Hva synes du om sykmeldte gravide?

[Anonym bruker]

Er de svakelige?

Kommer jo selvsagt helt an på grunnen, men om det ikke ligger en fysisk grunn til det?

 

Jobber 100% som ped.leder i en barnehage og er 5 mnd på vei med barn nr. tre.

 

Nå kjenner jeg at det begynner å ta på å være på jobb hver dag,samtidig som mine egne barn trenger meg.

 

Det er en hektisk jobb, og det er aldri hvilepauser, kun 30 min lunsj på et fullt lunsjrom, og så tilbake til full barnegruppe, foreldregruppe og syke kollegaer.

Jeg har begynt å bli helt utrolig trøtt på dagtid, rundt 13, og det er ikke rom for å legge seg ned og hvile seg.

Det er i det hele fryktelig vanskelig å legge til rette for gravide i en barnehage(iallefall i denne kommunale bhg) .

Hadde kunne tenkt meg kortere dager, men det går jo ikke npr man skal være en grunnbemaning på fire, for å få i vikar for noen timer er umulig...

 

Hvor egoistisk er det lov til å være når det kommer til det å kjenne på egen kropp, graviditet og sykmelding synes du?

 

Anonym poster: 2a8cb6429815270a08f89e071720f73f

[Anonym bruker]

Du må kjenne på det selv. Jeg har samme jobb som deg og har jobbet 100% siden kvalmen og spyingen gav seg rundt uke 19. Nå er jeg i uke 33 og har nylig blitt 50% sykemeldt de siste ukene før permisjonen starter. Det er viktig at du kjenner etter og tenker på deg selv, fordi det er ingen andre som kan kjenne hvordan akkurat du har det. Vi kvinner er forskjellige og svangerskapene like så. Noen er i god form, andre ikke.

 

Anonym poster: 7a29a6f01cab6915e8b23ef2b284a618

[Anonym bruker]

Tenker at det er en grunn til at de er sykemeldte. De som ikke forstår det, har enten hatt VELDIG enkle svangerskap, eller aldri vært gravide. Er ikke bare bare å skape ett nytt liv!

 

Anonym poster: 2bd82ea84cd5b77ff5277c8e45139d51

[M og gutta]

Når du jobber i barnehage, er det innenfor yrke hvor du kan søke om svangerskapspenger da... så sliper du å bruke opp sjukepenger om du egentlig ikke er sjuk, men har en jobb som krever mye og vanskelig å tilrettelegge

[Anonym bruker]

Når du jobber i barnehage, er det innenfor yrke hvor du kan søke om svangerskapspenger da... så sliper du å bruke opp sjukepenger om du egentlig ikke er sjuk, men har en jobb som krever mye og vanskelig å tilrettelegge

 

HI her

 

beklager, men hva er svangerskapspenger?Og hvilken forskjell kan dette gjøre for meg?

jeg vet ikke så mye om lover og regler:)

 

Anonym poster: 2a8cb6429815270a08f89e071720f73f

[moota m storebror&lillebror]

Jeg tenker som #3 at det er en grunn til at de er sykemeldte. Jeg var selv sykemeldt over halve svangerskapet med storesøster og var knapt innom jobben med lillebror, spesielt siden jeg med lillebror var sykemeldt før jeg ble gravid også bla. pga ryggen.

 

Det er mange grunner til å bli sykemeldt i et svangerskap og ikke alltid man kan se tydelig hvorfor.

Jeg ble sykemeldt av legen de 4 siste mndene i svangerskapet med lillebror bla. pga forebygging. Jeg hadde et annet barn å ta meg av mens jeg var gravid og 2 etterpå.

 

Du får ikke noe igjen for å gi alt nå og angre. Du får ikke en ekstra takk for at du holdt ut. Har faktisk oftere hørt at andre kollegaer reagerer på at gravide overlater mer arbeid til dem for de er slitne og regner med å bli avlastet siden de er gravide.

Ikke at det gjelder deg altså, men du må tenke på deg og barnet og de andre barna.

 

Jeg har vært sykemeldt i over 1 år, og siste gangen jeg var innom 40% før jeg ble 100% sykemeldt igjen måtte jeg velge mellom familie og jobb. Jeg måtte velge om jeg ville gå på jobb og sove/hvile resten av døgnet eller om jeg ville innse mine begrensninger og ta meg av barn og familie og hus og mitt liv og helse..

[<3 2G <3]

Jeg tenker at vi får ikke premie eller takk for å holde ut ekstra lenge. Plager som kommer vises ikke utenpå en gravid kvinne, så noen lurer sikkert mens andre skjønner det godt.

De jeg har møtt sier når jeg forteller jeg er sm,at det er ikke rart når en er gravid! Så mange forskjellige reaksjoner det ute.

Jeg var sm før jeg ble gravid, men regner med jeg hadde blitt sm rimelig kjapt pga jobben min uansett, så kan ikke gå rundt å ha dårlig samvittighet hele tiden.

Jeg fikk ikke gå over på svangerskapspenger fordi jeg var sm for noe som ikke var svangersakpsrealatert før jeg søkte. Det er et alternativ for de som har jobber som kan sette barnet i fare, mors helse er ikke viktig i disse tilfellene, det har vi sm til.

Gjør det som føles riktig for at familien din skal ha det bra. Du får som sakt ikke premie for å slite deg ut.

[Anonym bruker]

kan du ikke be om 50 % sykmld først? jeg tenker det er mange av de som blir slitne som kaster inne håndkle 100% med en gang. og jeg vet hvordan det er å være gravid.. jeg sleit skikkelig selv, hadde bekkenløsning og b.låsning og gikk på krykker på slutten. men trappet ned jobbingen gradvis, orker noen vakter i uken, men langt i fra så mange jeg hadde før. se det an litt? kanskje du kan jobbe 2 vakter i uken? skjønner at hver dag er slitsomt. det orket ikke jeg helle gitt;)

 

Anonym poster: 4db0763baf2766131ef121063ff28fd6

[Anonym bruker]

kan du ikke be om 50 % sykmld først? jeg tenker det er mange av de som blir slitne som kaster inne håndkle 100% med en gang. og jeg vet hvordan det er å være gravid.. jeg sleit skikkelig selv, hadde bekkenløsning og b.låsning og gikk på krykker på slutten. men trappet ned jobbingen gradvis, orker noen vakter i uken, men langt i fra så mange jeg hadde før. se det an litt? kanskje du kan jobbe 2 vakter i uken? skjønner at hver dag er slitsomt. det orket ikke jeg helle gitt;)

 

Anonym poster: 4db0763baf2766131ef121063ff28fd6

 

Signerer. Man kan jo prøve å jobbe litt mindre en periode, det finnes en mellomting mellom full jobb og full sm, men det tror jeg mange glemmer.

 

Anonym poster: 8a32e5cd7ca8e502597eca63316248d2

[BellaSuz]

Prøv å Google

Svangerskapspenger:-) det er nok det du skal ha, ikke sykemelding.

Du får selvfølgelig utbetalt det samme som nå, og du kan gradere hvor mye du jobber og hvor mye du går på svangerskapspenger.

[Elsker livet]

Jeg syns samfunnet er for harde mot de gravide. Graviditet er ingen sykdom, men graviditet setter en ofte tilbake både fysisk og mentalt. Dette bør tas hensyn til. Det er tross alt ikke snakk om for evig tid, men en av de mest sårbare periodene vi kvinner har livet. Det er viktig at vi tar hensyn til helsa vår, så får det andre komme i andre rekke.

 

Jeg reagerer ikke på at gravide er sykemeldte. De fleste ønsker selvsagt å jobbe om de er i stand til det, men ikke for enhver pris. Man skal fungere utenom jobben også om det lar seg gjøre. Jobben bør ikke komme først. Så får man for lite søvn, er plaget av kynnere, bekkenløsning eller føler seg psykisk ustabil pga. hormonene syns jeg man skal roe ned.

[1+1=4 <3]

Når du jobber i barnehage, er det innenfor yrke hvor du kan søke om svangerskapspenger da... så sliper du å bruke opp sjukepenger om du egentlig ikke er sjuk, men har en jobb som krever mye og vanskelig å tilrettelegge

 

HI her

 

beklager, men hva er svangerskapspenger?Og hvilken forskjell kan dette gjøre for meg?

jeg vet ikke så mye om lover og regler:)

 

Anonym poster: 2a8cb6429815270a08f89e071720f73f

svangerskapspenger er som sykepenger. Hvis ikke jobben kan tilrettelegge etter legens mening, har du krav på svangerskapspenger. Da bruker du ikke noe av sykemeldings-kvoten din. Jeg gikk ut i svangerskapspenger i uke 20 og gikk helt til termin hjemme.

[Anonym bruker]

kan du ikke be om 50 % sykmld først? jeg tenker det er mange av de som blir slitne som kaster inne håndkle 100% med en gang. og jeg vet hvordan det er å være gravid.. jeg sleit skikkelig selv, hadde bekkenløsning og b.låsning og gikk på krykker på slutten. men trappet ned jobbingen gradvis, orker noen vakter i uken, men langt i fra så mange jeg hadde før. se det an litt? kanskje du kan jobbe 2 vakter i uken? skjønner at hver dag er slitsomt. det orket ikke jeg helle gitt;)

 

Anonym poster: 4db0763baf2766131ef121063ff28fd6

 

Signerer. Man kan jo prøve å jobbe litt mindre en periode, det finnes en mellomting mellom full jobb og full sm, men det tror jeg mange glemmer.

 

Anonym poster: 8a32e5cd7ca8e502597eca63316248d2

 

problemet er at arbeidsgiver kan kreve at du er på jobb 100% og utfører 50% av oppgavene dine når du er sykmeldt 50%. Mange arbeidsgivere misbruker nok ordninger, for hvordan kan du bevise at du har halvert arbeidsoppgavene dine? Derfor tror jeg en del velger full sykmelding.

 

Anonym poster: a655255a5d4622cbe4a4ed10bb8c1fb6

[Anonym bruker]

Jeg synes det er sammensatt. Selv har jeg unngått sykmelding i mine to svangerskap (nå tredje og håper jeg slipper unna), men det er rett og slett fordi jeg har en kontorjobb med flexitid, avslaspningsmuligheter ++. Hadde jeg jobbet i et fysisk med mye ståing yrke hadde jeg vært sykmeldt fra uke 6-12 i alle tre svangerskap pga kvalme og sannsynligvis på slutten pga lavt blodtrykk.

 

Så i noen yrker er det klart at man blir oftere sykmeldt enn andre. Og folk som er plaget på diverse måter som går utover sine daglige oppgaver skal også sykmeldes.

 

Men dessverre er det alltid noen få som skal ødelegge og utnytte systemet og dermed for gravide et ufortjent dårlig rykte. Jeg har ei venninne som bestemte seg for at hun skulle sykmeldes FØR hun ble gravid fordi endelig hadde hun anledning til det. Når hun ble gravid troppet hun opp hos legen og klagde på ekstremt trøtthet og var vel sykmeldt de fire første månedene....

 

Anonym poster: 91e73669202da0a0d7150db672e81926

[Anonym bruker]

Mye latskap ja

 

Anonym poster: c8b20cd2701f448a2dd3dcb8efd742a0

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke noe mer om sykmeldte gravide enn jeg synes om "folk."

 

Er man syk, så er det helt kurant å være sykmeldt. Om grunnen er fysisk eller psykisk er irrelevant.

 

Du, derimot, beskriver ikke egentlig sykdom. Du er trøtt og sliten. Jeg synes det i ditt tilfelle bør vurderes svangerskapspenger i gradering, om arbeidsgiver ikke kan tilrettelegge. Men arbeidsgivers plikt til å tilrettelegge strekker seg ganske langt, så du bør forsøksvis prøve å få f.eks ekstra pauser, anledning til å legge deg nedpå på jobb osv.

 

Som du beskriver det tenker jeg ikke at sykepenger er noe naturlig førstevalg.

 

Anonym poster: 78678129d0126b5c38369f7c19a2959c

[Vogndilla]

Jeg har samme jobb som du og var 50% sykemeldt fra ca 5mnd pga lavt blodtrykk, mye vann i kroppen og fordi jeg var mye sliten/trøtt, jobbet halve dager. Liker å ha noe å drive med og synes det var ok å komme seg på jobb hver dag, var de lange dagene og yttervakter alene jeg ikke taklet.

 

Så hva tenker jeg om sykemeldte gravide?: er vel ikke så mye å tenke om det -alle har vel sin grunn og leger sykemelder ikke uten en hod grunn for det.

[Vogndilla]

Mye latskap ja

 

Anonym poster: c8b20cd2701f448a2dd3dcb8efd742a0

 

Ja du var jo veldig sympatisk...

[Anonym bruker]

HI her.

 

Mitt første svangerskap var en drøm, der jobbet jeg helt til permisonen startet.

Mitt andre svangerskap var et lite helvete med så lite energi at jeg ble helt tussete,dessuten var det noe galt med det mentale, jeg haddeliksom absolutt nok med meg selv og fikk ikke til å konsentrere meg på jobb, det var alt for mye som skjedde, jeg hang rett og slett ikke med i svingene. Da ble jeg sykmeldt gradert ganske fort og 100% fra 6 mnd.men da følte jeg at jeg hadde en grunn!!For det var fysisk umulig å være på jobb når jeg måtte ligge og slappe av hele tiden!

 

Nå, i tredje svangerskap, har jeg ikke noen slike fysiske plager, derfor går jeg rundt med slike tanker at jeg er svakelig om jeg sykmelder meg bare for at jeg blir sliten av å jobbe 100%...

 

Og det at jeg kun er 21 uker på vei, har "bare" 19 uker igjen liksom...

 

Jeg tenker absolutt ikke å gå rett til 100% sykmelding, for det vil jeg ikke. men kanskje 20%?

 

Hoff,jeg vet ikke... Føler meg så svakelig som sagt...

 

Anonym poster: 2a8cb6429815270a08f89e071720f73f

[Anonym bruker]

Og velge bort jobben for og kunne fortsette med fritida som før, blir helt feil...Kanskje skal man tenke litt på krav man har satt til seg selv på fritida også, ikke bare tenke på JOBBEN og hva som gjør en sliten der?

 

Hører mange (tenker sykmelding generelt) velger og sykmelde seg fordi JOBBEN krever for mye, og derfor greier de ikke og opprettholde aktiviteten de ønkser og ha på FRItiden, ergo, sykemlder man seg helt eller delvis..Blir ikke dette litt feil?

 

Skjønner at fritida for de fleste er morsommere enn jobben, men jeg mener flere burde velge BÅDE redusert fritidssysler og redusert jobb, fremfor BARE kutte ut jobben, men fortsette som før på fritida.:Kanskje legge man inn MER kos, fornøyelser og "moro " ting, til og med,- for det får man overskudd til når man ikke jobber.....

 

De aller fleste hadde nok valgt og gå hjemme, fremfor og jobbe, om økonomien ikke hadde blitt påvirket. Og nettopp dette er veldig synlig når det kommer til sykemldinger. Noen gang kan man redusere stressfaktoren MYE ved og senke krav til alt man "må" være med på i fritiden..Er ikke nødvendig og dra på hytta hver fredag til søndag, ha 5 weekendturer med kjæresten i året, dra på en ferietur med barna, en med vennegjengen, ei heller trene på treningsstudio flere kvelder i uka (hjemmetrening etter barna er i seng!! et alternativ)...Huset trenger ikke være støvfritt og plettfritt til enhver tid og skittentøyskurvene KAN få lov og bli overfylt nå og da. Noen gang MÅ man spørre om foreldren til barnas venner kan være med på samkjøring, og andre gang må man bare skippe og se favorittprogrammene sine på TV...(tenk hvor mange timer du kan få med barna/til husarbeid om du kutter ut ALL TV-titting og datasrufing i en måned!!!!)

 

Generelt så har jeg sluttet og snakke om sykmeldte gravide,- for da får man kjeft samme hva man sier. Om man mener noen BØR sykmelde seg, er det feil, da har man dårlige holdnigner, om man mener noen burde PRØVE Og jobbe mer, er man kald og følelsesløs og siket en martyr når det kommer til og ofre seg for jobben osv osv..SÅ akkurat DET sprøsmålet svarer jeg ikke på...

 

 

 

Anonym poster: 617f1b057dd27d713a4bfcda8a7ae68d

[Elsker livet]

HI her. Mitt første svangerskap var en drøm, der jobbet jeg helt til permisonen startet. Mitt andre svangerskap var et lite helvete med så lite energi at jeg ble helt tussete,dessuten var det noe galt med det mentale, jeg haddeliksom absolutt nok med meg selv og fikk ikke til å konsentrere meg på jobb, det var alt for mye som skjedde, jeg hang rett og slett ikke med i svingene. Da ble jeg sykmeldt gradert ganske fort og 100% fra 6 mnd.men da følte jeg at jeg hadde en grunn!!For det var fysisk umulig å være på jobb når jeg måtte ligge og slappe av hele tiden! Nå, i tredje svangerskap, har jeg ikke noen slike fysiske plager, derfor går jeg rundt med slike tanker at jeg er svakelig om jeg sykmelder meg bare for at jeg blir sliten av å jobbe 100%... Og det at jeg kun er 21 uker på vei, har "bare" 19 uker igjen liksom... Jeg tenker absolutt ikke å gå rett til 100% sykmelding, for det vil jeg ikke. men kanskje 20%? Hoff,jeg vet ikke... Føler meg så svakelig som sagt... Anonym poster: 2a8cb6429815270a08f89e071720f73f

 

Jeg syns det er tegn på å være svakelig at man bryr seg så mye om sine svakheter at man vurderer å ikke sykemeldes når man har et behov for det. Er du redd for hva andre tenker om deg om du sykemeldes? Det bør du faktisk blåse i om du ikke vil føle deg svak.

[Anonym bruker]

De aller fleste hadde nok valgt og gå hjemme, fremfor og jobbe, om økonomien ikke hadde blitt påvirket.

Anonym poster: 617f1b057dd27d713a4bfcda8a7ae68d

 

Det der tror jeg ikke et sekund på.

 

Jeg kjenner mange som lider av litt tidsklemme og gjerne skulle jobbet noe redusert, men jeg kjenner INGEN som kunne tenke seg frivillig å daffe rundt hjemme dag ut og dag inn.

 

Arbeidslivet er viktig for de fleste av langt mer enn økonomiske årsaker.

 

Anonym poster: 78678129d0126b5c38369f7c19a2959c

[Anonym bruker]

Ja, da kjenner du ikke til mange folk tror jeg..Selv så elsker jeg jobben min, og etter et par uker ferie, savner jeg hverdagen, hvor vi ser frem tilhelga og de små ting...BLir ikke forksjell på hverdag og fest når man ikke har jobb. Men jeg er et enkelt a4-menneske som ikke har fantasi eller evne ti og mor meg,- før jeg høre........

 

Vet du at det finnes folk som bruker år av livet på og jobbe mot og SLIPPE og jobbe? Uoffisielle spørreundersøkelser viser at STØRSTEparten av Norges befolkning hadde valgt bort jobben, om det ikke gav økonomiske konsekvenser. Da ville de helelr brukt tida på "ting de likte"; reising, ta vare på seg selv, evt "jobb som frivillig".......For og føle seg nyttig..Lurer på hva og hvor mye denne "frivillige jobben" hadde blitt for mange......

 

Det gjelder selvsagt ikke bare nordmenn, men alle nasjonaliteter...Og med størsteparten mener jeg ikke alle, ei heller at jeg er et unikum,- i min omgangskrets er det mange som meg,- men vi er en "trist gjeng" i en del andres øyne...VET jeg det har blitt sagt...

 

Jeg er hellig overbevist om at det er FRITIDEN som er den mest tidskrevende og tressende tiden i alle menneskers liv..Fordi man legger for mye krav itl seg selv hva man skal få gjort påden tiden.......Det er ikke for LITE av fritiden, det er for mye man skal presse inn i den........

 

Anonym poster: 617f1b057dd27d713a4bfcda8a7ae68d

[Elsker livet]

Og velge bort jobben for og kunne fortsette med fritida som før, blir helt feil...Kanskje skal man tenke litt på krav man har satt til seg selv på fritida også, ikke bare tenke på JOBBEN og hva som gjør en sliten der? Hører mange (tenker sykmelding generelt) velger og sykmelde seg fordi JOBBEN krever for mye, og derfor greier de ikke og opprettholde aktiviteten de ønkser og ha på FRItiden, ergo, sykemlder man seg helt eller delvis..Blir ikke dette litt feil? Skjønner at fritida for de fleste er morsommere enn jobben, men jeg mener flere burde velge BÅDE redusert fritidssysler og redusert jobb, fremfor BARE kutte ut jobben, men fortsette som før på fritida.:Kanskje legge man inn MER kos, fornøyelser og "moro " ting, til og med,- for det får man overskudd til når man ikke jobber..... De aller fleste hadde nok valgt og gå hjemme, fremfor og jobbe, om økonomien ikke hadde blitt påvirket. Og nettopp dette er veldig synlig når det kommer til sykemldinger. Noen gang kan man redusere stressfaktoren MYE ved og senke krav til alt man "må" være med på i fritiden..Er ikke nødvendig og dra på hytta hver fredag til søndag, ha 5 weekendturer med kjæresten i året, dra på en ferietur med barna, en med vennegjengen, ei heller trene på treningsstudio flere kvelder i uka (hjemmetrening etter barna er i seng!! et alternativ)...Huset trenger ikke være støvfritt og plettfritt til enhver tid og skittentøyskurvene KAN få lov og bli overfylt nå og da. Noen gang MÅ man spørre om foreldren til barnas venner kan være med på samkjøring, og andre gang må man bare skippe og se favorittprogrammene sine på TV...(tenk hvor mange timer du kan få med barna/til husarbeid om du kutter ut ALL TV-titting og datasrufing i en måned!!!!) Generelt så har jeg sluttet og snakke om sykmeldte gravide,- for da får man kjeft samme hva man sier. Om man mener noen BØR sykmelde seg, er det feil, da har man dårlige holdnigner, om man mener noen burde PRØVE Og jobbe mer, er man kald og følelsesløs og siket en martyr når det kommer til og ofre seg for jobben osv osv..SÅ akkurat DET sprøsmålet svarer jeg ikke på... Anonym poster: 617f1b057dd27d713a4bfcda8a7ae68d

 

Jeg tror ikke det er så mange som har et så aktivt liv med fritidsaktiviteter som du snakker om her. For de fleste er det å få dagene til å henge sammen på et minimum uten at en føler seg helt utslitt. Tror ikke det er snakk om å reise på hytterturer, trene 3 kvelder i uka o.l. Men å orke å lage middag, være sosial og orke det man må med tanke på andre barn man har. Det er heller ikke greit å måtte leve med en overfylt skittentøykurv og kaos i hjemmet hele svangerskapet. Det går ut over den mentale helsen for mange.

 

Du har også rett, man får kjeft samme hva en sier om sykemelding og gravide fordi det er så mange følelser rundt det. Sikkert mest pga. det store presset som ligger til grunn. Jeg syns det er forferdelig at de som faktisk trenger en sykemelding skal presses helt til ytterpunktet. Det er helst de kvinnelige medmenneskene som mener noe sterkt om dette. Virker som mange ser rødt om andre kvinner har det lettere enn dem, det skal helst svi mest mulig.

[Håper<3]

Jeg mener ikke noe spesielt om sykemeldte gravide, det er umulig å vite hvilken plager den enkelte sliter med. Syns man kan sykemelde seg uten å være redd for hva andre mener eller frykt for å være egoistisk.

Når man er gravid er det viktigere enn noen gang å lytte til kroppen.