Fireåring som våkner om natta og hyyyler.. Blir gal!!!

[Anonym bruker]

Jenta min blir fire år straks og er verdens beste jente. De siste nettene har det gått knirkefritt å legge henne ( og det gjør det stortsett alltid) men om natten blir det et rent helvete. Hun våkner og hyler og sutrer og når jeg kommer inn og spør hvorfor hun gråter, om hun vil ligge i min seng, gjør alt jeg kan for å trøste så hjelper det ikke! Gjør jeg noe feil med leggerutiner? Hun ser kun på barnetv på kvelden, vi leser bøker før senga, hun har med kosebamsen i senga om natta men om natta setter hun igang. Det går utover nattesøvnen min siden dette ofte skjer i 2-3-4 tiden om natten og gjør at jeg blir så frustrert i halvkoma selv når hun ikke vil sove at jeg ender opp med å si stygge ting I natt var jeg så jævla sint, trøtt og fæl og sa at hvis ikke hun skjerpet seg med den hylingen og gråtingen må hun flytte til faren, for jeg holder snart ikke ut mer.. Vet det var fælt sagt! Tror ikke hun har mareritt og hun vet aldri selv hvorfor hun gråter sier hun..

 

Anonym poster: 886870edb98cbb996748cfb2b4c8a959

[Plutselig_gravid]

nattskrekk? Det er veldig vanlig i den alderen.

[Anonym bruker]

Nattskrekk?

 

Og hun blir vel neppe mer trygg og mindre redd når du sier at hun må flytte til pappaen sin. Stakkars jente!

 

Anonym poster: c1758c3f23d64a588d40ef2f31565813

[Anonym bruker]

Nattskrekk...

 

Anonym poster: 3cef408461ca2b127d6ee90d2361a5ad

[Anonym bruker]

Nattskrekk?

 

Og hun blir vel neppe mer trygg og mindre redd når du sier at hun må flytte til pappaen sin. Stakkars jente!

 

Anonym poster: c1758c3f23d64a588d40ef2f31565813

 

Jeg var sint og trøtt og hun var og så trøtt antagelig at det sikkert er glemt igår at jeg sa det. Men som sagt, det var sagt i ren frustrasjon.

 

Anonym poster: 88c158b89f8579a6a277f55d9567bd64

[Anonym bruker]

Alle kan si ting de ikke mener når tålmodigheten forsvinner. Ingen er perfekte og jenta har sikkert glemt det allerede Er helt sikkert nattskrekk.

 

Anonym poster: e5b8451dc5fde29c696253cf210df688

[Gjest Vicky Pollard]

Gutten min har nattskrekk av og til. Kunne aldri falle meg inn å kjefte på han! Det må være helt grusomt for de! Og slutt med kjeftingen, stakkars jente!

 

Jeg tar han opp, setter han i stua prøver trøste- han er selvsagt utrøstelig. Setter på tven, finner frem Gråtass- film feks. Da begynner han roe seg. Så gir jeg han lunken melk og så ser vi litt på og koser til han har roet seg skikkelig. Så legger jeg han.

 

Prøv og behersk deg.....

[Anonym bruker]

Gutten min har nattskrekk av og til. Kunne aldri falle meg inn å kjefte på han! Det må være helt grusomt for de! Og slutt med kjeftingen, stakkars jente!

 

Jeg tar han opp, setter han i stua prøver trøste- han er selvsagt utrøstelig. Setter på tven, finner frem Gråtass- film feks. Da begynner han roe seg. Så gir jeg han lunken melk og så ser vi litt på og koser til han har roet seg skikkelig. Så legger jeg han.

 

Prøv og behersk deg.....

 

Skjerp deg sjøl. Jeg sa jeg prøver ALT for å trøste henne, men å ta henne opp å sette på film kl 03.00 på natta kunne aldri falt meg inn når vi skal opp kl 07.00. Jeg pleier å bli sint og frustrert ja, bruker aldri å kjefte men igår glapp det ut av meg og jeg kjeftet litt på henne. Mistet beherskelsen et lite øyeblikk.

 

Anonym poster: 88c158b89f8579a6a277f55d9567bd64

[Anonym bruker]

Gutten min har nattskrekk av og til. Kunne aldri falle meg inn å kjefte på han! Det må være helt grusomt for de! Og slutt med kjeftingen, stakkars jente!

 

Jeg tar han opp, setter han i stua prøver trøste- han er selvsagt utrøstelig. Setter på tven, finner frem Gråtass- film feks. Da begynner han roe seg. Så gir jeg han lunken melk og så ser vi litt på og koser til han har roet seg skikkelig. Så legger jeg han.

 

Prøv og behersk deg.....

 

Skjerp deg sjøl. Jeg sa jeg prøver ALT for å trøste henne, men å ta henne opp å sette på film kl 03.00 på natta kunne aldri falt meg inn når vi skal opp kl 07.00. Jeg pleier å bli sint og frustrert ja, bruker aldri å kjefte men igår glapp det ut av meg og jeg kjeftet litt på henne. Mistet beherskelsen et lite øyeblikk.

 

Anonym poster: 88c158b89f8579a6a277f55d9567bd64

 

Da må du slutte å bli sint og frustretrt, ungen kan da ikek noe for dette og gjør ikke dette for å være slem med deg!

Og jo, man gjør det man må for å roe ned ungene, selv om det innebærer ubehag for en selv.

 

Anonym poster: c1758c3f23d64a588d40ef2f31565813

[Plutselig_gravid]

Når vår datter har nattskrekk så sitter jeg meg inn på rommet hennes, men jeg kan ikke si noe til henne eller ta på henne. Da blir det bare verre. Vi lar henne være i fred. Hun er helt "crazy" en stund og så roer hun seg og sovner. Dess mindre innblanding fra meg eller far - jo fortere går det over.

 

Hun blir 4 år i april.

Endret 12. januar 2013 av Plutselig_gravid

[Anonym bruker]

Vi har slitt med natteskrekk med jenta vår siden alltid, og det har vært et mareritt. Vi har ikke skjønt hva det har vært og i vår trøtthet og frustrasjon har vi også kjeftet og bannet og kalt henne de verste ting. Jeg har ved et par anledninger satt henne ut på trappa i et par sekunder. Det eneste som har hjulpet er faktisk om jeg har snakket skikkelig høyt og bestemt til henne. I sine anfall har hun skreket, sparket og slått, skallet hodet i gulvet, klort seg i ansiktet osv. Og det har vært nærmest umulig å holde henne fast så hun ikke får skadet seg selv. Hun vred nærmest armene ut av ledd på seg selv. Noen lunken melk og litt Gråtass hadde ikke hjulpet her i gården!

 

Til HI, det er lov å kjefte og smelle litt i ren frustrasjon, noe annet ville vært rart. Men som tips, ikke prøv å ta på eller trøste, bare vær der og hindre henne i å skade seg. Men det går over til slutt, forhåpentligvis. Jeg håpet det beste og fryktet det verste, men nå har vi faktisk hatt skrikefrie netter i omtrent ett halvt år. De vokser det som oftest av seg.

 

Anonym poster: 0cbd282e01448ee87baef16c340d43bf

[Anonym bruker]

Vi har ikke skjønt hva det har vært og i vår trøtthet og frustrasjon har vi også kjeftet og bannet og kalt henne de verste ting. Jeg har ved et par anledninger satt henne ut på trappa i et par sekunder.

 

 

Anonym poster: 0cbd282e01448ee87baef16c340d43bf

 

Kødder du???

 

Anonym poster: c1758c3f23d64a588d40ef2f31565813

[Anonym bruker]

Vi har slitt med natteskrekk med jenta vår siden alltid, og det har vært et mareritt. Vi har ikke skjønt hva det har vært og i vår trøtthet og frustrasjon har vi også kjeftet og bannet og kalt henne de verste ting. Jeg har ved et par anledninger satt henne ut på trappa i et par sekunder. Det eneste som har hjulpet er faktisk om jeg har snakket skikkelig høyt og bestemt til henne. I sine anfall har hun skreket, sparket og slått, skallet hodet i gulvet, klort seg i ansiktet osv. Og det har vært nærmest umulig å holde henne fast så hun ikke får skadet seg selv. Hun vred nærmest armene ut av ledd på seg selv. Noen lunken melk og litt Gråtass hadde ikke hjulpet her i gården!

 

Til HI, det er lov å kjefte og smelle litt i ren frustrasjon, noe annet ville vært rart. Men som tips, ikke prøv å ta på eller trøste, bare vær der og hindre henne i å skade seg. Men det går over til slutt, forhåpentligvis. Jeg håpet det beste og fryktet det verste, men nå har vi faktisk hatt skrikefrie netter i omtrent ett halvt år. De vokser det som oftest av seg.

 

Anonym poster: 0cbd282e01448ee87baef16c340d43bf

 

Takk for et konstruktivt svar ) Tror ikke det å ta henne opp å sette på film midt på natta er et alternativ dessverre. Jeg bruker bare å sitte å vente på at anfallene hennes går over, hver eneste natt. Får bare vente på bedre tider her også...

 

Anonym poster: 88c158b89f8579a6a277f55d9567bd64

[Frenzia]

Gutten min har nattskrekk av og til. Kunne aldri falle meg inn å kjefte på han! Det må være helt grusomt for de! Og slutt med kjeftingen, stakkars jente!

 

Jeg tar han opp, setter han i stua prøver trøste- han er selvsagt utrøstelig. Setter på tven, finner frem Gråtass- film feks. Da begynner han roe seg. Så gir jeg han lunken melk og så ser vi litt på og koser til han har roet seg skikkelig. Så legger jeg han.

 

Prøv og behersk deg.....

 

Jeg tror ikke gutten din har klassisk natteskrekk om du kan ta han opp og trøste han... Da har han hatt et helt normalt mareritt. Natteskrekk innebærer totalt irrasjonell skriking i bevistløs tilstand, og du kan ikke berøre eller snakke normalt til en som er i en slik tilstand.

[Anonym bruker]

Alle kan si ting når der er trøtte og fæle!!! Men du la hun sove i din seng. Mitt råd. Enten det eller at hun kan komme inn til deg hvis hun våkner, så slipper du stå opp.

 

Anonym poster: b22702a18110eae22a6bb348f8761289

[Anonym bruker]

Vi har ikke skjønt hva det har vært og i vår trøtthet og frustrasjon har vi også kjeftet og bannet og kalt henne de verste ting. Jeg har ved et par anledninger satt henne ut på trappa i et par sekunder.

 

 

Jeg har selv kjeftet , men denne var drøy??????? Satt henne utenfor????

 

Anonym poster: b22702a18110eae22a6bb348f8761289

[Anonym bruker]

Alle kan si ting når der er trøtte og fæle!!! Men du la hun sove i din seng. Mitt råd. Enten det eller at hun kan komme inn til deg hvis hun våkner, så slipper du stå opp.

 

Anonym poster: b22702a18110eae22a6bb348f8761289

 

Hun pleier mange netter også å sove i min seng, men våkner da også. Håper på en rolig natt i natt iallefall

 

Anonym poster: 88c158b89f8579a6a277f55d9567bd64

[Gjest Vicky Pollard]

Gutten min har nattskrekk av og til. Kunne aldri falle meg inn å kjefte på han! Det må være helt grusomt for de! Og slutt med kjeftingen, stakkars jente!

 

Jeg tar han opp, setter han i stua prøver trøste- han er selvsagt utrøstelig. Setter på tven, finner frem Gråtass- film feks. Da begynner han roe seg. Så gir jeg han lunken melk og så ser vi litt på og koser til han har roet seg skikkelig. Så legger jeg han.

 

Prøv og behersk deg.....

 

Jeg tror ikke gutten din har klassisk natteskrekk om du kan ta han opp og trøste han... Da har han hatt et helt normalt mareritt. Natteskrekk innebærer totalt irrasjonell skriking i bevistløs tilstand, og du kan ikke berøre eller snakke normalt til en som er i en slik tilstand.

 

Kanskje mareritt? Han har øynene åpne, men jeg kan ikke snakke til han, han svarer ikke og er ikke kontaktbar.

[Frenzia]

Gutten min har nattskrekk av og til. Kunne aldri falle meg inn å kjefte på han! Det må være helt grusomt for de! Og slutt med kjeftingen, stakkars jente!

 

Jeg tar han opp, setter han i stua prøver trøste- han er selvsagt utrøstelig. Setter på tven, finner frem Gråtass- film feks. Da begynner han roe seg. Så gir jeg han lunken melk og så ser vi litt på og koser til han har roet seg skikkelig. Så legger jeg han.

 

Prøv og behersk deg.....

 

Jeg tror ikke gutten din har klassisk natteskrekk om du kan ta han opp og trøste han... Da har han hatt et helt normalt mareritt. Natteskrekk innebærer totalt irrasjonell skriking i bevistløs tilstand, og du kan ikke berøre eller snakke normalt til en som er i en slik tilstand.

 

Kanskje mareritt? Han har øynene åpne, men jeg kan ikke snakke til han, han svarer ikke og er ikke kontaktbar.

 

Men du kan ta på han og han responderer greit på trøst? Min har bare sovnet igjen når anfallet er over, hun har ikke våknet til bevissthet og trenger ikke trøst.

[Gjest Vicky Pollard]

Gutten min har nattskrekk av og til. Kunne aldri falle meg inn å kjefte på han! Det må være helt grusomt for de! Og slutt med kjeftingen, stakkars jente!

 

Jeg tar han opp, setter han i stua prøver trøste- han er selvsagt utrøstelig. Setter på tven, finner frem Gråtass- film feks. Da begynner han roe seg. Så gir jeg han lunken melk og så ser vi litt på og koser til han har roet seg skikkelig. Så legger jeg han.

 

Prøv og behersk deg.....

 

Skjerp deg sjøl. Jeg sa jeg prøver ALT for å trøste henne, men å ta henne opp å sette på film kl 03.00 på natta kunne aldri falt meg inn når vi skal opp kl 07.00. Jeg pleier å bli sint og frustrert ja, bruker aldri å kjefte men igår glapp det ut av meg og jeg kjeftet litt på henne. Mistet beherskelsen et lite øyeblikk.

 

Anonym poster: 88c158b89f8579a6a277f55d9567bd64

 

Har jeg sagt skjerp deg? Sa du skulle prøve beherske deg. Er ikke det legitimt når du kommer med slike trusler til ei stakkars jente som har det helt forferdelig i utgangspunktet?

 

Prøvde faktisk si hva som funker for oss som et råd til deg, vi kjemper ikke med ungene om de har det jævlig om natta, da gjør vi det som skal til for at de finner roen igjen.

 

Surmegge, det er det du er!

[Frenzia]

Surmegge, det er det du er!

 

Beherske deg litt du også, kanskje?

[Gjest Vicky Pollard]

Gutten min har nattskrekk av og til. Kunne aldri falle meg inn å kjefte på han! Det må være helt grusomt for de! Og slutt med kjeftingen, stakkars jente!

 

Jeg tar han opp, setter han i stua prøver trøste- han er selvsagt utrøstelig. Setter på tven, finner frem Gråtass- film feks. Da begynner han roe seg. Så gir jeg han lunken melk og så ser vi litt på og koser til han har roet seg skikkelig. Så legger jeg han.

 

Prøv og behersk deg.....

 

Jeg tror ikke gutten din har klassisk natteskrekk om du kan ta han opp og trøste han... Da har han hatt et helt normalt mareritt. Natteskrekk innebærer totalt irrasjonell skriking i bevistløs tilstand, og du kan ikke berøre eller snakke normalt til en som er i en slik tilstand.

 

Kanskje mareritt? Han har øynene åpne, men jeg kan ikke snakke til han, han svarer ikke og er ikke kontaktbar.

 

Men du kan ta på han og han responderer greit på trøst? Min har bare sovnet igjen når anfallet er over, hun har ikke våknet til bevissthet og trenger ikke trøst.

 

Han er elt krakilsk, trøst funker ikke før han er klar for det selv, at jeg greier roe han på et vis, feks med Gråtass. Han er våken ja. Er nok mareritt? Han er slik noen ganger i mnd.

[Gjest Vicky Pollard]

Surmegge, det er det du er!

 

Beherske deg litt du også, kanskje?

 

Ble vel litt revet med....

[min<3]

Er du helt sikker på at hun faktisk er våken?

[Anonym bruker]

Vi har slitt med natteskrekk med jenta vår siden alltid, og det har vært et mareritt. Vi har ikke skjønt hva det har vært og i vår trøtthet og frustrasjon har vi også kjeftet og bannet og kalt henne de verste ting. Jeg har ved et par anledninger satt henne ut på trappa i et par sekunder. Det eneste som har hjulpet er faktisk om jeg har snakket skikkelig høyt og bestemt til henne. I sine anfall har hun skreket, sparket og slått, skallet hodet i gulvet, klort seg i ansiktet osv. Og det har vært nærmest umulig å holde henne fast så hun ikke får skadet seg selv. Hun vred nærmest armene ut av ledd på seg selv. Noen lunken melk og litt Gråtass hadde ikke hjulpet her i gården!

 

Til HI, det er lov å kjefte og smelle litt i ren frustrasjon, noe annet ville vært rart. Men som tips, ikke prøv å ta på eller trøste, bare vær der og hindre henne i å skade seg. Men det går over til slutt, forhåpentligvis. Jeg håpet det beste og fryktet det verste, men nå har vi faktisk hatt skrikefrie netter i omtrent ett halvt år. De vokser det som oftest av seg.

 

Anonym poster: 0cbd282e01448ee87baef16c340d43bf

 

 

Huff, får helt vondt når jeg leser dette. Sette barnet ut på trappen? Samme hvor fustrert man blir så gjør man ikke sånt.

 

Har selv hatt en gutt med natteskrekk. Jeg synes det verste var å se gutten min så redd og borte vekk og ikke klare å trøste eller gjøre han trygg. Hvordan kan dere begynne å kjefte i en slik situasjon? Jeg skjønner det ikke.

 

 

 

Anonym poster: 1ecf3fd600f8cb29bc568c5ef71ee48e