Gå til innhold

Sjalu venninne


Anbefalte innlegg

Skrevet

I jula fortalte jeg venner og familie at jeg er gravid. Før jeg varslet de øvrige vennene mine kontaktet jeg venninna mi for å fortelle det. Hun har flere mislykkede prøverørsforsøk bak seg, og ønsker sårt en baby. Jeg har vært ærlig med henne hele veien og sagt at vi prøver, og spira satt på første forsøk. Da jeg fortalte det til henne ble hun bare helt taus, og gikk ut av rommet. For så å komme inn igjen 2 minutter senere. Da sa hun heller ikke så mye, men jeg prøvde å snakke litt mer om hvorfor hun reagerte som hun gjorde.

 

Jeg forstår det er skikkelig sårt for henne, men det er også litt sårt for meg at hun reagerer slik. At hun ikke klarer å glede seg på mine vegne. Etter dette har hun ikke tatt kontakt, og svarer ikke på meldingene jeg sender. Vi har til vanlig svært ofte kontakt. Hva kan jeg gjøre? Ser for meg at vennskapet går i vasken om hun ikke tar seg sammen litt..

 

Noen synspunkter?

 

Anonym poster: 4d001370f57158514da91853472ddac6

Videoannonse
Annonse
Skrevet

gi henne litt tid du, hun er nok fryktelig skuffet og lei seg, samtidig som hun er glad på dine vegne.

har selv stått i situasjonen til din venninne, og vet at det føles som et realt slag i trynet å få beskjed om at en god venninne er gravid, samtidig som man selvfølgelig unner venninnen alt godt.

Bare gi henne litt tid, og la henne komme til deg, dere finner nok ut av det :)

Lykke til med både graviditeten og vennskapet.

 

Anonym poster: 4f9388ee167bc188f3da7af6901cc410

Skrevet

La henne bruker tid på dette så kommer hun når hun er klar.

Gjest <3Barn&Engler<3
Skrevet

Gi henne litt tid før du tar opp reaksjonen, du vet hun sliter med å bli gravid, så reaksjonen hennes burde jo ikke være uventet, det er ekstremt sårt for de som sliter lenge, å få vite at andre blir gravid etter første forsøk.

 

Hva med å sende henne en melding, hvor du viser forståelse for at hun tok denne nyheten tungt, men håper det ikke ødelegger vennskapet hennes. Etter det gir du henne tid uten å prøve å kontakte henne.

Skrevet

Er er nok veldig Lei seg akkurat nå,men ho kommer nok tilbake, la henne få litt tid, og prøv og ikke tenk så mye over det, har ho prøvd veldig lenge,er det jo ikke rart ho reagere sånn når ho hører det,men ho kommer helt sikkert igjen,når ho har fått tenkt seg om :)

Skrevet

Jeg har sendt henne en melding der jeg beklager, men føler likevel at det er litt rart å beklage for at jeg er gravid, men det er nå så. Har ikke fått svar, men nå får hun ta initiativ neste gang..

 

Anonym poster: 8b5536514292360fa5ab3ca350c18433

Skrevet

Vis henne forståelse og gi henne tid. At du er skuffet over reaksjonen hennes syns jeg du kan skyve til siden for en stund. Be the bigger person.

 

Anonym poster: 01c0bb245e9c063b4ea245c21ee80bba

Skrevet

Synes ikke det er greit å reagere slik som din venninne selv om man selv sliter med å bli gravid. Du skal da ikke unnskylde for å være gravid!

 

Anonym poster: 70c9d8242db812429f2e66e809cfc6a3

Skrevet

Nei, får kanskje vente litt og se, men kjenner at tålmodigheten min heller ikke er så god som gravid når hormonene koker! Og ja, det føles litt rart å be om unnskydning for å være gravid på en måte..

 

Anonym poster: 8b5536514292360fa5ab3ca350c18433

Skrevet

Jeg har sendt henne en melding der jeg beklager, men føler likevel at det er litt rart å beklage for at jeg er gravid, men det er nå så. Har ikke fått svar, men nå får hun ta initiativ neste gang..

 

Anonym poster: 8b5536514292360fa5ab3ca350c18433

 

Jeg føler du har misforstått VELDIG, og definitivt ikke evner å sette deg inn i hennes situasjon i det hele tatt. Det er ingen, inkludert din venninne garantert, som mener eller forventer at du skal beklage at du er gravid...! Men forsøk å vise forståelse for hennes følelser i denne situasjonen i stedet. Gjør som en av de over her sier: send en melding å si at du forstår at dette er vanskelig for henne (selv om du helt tydelig IKKE forstår det i det hele tatt) og si at du håper hun vil ta kontakt med deg når hun er klar for det. Deretter må du vare la der ligge og la henne få takke følelsene sine slik hun selv føler hun må.

 

Anonym poster: ede14e25c8c6f401732e3e7ae983b17f

Skrevet

Det er ikke sikkert hun kommer tilbake. Det kan være at dette vil gjøre for vondt og for å skåne deg for sin sjalusi så holder hun seg unna.

 

Jeg var gravid sammen med ei venninne, men jeg mistet. Dessverre så orker jeg ennå ikke tanken på å besøke henne, jeg orker ikke tanken på å se hennes baby-lykke. Så nå er det snart et år siden vi har hatt kontakt.

 

Anonym poster: 505ed46776d2dc901ee1d8d8418622bc

Skrevet

Synes ikke det er greit å reagere slik som din venninne selv om man selv sliter med å bli gravid. Du skal da ikke unnskylde for å være gravid!

 

Anonym poster: 70c9d8242db812429f2e66e809cfc6a3

 

Dette er jeg faktisk litt enig i. Det er klart man har lov til å bli lei seg og skuffa fordi alle andre klarer å bli gravide når man selv ikke klarer det. Men det er faktisk ikke greit å demonstrere på den måten for det. Det er ikke HI som skal straffes fordi venninna ikke blir gravid, og hi skal ikke trenge å ha dårlig samvittighet for dette.

 

Men er enig med alle dere andre i at når hun først reagerer som hun gjør, så gi henne litt tid til å fordøye dette uten at du maser mer på henne.

 

Anonym poster: 74ed46cf4aeee34161a2a8ea21da9f8b

Skrevet

Forstår dere begge 2 faktisk, får håpe ho kommer igjen,men samtidlig så skjønner jeg godt det er sårt for deg at ho gjør det på den måten,men samtidlig forstår jeg at det er forferdelig sårt for henne.

 

Anonym poster: 2b6d7135dc4068875d3fce94b061791a

Skrevet

Du som sa at jeg ikke klarer å sette meg inn i hennes situasjon. Det gjør jeg absolutt, forstår at hun er såret, men jeg forstår ikke hvorfor hun ikke kan snakke med meg om disse følelsene.

 

Anonym poster: 8b5536514292360fa5ab3ca350c18433

Skrevet

Hvis dette er en venninne du er villig til å beholde , så MÅ du gi henne tid. Sett at deg var deg som var i hennes situasjon, hva da, ville ikke du ønket at du fikk en sjangs til å fordøye sjokket, for for henne er det muligens et slags sjokk.

 

 

Anonym poster: 06cb308e0727d2c43d61a533d56d8694

Skrevet

Jeg sa jo at vi var prøvere, så et så stort sjokk kan det vel ikke være? Selv om det gikk fort. Men det kan bli slitsomt for henne i fremtiden da mange av oss venninner i gjengen er prøvere for tiden.

 

Anonym poster: 8b5536514292360fa5ab3ca350c18433

Skrevet

Du som sa at jeg ikke klarer å sette meg inn i hennes situasjon. Det gjør jeg absolutt, forstår at hun er såret, men jeg forstår ikke hvorfor hun ikke kan snakke med meg om disse følelsene.

 

Anonym poster: 8b5536514292360fa5ab3ca350c18433

 

Du beviste nettopp at du ikke klarer å sette deg inn i hennes situasjon, for hva vet du om at hun er såret? Jeg tror ikke hun er SÅRET, hun føler seg MISLYKKET. Overskriften din tyder også på at du er helt grønn på følelsene hennes, "sjalu venninne". Hun er ikke sjalu, men misunner deg trolig litt, men akkurat nå tror jeg det eneste hun føler, er hvor mislykket hun er. Hvor dårlig hun er, at det er hennes feil at hun ikke får det til osv...

 

Jeg har vært i din venninnes situasjon, og tro meg, hun vil ikke at du skal beklage noe som helst. Hun synes bare dette er vanskelig, og hadde din venninne vært meg, ville jeg ønsket at du ringte/sendte en melding hvor du ville finne på noe. Gå på kafe etc... Og at det ikke blir snakket om graviditet og barn med mindre hun bringer det opp selv først. Det er klart at du ønsker å snakke om svangerskapet, babyer osv, men dette er ikke riktig tidspunkt for HENNE å snakke om det.

 

Slutt å beklag deg, slutt å mas på henne om noe som har med svangerskap/barn å gjøre. Snakk om noe annet!

 

Anonym poster: 2baf70f743ca56ddb836d454d5589376

Skrevet

Du får bare gi henne tid. Men jeg ville nok ikke sendt flere meldinger, eller tatt noe mer kontakt. La henne ta initiativet selv nå.

 

Ser hennes side også, men man må faktisk evne å ta seg sammen noen ganger, og ikke bikke helt over for misunnelsen selv om man skulle ønske det var en selv. Ville latt henne være dersom hun ikke snur igjen - rett og slett. Gode venner må kunne glede seg på hverandres vegne!

Skrevet

Du som sa at jeg ikke klarer å sette meg inn i hennes situasjon. Det gjør jeg absolutt, forstår at hun er såret, men jeg forstår ikke hvorfor hun ikke kan snakke med meg om disse følelsene.

 

Anonym poster: 8b5536514292360fa5ab3ca350c18433

 

 

My point exactly. Du forstår ikke hvordan hun har det når du ikke fatter at hun trenger tid til å fordøye sin egen reaksjon før hun forholder seg til dine 'krav'. Jeg tror ikke hun er såret i det hele tatt, slik du sier, jeg tror hun føler på en veldig sorg, om du skjønner forskjellen. Og akkurat som du ikke klarer å styre dine egne reaksjoner i denne situasjonen pga gravidehormonene.

 

Og for ordens skyld: jeg har selv vært gjennom tre mislykkede IVF-forsøk og flere spontanaborter enn jeg orker å regne opp. Så jeg vet hva det vil si både å ønske seg barn, være gravid (med alt det medfører av hormoner og irrasjonalitet), mislykkes med å få barn selv og se 'alle' rundt en få barn.

 

Jeg føler litt at du krever at hun skal ta hensyn til dine behov i denne situasjonen, uten selv å se at du ikke evner å gjøre det samme overfor henne. Dere er mao like 'gode' her begge to, men det forandrer ikke det at du bare er nødt til å la der hele bero inntil hun er klar for P takle det overfor deg. Uansett hva du gjør eller sier, så kan bare hun takle sine egne reaksjoner.

 

Anonym poster: ede14e25c8c6f401732e3e7ae983b17f

Gjest <3Barn&Engler<3
Skrevet

Jeg har sendt henne en melding der jeg beklager, men føler likevel at det er litt rart å beklage for at jeg er gravid, men det er nå så. Har ikke fått svar, men nå får hun ta initiativ neste gang..

 

Anonym poster: 8b5536514292360fa5ab3ca350c18433

 

Du skal jo ikke beklage et du er gravid, det blir helt feil, og det ønsker hun nok ikke heller.. Hun ønsker nok litt forståelse for at det er tøft for henne å høre at du ble gravid på første forsøk.. Å beklage at man er gravdi er aldri noe man gjør, tror ikke hun "hater" deg fordi du er gravid nå heller, hun trenger nok heller bare tid på å komme over skuffelsen over at det ikke er like lett for henne...

 

Tror ikke det er så lett at de som sliter, bare kan snakke ut om den følelsen de bærer..

 

Selv var jeg erklært steril, mens venner og kjente ble gravid, så gikk jeg med følelsen av hvor urettferdig det var, samtidig skammet jeg meg over at jeg tenkte slik, for et hvert barn er jo en glede, og det å ikke kunne føle gleden for de andre, fordi man er oppslukt i egene sorger, og føler at man til tider er mer enn bare slem fordi man føler det slik, det er ikke noe man snakker høyt om, hvertfall ikke rett etter en nyhet om at enda en er gravid, mens man selv er mislykket..

Selv turte jeg ikke fortelle at jeg egentlig var steril, før jeg satt der gravid, det var et helvete jeg enderlig kunne legge bak meg..

 

Alt du kan gjøre er å gi henne tid, for alt noen vet, vil hun aldri snakke om denne reaksjonen sin, fordi det føles for flaut å skulle snakke om. Å det er nok enda vanskeligere å skulle snakke om, om det blir følt på som om det mases om at man har hatt feil reaksjon..

 

Om hun kommer tilbake til deg, så ikke snakk om svangerskap osv, før hun bringer det på bane, for det vil nok forbli et sårt tema for henne helt til hun eventuelt blir gravid selv.

 

Hun tok det nok ikke som et sjokk at du var gravid, da har du missforstått noe, hun ser det antageligvis som nok et nederlag for henne, du ble prøver etter henne, men ble gravid før henne.

Skrevet

Du som sa at jeg ikke klarer å sette meg inn i hennes situasjon. Det gjør jeg absolutt, forstår at hun er såret, men jeg forstår ikke hvorfor hun ikke kan snakke med meg om disse følelsene.

 

Anonym poster: 8b5536514292360fa5ab3ca350c18433

 

Du beviste nettopp at du ikke klarer å sette deg inn i hennes situasjon, for hva vet du om at hun er såret? Jeg tror ikke hun er SÅRET, hun føler seg MISLYKKET. Overskriften din tyder også på at du er helt grønn på følelsene hennes, "sjalu venninne". Hun er ikke sjalu, men misunner deg trolig litt, men akkurat nå tror jeg det eneste hun føler, er hvor mislykket hun er. Hvor dårlig hun er, at det er hennes feil at hun ikke får det til osv...

 

Jeg har vært i din venninnes situasjon, og tro meg, hun vil ikke at du skal beklage noe som helst. Hun synes bare dette er vanskelig, og hadde din venninne vært meg, ville jeg ønsket at du ringte/sendte en melding hvor du ville finne på noe. Gå på kafe etc... Og at det ikke blir snakket om graviditet og barn med mindre hun bringer det opp selv først. Det er klart at du ønsker å snakke om svangerskapet, babyer osv, men dette er ikke riktig tidspunkt for HENNE å snakke om det.

 

Slutt å beklag deg, slutt å mas på henne om noe som har med svangerskap/barn å gjøre. Snakk om noe annet!

 

Anonym poster: 2baf70f743ca56ddb836d454d5589376

 

Det virker jo absolutt ikke som HI ikke evner å snakke om noe annet. Hun har bare fortalt at hun venter barn, og fått en uventet negativ reaksjon hos sin venninne. Hun skriver jo selv at hun har sendt melding og nærmest beklaget seg for nyheten.

 

Her er det venninnen som må samle seg, og prøve å ta seg sammen. Ellers kan hun bli temmelig venneløs dersom hun skal te seg på lik måte overfor alle venninnene som muligens også snart kan bli gravide.

 

En særdeles dårlig egenskap å ikke kunne glede seg på gode venners vegne, selv om man så fryktelig gjerne skulle vært i samme situasjon.

Skrevet

Ja, ikke vet jeg. Er jo ikke så lett for meg å forstå akkurat hvordan hun tenker, men føler at jeg har gjort alt jeg kan rett. Har ikke holdt noe skjult, og fortalt henne dette på en saklig måte.

 

Anonym poster: 8b5536514292360fa5ab3ca350c18433

Skrevet

Jeg synes at du, HI, virker svært lite empatisk. Gi henne tid, ikke mas, ikke snakk om hvordan hun reagerte og hvorfor. La henne bringe det opp. Evt send en melding om at dyner der for henne og kan prate med deg om hun ønsker.

 

Aldri si at du forstår, for det kan du ikke. Det værste jeg vet er når folk som ikke er i, eller har vært i mine sko sier de forstår min situasjon, for det gjør de ikke!

 

Anonym poster: d968a7b39c023f2d11088610c1e340d4

Gjest <3Barn&Engler<3
Skrevet

Ja, ikke vet jeg. Er jo ikke så lett for meg å forstå akkurat hvordan hun tenker, men føler at jeg har gjort alt jeg kan rett. Har ikke holdt noe skjult, og fortalt henne dette på en saklig måte.

 

Anonym poster: 8b5536514292360fa5ab3ca350c18433

 

Problemet er at du har ikke gitt henne tid til å reagere og komme seg, så lenge du sender en del meldinger osv om det, i stedenfor å la henne få den tiden hun trenger på å komme seg over egen reaksjon på det.

Skrevet

Gi henne tid uten å dytte henne bort. Du trenger ikke beklage deg, bare gi henne tid. Selv om du ikke forstår hva hun sliter med er det viktig å gi rom til reaksjon. Er ikke lett å si til noen som er gravid at en blir sjalu og får vondt. Bare si til henne at du håper hun klarer å snakke med deg igjen, for du vil ha henne i livet ditt/deres. Tid er viktigst.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...