbehovet og mye mer, det har satt sine spor....

 

Din diagnose trenger ikke bety at du ikke er en god mor! Det er som sagt avhengig av hvor mye diagnosen påvirker deg og de rundt deg og hvordan du fungerer som trygghetsperson for barna.

 

Tross mine dårlige erfaringer mener jeg at noen kan fungere fint som foreldre med diagnoser. Men jeg tror det krever at man har mye selvinnsikt og at man søker hjelp av både nettverk og fagpersoner når dette er nødvendig... før problemene evt blir for synlige for barna.

 

Hvorfor spør du egentlig? Måten innlegget ditt er skrevet virker det som om du forventer mange fordommer som du har lyst til å motbevise

 

Anonym poster: f8fbc77d41dae084b6cfc712ff9491b8

Ja, skjønner hva du mener. Jeg er heldigvis ganske stabil i humøret - litt lett på gråten etter at jeg fikk barn - før var jeg hard som en stein. Vil si erfaringene mine gjør meg til en god mor sålenge jeg er symptomfri!

Jeg spør fordi jeg rett og slett er veldig nysgjerrig på hvilke fordommer folk sitter med...

[Gjest Vicky Pollard]

Er det derfor du er truseløs?

Jepp!!

 

Går du rundt med den på hodet da? Skeptisk...

Men nei, så lenge ting er stabilt og du følges opp så er jeg ikke skeptisk overhodet Skulle du bli dårlig så har du alt du trenger rundt både deg og barna Sykdommen er jo bare en del av det komplekse mennesket du og vi alle er ;

[Gjest -Truseløs-]

Ja. Virker så tunkt å skulle fungere godt som mor,

hvis man sliter veldig og er syk. Men, jeg tror absolutt det er mange bra mødre med en form for diagnose:) Skepsis er bare første tanke som slår meg:) Håper dere klarer dere bra❤

Jeg tror det at jeg har innsett at jeg er syk, er veldig påpasselig med å holde meg frisk, og har den erfaringen jeg sitter med, gjør at jeg er en veldig reflektert mor. Det er interessant å høre tilbakemeldingene - så takk for det

[CaptainHindsight]

Noen av de smarteste og mest empatiske menneskene jeg har møtt har hatt en diagnose, så jeg har ikke særlig med fordommer.

 

Men: er det alvorlige diagnoser som schizofreni eller Munchausen syndrome by proxy så hadde jeg nok tenkt litt ekstra... Schizofreni fordi jeg har hatt dårlige erfaringer, dessverre. Liker ikke å tenke på meg selv som fordomsfull... Munchausen sier seg selv

 

Men en diagnose trenger ikke definere personen fullstendig. Det finnes oppegående mennesker med en psykisk diagnose, og fullstendig ustabile mennesker uten.

[Major HotLips Houlihan]

Min erfaring er at du kan fungere godt og være en god forelder selv om man har en psykisk diagnose. Det kommer helt an på hvilken person du er, hvor ressurssterk du er og hvordan støtte du har i nettverket ditt.

[Anonym bruker]

Den eneste erfaringen jeg har med "alvorlig psykisk sykdom" er gjennom ei jeg gikk i klasse med på videregående.

Hun så f.eks alle rundt seg kun med ett bein, og det var hennes feil at alle bare hadde ett bein, trodde hun. Vi skjønte omtrent ingenting av det hun pratet om, var helt i sin egen verden. Ikke klarte hun å ta vare på seg selv heller (spise, dusje, holde orden på hybel...). Så veldig skeptisk med mitt bittelille grunnlag.

 

Anonym poster: 95d1fcf4490feb29b115f2cef7cc1321

[BikkjeBisk]

Njææ. Har selv en "alvorlig" diagnose. Blir helt feil for min del å si at jeg har en alvorlig diagnose, blir litt overdrevent etter min mening. Jeg har en diagnose, men når jeg er syk er den svært alvorlig. Har vell lite fordommer om folk med diagnose kan fungere som foreldre eller ikke for det finnes mange foreldre uten diagnose som aldri i verden skulle hatt barn. Men min fordom er at syke foreldre burde iallefall få hjelp til barna sine, for enten man vil det eller ikke påvirker man barna sine. I min siste episode gikk det sikkert på et vis ut over jenta vår, hun merker jo klart stemningen og hva hennes mamma "kan finne på". Nå har jeg heldigvis en mann og en familie som hjelper meg når ting blir litt vanskelig pluss at jeg er flink selv til å si ifra når jeg kjenner at det er noe pågang noe som gjør at jeg både skåner meg og dem.

[Hringariki]

Spørs helt hva slags diagnose og hvilken grad du har den osv osv....

Er jo veldig forskjell på mennesker uansett om de har samme diagnose.

Men det er jo noen diagnoser jeg ikke helt synes hører sammen med barn og det er diagnoser som inneholder psykoser!

Schizofreni mener jeg er en av de alvorligste, schizo affektiv osv.

 

Anonym poster: 9bd1a1cc6692f7eda513363328b5dbb5

 

Jeg vil tippe det er fordi du kun assosierer dette med de sykeste pasientene med psykose? Er jo gjerne det bildet man har av en psykose.. DE fleste med psykoser, også schizofreni, er til vanlig helt oppegående velfungerende mennesker i dagens samfunn.. Det var verre før i tiden

 

Hi: Ingen fordommer fra meg. Så lenge du er velfungerende så går det vel ikke ut over barna at du har hatt en psykisk sykdom som er under god kontroll med medisiner og behandlere. Skal man måtte være helt frisk for å få barn? Somatisk sykdom kan vel være vel så ille for ungene :-)

[Anonym bruker]

Har selv en alvorlig psykisk diagnose, og jeg fungerer også godt i hverdagen.

Eneste er de gangene jeg trenger innleggelse. Er etter hvert blitt mer obs på symptomene rundt psykose, og har lært meg å søke hjelp FØR det blir ille.

 

Så bortsett fra innleggelsene (blir både lengre og korte opphold i året), fungerer jeg strålende i livet. Ikke i jobb for øyeblikket, men jeg jobber meg opp og frem!

 

Så, ingen fordommer, selv om jeg vet veldig godt at mange ikke fungerer i det hele tatt. Når dem rundt deg sier du fungerer godt som mor, så er jo ingenting bedre enn det=)

 

Anonym poster: aaa99c09c567dffbb08cfa2171802153

[Cinnamon4]

Jeg lever med en bipolar mann. Det fungerer greit. Har våre opp og nedturer, men hvem har vel ikke det. Han er en fin far når han er stabil, når han er nede trekker han seg gjerne tilbake og vil være alene. Det fungerer også.

 

Har et helt annet spm som også gjelder psykisk sykdom og jeg tar det her:

Dere som er psyke, dere har mann/kjæreste/samboer etc. Hvordan takler de dette?

 

Jeg er pårørende selv som sagt og jeg savner et forum, nettsted, gruppe på Face etc hvor vi som pårørende kunne snakke sammen om hvordan VI har det. Det er jo selvfølgelig helt klart at det er tunge tider innimellom. Har deres pårørende etterlyst noe slikt noengang?