nagini Skrevet 5. januar 2013 #26 Skrevet 5. januar 2013 Ring eller dra bort, og prøv å ikke bli såret om hun avviser deg. Set verste er når alle trekker seg unna og man blir sittende alene med sorgen.
Anonym bruker Skrevet 5. januar 2013 #27 Skrevet 5. januar 2013 Jeg viste ikke hvordan jeg skulle forholde meg da venninnen min fikk et dødfødt barn for en stund siden. Var bare noen dager før termin. Men jeg ringte like vell. Spurte hvordan det gikk med henne og lot henne prate. Ba henne hjem når begravelse og alt var over. Forferdelig å lese. Uff :'( Anonym poster: 0457e4d145b26bcee25be4bdd0d54400
Mrs Smith Skrevet 5. januar 2013 #29 Skrevet 5. januar 2013 Hadde det vært min nære venninne hadde jeg dratt til henne samme dag..huff så uendelig trist
Spiffie Skrevet 5. januar 2013 #30 Skrevet 5. januar 2013 Helt enigmed hun over her. Bare dra bort og gi henne en klem. Orker hun ikke besøk eller er klar for å snakke, så er det bare å dra. Men da har du ihvertfall vist at du er der. Er enig i at en sms blir litt upersonlig hvis dere er så gode venner. Signerer denne. Lillesøsteren til en venn av meg tok sitt liv da hun var 14, og han sa at det værste var de som unngikk dem, og at det var godt når folk kom innom bare for å vise omtanke. Dra bort til henne, du.
BettyBoob Skrevet 5. januar 2013 #31 Skrevet 5. januar 2013 Mamman min tok livet sitt for få år siden, dra bort til henne du. Kondolerer, det er helt grusomt. Det verste er de som later som om ingenting har skjedd.
Gjest Sommerfuggel i vinterland Skrevet 5. januar 2013 #32 Skrevet 5. januar 2013 Helt enigmed hun over her. Bare dra bort og gi henne en klem. Orker hun ikke besøk eller er klar for å snakke, så er det bare å dra. Men da har du ihvertfall vist at du er der. Er enig i at en sms blir litt upersonlig hvis dere er så gode venner. Signerer denne. Lillesøsteren til en venn av meg tok sitt liv da hun var 14, og han sa at det værste var de som unngikk dem, og at det var godt når folk kom innom bare for å vise omtanke. Dra bort til henne, du. Dette har jeg også hørt, at det verste for de etterlatte er at folk unngår dem. Kjære HI! Så grusomt å høre! Jeg sitter her selv med en 13 åring og får helt vondt i kroppen av å tenke på om noe slikt skulle skjedd her. Din venninne har opplevd noe av det aller verste vi som mennesker kan oppleve, det å miste et barn. Ingen ord du sier kan ta bort smerten, men du kan hjelpe igjennom handlinger. Bare vær der for henne. Hold rundt henne. Hjelp henne med husarbeidet, søsken (om hun hadde flere barn), matlaging osv.. Du trenger ikke si så mye, hun vil merke at du er der! Gir dere begge en klem
Anonym bruker Skrevet 5. januar 2013 #33 Skrevet 5. januar 2013 Dra hjem til henne. Hun trenger deg. La henne gråte seg tom. Vis henne at du er der. Anonym poster: 27125b06fa0c33ef881cf809ba9835e4
Cmyk Skrevet 5. januar 2013 #34 Skrevet 5. januar 2013 (endret) Veldig, veldig trist. Da vi mistet vårt barn, var jeg nesten som i en døs fram til begravelsen. Klarte ikke å snakke i telefonen, men satte pris på meldinger, selv om jeg ikke klarte å svare på dem. Det jeg satte svært pris på, var at noen snille naboer uoppgordret sørget for å holde oppkjørselen vår snøfri og satte ut søpla vår. Slike praktiske ting klarte jeg ikke å huske på. Gå på besøk til din venninne og bare vær der. Gi henne en klem, og si gjerne at du ikke annet hva du skal si eller gjøre, men at du er glad i henne og synes det er ufattelig vondt. Hva enn du sier, unngå frasen «jeg vet hvordan du har det», eller sammenlign med egen sorg over egne tap. Ellers er det lite du kan si feil. Endret 5. januar 2013 av Cmyk
♥Nemi♥ Skrevet 5. januar 2013 #35 Skrevet 5. januar 2013 Har mistet noen, så om dødsfall har hendt min familie nå, hadde jeg tatt i mot besøk. Er grusomt å ikke ha noen der. Så forferdelig å høre at ei ung jente har gått bort:)
Anonym bruker Skrevet 5. januar 2013 #36 Skrevet 5. januar 2013 Jeg mistet lillesøsteren min i selvmord for noen år siden, det første døgnet var jeg i sjokk og klarte ikke ta inn over meg hva som hadde hendt..jeg trengte noen å prate med om alle detaljene og snakke om og om igjen for å fortstå det. Hvis du er en god venninne så spring bort og gi henne den varmen som hun ikke lenger klarer å finne, hun fryser og er livredd og hele verden er vond og svart for henne! Si du er så lei deg, at du bryr deg og er glad i henne, at du er i sjokk, at datteren var verdens nydeligste, spør om hun er sulten, hun klarer nok ikke ta vare på basice behov og trenger hjelp! Hvis du aldri har vært ute for sorg før er det nå du lærer, og du kan ikke snike deg unna eller tro du ikke kan gjøre noe, for det eneste som kan hjelpe er varmen fra andre mennesker! Og det hjelper, selv om det ikke kan gjøre tapet lettere, så er omtanken fra andre mennesker det eneste som gjør at vi ikke faller utenfor det stupet vi står overfor når ett nært menneske går bort på en så forferdelig måte...ikke tro du ikke har noe å by, for vi er så alene i en svart sorg og bare at noen er rundt oss varmer, og i ettertid er det disse menneskene jeg nå har de nærmeste båndene til, og er takknemlige for. Jeg leste meldinger fra venner og bekjente om og om igjen i månedsvis, og de som kom innom står for meg som livreddere og helter..! Selv nå flere år etterpå er det noen som tør å spørre meg om søsteren min, det er så godt, for da er hun ikke glemt og jeg kan få snakke og snakke, og gråte litt. Ikke vær redd for tårer og sammenbrudd, vi er bare mennesker alle sammen og det er sånn vi overlever..og kondolerer, du har mistet noen du også, håper du har noen som støtter deg! Stor klem fra meg Anonym poster: a4b7a5c49c9d152655d1070b91fc9414
Anonym bruker Skrevet 5. januar 2013 #37 Skrevet 5. januar 2013 En ting til, selvmord fører til så mye skyldfølelse og selvbebreidelse i tillegg til sorgen! Hun trenger noen hjelper henne å ta fra henne skylden, du kan hjelpe der, minn henne på alle gode stunder, hvor god hun har vært selv om hun nekter...Selvmord kompliserer sorgprosessen, kanskje er hun sint også, det er lov!! Lytt og vær den som ser henne som en fantastisk mor som har gjort så godt hun har kunnet, prøv å vær en motvekt til alle negative tanker hun har etterhvert. Dette vokser du på, så vær en god venninne, nå, neste uke, neste måned og neste år! I tomrommet etter datteren trengs det 100 mennesker som strekker ut en hånd og verner om henne, hvis EN uteblir er det nok ett menneske som blir borte, og det legger tyngde til sorgen...Husk det, alle som går utenom på gaten, eller ikke tør ringe eller ta kontakt, vær tøff og gi litt av deg selv. Ingen går gjennom livet uten å miste noen, alle vil lære dette etterhvert: sorg er å bli alene igjen i verden! Vi trenger omtanke og beskyttelse, det er ikke ordene som teller, men varmen. Anonym poster: a4b7a5c49c9d152655d1070b91fc9414
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå