Anonym bruker Skrevet 12. januar 2013 #26 Skrevet 12. januar 2013 Vi har slitt med natteskrekk med jenta vår siden alltid, og det har vært et mareritt. Vi har ikke skjønt hva det har vært og i vår trøtthet og frustrasjon har vi også kjeftet og bannet og kalt henne de verste ting. Jeg har ved et par anledninger satt henne ut på trappa i et par sekunder. Det eneste som har hjulpet er faktisk om jeg har snakket skikkelig høyt og bestemt til henne. I sine anfall har hun skreket, sparket og slått, skallet hodet i gulvet, klort seg i ansiktet osv. Og det har vært nærmest umulig å holde henne fast så hun ikke får skadet seg selv. Hun vred nærmest armene ut av ledd på seg selv. Noen lunken melk og litt Gråtass hadde ikke hjulpet her i gården! Til HI, det er lov å kjefte og smelle litt i ren frustrasjon, noe annet ville vært rart. Men som tips, ikke prøv å ta på eller trøste, bare vær der og hindre henne i å skade seg. Men det går over til slutt, forhåpentligvis. Jeg håpet det beste og fryktet det verste, men nå har vi faktisk hatt skrikefrie netter i omtrent ett halvt år. De vokser det som oftest av seg. Anonym poster: 0cbd282e01448ee87baef16c340d43bf Huff, får helt vondt når jeg leser dette. Sette barnet ut på trappen? Samme hvor fustrert man blir så gjør man ikke sånt. Har selv hatt en gutt med natteskrekk. Jeg synes det verste var å se gutten min så redd og borte vekk og ikke klare å trøste eller gjøre han trygg. Hvordan kan dere begynne å kjefte i en slik situasjon? Jeg skjønner det ikke. Anonym poster: 1ecf3fd600f8cb29bc568c5ef71ee48e Jeg skjønner det ikke helt selv, ville aldri gjort det om jeg var ved mine fulle fem. Men prøv søvnfrarøvet tilværelse i 4 år, og deretter hyling i snitt 3-4 timer hver natt, for deretter å skulle pendle på motorvei til krevende jobb. Har i tillegg en situasjon selv hvor jeg går og snakker i søvne dersom jeg blir vekket 2 timer ut i søvnen. Var absolutt ikke en bevisst handling, hun bare fungerte som en irriterende vekkerklokke som man må gjøre noe med, altså få unna veien, ut på trappa. Ingen skade skjedd, hun husker det ikke. Anonym poster: 0cbd282e01448ee87baef16c340d43bf
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2013 #27 Skrevet 12. januar 2013 Jeg er faktisk ikke så sikker på at det er natteskrekk lengre. Jeg kan jo faktisk snakke til jentungen om natta og hun kan svare på spørsmålene mine uansett hvor mye hun sutrer, så kan jo hende det er stygge drømmer? Om natteskrekk gjør at ungene ikke går an å snakke til/ få kontakt med. Jeg er forresten ikke en surmegge, men prøv vær aleine med en unge på fulltid, ha full jobb og sove minimalt om natta.. Da blir man sliten da. Anonym poster: 88c158b89f8579a6a277f55d9567bd64
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2013 #28 Skrevet 12. januar 2013 Ingen som tror du er ei surmegge, bare Vicky som tok av litt. Pust med magen, tenk konstruktivt, de holder ikke på slik til de begynner på høyskole, altså. Anonym poster: 0cbd282e01448ee87baef16c340d43bf
Gjest Vicky Pollard Skrevet 12. januar 2013 #29 Skrevet 12. januar 2013 Ja, beklager den altså. Jeg skal ta igjen når de begynner å gå på fest. Frokost søndag morgen kl. 0830...
skinnfilla Skrevet 12. januar 2013 #30 Skrevet 12. januar 2013 Vi har slitt med natteskrekk med jenta vår siden alltid, og det har vært et mareritt. Vi har ikke skjønt hva det har vært og i vår trøtthet og frustrasjon har vi også kjeftet og bannet og kalt henne de verste ting. Jeg har ved et par anledninger satt henne ut på trappa i et par sekunder. Det eneste som har hjulpet er faktisk om jeg har snakket skikkelig høyt og bestemt til henne. I sine anfall har hun skreket, sparket og slått, skallet hodet i gulvet, klort seg i ansiktet osv. Og det har vært nærmest umulig å holde henne fast så hun ikke får skadet seg selv. Hun vred nærmest armene ut av ledd på seg selv. Noen lunken melk og litt Gråtass hadde ikke hjulpet her i gården! Til HI, det er lov å kjefte og smelle litt i ren frustrasjon, noe annet ville vært rart. Men som tips, ikke prøv å ta på eller trøste, bare vær der og hindre henne i å skade seg. Men det går over til slutt, forhåpentligvis. Jeg håpet det beste og fryktet det verste, men nå har vi faktisk hatt skrikefrie netter i omtrent ett halvt år. De vokser det som oftest av seg. Anonym poster: 0cbd282e01448ee87baef16c340d43bf herregud ,det er det verste jeg har lest her på lenge! Hvem faen hiver ungen ut på natta da? Er dere ikke helt gode? Jenta mi hadde og natteskrekk ,men det går da ikk an å kjefte,banne og kalle de de verste ting! Blir helt kvalm av å tenke på hvordan noen behandler barna sine.
You can call me Dårris Skrevet 13. januar 2013 #31 Skrevet 13. januar 2013 Min eldste var plaget av dette en periode. Det verste syns jeg var å ikke vite hva om var galt. Vi visste lite om nattskrekk da, og skjønte ikke hva som gikk av han. Satt som regel hos han til det gikk over, holdt han så godt jeg kunne, selv om det hendte han både sparket og slo. De fleste nettene var han bare fryktelig fryktelig lei seg. Vondt å se på for oss som foreldre når vi ikke kunne gjøre noe for å trøste. Tror det er viktig å være der og trøste hvis det hjelper, evt bare sitte til det går over. Prøv å ta igjen litt søvn på dag/kveldstid hvis du sliter pga søvnmangel. Regner med at barnet har noen timer søvn før det går galt? Det er sikkert verdt det å sove fremfor å prioritere voksentid på kvelden. Heldigvis har vår sønn vokst det av seg, selv om han fortsatt har mareritt. Nå våkner han i alle fall, og kommer som regel inn til meg om han trenger det eller er redd.
Popelko Skrevet 13. januar 2013 #32 Skrevet 13. januar 2013 Sette ungen på trappa? Er du stein hakke tullete, du over her? Jaggu mye rart man skal høre! Til HI: vi har også slike perioder med gutten vår på 4. Ikke noe særlig nå lenger, men var ganske ille en stund. Vi måtte bare la han rase fra seg, uten å røre han eller si noe. SÅ kunne vi trøste og kose. Kanskje det funker for dere også, om du ikke har prøvd Lykke til hvert fall.
ღTyrkiskPepperღ Skrevet 13. januar 2013 #33 Skrevet 13. januar 2013 Så det er nattskrekk min sønn har hatt. Har aldri hørt om det før. Han hadde en periode i oktober-desember hvor han våknet opp og bare hylte og tårene trilte. Umulig å roe han, bare jeg rørte han skrek han NEI!! Det beste var å la han være i fred, ikke røre han, men samtidig var jeg i nærheten og snakket rolig til han. Han løp alltid inn på badet og lå seg på gulvet, skrek at jeg skulle gå vekk. Så jeg lukket døren, tok på lyset og sto utenfor og snakket rolig til han. Når jeg gjorde det slik gikk det fortere over enn når jeg holdt han.
Dorrimor ♂♂ Skrevet 13. januar 2013 #34 Skrevet 13. januar 2013 Sønnen vår er også plaget med nattskrekk i perioder, gjerne når han er litt småsyk eller veldig sliten. Typisk med nattskrekk er at de ofte kommer tidlig på kvelden før barnet går over til dyp søvnfaser, og at det er umulig å få kontakt med dem. De hyler og hyler eller slår og sparker. Vi var ikke helt sikker på hva dette var i starten og da er det lett å bli litt frustrert. Vi tok han med opp for å se tv, eneste som fungerte syntes vi.. Men då begynte jeg å lese om fenomenet, og de anbefaler jo at man ikke vekker dem. Nå ligger jeg/sitter jeg ved siden av han til han roer seg uten å gjøre så mye utav meg, for det vil han jo ikke.. Så går det mellom 10min-30min så roer han seg og vil plutselig at jeg skal holde rundt han til han sovner. Det er vanskelig å forholde så til dette, og det har kokte inni meg også flere ganger, men det hjelper jo ikke barna om vi blir sinte. Jeg synes det er enklere å forholde seg til dette nå som jeg vet hva det dreier seg om, og at jeg ikke kan gjøre stort annet enn å være der til han roer seg.. Prøv å les litt om nattskrekk HI, kanskje det hjelper deg også til å dempe den kokende kasserollen inni deg også.
Anonym bruker Skrevet 13. januar 2013 #35 Skrevet 13. januar 2013 Sette ungen på trappa? Er du stein hakke tullete, du over her? Jaggu mye rart man skal høre! Til HI: vi har også slike perioder med gutten vår på 4. Ikke noe særlig nå lenger, men var ganske ille en stund. Vi måtte bare la han rase fra seg, uten å røre han eller si noe. SÅ kunne vi trøste og kose. Kanskje det funker for dere også, om du ikke har prøvd Lykke til hvert fall. Fortvilte og nærmest bevistløse handlinger i en tilstand av alvorlig søvnmangel kan ha mange konsekvenser, men tror ikke en liten luftetur ut på en trapp i et par sekunder er den verste handlingen en skrikende unge kan utsettes for. Her er noe enda verre sånn for å sette det i perspektiv: http://nhi.no/foreldre-og-barn/rister-barna-til-dode-35485.html Anonym poster: 0cbd282e01448ee87baef16c340d43bf
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå