Karrierekvinne og barn?

[Anonym bruker]

Men er de gode mødre når de sjeldent er tilstede i flere år av barnas liv men de jobber og utdanner seg (altfor) mange timer i uka? Det handler ikke om at andre har gjort det før henne, det betyr ikke at det er bra for barna.

En kan vel si at det kun er egoisme som gjør at hi vil ha barn, hun skal jo nesten ikke være sammen med det, så hvorfor?

 

Anonym poster: 7caf532a63025d44aa110c4ceb2f555d

[Anonym bruker]

Jeg hører dere to siste.

Men hvorfor kan ikke far gjøre en like god jobb som tilstedeværende mens barnet er lite?

Det er jo ikke snakk om å overlate barnet til noen nanny/au pair.

 

Forøvrig gir også jobben min en del fleksiblitet. I uken er det fri frem til 14 når jeg har nattevakt og fri på dagen etter. Mye av denne "fritiden" bruker jeg i dag til jobbing, men denne jobbingen kan gjøres fra hjemmekontor.

Og om jeg blir overlege her jeg jobber i dag, så vil jeg jobbe mye i 5 uker for deretter å ha avspassering i 2 hele uker.

 

Takk for støtte AB # 24.

 

HI

 

 

Anonym poster: 5a091c395c5dfc375abe0ee9f0967c85

[Anonym bruker]

Men er de gode mødre når de sjeldent er tilstede i flere år av barnas liv men de jobber og utdanner seg (altfor) mange timer i uka? Det handler ikke om at andre har gjort det før henne, det betyr ikke at det er bra for barna.

En kan vel si at det kun er egoisme som gjør at hi vil ha barn, hun skal jo nesten ikke være sammen med det, så hvorfor?

 

Anonym poster: 7caf532a63025d44aa110c4ceb2f555d

 

hvorfor spør ingen det om fedre?

 

Anonym poster: 7d6aad43ed44402dcd375c1227669381

[Anonym bruker]

Men er de gode mødre når de sjeldent er tilstede i flere år av barnas liv men de jobber og utdanner seg (altfor) mange timer i uka? Det handler ikke om at andre har gjort det før henne, det betyr ikke at det er bra for barna.

En kan vel si at det kun er egoisme som gjør at hi vil ha barn, hun skal jo nesten ikke være sammen med det, så hvorfor?

 

Anonym poster: 7caf532a63025d44aa110c4ceb2f555d

 

hvorfor spør ingen det om fedre?

 

Anonym poster: 7d6aad43ed44402dcd375c1227669381

 

Nettopp det er hovedpoenget for meg

 

Anonym poster: 5a091c395c5dfc375abe0ee9f0967c85

[Anonym bruker]

Kjære HI

 

Det høres ut som om du er klar for å får barn og at dere sammen har alle ressurser som skal til for å gi barnet en god oppvekst.

Jeg er karrierekvinne selv og gift med en karrieremann. Vi fikk barn relativt sent (jeg var 38 og 40), og det går kjempebra! Barn gir en utrolig inspirasjon og energi selv om det kan være slitsom iblandt. Kjærligheten til barna er grenseløs, på en uforklarlig måte.

 

Jeg tror også at barna har mye igjen for å se foreldre som er engasjere og elsker jobben sin. Begge foreldrene mine jobbet mye, og det har gitt meg en sterk evne til å gå inn i ting og interesserte meg for saker.

 

At far kan være mer på banen er ikke noe problem! Ikke hør på tradisjonalistene her på DIB. Far er fullverdig forelder!

 

Kjør på! Lykke til!

 

Anonym poster: 30dbe5e447bf8367b7d33e63faee8263

[Anonym bruker]

Men er de gode mødre når de sjeldent er tilstede i flere år av barnas liv men de jobber og utdanner seg (altfor) mange timer i uka? Det handler ikke om at andre har gjort det før henne, det betyr ikke at det er bra for barna.

En kan vel si at det kun er egoisme som gjør at hi vil ha barn, hun skal jo nesten ikke være sammen med det, så hvorfor?

 

Anonym poster: 7caf532a63025d44aa110c4ceb2f555d

 

hvorfor spør ingen det om fedre?

 

Anonym poster: 7d6aad43ed44402dcd375c1227669381

 

Nettopp det er hovedpoenget for meg

 

Anonym poster: 5a091c395c5dfc375abe0ee9f0967c85

 

Fordi fedre ikke er like viktige i et lite barns liv som mødre er. De er nødvendige, ja, og viktige ja, men ikke like viktig som en mor. For et barn. At de i feministenes og karrierekvinnenes øyne er likestilte (for å døyve dårlig samvittighet?), betyr ikke at de er det fra naturens side. Hvorfor er det så enkelt å bare bestemme at måten moder natur er bygd opp, og det generasjoner i millioner av år har gjort tidligere, ikke er sant og viktig?

 

Og dere som roper opp om at det jo bare er å få en au pair slik at begge foreldre kan pleie sin o'viktige karriere...hvorfor få barn da? Når de skal settes bort? Anbefaler alle å se den filmen En barnepikes dagbok eller hva den het, det skjærer i hjertet.

 

For all del, prioriter gjerne karriere foran familie. Men gjør det ordentlig da, ikke få barn bare for å få det, for så å sette de bort til barnevakter og «vent litt, mamma skal bare»....

 

Eller prioriter karriere når det er tid og anledning til det, og barn og familie når den tid kommer. Et liv er langt, men en barndom er fryktelig kort.

 

Anonym poster: 3c1d62d5f288fed06bb6001f11a24b99

[Gjest Emea]

Må si jeg er overrasket over den marginaliseringen av farsrollen som enkelte fremmer her. Trodde ikke slike holdninger eksisterte i Norge i 2013. Stakkars fedre!

 

Tilbake til HI.

Dersom dere blir/er enige om hvordan dere vil ha det, så ser jeg ingen grunn for at dere ikke kan ha barn.

Virker som dere har et langt mer reflektert forhold til barn/familie enn de fleste. Og ikke vent på det perfekte tidspunktet," there is no such thing"

 

Vi er i en situasjon ikke ulik deres. Og jeg ser heller på oss som ressurssterke foreldre som kan gi barna en robust oppvekst, fremfor dårlige foreldre.

[Mamma_til_2]

For min del så tror jeg at du ikke kommer til og få svar på spm dine før du sitter meg baby på barsel avd og kjenner morsinstinktet, DA vet du hva du skal gjøre med karrieren din, lykke til

[Heihånåerdetjuligjen]

Jeg hører dere to siste. Men hvorfor kan ikke far gjøre en like god jobb som tilstedeværende mens barnet er lite? Det er jo ikke snakk om å overlate barnet til noen nanny/au pair. Forøvrig gir også jobben min en del fleksiblitet. I uken er det fri frem til 14 når jeg har nattevakt og fri på dagen etter. Mye av denne "fritiden" bruker jeg i dag til jobbing, men denne jobbingen kan gjøres fra hjemmekontor. Og om jeg blir overlege her jeg jobber i dag, så vil jeg jobbe mye i 5 uker for deretter å ha avspassering i 2 hele uker. Takk for støtte AB # 24. HI Anonym poster: 5a091c395c5dfc375abe0ee9f0967c85

Grunnen til at jeg nevnte at far kunne bli lei, var fordi jeg tolket det litt slik ut fra innlegget ditt. Der skriver du at du har følelsen av at han heller vil at du skal være en mer hjemmeværende mor, og ikke slik dere tidligere har snakket om. Da barna våre var veldig små, så var det jeg som var hjemme med dem på dagtid (det er jo det samme om det er mannen da). MIN mann hadde vanskelig for å forstå at jeg også kunne bli sliten, selv om jeg ikke var utearbeidende. Derfor ble det et stort irritasjonsmoment hos meg. Jeg følte at han godt kunne stille mer opp etter jobb, og han mente det var overraskende at jeg kunne bli så sliten av å gå hjemme. Jeg hadde jo også et behov for å være sosial og ha litt egentid. Jeg sier ikke at det blir sånn hos dere, men faren for å "skulle bare ditt - og skulle bare datt" etter arbeidstid er et problem mange sliter med vet jeg. Og det er ikke alltid lett å ¨få forståelse for det, fra den som har vært hjemme med barnet hele dagen. Du må kunne koble ut jobben mer etter å ha kommet hjem til mann og barn. Og det kan muligens bli ganske vanskelig i din jobbsituasjon...? Endret 7. januar 2013 av Kari Mari

[Elsker livet]

Hos dere høres det ut som ingen av dere vil ha den tradisjonelle rollen. Så det dere bør jobbe med er å bli enige siden det kanskje ikke faller noen av dere helt naturlig. Jeg har ikke noe stort problem med at man bytter rundt de tradisjonelle rollene om et par ønsker det.

 

En annen ting er at mange kvinner ikke klarer å løsrive seg fra barnet selv om de aldri så mye hadde tenkt det i forkant. De gråter på vei til jobb, er ustabil gjennom arbeidsdagen og angrer på at de var så bastante og tøffe. Det er ikke så lett å undertrykke morsinstinketene som sannsynligvis dukker opp eller ta seg kraftig sammen når hormonene herjer i kroppen med uante krefter.

[Elsker livet]

Jeg må bare rette litt på meg selv. Jeg er tilhenger av tradisjonelt kjønnsrollemønster, men har forståelse for at det ikke passer for alle.

[Anonym bruker]

Beklager, men ut fra hovedinnlegget ditt HI, så synes jeg du skal skrinlegge barnepanene igjen. Du virker altfor selvsentrert som person. Livet ditt blir totalt snudd på hodet, selv om mannen din vil ha det daglige ansvaret for barnet. Du kan ikke forvente å få en unge, som andre skal ha mestedelen av ansvaret for. Det tenker jeg far kan bli lei av på sikt. Jeg hadde iallefall ikke funnet meg i det. Så kommer gjerne den dårlige samvittigheten snikende, om man vil eller ikke. Man slites mellom jobb, og tiden man har til rådighet til sitt eget barn. Det meste er en prioritering, og i ditt tilfelle så mener jeg det kan by på store problemer.

 

Du trenger vel ikke ofre karrieren din heller, men trappe litt ned en periode istedetfor å konsentrere seg om å komme opp og fram.

 

Dette må være noe av det dummeste jeg har lest. Jeg synes ikke HI virker selvsentrert, derimot synes jeg hun er reflektert.

 

At mødre automatisk ikke skal kunne få ha karriere er jo bare altfor dumt. Min søster er overlege og har tre små barn i barnehagealder. Det går aldeles utmerket. Faktisk har hun mer fritid med sine barn enn mange andre fordi hun har sovende vakter (der hun er hjemme, men tilgjengelig) som hun får tilbakebetalt med fridager innimellom.

 

Og at far skal bli lei...? Hæ? Hva mener du egentlig med det? At far skal bli lei av å ta ansvar for sitt eget barn? Lever du i forrige århundre? Jeg regner med at HI er oppegående nok til å finne en mann som ønsker å ta vare på egne barn.

 

Det finnes mange lavtlønnede kvinner der ute som jobber ræva av seg for å få endene til å møtes og derfor ikke har mulighet til å bruke så mye tid på barna sine. Hva er forskjellen egentlig? Ikke så mye annet enn misunnelse og overbevisning om at eget valg er det eneste riktige vil jeg tro?

 

Anonym poster: 73b3b7757340319ea68e82a1e04832ff

[Anonym bruker]

Men er de gode mødre når de sjeldent er tilstede i flere år av barnas liv men de jobber og utdanner seg (altfor) mange timer i uka? Det handler ikke om at andre har gjort det før henne, det betyr ikke at det er bra for barna.

En kan vel si at det kun er egoisme som gjør at hi vil ha barn, hun skal jo nesten ikke være sammen med det, så hvorfor?

 

Anonym poster: 7caf532a63025d44aa110c4ceb2f555d

 

hvorfor spør ingen det om fedre?

 

Anonym poster: 7d6aad43ed44402dcd375c1227669381

 

Nettopp det er hovedpoenget for meg

 

Anonym poster: 5a091c395c5dfc375abe0ee9f0967c85

 

Fordi fedre ikke er like viktige i et lite barns liv som mødre er. De er nødvendige, ja, og viktige ja, men ikke like viktig som en mor. For et barn. At de i feministenes og karrierekvinnenes øyne er likestilte (for å døyve dårlig samvittighet?), betyr ikke at de er det fra naturens side. Hvorfor er det så enkelt å bare bestemme at måten moder natur er bygd opp, og det generasjoner i millioner av år har gjort tidligere, ikke er sant og viktig?

 

Og dere som roper opp om at det jo bare er å få en au pair slik at begge foreldre kan pleie sin o'viktige karriere...hvorfor få barn da? Når de skal settes bort? Anbefaler alle å se den filmen En barnepikes dagbok eller hva den het, det skjærer i hjertet.

 

For all del, prioriter gjerne karriere foran familie. Men gjør det ordentlig da, ikke få barn bare for å få det, for så å sette de bort til barnevakter og «vent litt, mamma skal bare»....

 

Eller prioriter karriere når det er tid og anledning til det, og barn og familie når den tid kommer. Et liv er langt, men en barndom er fryktelig kort.

 

Anonym poster: 3c1d62d5f288fed06bb6001f11a24b99

 

Så du mener at da jeg var alenemor til 2, burde jeg heller gå på sosialen enn å jobbe 100% og forsørge barna mine selv? Siden mor er så uerstattelig?

 

Anonym poster: 7d6aad43ed44402dcd375c1227669381

[Heihånåerdetjuligjen]

Beklager, men ut fra hovedinnlegget ditt HI, så synes jeg du skal skrinlegge barnepanene igjen. Du virker altfor selvsentrert som person. Livet ditt blir totalt snudd på hodet, selv om mannen din vil ha det daglige ansvaret for barnet. Du kan ikke forvente å få en unge, som andre skal ha mestedelen av ansvaret for. Det tenker jeg far kan bli lei av på sikt. Jeg hadde iallefall ikke funnet meg i det. Så kommer gjerne den dårlige samvittigheten snikende, om man vil eller ikke. Man slites mellom jobb, og tiden man har til rådighet til sitt eget barn. Det meste er en prioritering, og i ditt tilfelle så mener jeg det kan by på store problemer.

 

Du trenger vel ikke ofre karrieren din heller, men trappe litt ned en periode istedetfor å konsentrere seg om å komme opp og fram.

 

Dette må være noe av det dummeste jeg har lest. Jeg synes ikke HI virker selvsentrert, derimot synes jeg hun er reflektert.

 

At mødre automatisk ikke skal kunne få ha karriere er jo bare altfor dumt. Min søster er overlege og har tre små barn i barnehagealder. Det går aldeles utmerket. Faktisk har hun mer fritid med sine barn enn mange andre fordi hun har sovende vakter (der hun er hjemme, men tilgjengelig) som hun får tilbakebetalt med fridager innimellom.

 

Og at far skal bli lei...? Hæ? Hva mener du egentlig med det? At far skal bli lei av å ta ansvar for sitt eget barn? Lever du i forrige århundre? Jeg regner med at HI er oppegående nok til å finne en mann som ønsker å ta vare på egne barn.

 

Det finnes mange lavtlønnede kvinner der ute som jobber ræva av seg for å få endene til å møtes og derfor ikke har mulighet til å bruke så mye tid på barna sine. Hva er forskjellen egentlig? Ikke så mye annet enn misunnelse og overbevisning om at eget valg er det eneste riktige vil jeg tro?

 

Anonym poster: 73b3b7757340319ea68e82a1e04832ff

 

Er så typisk at noen alltid klarer å blande inn misunnelse i sånne diskusjoner :-P

 

Hvis du leser litt lengre ned så vil du se hva jeg mener med at far kan bli lei. Og grunnen til at jeg mener HI virker selvsentrert, er fordi hun har mest lyst til å prioritere karrieren først. Enkelt og greit. Hun er veldig ærlig på det. Å være reflektert er noe annet.

 

Det at enkelte jobber ræva av seg for å klare seg, er muligens en konsekvens av et samlivsbrudd eller annet som ikke var med i planen til å begynne med. Hi sier jo selv at hun velger jobben framfor å være hjemme med barnet. Fair nok, men jeg har vanskelig for å se at hun vil være 100% tilstede med familien sin på fritiden, når hun samtidig informerer om at hele fritiden hennes pr idag går til jobben (og trening). Så da skal hun plutselig bare kutte ut de timene etter at barnet kommer, med den innstillingen hun har i utgangspunktet?

[Anonym bruker]

Som såkalt "karrierekvinne" og tobarnsmor vil jeg bare si at jeg ikke kjenner meg igjen i ideen om en plutselig personlighetsforandring når man blir mor! Selvfølgelig endrer livet seg for alltid, men er du glad i å jobbe og trene vil du nok fortsatt være det som mor!

 

Jeg reagerer på kommentarer her om at "far vil gå lei" dersom han må være hovedomsorgsperson! Som om dette er noe han gjør for å gjøre mor til lags! Her i huset jobber jeg mer enn 100 %, mens far har en fleksibel jobb og gjør det meste av henting/ levering etc. Han synes det er kjekt å være sammen med ungene sine, og det passer ifht hans jobb. Dette fungerer utmerket for oss.

HI: du vet best hva du selv ønsker, men ikke la noen lure deg til å tro at den "fantastiske morsfølelsen" kommer til å forandre deg. Dersom far ønsker å være hovedomsorgsperson - hvorfor ikke?

 

Anonym poster: 443ef8bc850f13b071f6d03e9f5acf20

[Anonym bruker]

Men er de gode mødre når de sjeldent er tilstede i flere år av barnas liv men de jobber og utdanner seg (altfor) mange timer i uka? Det handler ikke om at andre har gjort det før henne, det betyr ikke at det er bra for barna.

En kan vel si at det kun er egoisme som gjør at hi vil ha barn, hun skal jo nesten ikke være sammen med det, så hvorfor?

 

Anonym poster: 7caf532a63025d44aa110c4ceb2f555d

 

hvorfor spør ingen det om fedre?

 

Anonym poster: 7d6aad43ed44402dcd375c1227669381

 

Nettopp det er hovedpoenget for meg

 

Anonym poster: 5a091c395c5dfc375abe0ee9f0967c85

 

Fordi fedre ikke er like viktige i et lite barns liv som mødre er. De er nødvendige, ja, og viktige ja, men ikke like viktig som en mor. For et barn. At de i feministenes og karrierekvinnenes øyne er likestilte (for å døyve dårlig samvittighet?), betyr ikke at de er det fra naturens side. Hvorfor er det så enkelt å bare bestemme at måten moder natur er bygd opp, og det generasjoner i millioner av år har gjort tidligere, ikke er sant og viktig?

 

Og dere som roper opp om at det jo bare er å få en au pair slik at begge foreldre kan pleie sin o'viktige karriere...hvorfor få barn da? Når de skal settes bort? Anbefaler alle å se den filmen En barnepikes dagbok eller hva den het, det skjærer i hjertet.

 

For all del, prioriter gjerne karriere foran familie. Men gjør det ordentlig da, ikke få barn bare for å få det, for så å sette de bort til barnevakter og «vent litt, mamma skal bare»....

 

Eller prioriter karriere når det er tid og anledning til det, og barn og familie når den tid kommer. Et liv er langt, men en barndom er fryktelig kort.

 

Anonym poster: 3c1d62d5f288fed06bb6001f11a24b99

 

Så du mener at da jeg var alenemor til 2, burde jeg heller gå på sosialen enn å jobbe 100% og forsørge barna mine selv? Siden mor er så uerstattelig?

 

Anonym poster: 7d6aad43ed44402dcd375c1227669381

 

Det er stor forskjell på å jobbe 100% (37 timers uke), og å jobbe 130-150% som mange «karriereklatrere» gjør, de jobber mye gratis også. Ikke legg ord i munnen på meg.

 

Anonym poster: 3c1d62d5f288fed06bb6001f11a24b99

[Anonym bruker]

 

Det er stor forskjell på å jobbe 100% (37 timers uke), og å jobbe 130-150% som mange «karriereklatrere» gjør, de jobber mye gratis også. Ikke legg ord i munnen på meg.

 

Anonym poster: 3c1d62d5f288fed06bb6001f11a24b99

 

Det er svært få av de karrierekvinnene jeg kjenner og som jobber 130-150% som tilbringer denne tiden på jobb/kontoret.

 

Enten kan de som HI ha vakter enten sovende vakter, eller hjemmevakter der de bare må være tilgjengelig.

 

Eller så er de som meg som jobber vanlig dag på kontoret og tar resten på kveldstid etter at ungene er i seng.

 

Synes det er skremmende å lese om alle fordommene det er mot karrierekvinner i denne tråden. Tror det handler mye om uvitenhet.

 

Anonym poster: 73b3b7757340319ea68e82a1e04832ff

[Anonym bruker]

Ingen tvil om at det er mange fordommer. Vil tro det handler om uvitenhet, samt at en helst vil at det en selv har valgt er det aller beste for barna.

 

Anonym poster: 5a091c395c5dfc375abe0ee9f0967c85