Er jeg veldig hårsår?

[Anonym bruker]

Og jeg prøvde virkelig å være koselig og tenkte at vi skulle kose oss litt. Begynte å stryke på han, prøve å få han litt kåt å kosen, men neida. Tok bare hånda mi bort og totalt avviste meg. Var ikke slik for 2 uker siden.. Veldig fortvilt over alt jeg nå altså!

 

Anonym poster: eb898f1ca04efc2294b1991b69d4b537

[Anonym bruker]

Har du forsøkt å foreslå parterapi eller samtaler på familievernkontoret?

 

Om du ikke har det bra med han, så må noe gjøres. Du skal snart bli mor, og om du allerede nå føler deg så nedstemt, så kan du få deg en smell etter fødselen. Det siste du orker da er en fødselsdepresjon på toppen av alt

 

Jeg drister meg til å spørre om det egentlig ikke er bilen som er problemet her, men heller at du føler du blir bortprioitert?

 

Føler jeg trenger mer oppmerksomhet og forståelse enn at vi trenger denne bilen NÅ!

 

Anonym poster: eb898f1ca04efc2294b1991b69d4b537

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Har du forsøkt å foreslå parterapi eller samtaler på familievernkontoret?

 

Om du ikke har det bra med han, så må noe gjøres. Du skal snart bli mor, og om du allerede nå føler deg så nedstemt, så kan du få deg en smell etter fødselen. Det siste du orker da er en fødselsdepresjon på toppen av alt

 

Jeg drister meg til å spørre om det egentlig ikke er bilen som er problemet her, men heller at du føler du blir bortprioitert?

 

Føler jeg trenger mer oppmerksomhet og forståelse enn at vi trenger denne bilen NÅ!

 

Anonym poster: eb898f1ca04efc2294b1991b69d4b537

 

Ja, det forstår jeg godt, hi. Man er veldig sårbar i denne tiden og man trenger partneren sin mer enn noen gang.

 

Men har det hendt noe som gjør at han har forandret seg så totalt? eller kom det bare sånn over natta?

Syns det er rart han plutselig skal begynne å avvise deg på den måten om alt er som vanlig med han. Sliter han på jobben, eller med mora til barnet, har han kranglet med noen som går utover humøret hans hjemme?

[Anonym bruker]

Trenger ikke ny bil nå! Klart oss med to femsetere i 1,5 år så én åtteseter kan fint vente... Han får ikke være med på fødsel uansett, men er hvis det skulle skje noe annet og han er så langt unna.

 

Men jeg kan jo bare la han dra å se på det som en oppvarming til at vi mest sannsynlig blir å skille lag snart..

 

Anonym poster: eb898f1ca04efc2294b1991b69d4b537

 

Jeg hadde tenkt å svare at jeg forstår deg veldig godt, for jeg har født alt fra 11 til 24 dager før termin og har vært i dårlig form de siste ukene før fødsel.

 

Men dette var helt til jeg leste svaret det siste svaret ditt!

Skal du ikke la han være med på fødselen, så kan det umulig spille noen rolle for deg hvor han er når fødselen starter. Med mindre du kun trenger han som hushjelp og barnepasser mens du føder?

 

Far er da ikke BARNEPASSER for sine egne barn? Og han "hjelper" heller ikke "til" i huset. Far har ANSVAR for sine barn, og ANSVAR for en del av husarbeidet. Voks opp.

 

Anonym poster: 3bc628bb734a16f28449dcc20af06daf

 

Voks opp, faktisk..

Hehe.. Dette er et klassisk eksempel på å ikke forstå sarkasme

 

Jeg skriver at hun kun har bruk for han som barnepasser og hushjelp mens hun føder, er derfor han ikke får dra.

 

Står ingen ting om at hun ønsker han som moralsk støttespiller når hun skal føde. Og DA forstår jeg ikke hvorfor hun ikke lar han dra. Hvem som helst kan ha ansvar for hennes hus og barn mens hun føder, men ikke alle kan støtte deg like godt under fødsel som barnets far..

 

Hvis man ikke har barnevakt, så har man heller ikke "hvem som helst" som kan ta ansvar for hus og barn. Man overlater vel ikke barna sine til folk man ikke kjenner!

 

Anonym poster: 3bc628bb734a16f28449dcc20af06daf

[Anonym bruker]

Har du forsøkt å foreslå parterapi eller samtaler på familievernkontoret?

 

Om du ikke har det bra med han, så må noe gjøres. Du skal snart bli mor, og om du allerede nå føler deg så nedstemt, så kan du få deg en smell etter fødselen. Det siste du orker da er en fødselsdepresjon på toppen av alt

 

Jeg drister meg til å spørre om det egentlig ikke er bilen som er problemet her, men heller at du føler du blir bortprioitert?

 

Føler jeg trenger mer oppmerksomhet og forståelse enn at vi trenger denne bilen NÅ!

 

Anonym poster: eb898f1ca04efc2294b1991b69d4b537

 

Ja, det forstår jeg godt, hi. Man er veldig sårbar i denne tiden og man trenger partneren sin mer enn noen gang.

 

Men har det hendt noe som gjør at han har forandret seg så totalt? eller kom det bare sånn over natta?

Syns det er rart han plutselig skal begynne å avvise deg på den måten om alt er som vanlig med han. Sliter han på jobben, eller med mora til barnet, har han kranglet med noen som går utover humøret hans hjemme?

 

Han er uten jobb nå. Han jobber sesong og den er over. Men gir uttrykk for at det er godt å være hjemme. Han har ikke kranglet med noen andre så vidt jeg vet.

Han er vell sikkert bare lei av meg...

 

Anonym poster: eb898f1ca04efc2294b1991b69d4b537

[Mamma_til_2]

Virker som dere kanskje trenger ett par dager fra hverandre, om han jobber sesong og du er sliten og plaget så kan det bli mye for dere begge to og gå oppå hverandre 24/7 , dette kan bli bedre om dere er villige og gi hverandre litt space.

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Har du forsøkt å foreslå parterapi eller samtaler på familievernkontoret?

 

Om du ikke har det bra med han, så må noe gjøres. Du skal snart bli mor, og om du allerede nå føler deg så nedstemt, så kan du få deg en smell etter fødselen. Det siste du orker da er en fødselsdepresjon på toppen av alt

 

Jeg drister meg til å spørre om det egentlig ikke er bilen som er problemet her, men heller at du føler du blir bortprioitert?

 

Føler jeg trenger mer oppmerksomhet og forståelse enn at vi trenger denne bilen NÅ!

 

Anonym poster: eb898f1ca04efc2294b1991b69d4b537

 

Ja, det forstår jeg godt, hi. Man er veldig sårbar i denne tiden og man trenger partneren sin mer enn noen gang.

 

Men har det hendt noe som gjør at han har forandret seg så totalt? eller kom det bare sånn over natta?

Syns det er rart han plutselig skal begynne å avvise deg på den måten om alt er som vanlig med han. Sliter han på jobben, eller med mora til barnet, har han kranglet med noen som går utover humøret hans hjemme?

 

Han er uten jobb nå. Han jobber sesong og den er over. Men gir uttrykk for at det er godt å være hjemme. Han har ikke kranglet med noen andre så vidt jeg vet.

Han er vell sikkert bare lei av meg...

 

Anonym poster: eb898f1ca04efc2294b1991b69d4b537

 

NEI, det trenger ikke bety han er lei av deg.

Jeg kjenner mange menn og har selv levd med et par stykker. Og en ting jeg ser går igjen er at hvis de sliter så tar de det ofte ut over personen hjemme (det gjelder for så vidt for oss kvinner også). Jeg kjenner ikke mannen din, men jeg får følelsen av at det ligger noe bak. Man forandrer seg ikke så drastisk på så kort tid. Eller?

 

Ofte ligger det økonomi, uenighet om barneoppdragelse, frustrasjon, problemer med noen privat eller på jobb osv bak slik oppførsel, så jeg vet liksom ikke hva annet jeg kan råde deg til enn å snakke med han og prøve å komme til bunns i hvorfor han oppfører seg som dette.

 

Uansett, nå kommer det snart et nytt barn, og du kan ikke ha det så vondt som dette lenger. Dette skal være en lykkelig tid for dere, så noe må gjøres.

 

Lykke til ihvertfall

[Anonym bruker]

Skal prøve å prate med han i kveld..

 

Anonym poster: eb898f1ca04efc2294b1991b69d4b537