Epidural eller ikke?

[Spiffie]

Født en gang, med epidural. Den virka ikke skikkelig (kun på en side), så jeg vet egentlig ikke hvor "bra" den kan være. Men jeg vet at jeg tar imot det jeg får av smertelindring for det er vondt å føde (men premien er så verdt det!) Enig med de som sier at du bør ta det som det kommer.

 

Min beste venn under fødselen var forøvrig lystgass. Anbefales på det varmeste.

[Anonym bruker]

Takk for mange svar!

 

Ønsker i utgangspunktet å satse på lystgass og evt fødespinal. Men skal ikke helt utelukke epidural om behovet melder seg.

 

Anonym poster: f63f70f85412a8206756486b2429f6d0

[Anonym bruker]

Jeg fødte helt uten smertestillende pga styrtåpning og gnien jordmor fra helvete. Likevel trakk utdrivingsfasen ut og jeg hadde ikke èn eneste pressrie. Helt for jævlig å truge ut en klump på 3,5 kg gjennom vagina helt uten pressetrang og med absolutt alle smertenerver intakt. Hadde lengre utdrivingstid enn åpningstid!

 

Min drøm for neste fødsel er å få komme tidlig inn og få satt epidural. Ikke bra for hverken mor eller babyen med styrtåpning. Min søster fødte nr 1 med epidural og hadde en fin fødsel. Hun fødte nr 2 uten epidural (var kun plass på fødeavd hvor de ikke tilbød medikamentell hjelp) og hun sier at fødsel nr 2 var helt grusom.

 

Anonym poster: c63ac802fcc549eacb3182dfafc29b1e

[Anonym bruker]

Jeg hadde bestemt meg for å ikke ha epidural, men under de værste riene skrek jeg etter det. Men da var det for sent. Gikk helt fint uten. Keg går inn i neste fødsel med et åpent sinn!

 

Anonym poster: 1566b3e7b5485b33bfc81b8d2db45342

[Anonym bruker]

Jeg vil si at epidural er guds gave til kvinnen! Jeg gikk fra et smerte helvette til å gå rett til himmelen på veldig kort tid etter epiduralen var på plass! Hadde ikke klart meg uten.

 

Anonym poster: 561f21a470e7d13a8656d8478bb44427

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke ha epidural, men da jeg var midt oppi det så gråt jeg etter det likevel. Var godt å få slippe litt, og jeg fikk ingen bivirkninger eller komplikasjoner, så jeg angret ikke. Hadde jeg ikke kunnet få epidural, så hadde det jo gått bra (til slutt) det også, men der og da følte jeg at jeg ikke kom til å overleve smertene.

 

Anonym poster: e78782a0ed7946b84afe6dc42970b61a

[Anonym bruker]

For meg var det ikke et valg; jeg måtte ha fordi de ville være forberedt på akutt keisersnitt. Men den virket ikke, og med stormrier var det absolutt et smertehelvete uten like. Ikke bestem deg på forhånd, men kom med ønsker eller tanker om hvordan du ser for deg at du vil ha det. Det blir ikke som planlagt uansett.

 

Anonym poster: 6deda53f731577faec912965b19e5d8c

[Anonym bruker]

Ta det som det kommer. Det er umulig å si på forhånd hvordan fødselen blir. Du skriver at kroppene våre er "skapt" for å tåle fødsler, men det er ikke så enkelt. Hvert år dør tusenvis av kvinner verden over pga kompliserte fødsler. Ting kan skje underveis i en fødsel, og av og til vil en epidural være nødvendig. Du aner ikke hvor lang eller smertefull akkurat DIN fødsel vil bli. Så - ta det som det kommer!

 

Jeg var kjepphøy før min første fødsel, sa noe ala det du gjorde med at en fødsel er naturlig, skal klare meg uten bla-bla-bla. Endte opp med komplikasjoner, epidural (jeg hadde IKKE klart meg uten!!), akutt keisersnitt. En fødsel KAN IKKE PLANLEGGES.

 

Anonym poster: 4fc21f0ed106954a9d14d5bf1b66c74c

[Anonym bruker]

Før jeg fikk barn, hadde jeg hatt mye og fæl tannverk, og tenkte kjekt at fødsel kan da umulig være så mye verre enn tannverk. Det er nesten så jeg rødmer nå over hvor naiv jeg var. Tenkte i alle fall at jeg skulle klare meg uten epidural når fødselen sto for tur. Smertene var selvsagt helt sinnsyke, og jeg ba om epidural likevel. Pga masse dritt jeg ikke gidder ta her, ble fødselen aldeles grusom. Da jeg ble nektet ks ved min andre graviditet (fødselsangst ikke god nok grunn på UNN), fikk jeg i alle fall løfte om tidlig epidural. Det var ubeskrivelig deilig. Ringte så fort jeg skjønte jeg hadde rier, kom rett inn og epidural med en gang. Nesten så jeg blir religiøs med tanke på hvor fantastisk epidural er.

 

Anonym poster: b95c7b711bee5cd173dbd0a650efd9b8

[Cruella De Vil]

Hvorfor/hvor ikke?

 

Er selv skeptisk til epidural da det ikke er helt risikofritt. Men samtidig som førstegangsfødene vet jeg ikke hva som venter, eller hvirdan jeg takler smertene.

Men heller imot, grunnet risikoene forbundet. Kroppen vår er da tross alt skapt for å tåle fødsel.

 

Anonym poster: f63f70f85412a8206756486b2429f6d0

 

Som andre her sier, ville jeg sett det an når fødselen kommer. Si fra til jm når du legges inn at du vurderer epidural, men ønsker å vente litt og se hvordan du takler smertene. Det er jo nesten umulig å vite før du ligger der hvordan du vil oppleve fødselen, og ingen fødsler er like. Vær oppmerksom på at du kommer til et punkt under fødselen når det er for sent med epidural, så det kan være greit at du ber jm si fra i god tid før du kommer dit så du kan ta valget da.

 

Jeg fødte uten epidural, og det var vondt som #$#!, men jeg klarte det jo. Jeg hadde lystgass, da, og jeg tror det hjalp litt, jeg ble i hvert fall litt morsommere mellom riene. Jeg hadde ikke som målsetning å absolutt ikke bruke epidural, men jeg tenkte som deg at jeg skulle prøve uten. Når det ble skikkelig vondt, spurte jeg jm om vi skulle vurdere det, fikk jeg beskjed om at det var for sent, hehe. Men jeg taklet smertene likevel, da.

 

Det er absolutt ingen skam å bruke epidural, men hvis man føler man ikke trenger det, er det like greit å la være, tenker jeg.

[Anonym bruker]

Hvorfor/hvor ikke? Er selv skeptisk til epidural da det ikke er helt risikofritt. Men samtidig som førstegangsfødene vet jeg ikke hva som venter, eller hvirdan jeg takler smertene. Men heller imot, grunnet risikoene forbundet. Kroppen vår er da tross alt skapt for å tåle fødsel. Anonym poster: f63f70f85412a8206756486b2429f6d0

 

Det er ikke mer enn 80 år siden hver femte kvinne døde i barsel, og i verdens u-land er det fremdeles slik. Det å føde er det farligste vi kvinner utsetter oss for. Jeg er sjeleglad for at vi i Norge har tilgang på kvalifisert helsehjelp på høyteknologiske sykehus.

 

Jeg var naiv nok til å glede meg til fødsel og til å finne "urkvinnen" i meg. Men når riene ble intense nok fikk jeg full panikk og smertene overmannet meg fullstendig. Ikke bestem deg på forhånd, men skriv fødebrev om hva du i utgangspunktet ønsker. Men det å få epidural er ikke noe du bør se på som et nederlag. Min fødsel ble helt grusom nettopp fordi jeg ble nektet smertestillende.

 

Anonym poster: c63ac802fcc549eacb3182dfafc29b1e

[HeltLykkelig ♥♥]

Henger meg på de som sier at du trenger ikke fastsette noe nå. I mitt tilfelle hadde jeg tenkt opp og ned i mente på dette og ville ikke ha epidural. Ville prøve akuputur og andre metoder om det ble "krise". Etter x antall timer med 5 cm og ingen fremgang ble jeg omtrent beordret til epidural.. Og jeg takket glaaaadelig ja det som også hendte va at når de skrudde ned epiduralen og opp dryppet så fikk jeg ikke pressrier, og det endte opp med at ungen satte seg fast og hjerterytmen sank. Da ble det vakuum.

 

Men etter de timene med null fremgang var epidural en befrielse, og absolutt verdt det for min del.

 

Denne gangen tar jeg det som det kommer.. Er vel det jeg har lært

[Nissefisen]

Jeg ba om epidural på nr 1, men legen bommet og barnet kom 30 min senere.

Med nr 2 kom legen med sprøyta da hodet sto "i åpningen" så rakk det ikke

 

Men det gikk veldig fint uten.

 

Ta det som det kommer:)

[Gjest Hyacinth Bouquet]

Akkurat nå tenker jeg, neida det gikk jo så fint forrige gang at jeg klarer meg uten epidural. Men så kommer jeg på at jeg lå der i fødesenga og kunne gitt begge armene for å få epidural... Så man glemmer jo smertene. Hvis jeg fikk tilbud om det, så ville jeg helt sikkert takket ja.

[Anonym bruker]

Jeg fikk epidural sist gang å tar mer enn gjerne det imot igjen visst jeg får muligheten.

Jeg fikk problemer med at jeg ikke klarte å tisse i faktisk 2 mnder etter fødsel,men vet ikke om det har med epiduralen å gjøre.

Men likevel hadde jeg ikke nølt ett sekund med å ta imot epidural for smertene var helt forjævlig!

 

Anonym poster: 8836c7341b063353b2267b5aa1a03f8a

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke en fin fødselsopplevelse og var like ved å knekke sammen etter mange timer med lite effektive rier og flere dager uten skikkelig søvn. Måtte trygle om epidural, jordmor insisterte på at jeg skulle prøve badekar (holdt på å fryse i hjel der inne), lystgass (bare ubehagelig rus) og akupunktur (hæ? Det klødde bare på tåen) først. Når jeg ikke kunne stå lenger gikk hun med på å ringe legen.

 

Kroppen hadde sluttet helt å virke fordi jeg var så sliten.

 

Gikk fint til slutt, men mor og/eller barn ville enten dødd eller fått varig skader i et u-land eller for 100 år siden. Og nå har jeg fått fødselsangst og vil helst ikke føde i Norge mer fordi jeg er redd for å bli nektet epidural.

 

Anonym poster: 2d7789248b8eaae24bee07c366697cef

[Miss Fashionista]

Det er veldig fint at man kan velge epidural, men hvis jeg skulle velge om igjen ville jeg ikka hatt det.

 

Jeg har fått problemer i ryggen etter epiduralen for snart 3 år siden. Legen som skulle sette den bommet litt og jeg har etter dette fått en følelsesløs plass i ryggen, jeg blir bare plutselig helt nummen, og det er utrolig ekkelt.

Men det er jo sjelden slike ting skjer, men siden du spurte så:-)

 

Lykke til med fødselen, alt går nok strålende:-)

[1+1=4 <3]

Født en gang, med epidural. Den virka ikke skikkelig (kun på en side), så jeg vet egentlig ikke hvor "bra" den kan være. Men jeg vet at jeg tar imot det jeg får av smertelindring for det er vondt å føde (men premien er så verdt det!) Enig med de som sier at du bør ta det som det kommer.

 

Min beste venn under fødselen var forøvrig lystgass. Anbefales på det varmeste.

Akkurat det samme her! Epiduralen funka ikke ordentlig og det endte med at jeg hang klistra i lystgassmaska resten av tia! Deilig

[me_87]

Her funket den som bare rakkern!

Det var som å komme til himmelen!

Jeg ble så avslappet at jeg faktisk sovnet en stund.

[Hybelkanina]

Ikke bestem deg på forhånd, ta det som det kommer. Jordmor vil råde deg til det som er best for deg når den tid kommer. Trekker det ut i tid og du synes smertene er uutholdelige og tilbudet om epidural er der så takk ja! Ingen grunn til å leke helt når det finnes gode alternativer.

 

Jeg har født begge mine uten epidural, med førstemann turte de ikke gi meg det fordi det var stor risiko for at fødselen ville stoppe opp og det ville ende med keisersnitt. Fikk derimot lystgass og det var himmelriket! Fordi det gikk så greit uten med første valgte jeg å føde nummer to på jordmorstyrt enhet hvor epidural ikke er tilgjengelig. Så slapp jeg å vurdere det engang.

[Anonym bruker]

Jeg fødte førstemann uten epidural og det gikk helt fint, jeg tenkte som deg at jeg ville prøve uten pga bivirkninger.

Hadde fødeplass hvor man bare har badekar og akupungtur som smertelindring men pga komplikasjoner ble jeg overført til føden.

Jeg hadde forjævlig vondt, men det var overkommelig for jeg hadde psyket meg max opp på at "det blir ti ganger verre, det blir ti ganger verre"... Det ble heldigvis ikke det og jm sa at jeg var tøff og at hun håpet jeg ikke fikk angsten nå. Svaret var at denne gutten skal få mange søsken Fødte på 8 cm så hadde ikke rukket epien uansett.

 

Nå tenker jeg at når nestemann kommer går jeg i fødsel med åpent sinn, klarer jeg uten gjør jeg det en gang til. Hvis ikke ber jeg om epiduralen.

 

Siden første ble styrtfødsel så må jeg kanskje denne gang siden det ikke er heldig for barnet og det kan bremse forløpet litt. Men det er greit det, de vet bedre enn meg hva som medisinsk er det beste for både eg og barnet.

 

Ha ett åpent sinn du, tror du kommer lengst med det

 

 

Anonym poster: 144f452c2f878c49601120c147e8757a

[Anonym bruker]

nei takk - sa klart i fra at det ville jeg ikke ha

 

Anonym poster: e9b9bb5de62c695c079d711e59b7d7b1

[Mamma til to guttegull]

Jeg har ikke lest alle svarene du har fått, men jeg føyer meg inn i rekken: ikke bestemt deg for noe på forhånd.

 

Med førstemann hadde jeg satt min ære i å føde uten kjemisk smertelindring. Etter nesten 12 timer med rier var jeg helt utslitt og fikk epidural. Det var helt fantastisk. Fikk slappe av og hente meg inn litt. Fødselen varte fortsatt maaange timer.

 

Med nr to hadde jeg skrudd ned forventningene til "babyen og jeg skal overleve". Hva jeg trenger og ikke trenger av smertelindring tar vi underveis. Denne fødselen tok tre timer og jeg fikk ikke epidural.Sto under hele åpniningsfasen og det gjorde nok "susen".

 

Siden lengden på fødslene var så ulike, har jeg ikke noe fasitsvar til deg. Kunne jeg velge fødsel, ville jeg hatt nr to én gang til. Kom fortere til hektene og nesten ingen blødninger i ettertid.

 

Ta ting som de kommer og vær åpen. Ønsker deg lykke til!