Anonym bruker Skrevet 3. januar 2013 #1 Skrevet 3. januar 2013 Her sitter jeg med 2 snart 3 barn Følelsene hans har vist blitt kalde! Vi har ikke slitt mye, i det hele tatt derfor sjokke ble så stort! Jeg har 2 barn fra tidligere. Men vi venter en gutt i februar, og han har fikset seg med leilighet og alt! Føler meg helt lurt og bedratt..... helt nummen her jeg sitter, mens han har bare gått og lagt seg uten en mine! Anonym poster: 69caf5e1d569319cd2939ebd11c2443b
Kliko Skrevet 3. januar 2013 #2 Skrevet 3. januar 2013 Hæ? Dere må jo prøve å finne ut av hva som har skjedd, hvorfor han har mista alle følelsene? Skal han bare forlate familien sin helt uten videre??
♥Madam Mim♥ Skrevet 3. januar 2013 #3 Skrevet 3. januar 2013 Sånn helt ut av det blå? Da tenker jeg at enten så har han vært utro eller så lider av av et alvorlig tilfelle med kalde føtter....
Anonym bruker Skrevet 3. januar 2013 #4 Skrevet 3. januar 2013 Huff, ikke greit. Han kan da ikke bare stikke på den måten. Jeg hadde nok kanskje mistenkt at han hadde vært utro. Snakk med ham og forsøk å finn ut hvor skoen trykker. Stor trøsteklem til deg, lykke til. Anonym poster: 1f836528f25ff188709231d8ce9945d4
Anonym bruker Skrevet 3. januar 2013 #5 Skrevet 3. januar 2013 Har snakket med han i hele kveld, og han har latt meg gå i troen om at alt er fint. Men nå viser det seg at han har hatt 0 følelser i 2-3 mnd. Her har han skrevet fine meldinger, vi har hatt sex, romantiske middager. Også har han bare vært falsk Jeg er helt ødelagt innvendig nå, mens tårene trillen spaker den perfekte sønnen vår! Anonym poster: 69caf5e1d569319cd2939ebd11c2443b
BellaSuz Skrevet 3. januar 2013 #6 Skrevet 3. januar 2013 0 følelser i 2-3 mnd? Det synes jeg er for spinkelt grunnlag å forlate en familie på altså!! Hadde det vært 2-3 år så hadde jeg skjønt det. Sist jeg var borti et forhold (i mine yngre glansdager, hehe) der alt plutselig ble avsluttet brått med bra sex, fine sms og gode ord var at han hadde vært utro. Bare så det er sagt.... Uansett, så lenge dere venter barn sammen så bør han være i det minste villig til å bli med på par-terapi gjennom familievernkontoret og få avdekket hva som kan være årsaken til at han har mistet følelsene som han sier. Dette ville jeg satt som et krav til han før han "får gå" på den måten der! Synes det er rimelig respektløst av han å avslutte så brått og skaffe seg leilighet bak ryggen din når dere venter barn om en mnd!! Da er han ikke særlig til mann i mine øyne.
♥Madam Mim♥ Skrevet 3. januar 2013 #7 Skrevet 3. januar 2013 Huff da... Det er nok tøft akurat nå spesielt så nær termin, men dette klarer du! Du kommer til å bli en flott alenemor også og kommer sikekrt til å gi gutten din all den kjærlighet og oppmerksomhet han noen gang trenger :-) Det var slemt av samboeren din å føre deg bak lyset på denne måten, men du kommer deg styrket ut av det! Hold fokuset på den lille gutten nå og du skal se at alt ordner seg til det beste for dere :-) Stor klem fra meg :-)
Anonym bruker Skrevet 3. januar 2013 #8 Skrevet 3. januar 2013 Er vel ingen trøst akkurat. Men en mann som forlater familien sin etter et par måneder uten følelser, er ikke verdt å samle på. Dette kommer du til å klare mye bedre alene! Anonym poster: 1f836528f25ff188709231d8ce9945d4
Anonym bruker Skrevet 3. januar 2013 #9 Skrevet 3. januar 2013 Ikke for å skremme deg, men dette skjedde med meg for mange år siden. Årsaken viste seg å være , at han hadde funnet en annen dame, som han hadde vært utro med. Tror han hadde fått kalde føtter, men han fikk en grunn til enda kaldere føtter, da det viste seg at elskerinnen hans også var gravid med hans barn. Så da var vi to som fikk barn på omtrent samme tid. Sier ikke at mannen din nødvendigvis har funnet seg en annen, men når du skriver at han har ordnet seg leilighet , så ringer det noen bjeller... Uansett, jeg hadde ikke latt han slippe unna med den dårlige forklaringen der, samtidig som om jeg ikke ville holdt fast på en mann som ikke ville ha meg/følte noe for meg.. Du fortjener så mye bedre enn som så..uansett hva som skjer, så lykke til:) Anonym poster: dff1123c5f7384a6fdda5a87e41edcae
Anonym bruker Skrevet 3. januar 2013 #10 Skrevet 3. januar 2013 Tusen takk! Dere er så snille, kjente jeg trengte det. Det er den verst tenkelige situasjonen jeg har nå. Men jeg prøver og se lyset i tunnelen. Han har også mistet følelser for den lille gutten vår også, altså han gleder seg ikke over han lengre Anonym poster: 69caf5e1d569319cd2939ebd11c2443b
Anonym bruker Skrevet 3. januar 2013 #11 Skrevet 3. januar 2013 Ikke for å skremme deg, men dette skjedde med meg for mange år siden. Årsaken viste seg å være , at han hadde funnet en annen dame, som han hadde vært utro med. Tror han hadde fått kalde føtter, men han fikk en grunn til enda kaldere føtter, da det viste seg at elskerinnen hans også var gravid med hans barn. Så da var vi to som fikk barn på omtrent samme tid. Sier ikke at mannen din nødvendigvis har funnet seg en annen, men når du skriver at han har ordnet seg leilighet , så ringer det noen bjeller... Uansett, jeg hadde ikke latt han slippe unna med den dårlige forklaringen der, samtidig som om jeg ikke ville holdt fast på en mann som ikke ville ha meg/følte noe for meg.. Du fortjener så mye bedre enn som så..uansett hva som skjer, så lykke til:) Anonym poster: dff1123c5f7384a6fdda5a87e41edcae ikke for å kuppe tråden, men hvordan gikk det? Jeg er i akkurat samme situasjon som du beskriver. BF er far for elskerinnens barn og ikke mitt og vet ikke hvordan jeg helt skal gjøre det? Anonym poster: e3a6daadab4d50767a6d42029374b4c9
lillelykkelig ♥ jenten min ♥ Skrevet 3. januar 2013 #12 Skrevet 3. januar 2013 Tusen takk! Dere er så snille, kjente jeg trengte det. Det er den verst tenkelige situasjonen jeg har nå. Men jeg prøver og se lyset i tunnelen. Han har også mistet følelser for den lille gutten vår også, altså han gleder seg ikke over han lengre Anonym poster: 69caf5e1d569319cd2939ebd11c2443b Tror som over her at han har fått kalde føtter, i og med at han har mistet følelser for gutten i magen. Jeg trodde det var normalt at pappaene ikke fikk det samme følelsesmessige båndet som gravide før barnet er født, men alle er jo forskjellige Hvordan har han vært mot dine to andre barn da? Det kan godt være han ombestemmer seg når du har født, og han treffer sønnen sin
Anonym bruker Skrevet 3. januar 2013 #13 Skrevet 3. januar 2013 Ikke for å skremme deg, men dette skjedde med meg for mange år siden. Årsaken viste seg å være , at han hadde funnet en annen dame, som han hadde vært utro med. Tror han hadde fått kalde føtter, men han fikk en grunn til enda kaldere føtter, da det viste seg at elskerinnen hans også var gravid med hans barn. Så da var vi to som fikk barn på omtrent samme tid. Sier ikke at mannen din nødvendigvis har funnet seg en annen, men når du skriver at han har ordnet seg leilighet , så ringer det noen bjeller... Uansett, jeg hadde ikke latt han slippe unna med den dårlige forklaringen der, samtidig som om jeg ikke ville holdt fast på en mann som ikke ville ha meg/følte noe for meg.. Du fortjener så mye bedre enn som så..uansett hva som skjer, så lykke til:) Anonym poster: dff1123c5f7384a6fdda5a87e41edcae ikke for å kuppe tråden, men hvordan gikk det? Jeg er i akkurat samme situasjon som du beskriver. BF er far for elskerinnens barn og ikke mitt og vet ikke hvordan jeg helt skal gjøre det? Anonym poster: e3a6daadab4d50767a6d42029374b4c9 Bf, valgte faktisk elskerinnen fremfor meg. Han giftet seg faktisk med henne.. Var ikke så mye jeg fikk gjort, for han hadde bestemt seg. Han hadde gjort som mannen til HI, latt meg tro at han elsket meg, men egentlig så hadde han ikke følt noe på over 1/2 år. Han hadde i skjul funnet leilighet til seg og den nye famuien sin. Jeg forstår ikke hvordan det går an å bli så kaldt og ufølsom , etter 7 års samboerskap.. Det var forferdelig hardt i starten, men det gikk seg til etterhvert. Her har bf så og si ingen kontakt med barnet vårt, som er blitt ganske gammel etterhvert. Nå er det mange år siden, men jeg er faktisk glad jeg er kvitt den mannen.. Anonym poster: dff1123c5f7384a6fdda5a87e41edcae
Anonym bruker Skrevet 3. januar 2013 #14 Skrevet 3. januar 2013 Han er helt kald mot dem også, virkelig ikke tilstedeværende!! Og dette bare på en dag. Er mest sånn nå, at jeg bare lar han dra, så får han se selv hvordan det blir når fornuften slår til! Om det er noen fornuft der da... Jeg orker ikke grine engang, sånn som han er så og har blitt! Anonym poster: 69caf5e1d569319cd2939ebd11c2443b
Anonym bruker Skrevet 3. januar 2013 #15 Skrevet 3. januar 2013 Ikke for å skremme deg, men dette skjedde med meg for mange år siden. Årsaken viste seg å være , at han hadde funnet en annen dame, som han hadde vært utro med. Tror han hadde fått kalde føtter, men han fikk en grunn til enda kaldere føtter, da det viste seg at elskerinnen hans også var gravid med hans barn. Så da var vi to som fikk barn på omtrent samme tid. Sier ikke at mannen din nødvendigvis har funnet seg en annen, men når du skriver at han har ordnet seg leilighet , så ringer det noen bjeller... Uansett, jeg hadde ikke latt han slippe unna med den dårlige forklaringen der, samtidig som om jeg ikke ville holdt fast på en mann som ikke ville ha meg/følte noe for meg.. Du fortjener så mye bedre enn som så..uansett hva som skjer, så lykke til:) Anonym poster: dff1123c5f7384a6fdda5a87e41edcae ikke for å kuppe tråden, men hvordan gikk det? Jeg er i akkurat samme situasjon som du beskriver. BF er far for elskerinnens barn og ikke mitt og vet ikke hvordan jeg helt skal gjøre det? Anonym poster: e3a6daadab4d50767a6d42029374b4c9 Bf, valgte faktisk elskerinnen fremfor meg. Han giftet seg faktisk med henne.. Var ikke så mye jeg fikk gjort, for han hadde bestemt seg. Han hadde gjort som mannen til HI, latt meg tro at han elsket meg, men egentlig så hadde han ikke følt noe på over 1/2 år. Han hadde i skjul funnet leilighet til seg og den nye famuien sin. Jeg forstår ikke hvordan det går an å bli så kaldt og ufølsom , etter 7 års samboerskap.. Det var forferdelig hardt i starten, men det gikk seg til etterhvert. Her har bf så og si ingen kontakt med barnet vårt, som er blitt ganske gammel etterhvert. Nå er det mange år siden, men jeg er faktisk glad jeg er kvitt den mannen.. Anonym poster: dff1123c5f7384a6fdda5a87e41edcae Her valgte og bf elskerinnen har nesten ingen kontakt med barnet han har tid 3 timer i mnd. Jeg vet ikke hva som er best om han ikke har kontakt eller har noe. Hvordan har barnet ditt taklet det? Har aldri vært borti noen som har vært i samme situasjon... Anonym poster: e3a6daadab4d50767a6d42029374b4c9
Anonym bruker Skrevet 3. januar 2013 #16 Skrevet 3. januar 2013 Men hvor mye skal jeg "kreve" at bf skal hjelpe til? Vi skulle kjøpe masse utstyr til uka, og hva med samvær med en nyfødt? Jeg sitter igjen med huset, men han stikker med bilen. Takk for den sa jeg bare Anonym poster: 69caf5e1d569319cd2939ebd11c2443b
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2013 #17 Skrevet 4. januar 2013 ikke for å kuppe tråden, men hvordan gikk det? Jeg er i akkurat samme situasjon som du beskriver. BF er far for elskerinnens barn og ikke mitt og vet ikke hvordan jeg helt skal gjøre det? Anonym poster: e3a6daadab4d50767a6d42029374b4c9 Atte hæ? Barnefaren er far til hennes barn, men ikke ditt? Hvorfor kaller du han BF og sier dere er i samme situasjon? Anonym poster: 8842db44a4abdcf7d08aa6b3937017d7
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2013 #18 Skrevet 4. januar 2013 ikke for å kuppe tråden, men hvordan gikk det? Jeg er i akkurat samme situasjon som du beskriver. BF er far for elskerinnens barn og ikke mitt og vet ikke hvordan jeg helt skal gjøre det? Anonym poster: e3a6daadab4d50767a6d42029374b4c9 Atte hæ? Barnefaren er far til hennes barn, men ikke ditt? Hvorfor kaller du han BF og sier dere er i samme situasjon? Anonym poster: 8842db44a4abdcf7d08aa6b3937017d7 Liten skrivefeil skriver fra telefonen ikke skulle ikke være der. Selvfølgelig er bf far til mitt barn og. Noen ganger kommer ett ekstra ord inn og sjekket ikke over før jeg postet Anonym poster: e3a6daadab4d50767a6d42029374b4c9
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2013 #19 Skrevet 4. januar 2013 ikke for å kuppe tråden, men hvordan gikk det? Jeg er i akkurat samme situasjon som du beskriver. BF er far for elskerinnens barn og ikke mitt og vet ikke hvordan jeg helt skal gjøre det? Anonym poster: e3a6daadab4d50767a6d42029374b4c9 Atte hæ? Barnefaren er far til hennes barn, men ikke ditt? Hvorfor kaller du han BF og sier dere er i samme situasjon? Anonym poster: 8842db44a4abdcf7d08aa6b3937017d7 Liten skrivefeil skriver fra telefonen ikke skulle ikke være der. Selvfølgelig er bf far til mitt barn og. Noen ganger kommer ett ekstra ord inn og sjekket ikke over før jeg postet Anonym poster: e3a6daadab4d50767a6d42029374b4c9 Ah, skjønner Beklager, forsto ingenting her Håper det går bra deg deg og den lille. Slike mannfolk fortjener et nakkeskudd spør du meg. Anonym poster: 8842db44a4abdcf7d08aa6b3937017d7
gale damen Skrevet 4. januar 2013 #20 Skrevet 4. januar 2013 (endret) Man "mister" ikke følelse for eget barn, ei heller barna man har fungert som forelder for (jeg går ut i fra at han har gjort det for dine, ettersom dere bor sammen). Makan til tøv! Fyren høres da helt ubrukelig ut. Jeg forstår at det er tøft, spesielt når du går gravid, men dette er en "mann" du klarer deg uten. Du kommer til å få en fantastisk gutt, og du og barna klarer dere flott på egen hånd! Endret 4. januar 2013 av galdame
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2013 #21 Skrevet 4. januar 2013 Ikke for å skremme deg, men dette skjedde med meg for mange år siden. Årsaken viste seg å være , at han hadde funnet en annen dame, som han hadde vært utro med. Tror han hadde fått kalde føtter, men han fikk en grunn til enda kaldere føtter, da det viste seg at elskerinnen hans også var gravid med hans barn. Så da var vi to som fikk barn på omtrent samme tid. Sier ikke at mannen din nødvendigvis har funnet seg en annen, men når du skriver at han har ordnet seg leilighet , så ringer det noen bjeller... Uansett, jeg hadde ikke latt han slippe unna med den dårlige forklaringen der, samtidig som om jeg ikke ville holdt fast på en mann som ikke ville ha meg/følte noe for meg.. Du fortjener så mye bedre enn som så..uansett hva som skjer, så lykke til:) Anonym poster: dff1123c5f7384a6fdda5a87e41edcae ikke for å kuppe tråden, men hvordan gikk det? Jeg er i akkurat samme situasjon som du beskriver. BF er far for elskerinnens barn og ikke mitt og vet ikke hvordan jeg helt skal gjøre det? Anonym poster: e3a6daadab4d50767a6d42029374b4c9 Bf, valgte faktisk elskerinnen fremfor meg. Han giftet seg faktisk med henne.. Var ikke så mye jeg fikk gjort, for han hadde bestemt seg. Han hadde gjort som mannen til HI, latt meg tro at han elsket meg, men egentlig så hadde han ikke følt noe på over 1/2 år. Han hadde i skjul funnet leilighet til seg og den nye famuien sin. Jeg forstår ikke hvordan det går an å bli så kaldt og ufølsom , etter 7 års samboerskap.. Det var forferdelig hardt i starten, men det gikk seg til etterhvert. Her har bf så og si ingen kontakt med barnet vårt, som er blitt ganske gammel etterhvert. Nå er det mange år siden, men jeg er faktisk glad jeg er kvitt den mannen.. Anonym poster: dff1123c5f7384a6fdda5a87e41edcae Her valgte og bf elskerinnen har nesten ingen kontakt med barnet han har tid 3 timer i mnd. Jeg vet ikke hva som er best om han ikke har kontakt eller har noe. Hvordan har barnet ditt taklet det? Har aldri vært borti noen som har vært i samme situasjon... Anonym poster: e3a6daadab4d50767a6d42029374b4c9 Barnet har egentlig taklet det veldig bra, hun har ikke noe særlig forhold til bf, hun vet at han er faren, men hun kaller han ved navn, sier ikke pappa. Barnet spør aldri etter faren og noen ganger når vi skal ha han her , slik at han får den ene timen med samvær en gang i blandt, så har hun egentlig ikke lyst at han skal komme engang.. Men så lenge han spør om å få treffe henne, så får han bare gjøre det, men hun vil alltid at jeg skal være med, hun vil ikke være alene med han og det er greit, jeg er selvfølgelig med henne på samværene. Anonym poster: dff1123c5f7384a6fdda5a87e41edcae
Mamma_til_2 Skrevet 4. januar 2013 #22 Skrevet 4. januar 2013 Dette klarer du helt alene, du er sterk, har du fam el gode venner som kan hjelpe deg i tiden rett før fødsel og litt etterpå? Det med hva du kan kreve er at han er med på og kjøpe det utstyret dere skulle kjøpe og han må hjelpe deg med fellesutgifter til det ordner seg med NAV, Gå på nav i dag og fortell hva som er skjedd og har du sent inn søknad om perm og han skal ha sin pappa perm så får du omgjort på det ASAP. Syns du skal få bilen til du kan kjøpe egen eller så får han være behjelpelig med og kjøre for deg i tiden fremover. LYKKE TIL.
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2013 #23 Skrevet 4. januar 2013 Ikke for å skremme deg, men dette skjedde med meg for mange år siden. Årsaken viste seg å være , at han hadde funnet en annen dame, som han hadde vært utro med. Tror han hadde fått kalde føtter, men han fikk en grunn til enda kaldere føtter, da det viste seg at elskerinnen hans også var gravid med hans barn. Så da var vi to som fikk barn på omtrent samme tid. Sier ikke at mannen din nødvendigvis har funnet seg en annen, men når du skriver at han har ordnet seg leilighet , så ringer det noen bjeller... Uansett, jeg hadde ikke latt han slippe unna med den dårlige forklaringen der, samtidig som om jeg ikke ville holdt fast på en mann som ikke ville ha meg/følte noe for meg.. Du fortjener så mye bedre enn som så..uansett hva som skjer, så lykke til:) Anonym poster: dff1123c5f7384a6fdda5a87e41edcae ikke for å kuppe tråden, men hvordan gikk det? Jeg er i akkurat samme situasjon som du beskriver. BF er far for elskerinnens barn og ikke mitt og vet ikke hvordan jeg helt skal gjøre det? Anonym poster: e3a6daadab4d50767a6d42029374b4c9 Bf, valgte faktisk elskerinnen fremfor meg. Han giftet seg faktisk med henne.. Var ikke så mye jeg fikk gjort, for han hadde bestemt seg. Han hadde gjort som mannen til HI, latt meg tro at han elsket meg, men egentlig så hadde han ikke følt noe på over 1/2 år. Han hadde i skjul funnet leilighet til seg og den nye famuien sin. Jeg forstår ikke hvordan det går an å bli så kaldt og ufølsom , etter 7 års samboerskap.. Det var forferdelig hardt i starten, men det gikk seg til etterhvert. Her har bf så og si ingen kontakt med barnet vårt, som er blitt ganske gammel etterhvert. Nå er det mange år siden, men jeg er faktisk glad jeg er kvitt den mannen.. Anonym poster: dff1123c5f7384a6fdda5a87e41edcae Her valgte og bf elskerinnen har nesten ingen kontakt med barnet han har tid 3 timer i mnd. Jeg vet ikke hva som er best om han ikke har kontakt eller har noe. Hvordan har barnet ditt taklet det? Har aldri vært borti noen som har vært i samme situasjon... Anonym poster: e3a6daadab4d50767a6d42029374b4c9 Barnet har egentlig taklet det veldig bra, hun har ikke noe særlig forhold til bf, hun vet at han er faren, men hun kaller han ved navn, sier ikke pappa. Barnet spør aldri etter faren og noen ganger når vi skal ha han her , slik at han får den ene timen med samvær en gang i blandt, så har hun egentlig ikke lyst at han skal komme engang.. Men så lenge han spør om å få treffe henne, så får han bare gjøre det, men hun vil alltid at jeg skal være med, hun vil ikke være alene med han og det er greit, jeg er selvfølgelig med henne på samværene. Anonym poster: dff1123c5f7384a6fdda5a87e41edcae Så hun føler ikke noe urettferdighet, eller ikke ønsket? Det som står i hodet mitt er at min sønn ikke skal føle seg like ønsket som halvbroren hans. Og bf behandler han urettferdig...er så redd det skal sette sår i han... Jeg overanalyserer sikkert alt, men ligger våken tenker på hvordan han vil føle det når han blir større og faren ikke er tilstede på samme måte som for halvbroren.. Men takk for at du svarte meg Anonym poster: e3a6daadab4d50767a6d42029374b4c9
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2013 #24 Skrevet 4. januar 2013 Vil bare sende deg en stor klem! Er en fortvilet situasjon du er i, jeg vet for jeg har vært der selv. Gikk gravid med vårt 4 barn (5 mnd på vei) da bf - utav det blå - kom og sa at han flyttet ut.......0_o MEN, livet går videre! Sakte men sikkert finner du fotfestet. Lykke til med fremtiden, ønsker deg alt det beste! Anonym poster: cb2353a14891a7c5502c0ad7ec310166
Gjest tilda med to små <3 Skrevet 4. januar 2013 #25 Skrevet 4. januar 2013 Jeg synes det høres ut som pappaen kan være deprimert, jeg. En slags pappa-svangerskaps-depresjon. Kan det være han er redd den nye rollen, spent, usikker, føler seg litt tilsidesatt, mindre viktig enn før? Om man går og grubler, tenker og kanskje gruer seg er det ikke rart at happy-følelsene forsvinner litt. En ting var at han hadde mistet følelsene for deg, men når du skriver at han har mistet følelsene for barnet sitt så ringer varselklokkene med en gang! For meg høres det ut som han kanskje skulle hatt litt hjelp til å sortere tanker og følelser, men da må han nesten se problemet selv også. Foreslå for ham at dere kjemper litt f.eks ved hjelp av familievernkontor, fastlege el.lign. Kanskje trenger han at du viser at du er glad nok i ham til å ta den kampen?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå