Gå til innhold

Datteren til veninna mi har tatt livet av seg selv :o


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er ikke vant til sorg, og aner ikke hvordan jeg nå kan hjelpe familien på best mulig vis. Vi er veldig gode veninner, og har kontakt flere ganger daglig. Men nå er jeg redd for å ringe henne :( Føler meg helt forferdelig! Burde jeg ringe, skal jeg dra bort til henne, skal jeg bare sende en blomset, eller hva? Er i sjokk selv, og kjenner at jeg blir veldig stresset av å ikke vite hvordan jeg skal forholde meg :(

 

Jenta er 15 år og hun har ofte vært barnevakt her. Barna er veldig glade i henne, og hun har alltid vært ei super jente. Dette kom som et sjokk på alle, og tror ikke noen kunne tro at hun ville gjøre noe slik :( Synes det er helt grusomt, hjertet mitt skjærer. Hun har ofte vært på besøk her, og dørene har alltid vært åpen for henne.

 

Jeg er helt tom, men vil så gjerne være der for familien, istedenfor å sitte hjemme med dårlig samvittighet og kvie meg for å ta kontakt. Jeg har ikke pratet med veninna mi, men fikk beskjed gjennom noen andre familiemedlemmer. Er vel mest redd for å bli avvist eller noe, er ikke sikker. Hjertet mitt blør!

 

Anonym poster: fbf502d4a4bef64b5df62203787fd204

Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)

Ring henne du, og si at du er der for henne, også er det bedre å si rare/"feil" ting enn ingenting har jeg hørt... Trist lesing dette.. :(

Endret av Renate81
Gjest Sekretøsa
Skrevet

Så trist å høre :( har selv opplevd forsøk i nær familie, og det er tungt!

 

Når skjedde dette? Send henne en melding og si du er der, men ikke mas noe mer. Hun tar kontakt når hun er klar.

 

Kondolerer

Skrevet

Ring henne! Med en gang! Du MÅ gi lyd fra deg. Hva du sier er helt uvesentlig, men du MÅ vise at du er der for henne.

Kanskje tar hun ikke tlf engang, men da sender du en sms om at du tenker på dem og prøver igjen senere.

NÅ!

 

Anonym poster: 60e7a6c4736d38743713384cb6ce11ec

Skrevet

Så trist. Kondolerer masse. ta kontakt med henne, ho trenger all den støtten ho kan få nå

Skrevet

Tror jeg ville reist bort til henne, er det lenge siden? Ville nok gitt det en dag eller to ihvertfall. Forferdelig tragisk!

Skrevet

Hadde sendt en melding om at jeg tenker på henne. Er ikke sikkert hun orker telefoner nå. Da jeg mistet søsteren min (ikke selvmord) var jeg helt i min egen verden. Klarte ikke snakke i telefon eller svare på meldiger i begynnelsen. Satte stor pris på at folk brydde seg da. Og tok selv kotakt da jeg orket det...

Skrevet

Hvorfor er det så galt å ikke gi lyd fra seg egentlig? Skal man ikke la den nærmeste familien få sørge i fred?

 

Kondolerer så masse HI:( har selv opplevd en nær som har tatt livet sitt. Klem.

 

Anonym poster: e7459ccc240fa89c3416259dafbf77a9

Skrevet

Det skjedde nå i formiddag :(

Tor jeg sender henne ei melding da, eller er jeg kjip?

Vet ikke hvordan hun takler sorgen sålangt, så er bare redd! Vil så gjerne være der for henne! Føler meg så egoistisk når jeg skriver dette, men jeg føler meg nesten for feig til å ta kontakt med egen veninne.

 

Anonym poster: fbf502d4a4bef64b5df62203787fd204

Skrevet

Akkurat nå er hun i sjokk, men vis at du er der.. Det er alt hun trenger akkurat nå.

 

Anonym poster: 0f73a82796b786b82ca0974495656c91

Gjest Lykke Fryd ♥
Skrevet

Send henne en melding du. Da kan hun lese den og respondere på den om hun klarer og når hun vil.

Jeg ville ikke ringt. La henne få ro og fred sammen med familien. Hun har helt sikkert nok å tenke på så send en melding. Da ser hun at du er der, du bryr deg og du tenker på henne. Og så gir du henne både tid og rom for å svare når hun måtte ønske.

Gjest Sekretøsa
Skrevet

Hvis det skjedde idag har hun nok med seg selv og evnt andre barn nå. send en sms så hun vet du tenker på henne.

Skrevet

Broren min tok livet sitt da han var 21 år. Jeg var 19. Det som nesten var tyngst var de som unngikk oss, tok omveier når de traff oss i butikken, i byen etc. Det BESTE du gjør er å dra til henne. En sms er både vanskelig å forholde seg til, upersonlig etc. Jeg husker det kom noen venner bare trappene opp her. Utrolig godt. De som jeg trodde var mine nærmeste venner hørte enten ikke fra seg eller sendte en sms.

 

Dra til henne, hold rundt henne!!

 

Anonym poster: 3d6c89bd4b9ab78dd48c3a993423e6dc

Gjest Julia1984
Skrevet

Ville også ringt eller oppsøkt henne! Høres ut på deg som dere er veldig nære. Jeg hadde vært skuffet om en av mine nærmeste venner bare sendte en sms

Skrevet

det går an å spørre henne hva hun trenger kanskje? Om hun trenger noen der eller vil ha litt tid selv først? Alle takler jo forskjellig, det ser man jo på svarene her, det finnes jo ikke noe fasitsvar...

Skrevet

Det mange sier etter å ha opplevd noe fælt var at det var vondt å bli unngått, derfor ville jeg har ringt, mulig det er for tidlig i dag, men send gjerne en melding.

 

Jeg ville nok har ringt, regnet med at jeg ikke fikk svar så sendt en sms hvor jeg skrev at jeg tenkte på henne og er der for henne om det er noe du kan gjøre, men at du ikke vil mase/trenge deg på. eller noe lignende

 

Kondolerer til deg også.

Skrevet

Helt enigmed hun over her. Bare dra bort og gi henne en klem. Orker hun ikke besøk eller er klar for å snakke, så er det bare å dra. Men da har du ihvertfall vist at du er der. Er enig i at en sms blir litt upersonlig hvis dere er så gode venner.

 

Skrevet

Du sier du er redd....ikke vær redd, du må vise at du er der. Ikke vær redd for å ta kontakt. Det er mange som ikke tør å ta kontakt forsi de er både redde for egne følelser og de pårørendes følelser.

 

Anonym poster: 3d6c89bd4b9ab78dd48c3a993423e6dc

Skrevet

Dra bort og gråt sammen med henne.Du trenger ikke si så mye,bare vær der!! hvis du føler du er i veien kan du jo dra igjen og hun ta kontakt senere.Spør om det er noe du kan gjøre for henne.Trenger sikkert noen som bare holder rundt henne;/

 

Anonym poster: baaf1eb8395ca20bb69f8246df34c89e

Skrevet

Da vi mistet ørket jeg ikke så mye telefoner. Det var slitsomt å snakke i telefon og svare på alle meldingene. Vi fikk mye besøk samme dag, syntes det var ufattelig godt. Noen hadde med blonster, andre rundstykker og "lette" kaker vi kunne ha til gjestene. Hadde det vært meg ville jeg at du skulle kommet på besøk i dag. Ikke glem henne etter begravelsen heller. Det var kjempe travelt frem til begravelsen, etterpå ble det roligt. Vi var forberedt på det men det var allikevel veldig tomt og vondt.

 

Anonym poster: c3f64aef1bbdbe0abdd9a72af7d50538

Skrevet

Tropp opp og gi henne verdens største klem.. Hun kommer til å stri gråte fordi hun har mistet noen OG fordi vennen hennes møter opp for å være det i en tung stund!! Hun trenger noen å Lene seg på nå!

 

Anonym poster: 0950e39ebfb3b26e1041eaea4a260ed2

Skrevet

Tusen takk for gode råd!

Tror jeg skal mote meg opp å dra bort til henne. Burde jeg ta med noe, kanskje? Burde jeg tilby henne hjelp med noe? Eller holder det å si at jeg er der for henne, og at hun bare må si ifra om hun trenger hjelp eller noen å prate med?

 

 

Anonym poster: fbf502d4a4bef64b5df62203787fd204

Skrevet

Om du skal ta med noko, ta med feks ei gryte med middag. Er ikkje så lett å samle seg til å lage mat, kanskje.

Skrevet

Folk reagerer forskjellig på et slikt sjokk. Noen blir svært praktiske for å skyve bort realiteten og tenke på noe annet. Andre blir helt apatiske osv. Jeg tror du vil se det når du kommer dit. Mulig trenger hun hjelp til å få i seg mat f eks i noen dager nå. Kanskje trenger hun noen som kan svare på døra el tlf. Kanskje hun trenger at noen tørr sitte ilag med henne og høre eller bare være stille.

Som sagt tror jeg dette vil komme helt av seg selv etterhvert. Husk at venninner er mange ganger nærmere enn familie og en viktig ressurs.

 

Kondolerer deres store tap. Husk også på deg selv og din familie oppi alt dette.

Skrevet

Herregud så jævlig! Kondolerer til deg også :( tror ikke du kan gjøre noe feil egentlig så lenge du gjør noe.. Personlig ville jeg tatt med en stor gryte middag pluss litt ting de kan ha til å servere andre og reist bort. Bare si hei du, og gi henne en klem. Vær der så lenge det er naturlig. Du trenger ikke så mange ord, hun vet hvorfor du er der :(

 

I tiden fremover ville jeg vasket huset hennes, passet evt andre barn og evt hjulpet til med praktiske ting. I alle fall tilbudt meg det...

 

Anonym poster: 7404dce93b4f3e2ce7a220b3d6b5040e

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...