å herreguuuuuud, er det MULIG??????

[Anonym bruker]

Høres for meg fortsatt ut som om han sliter med noe, når det går ned til så lite som fluor og tannkrem. Og han samtidig ikke slipper folk så lett innpå seg.

 

Anonym poster: fdf0506a9051fac6d6ef4dc171d69d1c

[Anonym bruker]

I følge faren og mora, så sliter han ikke med noe. Men ser selv at noe er det, og den gutten kommer til åfå problemer etterhvert. Men desverre nytter det ikke å si noe til de.

 

Hi

 

Anonym poster: bc3b7c100dda64bd9e10f2eb1d7084dd

[Anonym bruker]

Kan hende at han føler seg utenfor og oppfører seg deretter. Han er bare 11 år og jeg antar at oppførselen hans er signal om at han ikke føler seg inkludert. Ta tak i dette og forebygg før det blir vond verre. Ta kontakt med familievernkontoret hvis faren ikke griper fatt i dette, en nøytral person kan ta samtalen med faren med deg tilstede og komme med råd om hvordan dere skal gripe fatt i dette. . . .

 

 

Anonym poster: 8252bfbd3420377920e62e4a4cef49bb

[Anonym bruker]

Foreldre har det med å nekte å se at barnet deres sliter, du må nesten bare prøve å nå frem til dem, eller til besteforeldrene til gutten, så kanskje de kan presse litt på foreldrene for å få opp øynene dems.

Blir jo ikke rett at alle sitter å ser at det hender, og ikke noe blir gjort.

I verstefall, så får du prøve å "presse" gutten til et sammenbrudd, eller til å prøve å skade noen rundt seg. En siste nød løsning, en forferdelig løsning, men om det hender, om han får sammenbrudd MÅ foreldrene gripe tak i det, om han angriper noen, må det gripes tak i, angriper han deg/din sønn, så anmeld forholdet, så kan du gå via konfliktsrådet og forlange at han får behandling!

 

Min stemor gjorde dette ovenfor meg, presset meg så jeg klorte opp ansiktet hennes, og jeg er sjelsglad for det i dag, hun presset folk til å se det de ikke ville se, at jeg trengte hjelp, samtidig kunne hun forlange at jeg gikk til behandling. Vet ikke hva jeg hadde endt opp som/med om hun ikke hadde gjort det. Er henne evig takknemelig for at hun dristet seg til den løsningen, hun små provoserte, og satte inn støtet en helg ungene hennes var borte og jeg var alene hos dem.

 

Anonym poster: fdf0506a9051fac6d6ef4dc171d69d1c

[Synne 2007<32012]

Jeg hadde gjort det samme, og lagt alle klærene på rommet tiø eieren. Også hadde jeg snakket med sønnen min å forklart situasjonen så han ikke føler at han gjør noe gale ved å bruke klærene, også hadde jeg KREVD at samboeren min hadde snakket med sønnen sin. For sånn som jeg forstår det så har jo stesønnen din en forferdelig eiertrang og det må jo være helt forferdelig for han!

[Anonym bruker]

Oppfører han seg sånn mot alle på sin vei, eller er det bare mot dere i "ny-familien"?

 

Anonym poster: 3d4099a96609797070218a75f857e0ba

[humlesurr]

Kjenner jeg blir lei meg på gutten sine vegne. Han der har det ikke noe godt!

[Anonym bruker]

Det kan hende at barnet sliter med ett eller annet. Så før du blir rasende på han, så bør du tenke litt over hva han har gått igjennom i livet. Han er tross alt bare et barn. Og ja, ta det opp med faren hans.

 

Min datter arver både leker, klær og utstyr fra sin tante som nå er 7 år gammel. Hun kan være helt med på det, ja tantebarnet får låne ditt og datt. Noen uker senere kan hun plutselig bli rasende fordi toåringen min bruker tingene hun har lånt/gitt bort.

 

Min søster har opplevd grusomme ting siden hun var to år gammel. Hun kommer nok til å være preget av dette hele hennes liv. Det er ikke det største problemet, men måten de voksne rundt henne har taklet dette er et problem. Som bl.a. min mor, som aldri kommer med konkrete beskjeder, f.eks. så aner jeg ikke om bilstolen min mor har gitt oss er vår eller min lillesøster sin. Lillesøster vil ha den tilbake titt og ofte, mor gir ulike beskjeder om at vi kun har lånt den, noen ganger sier hun at de ikke har plass til den, andre ganger igjen at vi har fått den.

 

Dersom hun "krever" å få noe hun har gitt til oss tilbake, så gir jeg det tilbake uten å krangle. Det ville jeg gjort også dersom min tante, som har gitt oss masse klær, kom å krevde sine klær tilbake.

 

Kanskje stebroren er sjalu og blir enda mer sjalu når lillebror bruker hans klær?

 

Anonym poster: 8db405f4e40485349216d96aa836a31c

[Gjest lykkeliggift]

Foreldre har det med å nekte å se at barnet deres sliter, du må nesten bare prøve å nå frem til dem, eller til besteforeldrene til gutten, så kanskje de kan presse litt på foreldrene for å få opp øynene dems.

Blir jo ikke rett at alle sitter å ser at det hender, og ikke noe blir gjort.

I verstefall, så får du prøve å "presse" gutten til et sammenbrudd, eller til å prøve å skade noen rundt seg. En siste nød løsning, en forferdelig løsning, men om det hender, om han får sammenbrudd MÅ foreldrene gripe tak i det, om han angriper noen, må det gripes tak i, angriper han deg/din sønn, så anmeld forholdet, så kan du gå via konfliktsrådet og forlange at han får behandling!

 

Min stemor gjorde dette ovenfor meg, presset meg så jeg klorte opp ansiktet hennes, og jeg er sjelsglad for det i dag, hun presset folk til å se det de ikke ville se, at jeg trengte hjelp, samtidig kunne hun forlange at jeg gikk til behandling. Vet ikke hva jeg hadde endt opp som/med om hun ikke hadde gjort det. Er henne evig takknemelig for at hun dristet seg til den løsningen, hun små provoserte, og satte inn støtet en helg ungene hennes var borte og jeg var alene hos dem.

 

Anonym poster: fdf0506a9051fac6d6ef4dc171d69d1c

Det er det sykeste og styggeste jeg har lest her inne. Håper ikke du er familieterapaut eller lignende.

 

Presse frem et sammenbrudd hos en 11 år gammel gutt? Ærlig talt menneske !!

[ny vestfold]

Prat m gutten,hør hva som er årsaken mtp at han har eier trang til alt tlm støv. Kan være noe gutten har opplevd i løpet av sine første leveår, hvordan er gutten ellers,om du ser bort fra eiertrang til sine ting?

[Anonym bruker]

Han høres ut som min stebror, som har asperger... En normal oppegående gutt på 11 år ville ikke tenkt på den måten. En 4åring, ja. Men ikke en på 11

 

Anonym poster: abf33383b866600d8b61a61dc3be59f5

[Anonym bruker]

Han er sånn mot alle, så noe er stein galt.

Takk for svar alle sammen

 

Hi

 

Anonym poster: bc3b7c100dda64bd9e10f2eb1d7084dd

[Anonym bruker]

Skjønte ikke helt?? Faren er exen din? Hvorfor bor/er 11 åringen hos dere hvis du og faren ikke er sammen..

 

Anonym poster: 6bbf981c25677c016909b784cd683fce

[Anonym bruker]

Skulle vel igrunn stå mor til denne gutten gikk litt fort i svingene

 

Hi

 

Anonym poster: bc3b7c100dda64bd9e10f2eb1d7084dd

[Anonym bruker]

Åja ok Da skjønner en bedre

 

Anonym poster: 6bbf981c25677c016909b784cd683fce

[Anonym bruker]

Foreldre har det med å nekte å se at barnet deres sliter, du må nesten bare prøve å nå frem til dem, eller til besteforeldrene til gutten, så kanskje de kan presse litt på foreldrene for å få opp øynene dems.

Blir jo ikke rett at alle sitter å ser at det hender, og ikke noe blir gjort.

I verstefall, så får du prøve å "presse" gutten til et sammenbrudd, eller til å prøve å skade noen rundt seg. En siste nød løsning, en forferdelig løsning, men om det hender, om han får sammenbrudd MÅ foreldrene gripe tak i det, om han angriper noen, må det gripes tak i, angriper han deg/din sønn, så anmeld forholdet, så kan du gå via konfliktsrådet og forlange at han får behandling!

 

Min stemor gjorde dette ovenfor meg, presset meg så jeg klorte opp ansiktet hennes, og jeg er sjelsglad for det i dag, hun presset folk til å se det de ikke ville se, at jeg trengte hjelp, samtidig kunne hun forlange at jeg gikk til behandling. Vet ikke hva jeg hadde endt opp som/med om hun ikke hadde gjort det. Er henne evig takknemelig for at hun dristet seg til den løsningen, hun små provoserte, og satte inn støtet en helg ungene hennes var borte og jeg var alene hos dem.

 

Anonym poster: fdf0506a9051fac6d6ef4dc171d69d1c

Det er det sykeste og styggeste jeg har lest her inne. Håper ikke du er familieterapaut eller lignende.

 

Presse frem et sammenbrudd hos en 11 år gammel gutt? Ærlig talt menneske !!

 

 

Lett å være dømmende når man selv ikke har vært i vanskelig oppvekst, og har foreldre som er blinde for at man sliter. Jeg er sjelsglad for at min stemor gjorde det, jeg var 12 år den gangen, hadde hun ikke gjort det, hadde jeg aldri fått den hjelpen jeg så sårt trengte.

Som jeg slev sier, det er stygg ting å gjøre, men kan være en aller siste løsning, om foreldrene nekter å innse at ungen dems trenger hjelp.

 

Jeg jobber med barn i bhg, men er ikke slik at jeg psyker ut unger heller.. Ungene mine er heller ikke skadet fordi min stemor tok den nødløsningen med meg, hun kjempet i 4 år for å prøve å gi meg hjelpen jeg trengte, men ingen brydde seg om at jeg slet, foruten henne.

 

Anonym poster: fdf0506a9051fac6d6ef4dc171d69d1c

[Gjest lykkeliggift]

Foreldre har det med å nekte å se at barnet deres sliter, du må nesten bare prøve å nå frem til dem, eller til besteforeldrene til gutten, så kanskje de kan presse litt på foreldrene for å få opp øynene dems.

Blir jo ikke rett at alle sitter å ser at det hender, og ikke noe blir gjort.

I verstefall, så får du prøve å "presse" gutten til et sammenbrudd, eller til å prøve å skade noen rundt seg. En siste nød løsning, en forferdelig løsning, men om det hender, om han får sammenbrudd MÅ foreldrene gripe tak i det, om han angriper noen, må det gripes tak i, angriper han deg/din sønn, så anmeld forholdet, så kan du gå via konfliktsrådet og forlange at han får behandling!

 

Min stemor gjorde dette ovenfor meg, presset meg så jeg klorte opp ansiktet hennes, og jeg er sjelsglad for det i dag, hun presset folk til å se det de ikke ville se, at jeg trengte hjelp, samtidig kunne hun forlange at jeg gikk til behandling. Vet ikke hva jeg hadde endt opp som/med om hun ikke hadde gjort det. Er henne evig takknemelig for at hun dristet seg til den løsningen, hun små provoserte, og satte inn støtet en helg ungene hennes var borte og jeg var alene hos dem.

 

Anonym poster: fdf0506a9051fac6d6ef4dc171d69d1c

Det er det sykeste og styggeste jeg har lest her inne. Håper ikke du er familieterapaut eller lignende.

 

Presse frem et sammenbrudd hos en 11 år gammel gutt? Ærlig talt menneske !!

 

 

Lett å være dømmende når man selv ikke har vært i vanskelig oppvekst, og har foreldre som er blinde for at man sliter. Jeg er sjelsglad for at min stemor gjorde det, jeg var 12 år den gangen, hadde hun ikke gjort det, hadde jeg aldri fått den hjelpen jeg så sårt trengte.

Som jeg slev sier, det er stygg ting å gjøre, men kan være en aller siste løsning, om foreldrene nekter å innse at ungen dems trenger hjelp.

 

Jeg jobber med barn i bhg, men er ikke slik at jeg psyker ut unger heller.. Ungene mine er heller ikke skadet fordi min stemor tok den nødløsningen med meg, hun kjempet i 4 år for å prøve å gi meg hjelpen jeg trengte, men ingen brydde seg om at jeg slet, foruten henne.

 

Anonym poster: fdf0506a9051fac6d6ef4dc171d69d1c

Lett å være dømmende å snakke uten å egentlig vite hva man snakker om.

 

Min oppvekst har vært preget av seksuelt overgrep,instutisjon,barnevern,psykiske overgrep, selvskading, mobbing og selvmordsforsøk.

 

Jeg mener fremdeles det ALDRI er en unnskyldning for å framprovosere et sammenbrudd hos et barn. Fysj !!

[Anonym bruker]

Lett å være dømmende å snakke uten å egentlig vite hva man snakker om.

 

Min oppvekst har vært preget av seksuelt overgrep,instutisjon,barnevern,psykiske overgrep, selvskading, mobbing og selvmordsforsøk.

 

Jeg mener fremdeles det ALDRI er en unnskyldning for å framprovosere et sammenbrudd hos et barn. Fysj !!

 

Vel du er dømmende selv ovenfor meg, så hvorfor ikke?

Vår oppvekst er lik, men jeg var heldig å hadde ei stemor som ikke ga seg før jeg fikk hjelp.

 

Anonym poster: fdf0506a9051fac6d6ef4dc171d69d1c

[Gjest lykkeliggift]

Lett å være dømmende å snakke uten å egentlig vite hva man snakker om.

 

Min oppvekst har vært preget av seksuelt overgrep,instutisjon,barnevern,psykiske overgrep, selvskading, mobbing og selvmordsforsøk.

 

Jeg mener fremdeles det ALDRI er en unnskyldning for å framprovosere et sammenbrudd hos et barn. Fysj !!

 

Vel du er dømmende selv ovenfor meg, så hvorfor ikke?

Vår oppvekst er lik, men jeg var heldig å hadde ei stemor som ikke ga seg før jeg fikk hjelp.

 

Anonym poster: fdf0506a9051fac6d6ef4dc171d69d1c

Det er ikke dømmende å fortelle deg at det er sykt å skylle presse frem et sammenbrudd hos en 11 åring. Eller å skulle ha 11 åringen til å skade andre mennesker.

 

Det er faktisk helt bak mål,du kan ikke være helt på rett spor når du klarer å få ut av deg slikt. Det er uansvarlig og farlig. Det er barnemishandling. Selv om det gikk bra med deg. Å utsette et barn med vitende vilje for noe slikt er barnemishandling.

 

Kjenner jeg blir helt satt ut. At noen som har hatt en slik oppvekst du sier du har hatt, kan få seg til å utsette et barn for noe som dette. Grusomt.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Nå tar det vel litt av her.. Hva med å gjøre noe betydelig mindre dramatisk?!

 

HI: Har du prøvd å sette deg ned med mor og fra til ungen, fortelle at du finner dette vanskelig, og du lurer på om det kanskje kan ligge mer bak dette enn bare eiertrang?

Det må jo gå ann å hjelpe ungen på et vis, kanskje mor er flinkest til å nå frem til ungene, og kan snakke med han, kanskje hun kan finnefrem til om det ligger mer bak, eller om det bare er en del av personeligheten hans.

[Anonym bruker]

For å være helt ærlig, så nytter det neppe å snakke med mor. Mem jeg tror jeg vet en del av grunnen til at han er sånn. Mot har alltid prioritert jobb forann sønnen. Hun går på jobb før han våkner, kommer hjem etter leggetid. Hun tar aldri ferie når gutten er der, kun når han er hos oss.

Sånn har det alltid vært desverre.

Men gutten har også hatt et sykelig eiertrang til alt han har fått, helt fra fødsel har jeg blitt fortalt.

 

Hi

 

Anonym poster: bc3b7c100dda64bd9e10f2eb1d7084dd