Er du lykkelig?

[Anonym bruker]

<jeg er ofte det

 

Anonym poster: c4d5b97b770ebd852be4f98b93f35700

[Anonym bruker]

JA

 

Anonym poster: 0fa8804f95260cd0d2e799a65b0237e0

[Februargullet2013]

Ja:)

[håperpåvinterbarn]

av og til ja, av og til nei. Det er mange øyeblikk med lykke og mange uten

[Eira <3 Familien]

Jeg vil tørr å påstå at jeg er lykkelig! Enkelte dager er ikke like gode som andre og enkelte øyeblikk vil jeg helst glemme, men over det hele har jeg det bra for øyeblikket:) verken jeg eller samboer er perfekte, vi kan diskutere vi og som alle andre, men hver kveld legger vi oss sammen, sier god natt og holder om hverandre:)

[Liljekonvall<3]

Ja! Spesielt nå, for kvalmen er borte!!!

[Anonym bruker]

Sliter periodevis med depresjon, så egentlig ikke. Men hvis jeg ser på hva jeg har og hvor jeg er i livet så burde jeg være ganske lykkelig.

 

Depresjonen er noe som har fulgt meg hele livet, så jeg har etter hvert begynt å innfinne meg med at det er en sykdom på linje med andre kroniske sykdommer. Det gjør det litt lettere å takle når alt gjør vondt.

 

Anonym poster: 6cff52b2cd11d04f1779b962b70c8a1f

[Anonym bruker]

Nei,rett og slett..Hadde ikke jeg hatt barnet mitt,hadde jeg nok ikke vært her.

 

Livet er langt fra slik jeg vil,men klager ikke,biter tenna sammen og prøver å finne små blaff av lykke..Jeg har kjent det før,så jeg vet det går an.

 

Anonym poster: edf76a83f72d41db114e59371b2fa05a

[Elsker livet]

Jeg er veldig lykkelig. Men er ulykkelig ca. 5 min daglig for små bagateller. For meg fungerer det fint å få utløp for frustrasjon underveis, selv om det egentlig er så lite at jeg kunne ha bitt det i meg.

[LillaGorilla♥♥]

Nå er vel ikke lykke en konstant tilstand man befinner seg i hele tiden, men noe som kommer og går.

 

Men ja, jeg er fornøyd med livet mitt, og har ofte øyeblikk av lykke.

[Fae]

Ja :-D

[Anonym bruker]

Sånn generelt vil jeg overhode ikke kalle meg lykkelig.

Men jeg opplever ting som gjør meg lykkelig i noen minutter titt og ofte. Skulle bare ønske den følelsen satt litt lenger i!

 

Jeg håper at jeg kan kalle meg lykkelig om noen år, når "alt er på stell"

 

Anonym poster: b4353c3a91479d6e0270ea4325ded5af

[Gjest Trulte med to små]

Ja jeg er nok mer lykkelig en ikke, men ingen kan føle en konstant strøm av lykke tror jeg.

Hadde det vært slik hadde vi nok blitt ganske flate i følelseslivet og hadde til slutt ikke skjønt hvor godt man hadde det.

Livet består av opp og nedturer og det er det vi lærer av.

Hva som gir en lykke i livet kan jo varierer fra person til person alt etter hvilke verdier man har osv.

Jeg kan kjenne stor lykke på noen områder i livet, selv om ikke alle aspekt i livet mitt er akkurat der jeg ønsker det. Likevel klarer lykken for det jeg har å ta større plass en det som ikke er greit.

Jeg er glad for opp og nedturer for det gjør meg til et bedre menneske som kan forstå og ha empati med andre.

Mange lever nok tilsynelatende på en rosa lykkesky utad, men mange av dem gråter nok når de har kommet under dyna si om kvelden dessverre.

[Anonym bruker]

Stort sett fornøyd og ofte lykkelig!

 

Anonym poster: 311bb8733728cb3c7dafb7e838c5577d

[Cinnamon4]

Jeg har ikke vært lykkelig over lengre tid på flere år, kan ha øyeblikk av lykke som forsvinner brått. Jeg sliter også med depresjon, skal til utredning og har faktisk en mistanke itl om jeg kan være bipolar.

Skulle ønske jeg kunne skrive; Ja, jeg er lykkelig. det er tungt

[little old lady hoo]

Ja

[Anonym bruker]

Husker ikke sist jeg var lykkelig. Eller jo, husker en ettermiddag-kveld i 2011 at jeg kan si jeg var lykkelig.

 

Tragisk

 

Anonym poster: 9b4cae4f9a35e27338dd46480a0ffb31

[Gjest Trulte med to små]

Kjenner jeg får vondt langt inni hjertet av dere som ikke har vært lykkelige på årevis...

Håper dere finner små frø av lykke som dere kan vanne med takknemlighet slik at de kan vokse og bli større <3

Spør dere selv om hva som må til for at dere kan være lykkelige!

Kanskje kommer det opp svar dere aldri hadde trodd og som dere kan gjøre noe med?

[Anonym bruker]

Ja Har verdens fineste 4 barn som elsker mamman sin, og verdens snilleste mann som elsker kona si. Jeg er veldig heldig!

 

Blir av og til redd, for ingen kan vel ha det så fint for alltid?? :S

 

Anonym poster: 3db0885fbf1e63d61ecfb51a5bd1f040

[Anonym bruker]

Jeg elsker mine to barn og setter veldig stor pris på dem. Det er de to som gjør at jeg (så vidt) orker å stå opp om dagene.

Er dypt ulykkelig, og har vært det hele livet mitt. Alltid ønsket å dø, gråter hver dag.

 

Anonym poster: 2a6c640a94111408ce86be80b28f1af0

[Anonym bruker]

Kjenner jeg får vondt langt inni hjertet av dere som ikke har vært lykkelige på årevis...

Håper dere finner små frø av lykke som dere kan vanne med takknemlighet slik at de kan vokse og bli større <3

Spør dere selv om hva som må til for at dere kan være lykkelige!

Kanskje kommer det opp svar dere aldri hadde trodd og som dere kan gjøre noe med?

 

Jeg vet hva som kunne gjøre meg lykkelig - det er det å ikke være helt alene i verden. Men jeg kan ikke styre andre mennesker, har ikke valgt min familie selv osv.

 

Jeg har faktisk spurt meg selv om akkurat det du sier - og jeg kommer alltid tilbake til det samme, en eller to ting som må komme i orden. Men når det ikke bare er avhengig av meg så er det ikke ting bare jeg kan gjøre noe med selv. Dessverre.

 

Har forsøkt i årevis, men nå er jeg egentlig bare i ferd med å gi opp. Kanskje jeg kan få det bedre om jeg kan akseptere at jeg aldri vil oppleve lykke. Jeg vet ikke lenger.

 

Anonym poster: 9b4cae4f9a35e27338dd46480a0ffb31

[Anonym bruker]

Dessverre, må nok svare nei på det. Har også vært deprimert hele mitt voksne liv, og etter samvlivsbruddet for 3 år siden har jeg vært i en krise med masse kaostanker og følelse av å miste kontrollen totalt. Er alenemor til 2 små, sykmeldt pga en kronisk smertefull diagnose og har mistet jobben pga lang sykmelding. Økonomien har gått til helvete for lenge siden. Ser virkelig ikke lyset i tunnelen. Men det må jo bli bedre en eller annen gang.

 

Hadde det ikke vært for barna mine så hadde jeg ikke orket...

 

Anonym poster: 5caccda8a63266b85e4b9adab7fbc7a1

[Anonym bruker]

Det går opp og det går ned, men 2010-2012 har ikke vært nådig, med sykdom og dødsfall i familien, problemer med å finne balansen mellom jobb egen tid og familie etter å ha fått barn, problemer på jobb og flyttinger.

 

Håper og satser på at 2013 blir bedre.

 

Jeg er nok en grubler som er lett utilfreds med livet generelt og som søker alltid etter noe uten å vite hva det er.

 

Anonym poster: 4a23a0cd0ea6aadf17a120fb69a69693

[skinnfilla]

Ja ,jeg er lykkelig:)

Har en snill,god mann

3 nydelige jenter

gode venner og stor,nær familie

Jobb,hus,bil, 3 katter og to kaniner

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke. Jeg er glad og positiv og har to fantastiske barn, en super familie og flotte venner, har en bra jobb med gode kolleger og spennende arbeidsoppgaver.

Alt dett gjør meg lykkelig, jeg er jo det.

Likevel, pga samlivsbrudd i høst etter 14 års samliv, så er jeg trist.

Har det nok bedre uten ham, men føler meg litt alene og mislykket.

Til hverdags er jeg lykkelig tror jeg

 

Anonym poster: 2fb27eabb3f5e5e81f7acdee0a23ce4d