I dag kom sjokket, barnefar flytter!

[Clue]

Det finnes ikke noe mer råttent enn å forlate sin gravide dame! Da tenker jeg særlig på menn som har vært i forholdet i flere år, og som også ønsket barnet. Plutselig kan de bare stikke, og forlate alt, nesten helt uten varsel.

 

Sånne menn klarer man seg bedre uten. Jeg hadde ALDRI tilgitt eller tatt tilbake en mann som bestemte seg for å gå fra meg mens jeg var gravid.

 

Og dette med utroskap. Kan ikke en mann holde seg unna andre damer i en sånn situasjon? MÅ de tenke kun på seg selv??? En dame er aldri så sårbar som når hun er gravid. Full av tanker, planer og drømmer for framtida, samt svangerskapsplager, hormoner osv osv. Går det ikke an å ha litt omtanke, og være ved damen sin side i det minste i disse 9 mnd-1 år til hun har kommet seg på beina igjen??

 

Nå er jo de fleste menn gode partnere, som ikke gjør sånt mot sin kjære. Men de som faktisk gjør det, evner de ikke å tenke, samt ha litt omtanke?

 

Du HI, blir sittende der med en baby og to barn til. Vet ikke hvor gamle de er, men det blir jo mye for deg rent praktisk, samt at du skal takle bruddet i tillegg. Du har all min medfølelse!

[Anonym bruker]

Blir stadig overrasket over hvor mye ubrukelig mennesker som finnes rundt om! Å fortalte sin gravide kjæreste og plutselig ikke bry seg om hverken deg eller barna?!? Nei fy flate! Det er så råttent som det går ann å få blitt! Første jeg tenker er også at han har funnet ei annen, i og med han alt har funnet seg leilighet. Men det er jo ikke sikkert det er slik, men stygt gjort uansett. Og si at han ikke har følelser for sitt barn??? Kjære vene, få han vekk! Han er en komplett idiot som "ikke har følelser for babyen"! En ting er kjæresten, det er litt mer vanlig, men du gir ikke f i dine egene barn! Han burde bli kastrert så ikke fler barn blir født uten far!

 

På den andre side, du klarer deg utmerket alene med dine barn mange har klart det før deg, så hvorfor skal ikke du

 

Sender deg en stor klem!!

 

Anonym poster: 46c6203a44953fdb46581494cd45736f

[Anonym bruker]

Ikke for å skremme deg, men dette skjedde med meg for mange år siden. Årsaken viste seg å være , at han hadde funnet en annen dame, som han hadde vært utro med. Tror han hadde fått kalde føtter, men han fikk en grunn til enda kaldere føtter, da det viste seg at elskerinnen hans også var gravid med hans barn. Så da var vi to som fikk barn på omtrent samme tid.

 

Sier ikke at mannen din nødvendigvis har funnet seg en annen, men når du skriver at han har ordnet seg leilighet , så ringer det noen bjeller...

 

Uansett, jeg hadde ikke latt han slippe unna med den dårlige forklaringen der, samtidig som om jeg ikke ville holdt fast på en mann som ikke ville ha meg/følte noe for meg..

 

Du fortjener så mye bedre enn som så..uansett hva som skjer, så lykke til:)

 

Anonym poster: dff1123c5f7384a6fdda5a87e41edcae

 

ikke for å kuppe tråden, men hvordan gikk det? Jeg er i akkurat samme situasjon som du beskriver. BF er far for elskerinnens barn og ikke mitt og vet ikke hvordan jeg helt skal gjøre det?

 

Anonym poster: e3a6daadab4d50767a6d42029374b4c9

 

Bf, valgte faktisk elskerinnen fremfor meg. Han giftet seg faktisk med henne..

Var ikke så mye jeg fikk gjort, for han hadde bestemt seg. Han hadde gjort som mannen til HI, latt meg tro at han elsket meg, men egentlig så hadde han ikke følt noe på over 1/2 år.

Han hadde i skjul funnet leilighet til seg og den nye famuien sin. Jeg forstår ikke hvordan det går an å bli så kaldt og ufølsom , etter 7 års samboerskap..

 

Det var forferdelig hardt i starten, men det gikk seg til etterhvert. Her har bf så og si ingen kontakt med barnet vårt, som er blitt ganske gammel etterhvert.

Nå er det mange år siden, men jeg er faktisk glad jeg er kvitt den mannen..

 

 

Anonym poster: dff1123c5f7384a6fdda5a87e41edcae

 

Her valgte og bf elskerinnen har nesten ingen kontakt med barnet han har tid 3 timer i mnd. Jeg vet ikke hva som er best om han ikke har kontakt eller har noe. Hvordan har barnet ditt taklet det? Har aldri vært borti noen som har vært i samme situasjon...

 

Anonym poster: e3a6daadab4d50767a6d42029374b4c9

 

Barnet har egentlig taklet det veldig bra, hun har ikke noe særlig forhold til bf, hun vet at han er faren, men hun kaller han ved navn, sier ikke pappa.

Barnet spør aldri etter faren og noen ganger når vi skal ha han her , slik at han får den ene timen med samvær en gang i blandt, så har hun egentlig ikke lyst at han skal komme engang..

Men så lenge han spør om å få treffe henne, så får han bare gjøre det, men hun vil alltid at jeg skal være med, hun vil ikke være alene med han og det er greit, jeg er selvfølgelig med henne på samværene.

 

Anonym poster: dff1123c5f7384a6fdda5a87e41edcae

 

Så hun føler ikke noe urettferdighet, eller ikke ønsket? Det som står i hodet mitt er at min sønn ikke skal føle seg like ønsket som halvbroren hans. Og bf behandler han urettferdig...er så redd det skal sette sår i han...

Jeg overanalyserer sikkert alt, men ligger våken tenker på hvordan han vil føle det når han blir større og faren ikke er tilstede på samme måte som for halvbroren..

 

Men takk for at du svarte meg

 

Anonym poster: e3a6daadab4d50767a6d42029374b4c9

 

Jeg har rett å slett unnlatt å snakke med mitt barn om det andre barnet. Så det med sjalusi er ikke et problem her.

I og med at barnet ikke har noe særlig far/datter forhold heller, så tror jeg ikke det blir noe problem i fremtiden.

 

Jeg er veldig flink å fortelle barnet at det er elsket, vi har også familie, barnet har onkler og bestefar på min side, og de har påtatt seg det ansvaret som barnefar egentlig skulle hatt.

Var en periode der barnet trodde at onkel var pappaen, men nå når hun er stor, så vet hun at han er en onkel ikke pappa, og det virker som om det er greit for henne. Hun forguder forøvrig den ene onkelen sin, de har god kjemi, han kompenserer for det hun mangler når det gjelder en skikkelig farsfigur.

Skulle barnet mitt vært hos bf og hans familie, så kan det hende at det hadde blitt sjalusi og at barnet hadde følt seg uønsket, særlig når bf med viten og vilje forskjellsbehandler.

Men det kommer nok ikke til å skje, bf her er helt uinterresert, skjønner egentlig ikke hvorfor han ber om det lille samværet han har engang..,men kommer vel aldri til å skjønne meg på han..

Har du kanskje noen andre mannspersoner som kan gi litt ekstra oppmerksomhet til sønnen din, slik at han kan føle seg litt spesiell, på en god måte altså ?

Her har det vært kjempesuksess med den ene onkelen som har vært helt suveren i forholdet til mitt barn. Selv om han har egne barn å ta vare på, så har han opparbeidet et unikt forhold til min datter. Hun har det så godt som et barn kan ha det;-) , selv om bf er en komplett idiot

 

Anonym poster: dff1123c5f7384a6fdda5a87e41edcae