Hva synes du om sykmeldte gravide?

[♥marita&jentene♥]

Gravide er ikke svakelige.....

 

Alle gravide er forskjellige, noen har helse og klarer å vere i jobb til ungen kommer andre klarer ikke å vere i jobb lenger enn til de har funnet ut at de gravide pga plager som de får..

 

Med nr.1. så ble jeg sykmeldt fra uke 5 og frem til uke 12 pga kvalme, så ble jeg sykmeldt igjen rundt uke 25 og ut fordi kroppen rett og slett ikke ville samarbeide..

Nr.2 så var jeg ca.halvveis i svangerskapet før jeg kom meg i jobb da jeg ble gravid mens jeg var i permisjon med nr.1. Var i jobb ett par uker før jeg måtte gi meg da jobben ikke ville samarbeide og legge til rette, satte meg opp på de verste vaktene, og helst alle seinvakter som førte til en del tunge løft ettersom det var butikk og jeg måtte vere til det stengte.. Og når man da har en 1 åring hjemme som krever sitt så valgte jeg å da bare gå på sykmelding frem til barnet var komt..

 

Nå med nr.3 har jeg nesten ikke vert sykmeldt i det hele tatt, var sykmeldt 20% ett par uker da jeg var kvalm. Også ble jeg 100% sykmeldt 1 1/2 uke pga bekkenlåsning.. Nå er jeg 20+4 og kjenner at ting begynner å bli tungt, og har i tillegg slitt med søvnen siden rundt uke 14, så tanken på å hive inn håndkleet er der, for det kommer en tid etter fødsel også hvor man skal fungere og ha litt overskudd til de rundt seg:)

 

Så hadde jeg vært deg så ville jeg tatt en tur til legen og hørt hvilke muligheter som er, slik du ikke blir helt utslitt før den lille kommer:)

[Anonym bruker]

jeg prøver å ikke spekulere i hvorfor de sykemelder seg, men da jeg var med i en termingruppe sist fikk jeg en del inntrykk av at mange var ute etter å finne grunner til å få sykemelding og det gjør meg egentlig veldig provosert. noen skrøytet til og med over at de fikk sykemelding og noen brukte den første tiden å klage på hvor fælt de hadde det, men når de fikk være hjemme i stede på jobb så delte de bilder på bloggene sine hvor de baket, vasket huset, gikk tur på til fjellet, shoppet, kafe besøker, pusset opp hus, malte, gjorde hagearbeid og alt sto rett og slett på stell - synes de som har klart å sykemelde seg mer enn nødvendig bør ligge litt lavt

 

jeg forstår at ikke alle har en jobb som kan tilrettelegges og at når man er hjemme kan man ta ting i eget tempo osv og hvile når det trengs, men snyltere ødelegger for de som faktisk har behov for å være sykemeldt.

 

jeg hadde mange plager selv, men sto på fordi jeg ikke ville være en av dem. i slutten sykemeldte jeg meg slik at jeg bare gikk 5-6 timer på jobb. noen dager var tyngre og når jeg klade litt til venner/bekjente/kollegaer så var det som regel: gå å få deg sykemelding vel? og at jeg måtte jo ta det med ro siden jeg var gravid? som om det var såååå slitsomt å jobbe i butikk

 

 

Anonym poster: cd722751cd476762e5b781c01e5d61bc

[Anonym bruker]

Og velge bort jobben for og kunne fortsette med fritida som før, blir helt feil...Kanskje skal man tenke litt på krav man har satt til seg selv på fritida også, ikke bare tenke på JOBBEN og hva som gjør en sliten der?

 

Hører mange (tenker sykmelding generelt) velger og sykmelde seg fordi JOBBEN krever for mye, og derfor greier de ikke og opprettholde aktiviteten de ønkser og ha på FRItiden, ergo, sykemlder man seg helt eller delvis..Blir ikke dette litt feil?

 

Skjønner at fritida for de fleste er morsommere enn jobben, men jeg mener flere burde velge BÅDE redusert fritidssysler og redusert jobb, fremfor BARE kutte ut jobben, men fortsette som før på fritida.:Kanskje legge man inn MER kos, fornøyelser og "moro " ting, til og med,- for det får man overskudd til når man ikke jobber.....

 

De aller fleste hadde nok valgt og gå hjemme, fremfor og jobbe, om økonomien ikke hadde blitt påvirket. Og nettopp dette er veldig synlig når det kommer til sykemldinger. Noen gang kan man redusere stressfaktoren MYE ved og senke krav til alt man "må" være med på i fritiden..Er ikke nødvendig og dra på hytta hver fredag til søndag, ha 5 weekendturer med kjæresten i året, dra på en ferietur med barna, en med vennegjengen, ei heller trene på treningsstudio flere kvelder i uka (hjemmetrening etter barna er i seng!! et alternativ)...Huset trenger ikke være støvfritt og plettfritt til enhver tid og skittentøyskurvene KAN få lov og bli overfylt nå og da. Noen gang MÅ man spørre om foreldren til barnas venner kan være med på samkjøring, og andre gang må man bare skippe og se favorittprogrammene sine på TV...(tenk hvor mange timer du kan få med barna/til husarbeid om du kutter ut ALL TV-titting og datasrufing i en måned!!!!)

 

Generelt så har jeg sluttet og snakke om sykmeldte gravide,- for da får man kjeft samme hva man sier. Om man mener noen BØR sykmelde seg, er det feil, da har man dårlige holdnigner, om man mener noen burde PRØVE Og jobbe mer, er man kald og følelsesløs og siket en martyr når det kommer til og ofre seg for jobben osv osv..SÅ akkurat DET sprøsmålet svarer jeg ikke på...

 

 

 

Anonym poster: 617f1b057dd27d713a4bfcda8a7ae68d

 

HI her.

 

Fritida mi består av:

Å hente to barn i barnehagen, lage middag, sove på sofaen mens barna ser barnetv, legge to barn (vi deler på middag og nattstell mannen min og jeg) og når barna er lagt (ca i seng rundt kl.20) så enten sitter jeg i sofaen og leser bok/sløver/sover litt eller prøver å pelle meg ut på en halv times gåtur.

 

Så jeg har ingenting å kutte ut på fritidssyslene mine, jeg lever megarolig og stressfritt allerede...

 

Anonym poster: 2a8cb6429815270a08f89e071720f73f

[Anonym bruker]

Det er vel ingen som er sykemeldte for kun å være gravid vel? Er man kvalm, har bekkenløsning eller andre plager som gjør at man ikke klarer å jobbe må det være like lov å være sykemeldt som om man var syk og ikke gravid.

 

Selv var jeg masse syk i 1. trimester (influensa, magevirus osv), ble sykemeldt 30% pga bekkenløsning i høst og er nå 100% sykemeldt pga brukket håndledd, så har ikke fått jobbet så mye dette svangerskapet gitt. Selv om jeg bare går hjemme blir bekkenet verre og verre så det ser ikke ut som om jeg kommer meg ut i jobb igjen uten at stillingen blir lav hvertfall. Med en fysisk krevende jobb (sykepleier på sykehjem) så når jeg får vondt bare av en handletyr på Rema sier det seg selv at jeg ikke klarer en full arbeidsdag på beina.

 

Og nei, graviditet er ingen sykdom, men har jeg vodt så har jeg vondt, uansett årsaken

 

Anonym poster: 7713fa25659e8f64e2220f99a903a566

[Anonym bruker]

Det er vel ingen som er sykemeldte for kun å være gravid vel? Er man kvalm, har bekkenløsning eller andre plager som gjør at man ikke klarer å jobbe må det være like lov å være sykemeldt som om man var syk og ikke gravid.

 

Anonym poster: 7713fa25659e8f64e2220f99a903a566

 

jo, det er faktisk folk som gjør dette.

 

Anonym poster: cd722751cd476762e5b781c01e5d61bc

[Anonym bruker]

Det er vel ingen som er sykemeldte for kun å være gravid vel? Er man kvalm, har bekkenløsning eller andre plager som gjør at man ikke klarer å jobbe må det være like lov å være sykemeldt som om man var syk og ikke gravid.

 

Anonym poster: 7713fa25659e8f64e2220f99a903a566

 

jo, det er faktisk folk som gjør dette.

 

Anonym poster: cd722751cd476762e5b781c01e5d61bc

 

Enig, noen gjør faktisk det. Som om å være gravid automatisk fører til at du kan sykmelde deg,selv om du bare er gravid og ikke har noen symptomer...

 

Anonym poster: 2a8cb6429815270a08f89e071720f73f

[Junifrue]

Det er vel ingen som er sykemeldte for kun å være gravid vel? Er man kvalm, har bekkenløsning eller andre plager som gjør at man ikke klarer å jobbe må det være like lov å være sykemeldt som om man var syk og ikke gravid.

 

Anonym poster: 7713fa25659e8f64e2220f99a903a566

 

jo, det er faktisk folk som gjør dette.

 

Anonym poster: cd722751cd476762e5b781c01e5d61bc

 

Enig, noen gjør faktisk det. Som om å være gravid automatisk fører til at du kan sykmelde deg,selv om du bare er gravid og ikke har noen symptomer...

 

Anonym poster: 2a8cb6429815270a08f89e071720f73f

 

Ja, det er vel det. Og det er de som ødelegger for oss som faktisk VIL jobbe, men ikke KAN...

[☆☆☆]

Kanskje jobben kan søke tilrettrleggingstilskudd og leie inn ein ekstra halve dagen så det ikkje blir for slitsamt?

 

Ellers så meinar eg lite om sjukemeldte gravide, det er inga einsarta gruppe. Sjølv var eg halvt sjukemeldt frå 4-5 mnd og fram til permisjonsstart. Det var godt å kunne vere delvis i jobb, ventetida hadde blitt lang utan.

[M og gutta]

Når du jobber i barnehage, er det innenfor yrke hvor du kan søke om svangerskapspenger da... så sliper du å bruke opp sjukepenger om du egentlig ikke er sjuk, men har en jobb som krever mye og vanskelig å tilrettelegge

 

HI her

 

beklager, men hva er svangerskapspenger?Og hvilken forskjell kan dette gjøre for meg?

jeg vet ikke så mye om lover og regler:)

 

Anonym poster: 2a8cb6429815270a08f89e071720f73f

 

Er du ikke sjuk, har du heller ikke krav på sjukepenger sånn egentlig. Søk på svangerskapspenger på f.eks nav eller arbeidstilsynet. Det er penger som gis til friske gravide med harde fysike yrker eller f.eks hvor man er utsatt for diverse kjemikalier

[Anonym bruker]

Jeg vet at veldig mange har legitime grunner for å være sykemeldte store deler av svangerskapet. Eklampsi, premature rier, kraftig bekkenløsning, hyperemesis osv. Men vet om mange som sykemelder seg bare fordi de er trøtte og må legge seg kl 21 på kvelden istedenfor kl 23-24. Gravide må også skjønne at det krever sitt å bære frem et nytt liv og at det venter en enorm gevinst i den andre enden. Så får man heller takle at man ikke orker fullt kjør døgnet rundt i noen måneder istedenfor å sykemelde seg bare så man kan få noen hvilemåneder til å sove lenge, shoppe og henge på kafè.

 

Anonym poster: b7a970b0b1a10f17d3a7cb4f06e34849

[MammantilNurket]

Det er et liv etter fødselen også - jeg ser ingen grunn til at du skal slite deg ut de siste månedene av svangerskapet. Dessuten er det store forskjeller fra svangerskap til svangerskap. Jeg synes det er viktig å opptre anerkjennende, respektfullt og vise aksept i forhold til at noen faktisk er i dårlig form. Det er ikke greit å komme med beskyldninger om latskap etc.

Det kommer også an på hva slags jobb man har. På noen arbeidsplasser er det lett å tilrettelegge dagene, mens andre steder er det mer utfordrende. Det å jobbe i barnehage er slitsomt! Klapp på skulderen til alle gravide som jobber i barnehage :-)

[Anonym bruker]

Magasinet hadde en reportasje om gravide som sykemelder seg for noen år siden (i forbindelse med de nye tallene som viser at veldig mange gravide sykemelder seg), og noen av disse ble intervjuet.

 

Der kom det frem en del dårlige holdninger. "Dette er det siste barnet mitt, så i dette svangerskapet ønsket jeg å kose meg"...

 

Legene visste ikke hvorfor så mange norske kvinner føler behov for å sykemelde seg, men hadde et par teorier:

 

* Mange norske kvinner får barn sent, og takler svangerskap dårligere enn sine yngre medsøstre

* Norske kvinner er (for) godt informerte om alskens forferdelige ting som kan skje med barnet under graviditeten, og vil helst være mest mulig i ro fordi de tror de skånet barnet

 

Personlig tror jeg mange har gode grunner til å sykemelde seg, men tror også det er en del som føler de "fortjener" å gå hjemme kun fordi de er gravide

 

Anonym poster: b3fd00d7dbc2b32883a69981f2af4c91

[MammantilNurket]

Nå er det jo legen som gjør en faglig vurdering og bestemmer om sykemelding er nødvendig. Det er faktisk ikke bare "å sykemelde seg".

Jeg var selv skikkelig dårlig i første trimester. Kastet opp mer eller mindre hele tiden - måtte eksempelvis gå av t-banen på vei til jobb for å kaste opp da en dame hadde på parfyme som luktet vondt. Ellers sovnet med hodet på pulten på ettermiddagene, gråt på toalettet på jobb og hadde det helt fryktelig.

Jeg ble sykemeldt i 1,5 uke, og har etter det jobbet 50% - dette fungerer kjempefint!

Jeg føler meg ikke som noen utpreget latsabb eller unnasluntrer, opplever at jeg gjør nytte for meg på jobb og har samtidig overskudd til litt kvalitetstid med kjæreste, familie og venninner.

[Anonym bruker]

Nå er det jo legen som gjør en faglig vurdering og bestemmer om sykemelding er nødvendig. Det er faktisk ikke bare "å sykemelde seg". Jeg var selv skikkelig dårlig i første trimester. Kastet opp mer eller mindre hele tiden - måtte eksempelvis gå av t-banen på vei til jobb for å kaste opp da en dame hadde på parfyme som luktet vondt. Ellers sovnet med hodet på pulten på ettermiddagene, gråt på toalettet på jobb og hadde det helt fryktelig. Jeg ble sykemeldt i 1,5 uke, og har etter det jobbet 50% - dette fungerer kjempefint! Jeg føler meg ikke som noen utpreget latsabb eller unnasluntrer, opplever at jeg gjør nytte for meg på jobb og har samtidig overskudd til litt kvalitetstid med kjæreste, familie og venninner.

 

Hva trur du folk gjør om ikke fastlegen vil sykemelde dem? Jo, de bytter fastlege. Evt klager over og svartmaler fastlegen til hele bygda. Har selv opplevd dette bygdefenomenet via min søster som i en periode var almennpraktiker i ei lita norsk bygd.

 

Anonym poster: b7a970b0b1a10f17d3a7cb4f06e34849

[MammantilNurket]

Nå er det jo legen som gjør en faglig vurdering og bestemmer om sykemelding er nødvendig. Det er faktisk ikke bare "å sykemelde seg". Jeg var selv skikkelig dårlig i første trimester. Kastet opp mer eller mindre hele tiden - måtte eksempelvis gå av t-banen på vei til jobb for å kaste opp da en dame hadde på parfyme som luktet vondt. Ellers sovnet med hodet på pulten på ettermiddagene, gråt på toalettet på jobb og hadde det helt fryktelig. Jeg ble sykemeldt i 1,5 uke, og har etter det jobbet 50% - dette fungerer kjempefint! Jeg føler meg ikke som noen utpreget latsabb eller unnasluntrer, opplever at jeg gjør nytte for meg på jobb og har samtidig overskudd til litt kvalitetstid med kjæreste, familie og venninner.

 

Hva trur du folk gjør om ikke fastlegen vil sykemelde dem? Jo, de bytter fastlege. Evt klager over og svartmaler fastlegen til hele bygda. Har selv opplevd dette bygdefenomenet via min søster som i en periode var almennpraktiker i ei lita norsk bygd.

 

Anonym poster: b7a970b0b1a10f17d3a7cb4f06e34849

Sier du det ... jaja ... sett på maken. Jeg bor i byen og ha liten (ingen) kjennskap til hva som foregår hos fastleger på bygda :-) Man lærer så lenge man lever. Ikke veldig pent gjort, synes jeg.

[Anonym bruker]

Jeg er litt i samme situasjon som deg HI...

Jobber i bhg på småbarns, utrolig mange syke ansatte for tiden så vi går med minimum en for lite ansatt pr avd, jeg er sliiiten av å springe ræven av meg og jobbe dobbelt for de som er borte. Jeg er gravid i uke 16+3 og har en på tre år hjemme. Mannen min har reise jobb og er borte i lengre perioder så alt faller på meg. Fritid består av henting, middag, leke med mini, kveldsstell og legging. Så husarbeid hvir jeg klarer.

 

I dag måtte jeg bare gå hjem fra jobb, har så vondt nede på magen og i ene hoften. Mistenker bekkenløsning, ringte legen på vei hjem og fikk beskjed om å ikke gå på jobb før timen i morgen ( jeg har hatt en blødning og mistanke om.forranliggende morkake), så nå vil jeg høre hva legen tenker og hvor lqngt jeg skal presse meg, for det er det jeg gjør, hver eneste dag!

 

Tilrettelegging er teoretisk mulig, men ikke i praksis. Jeg ville jo bli den belastningen for de andre som må ta mitt itillegg til alt det andre ekstra for tiden.

Så uansett hva jeg gjør blir det dumt for jobben... Hadde jeg kunne tjobbe hqlve dager hadde det vært perfekt men det er helt umulig å få til...

 

Sliter virkelig det der!

 

Anonym poster: a4f960d4c4b2d95cccdd2b66cc1e7cdc

[Anonym bruker]

Jeg jobber på småbarnsavdeling og nesten ingen av mine kollegaer har vært på jobb i full stilling etter rundt uke 20. Noen har vært delvis sykmeldte og noen har hatt litt svangeskapspenger. Det er en tung jobb når man ikke er gravid, så da blir det ihvertfall ikke noe bedre av å være gravid og skal gjøre det samme.

 

Jeg synes man skal tenke på seg selv og babyen, men og på sine kolleger. for hvis det er sånn at man ikke kan gjøre jobben sin, så blir det veldig tungt for de andre som må dekke opp for den som ikke klarer. Så jeg synes ikke at man skal være på jobb hvis ikke man kan utføre jobben sin uten at det går utover andre.

 

Anonym poster: 048383a481f32b6d736c854ef04515f6

[Anonym bruker]

jeg prøver å ikke spekulere i hvorfor de sykemelder seg, men da jeg var med i en termingruppe sist fikk jeg en del inntrykk av at mange var ute etter å finne grunner til å få sykemelding og det gjør meg egentlig veldig provosert. noen skrøytet til og med over at de fikk sykemelding og noen brukte den første tiden å klage på hvor fælt de hadde det, men når de fikk være hjemme i stede på jobb så delte de bilder på bloggene sine hvor de baket, vasket huset, gikk tur på til fjellet, shoppet, kafe besøker, pusset opp hus, malte, gjorde hagearbeid og alt sto rett og slett på stell - synes de som har klart å sykemelde seg mer enn nødvendig bør ligge litt lavt

 

jeg forstår at ikke alle har en jobb som kan tilrettelegges og at når man er hjemme kan man ta ting i eget tempo osv og hvile når det trengs, men snyltere ødelegger for de som faktisk har behov for å være sykemeldt.

 

jeg hadde mange plager selv, men sto på fordi jeg ikke ville være en av dem. i slutten sykemeldte jeg meg slik at jeg bare gikk 5-6 timer på jobb. noen dager var tyngre og når jeg klade litt til venner/bekjente/kollegaer så var det som regel: gå å få deg sykemelding vel? og at jeg måtte jo ta det med ro siden jeg var gravid? som om det var såååå slitsomt å jobbe i butikk

 

 

Anonym poster: cd722751cd476762e5b781c01e5d61bc

 

Kanskje ikke så slitsomt for deg, men kansje det var slitsomt for dine kollegaer???

 

Anonym poster: 048383a481f32b6d736c854ef04515f6