Jeg har en jævla sutrete sønn...

[Anonym bruker]

og sånn har han egentlig vært hele livet sitt og nå er han akkurat blitt tre år.

 

 

Det starta da han ble rundt året, da holdt han på å spise meg opp fordi han sutra konstant, skulle ikke sitte på gulvet, skulle ikke leke, skulle BARE være i hendene og fanget.ikke så lett når man har enda et barn, skal lage middag etc etc.

Så begynte han enedlig å gå,og nå snakker han greit, men han er en jævla sutrekopp at jeg tror jeg faen meg blir gal til tider.

han er samtidig en gutt som "ser" med hendene, altså han skal borti ALT samme hvor mange ganger jeg sier at han ikke skal borti. og han gir seg ikke før jeg blir sint, tar han bort etc,da begynner han å sutre.

 

Hver dag må jeg si flere ganger at han ikke skal leke med lyset, og han gir seg ikke før han får en reaksjon, og da begynner han å sutre og grine.

når han spiser må man passe på, HVER GANG, ellers så gjør han slike idiotiske ting som å putte skjeen i koppen, søler, tuller,fjaser, bikker koppen sin.

 

Når han er i godt humør,så er han en godgutt, men det ender så utrolig ofte opp med at han sutrer og griner for den minste ting.

 

Vi prøver å ikke la det høres så negativt ut hele tiden, men det er faen meg vanskelig når det ehel tiden er noe negativt han gjør!!!

 

hva kan man egentlig forvente av en 3-åring, hvor mye skal de høre etter?hvor mye sutrer de egentlig?

 

Broren var nemlig en engeli i forhold...

 

Anonym poster: f60fb0bfe4d05e2098e4234357ba11e6

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

Huff, jeg har ikke ord...

 

Stakkars lille gutten

[Gjest Julia1984]

Når jeg leser hvordan du ordlegger deg tenker jeg at det kanskje ikke er så rart han sutrer og at DU faktisk burde be om hjelp for å få veiledning i foreldrerollen. Seriøst ment!!!

[Anonym bruker]

Huff, jeg har ikke ord...

 

Stakkars lille gutten

 

Konstruktivt. Hva med å komme med noen råd i stedet?

 

Anonym poster: 0781caf07c15b2a010a3d2722ed860b4

[Snupi27]

Jeg må da virkelig si at du har hatt en engel med å gjøre forrige gang ja. Begge mine har holdt på med sånne ting du sier. Det kalles grensetesting.

 

Sånn er virkeligheten. Det er en grunn til at man sier at barneoppdragelse ikke er en dans på roser stort sett

[Anonym bruker]

Her høres det mer ut som det er din reaksjon det er noe i veien med,ikke barnet.

Det er vanlig at 3åringer finner på litt tull,det må du regne med når du har barn!

Men dette takler du tydligvis ikke uten å bli sint.

Stakkars barn!

 

Anonym poster: 47469966cdc78efd767ebb5e73fffd63

[Anonym bruker]

jeg banner så mye fordi det var nettopp en episode, IGJEN, rett før han skulle legge seg, så da ble det sutring og skriking og veldig lite trivelig for alle sammen,og det er ikke godt å ha en slik avslutning for noen av oss...

 

grensetesting, ok ,men heeeeele tiden???tror jammen meg jeg var megaheldig med førstemann jeg da...

HI

 

Anonym poster: f60fb0bfe4d05e2098e4234357ba11e6

[Magia]

Men har dere tenkt på å kanskje ta han til legen? Det kan jo hende han f eks har ofte ørebetennelse eller noe slikt som gjør han sutrete? Høres sikkert krass ut, og det er ikke meninga for jeg vet hvor frustrerende det er, men du burde se etter hva som kan være årsaken heller enn å irritere deg over hvordan han er.

 

Får han nok utfordringer? Får han høre hvor flink han er den gangen han IKKE velter koppen ved måltidet? Har han vondt?

 

Det kan lett bli en ond sirkel med slikt. Han sutrer, får oppmerksomhet uansett hvor negativ den er, han sutrer mer for å få den oppmerksomheten han kan få.

[Anonym bruker]

Høres ut som et helt normalt barn som trenger kjærlighet og oppmerksomhet. Gi mye ros, prøv å ikke vise irritasjonen din, ta timeout på deg selv 5 minutter på badet når du må for å samle deg, og planlegg litt tid alene hver dag kun med denne sønnen din og deg selv om du kan (lese bok sammen e.l..

 

Anonym poster: 1f16bbfff67182684702836f32fb11a8

[Anonym bruker]

5-6 skikkelige trassepisoder er ikke uvanlig per dag i den alderen. Det er nummer en som ikke var en vanlig 3- åring i denne tilfellet.

 

Anonym poster: 1f16bbfff67182684702836f32fb11a8

[Anonym bruker]

Høres ut som et helt normalt barn som trenger kjærlighet og oppmerksomhet. Gi mye ros, prøv å ikke vise irritasjonen din, ta timeout på deg selv 5 minutter på badet når du må for å samle deg, og planlegg litt tid alene hver dag kun med denne sønnen din og deg selv om du kan (lese bok sammen e.l..

 

Anonym poster: 1f16bbfff67182684702836f32fb11a8

 

Takk for fine råd til dere to siste, som ser hva problemet er.

jeg gir han mye ros når han gjør noe bra,jeg nusser og koser med han mye, så jeg tror jeg gjøre mye positivt også,men reaksjonsmønsteret mitt når det blir negativt er ikke bra. jeg er en ganske utålmodig type som blir fort irritert. så jeg må jobbe mye med meg selv, det vet jeg.

 

jeg tror absolutt ikke at det er synd på han, jeg elsker han like mye som storebror, men jeg vet sikkert ikke hva det vil si å ha en "vanlig" 3 åring ettersom broren var helt annerledes...

 

men en ting er at de finner på mye fjas og tull ,men sutrer de så mye da når språket begynner å bli på plass?

Han sutrer også ofte når han ikke får reaksjoner fra oss, så det er ikke bare knytett opp mot kjefting ol.

når han ikke får det som han vi for eksempel...

 

HI

 

Anonym poster: f60fb0bfe4d05e2098e4234357ba11e6

[Major HotLips Houlihan]

Høres ut som du kunne trengt litt veiledning på forholdet mellom deg og sønnen din. Ta kontakt med barnevernet, de kan nok hjelpe deg med å finne de rette metodene.

[Spiffie]

Jeg synes det høres normalt ut, jeg. Treåringer tester grenser, ettåringer trenger nærhet osv... Reagerer også litt på hvordan du ordlegger deg, tenker kanskje at du har noen negative følelser som forsterker det hele?

 

Kanskje det hadde hjulpet å ta et foreldrekurs (de utrolige årene) eller søke profesjonell hjelp på andre måter for å komme ut av en negativ spiral?

[Anonym bruker]

Jeg synes det høres normalt ut, jeg. Treåringer tester grenser, ettåringer trenger nærhet osv... Reagerer også litt på hvordan du ordlegger deg, tenker kanskje at du har noen negative følelser som forsterker det hele?

 

Kanskje det hadde hjulpet å ta et foreldrekurs (de utrolige årene) eller søke profesjonell hjelp på andre måter for å komme ut av en negativ spiral?

 

ja det kan hende jeg trenger det.har hørt at de utrolige årene er veldig bra.er det i regi av barnehagene eller kommunen?vet du det?

 

Anonym poster: f60fb0bfe4d05e2098e4234357ba11e6

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Bøker og teori kan ikke løse alt, men jeg vil anbefale seg å kjøpe og å lese boken "De utrolige årene" av Carolyn Webster-Stratton. Det er en veldig god bok.

[Anonym bruker]

Er du meg?

 

Min første har aldri trasset, aldri sutret, aldri vært sin og knapt grått! Han er snart tenåring da, og vi merker godt at han forandrer seg. -noe som er bra, for det er ikke "normalt" å være såååå snill og føyelig!

Nr. 2 har vært/er en sånn sutrekopp! Han har egentlig vært "snill" hele tiden, og funnet på veldig lite sprell, men ALT kan sutres over.. Feil klær, feil sko, feil mat (hver dag er det noe galt med middagen UANSETT), for tidlig i seng, fo tidlig/for sen henting i barnehagen osv osv. Han er 5 og jeg håper det snart blir slutt på sutringa! Ingen i verden kan gjøre meg så frustrert/sinna som denne fyren!

Nr. 3 er hissig som en kasse tnt! Stort sett blid og fornøyd, men skal teste ut ALT hele tiden. En sånn type unge man alltid må ha ett øye på. Hun utforsker verden med hele kroppen, klatrer der det klatres kan, sjekker alle skuffer og skap plukker på alt, og gud forby at hun får tak i en tusj! -En liten dame som setter merker overalt! Og får hun ikke viljen sin? da slenger hun seg på gulvet og hyyyyyyyler! Hun er snart 2, og sin mor opp av dage..

 

Tre helt forskjellige unger, selv om det meste har vært likt for dem hele vegen! Forskjellene må vi godta, og elske, samme hvor forbannet vi kan bli...

 

I "dårlige" perioder trøster jeg med at det går over!

 

Anonym poster: bed13a8c6219d787cae034f210daf502

[LittLykkelig]

Unger sutrer når de ikke føler de blir sett nok. Høres jo ut som han gjør alt for at du skal se han, mens han bare er et irritasjonsmoment for deg. Håper du bare er frustrert nå og ikke til vanlig tenker slik du uttaler deg. Han føler vel at han er en byrde for deg, noe som ikke er rart når du også føler han er det.

[Gjest]

Hmmm kan nesten høres ut som min nest eldste da han var liten. Trasset, tullet, survet og var ganske så slitsom.

 

Men en hel ny verden åpnet seg, da ØNH legen fant at han omtrendt ikke hørte. Fikk satt inn dren og gutten ble forvandlet over natten

[HeltLykkelig ♥♥]

Ros/belønn positiv oppførsel..

Ikke reager så kraftig på negativ oppførsel. Da blir det kjedlig.

 

Kommer helt an på barnet og hvorfor det trasser såklart

[humlesurr]

Himmel, for en usmakelig mor du er!

 

Tror kanskje du bør ta skikkelig tak i deg selv, hente tålmodighet (om du vet hva det er) frem fra skapet og begynne på nytt!

[Gjest -Truseløs-]

Nå har jeg ikke lest alle svarene her. Men jeg håper du tar til deg rådene, for det kan høres ut som du trenger litt veiledning. Det kan være svært tungt å ha en trassig treåring i hus, men om du klarer å ta til deg rådene, og følger opp, er det verdt det både for deg og treåringen! Det er faktisk du som må være den fornuftige og sterke! Masse lykke til!

[Siamese Hellhound]

Selv om vår 2,5-åring VET at han gjør noe han ikke får lov til og får gjentatte beskjeder om å slutte, er det fulle sirener og forutrettet mine hvis vi hindrer ham i å trolle.

 

Det er "nei!" og "vil ikke" til det meste. Slitsomt, men ikke unormalt i det hele tatt. Man kan få lyst til å selge dem på Finn av og til (ja, ikke på ordentlig, da), men man må bare bite det i seg, være konsekvent og holde ut.

 

Jeg vet ikke om dette er en riktig måte å gjøre det på, men hvis han er veldig trassen, hjelper det ofte å si til ham at f.eks 'hvis du er flink og spiser maten din, kan vi leke sammen etterpå (dette gjelder særlig når vi vet at han er sulten og liker maten, men sier nei bare for å si nei). Eller hvis han nekter å kle på seg, truer vi med å avlyse turen ut - forteller ham at handlingen hans får konsekvenser. Det kan ta litt tid, men vi "vinner" til slutt.

 

Sutring blir ofte verre når han er sulten eller sliten, men det er heller ikke noen automatikk i dette...

 

Det hjelper gjerne med oppmerksomhet, men det er det jo ikke alltid man kan. Hvis jeg lager middag, hender det at han kan hente ting til meg, putte ting oppi kjelen osv, da er han sysselsatt en liten stund og glemmer å klage/skurke.

 

Vår gutt er flink til å snakke, men er ikke noe mindre sur for det, så det er dessverre ikke noen forklaring. :-)

 

Den beste medisinen for oss, er å snakke om det oss imellom (altså jeg og pappaen), vi akker oss og ler litt av hva for slags absurde situasjoner vi har vært i i løpet av dagen. Og det er jo mye morsomt med den alderen også, f.eks hvordan de trekker de merkeligste konklusjoner utifra ting de har plukket opp.

Endret 12. januar 2013 av nina1976

[Anonym bruker]

Jeg syns du er befriende ærlig, jeg HI! Av og til trenger alle en utblåsning, det er mange usaklig prektige besserwissere som tar ordet her ser jeg. Jeg er også av den utålmodige typen, har en til tider ganske trassete treåring og kan bli så irritert inni meg at jeg nesten koker. Men elsker jo ungen kompromissløst og endeløst for det! Det må være lov å si at det kan være frustrerende å være mamma.

 

men jeg tror, som flere sier, at den største utfordringen ligger hos oss mødre selv, ikke hos barna. Ikke prøv å forandre på eller klage på personligheten hans, det høres ut som et blindspor. Prøv å sette deg inn i hans sted når han begynner å sutre. Føler han seg sett akkurat nå? Føler han seg forstått? Var han oppslukt av noe annet egentlig, ble han dratt ut av noe som var veldig viktig for ham, en uavsluttet lek? Er han inkludert, føler han seg som en del av flokken eller litt utelatt? Det er disse type tingene som kan ligge bak min egen treårings trassanfall. Det er lettere for alle når de voksne viser at de forstår, ser og inkluderer. Det betyr ikke at vi alltid får det til. De skal jo sette grenser og velger av og til helt sprø kamper å kjempe. Sånn er de og det er helt normalt!

 

Anonym poster: 6d189e5ce0de5d3a3e57871ce2530079

[Spiffie]

Jeg synes det høres normalt ut, jeg. Treåringer tester grenser, ettåringer trenger nærhet osv... Reagerer også litt på hvordan du ordlegger deg, tenker kanskje at du har noen negative følelser som forsterker det hele?

 

Kanskje det hadde hjulpet å ta et foreldrekurs (de utrolige årene) eller søke profesjonell hjelp på andre måter for å komme ut av en negativ spiral?

 

ja det kan hende jeg trenger det.har hørt at de utrolige årene er veldig bra.er det i regi av barnehagene eller kommunen?vet du det?

 

Anonym poster: f60fb0bfe4d05e2098e4234357ba11e6

 

Tror det er kommunen, men vet ikke. Det hang lapper med info i barnehagen og på helsestasjonen her. Du kan jo sjekke på nettsidene til kommunen? Vet at noen kommuner, f.eks. Lørenskog som har lavterskeltilbud for familier som har utfordringer med barn og unge. Kan være alt fra råd om avvenning på smokk, samspill, trass++. Du kan jo også sjekke om din kommune har det?

 

Det kteber mot å innrømme at man har behov for råd, veiledning og hjelp med sine egne barn, flott at du ønsker å gjøre noe med problemene deres. Da blur det nok en bedre hverdag for både deg og gutten din Lylke til!

[Anonym bruker]

Jeg tenker at HI ordlegger seg slik hun gjør fordi hun er fortvilet og irritert, er dere aldri det?

 

Går gutten din i bhg? Hvis han gjør det kan det være lurt å be om en samtale med ped.leder for å høre om de merker det samme som deg. Be dem observere ham og gi deg tilbakemelding innen en uke eller to.

 

Eller du kan ta en tur til legen og få sjekket opp i om det er noe som gjør at han er slik.

 

Jeg jobber i bhg og jeg tenker at hvis han putter kniven i koppen for å terge deg så er det trass, men hvis han gjør slike logiske ting fordi han "bare gjør" det så kan han henge litt etter i utviklingen.... De vet veldig tidlig hvor kniven ikke skal som fra 2 år...

 

Hvordan er han hvis han får hjelpe til med ting som du gjør? Type dekke bordet, skjære frukt, helle oppi glass, røre i deig eller slike ting? Stolt og kry? Gjør han det slik du viser ham?

 

Du kan som andre nevner prøve å "overse" ting som gir negativ oppmerksomhet (så sant det ikke er farlig for noen), men husk på at barn ikke tåler å bli oversett eller avvist så godt, så det krever at du virkelig ser og ROSER mye mer enn du overser.

Du kan evt bare ta ham vekk fra det han gjør uten å si noe også fortsette med ditt, eller prøve gi ham utfordringer.

 

Trass er helt normalt i treårsalderen så den kommer du mest sannsynlig ikke utenom, samme med grensesetting men du må prøve å finne ut hva som er hva og ta tak i det hvis det er unormalt.

 

 

 

 

 

 

 

Anonym poster: ef60e4035e390d403785435b076639f3