Er du lykkelig?

[Catlady]

Stort sett

selv om jeg alltid har vært litt av den melankolske typen, som aldri blir en riktig glisebikkje er jeg stort sett fornøyd med livet

[megmegmeg]

Tja... Er generelt lykkelig, men har også dager da alt er på bånn.

Men klager ikke av den grunn

[silje1989]

Nei

[Gjest Trulte med to små]

Kjenner jeg får vondt langt inni hjertet av dere som ikke har vært lykkelige på årevis...

Håper dere finner små frø av lykke som dere kan vanne med takknemlighet slik at de kan vokse og bli større <3

Spør dere selv om hva som må til for at dere kan være lykkelige!

Kanskje kommer det opp svar dere aldri hadde trodd og som dere kan gjøre noe med?

 

Jeg vet hva som kunne gjøre meg lykkelig - det er det å ikke være helt alene i verden. Men jeg kan ikke styre andre mennesker, har ikke valgt min familie selv osv.

 

Jeg har faktisk spurt meg selv om akkurat det du sier - og jeg kommer alltid tilbake til det samme, en eller to ting som må komme i orden. Men når det ikke bare er avhengig av meg så er det ikke ting bare jeg kan gjøre noe med selv. Dessverre.

 

Har forsøkt i årevis, men nå er jeg egentlig bare i ferd med å gi opp. Kanskje jeg kan få det bedre om jeg kan akseptere at jeg aldri vil oppleve lykke. Jeg vet ikke lenger.

 

Anonym poster: 9b4cae4f9a35e27338dd46480a0ffb31

 

Det er jo bra du har stilt deg selv spørsmål og prøvd å finne ut av hva du selv kan gjøre for å få det bedre!

Det er alltid et håp, men ofte kan det være vanskelig å se det!

 

Håper du har noen du kan snakke med om din situasjon, som en veileder eller en annen som forstår seg på vår psyke.

Det kan for mange hjelpe å sortere tankene og følelsene sine til en som er nøytral og som er god til å lytte.

 

Ofte kan vi kjøre oss så fast inn i et negativt spor og snurre oss selv inn i et nett av negativitet som det kan være vanskelig å komme ut av.

Vi ser jo vår situasjon fra vårt perspektiv, men hadde vi spurt andre så er det slettes ikke sikkert at vi er så håpløse som vi selv tror

 

Det hadde nok vært godt for deg å tenke små fremsteg om gangen, ikke det å bli lykkelig over natten, men å få inn litt og litt positivitet i livet ditt, se noe å være takknemlig for, gjøre noe du liker/som du likte før osv...

 

Jeg håper du kan få det bedre og etterhvert se hva du selv kan gjøre for å snu situasjonen din.

 

Vi lever i en tid der alt skal være så flott, positivt og perfekt, vi skal ha fin kropp, være sunne, smarte osv osv...bak masken er det alltid mer en hva et menneske viser og vi har alle våre sorger og utfordringer, ingen slipper unna.

 

Det er jo stor sjanse for at du har god evne til å forstå andre som sliter og nå eller med tiden om du ønsker, også kan hjelpe andre i din situasjon?

 

Jeg håper du er snill med deg selv og jeg ønsker deg masse lykke til, det vil helt sikkert bli bedre!

 

Sender deg en god klem om du vil ha

[Heeii123]

Jeg begynner å bli:) gleder meg så til å få en baby <3

[Anonym bruker]

Jeg følte meg lykkelig. alt var flott. det er fortsatt det på sett og vis. men klarer ikke tenke så lett på det nå som jeg ble gravid igjen. alt ble en bekymring.. å nå er jeg redd for og bli mamma.. det gjør meg mindre lykkelig. men har gode grunner til og være det. er bare så redd å det preger også forholdet. jg vil bare ta beina på nakken å løpe vekk... :-\

 

Anonym poster: 8466b2d9fe92bc55bc2f462018986ebf

[Mamma4livet]

Ja, det er jeg.

[LuksusLiv]

Jevnt over ja. Små nedturer har vel de fleste, men jeg har utrolig mye godt i livet mitt som gjør meg svevende lykkelig til tider.

[Anonym bruker]

Jeg tror lykke kommer i "små glimt", og at det derfor blir feil å si at man er "konstant lykkelig". Jeg vil si at jeg generelt er tilfreds med livet mitt: Trives kjempegodt på jobben, har god økonomi, god helse, snill og god samboer, og vi venter vårt første barn, noe som er veldig spennende. Å si at jeg lever i en "lykkerus" vil jeg derimot ikke. Men synes tiden som gravid er en fin og positiv tid.

 

 

 

 

Anonym poster: 854811b48936dce80d3491c60fa29677

[Anonym bruker]

Njaaa kan ikke si at det er så ofte..

 

Anonym poster: 4b9e9c650d47ebcc2fe52cb161b99963

[stearin]

Jeg vet ikke. Det er et vanskelig spørsmål. Noen ganger føler jeg en veldig bra følelse som gjør at jeg kun føler for å smile. Den følelsen kan vare opptil et par dager, noen ganger mer, noen ganger kun for noen timer.

Men for det meste er jeg nedstemt, på en måte som om jeg ikke føler noe som helst eller føler mindre av alt. Det har jeg vært så lenge jeg kan huske, fra jeg var tidlig i tenårene. Har altså vært deprimert lenge.

 

Så før jeg kan svare ordentlig, hvordan føles det å være lykkelig? Hva er "å være lykkelig"? Jeg er 21 år nå og lurer på hvordan lykke føles.

[Anonym bruker]

Har småglimt av og til av lykke, men er kronisk deprimert eller har iallfall en slik nedstemt følelse mye av tiden, skal til legen nå for utredning, tror jeg har add eller er deprimert.......

 

Anonym poster: b91dfdd099926b99aa2db4dc9ebf58b9

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke. Det er et vanskelig spørsmål. Noen ganger føler jeg en veldig bra følelse som gjør at jeg kun føler for å smile. Den følelsen kan vare opptil et par dager, noen ganger mer, noen ganger kun for noen timer.

Men for det meste er jeg nedstemt, på en måte som om jeg ikke føler noe som helst eller føler mindre av alt. Det har jeg vært så lenge jeg kan huske, fra jeg var tidlig i tenårene. Har altså vært deprimert lenge.

 

Så før jeg kan svare ordentlig, hvordan føles det å være lykkelig? Hva er "å være lykkelig"? Jeg er 21 år nå og lurer på hvordan lykke føles.

 

Er du meg??? Jeg er 29 år og føler jeg kunne skrevet dette. Sa nettopp til en venninne. Hvordan føles det å være lykkelig? Sånn skikkelig lykkelig "ååå en ny dag liksom" hei og hopp:P

 

Anonym poster: b91dfdd099926b99aa2db4dc9ebf58b9

[Tuttelura881]

Nja kan ikke si at jeg er lykkelig! Har en sønn jeg forguder en liten prinsesse på vei! Men en utro horebokk av en mann, (fant det ut rett før jul) klarer ikke helt og glede meg over lille banet som skal bli født inn i en ødelagt familie!

[Anonym bruker]

Nei og jeg kan ikke huske at jeg noen gang har vært det dessverre.

Min oppvekst var ikke så veldig god (selv om den kunne vært langt verre) Og det har ødelagt mye for resten av livet mitt, jeg tok tak og prøvde å komme meg forbi det så ble jeg syk. Så nå er bare håpet at barna skal være lykkelig nå og i framtiden. De skal ikke ha det som meg

 

Anonym poster: e59195056107368529e4befc5125f8b3

[stearin]

Jeg vet ikke. Det er et vanskelig spørsmål. Noen ganger føler jeg en veldig bra følelse som gjør at jeg kun føler for å smile. Den følelsen kan vare opptil et par dager, noen ganger mer, noen ganger kun for noen timer.

Men for det meste er jeg nedstemt, på en måte som om jeg ikke føler noe som helst eller føler mindre av alt. Det har jeg vært så lenge jeg kan huske, fra jeg var tidlig i tenårene. Har altså vært deprimert lenge.

 

Så før jeg kan svare ordentlig, hvordan føles det å være lykkelig? Hva er "å være lykkelig"? Jeg er 21 år nå og lurer på hvordan lykke føles.

 

Er du meg??? Jeg er 29 år og føler jeg kunne skrevet dette. Sa nettopp til en venninne. Hvordan føles det å være lykkelig? Sånn skikkelig lykkelig "ååå en ny dag liksom" hei og hopp:P

 

Anonym poster: b91dfdd099926b99aa2db4dc9ebf58b9

 

Nettopp sånn, å stå opp til en ny dag er for meg tungt, så jeg lurer på om de som ikke er deprimert/er lykkelig er glad for en ny dag.

[LittLykkelig]

Ja! Bor i liten leilighet, har ikke bil, samboer har ikke fast jobb, jeg har en jobb jeg til tider misliker sterkt, vi har masse gjeld som vi sliter med. Likevel kjenner jeg meg lykkelig flere gang daglig. Hvem kan være ulykkelig med en toåring? Er takknemlig for livet jeg har, samboer, sønn og spiren i magen. Kan godt merke at bekymringene demper litt, men de stopper meg likevel ikke fra å føle lykke

[Anonym bruker]

Nei. Hater det livet jeg er fast i.

 

Anonym poster: c28e2e743481f5398d74f3c5f25f90d8

[Anonym bruker]

Nja kan ikke si at jeg er lykkelig! Har en sønn jeg forguder en liten prinsesse på vei! Men en utro horebokk av en mann, (fant det ut rett før jul) klarer ikke helt og glede meg over lille banet som skal bli født inn i en ødelagt familie!

 

Hvorfor vil du føde prinsessen din inn i en ødelagt familie? Er det ikke mulig å la horebukken sitte alene og la barna vokse opp med en lykkelig mor?

Syns synd i barna som skal vokse opp i en ødelagt familie. Med en far som horer og en mor som godtar!

 

Anonym poster: 17394124493921cc8e75e3fac3250df7

[3 små skatter]

Stort sett