Epidural eller ikke?

[Anonym bruker]

Hvorfor/hvor ikke?

 

Er selv skeptisk til epidural da det ikke er helt risikofritt. Men samtidig som førstegangsfødene vet jeg ikke hva som venter, eller hvirdan jeg takler smertene.

Men heller imot, grunnet risikoene forbundet. Kroppen vår er da tross alt skapt for å tåle fødsel.

 

Anonym poster: f63f70f85412a8206756486b2429f6d0

[Anonym bruker]

Her tar jeg imot epidural hvis jeg får. Ikke alle kropper er forresten skapt til å tåle en fødsel, derfor blir det keisersnitt, tangforløsning osv. Jeg har ekstreme smerter som jeg gjerne vil slippe nå, under tredje fødsel. Men du vet ikke hvordan din fødsel vil bli... hadde jeg vært deg, så hadde jeg gått inn i fødsel med åpent sinn og tatt det som det kommer.

 

Anonym poster: c7aba2fb5b8b6058d82bf790a7ea97bd

[Anonym bruker]

Enig med henne over her. Jeg personlig ville helt klart ha tatt imot epidural...

 

Anonym poster: 2dc54c6cb0326d975a44f884fbea5019

[Anonym bruker]

Ja takk!

 

Anonym poster: 14dfd1163f1630a3760d93e860bc9a99

[Anonym bruker]

Har født to med epidural og skulle jeg født igjen så hadde det blitt det samme, såsant jeg rakk det da.

Hvorfor ha store smerter uten grunn. Harikke opplevd noen bivirkninger bortsett fra epiduralklkøe.

 

Anonym poster: 24f30e139739c35e0d6441b00eab5c2b

[★julestjerne★]

Var skeptisk til epidural pga risiko og biverknader. Legen bestemte etter 12 timar med rier og misfarga fostervatn utan opning at eg skulle ha riestimulerande drypp og at eg då skulle ha epidural, eg protesterte ikkje.

 

Det fungerte fint i 4-5 timar, til riene stoppa opp. Då vart epidural stengt av og dryppet auka til max, utan effekt. Tre timar seinare pressa eg ut ungen utan rier, ingen god opplevelse.

 

Eg vil ikkje be om epidural neste gong heller, men veit ikkje kva eg gjer om legen vurderar at eg skal ha det. På den eine sida veit legen meir enn meg, på den andre sida har eg no erfaring med korleis min kropp reagerar på epiduralen. Eg vil nok nekte, trur eg..

[Ooops I did it AGAIN]

Ta det som det kommer og ikke lås deg til at du skal/ikke skal ha eks epidural.

Kanskje føler du at du ikke trenger det, og kanskje et det det fleste du tenker på når du kommer på sykehuset. Ingen fødsel eller kvinne er lik.

 

Jeg var fryktelig skeptisk til epidural og nektet med førstemann. Det gjorde nok fødselen lengre enn den hadde trengt.

Med nr to fikk jeg epidural.

 

Si du vil ha beskjed dersom det nærmer seg tiden hvor epidural uansett er uaktuelt, så får du ta valget da:-)

 

Lykke til!

[Tuddilidu]

Født en med og en uten epidural. Sier helt klart JA ved en evt neste fødsel. Hvis jeg rekker det, det gikk fort forrige gang.

[Ikkesåallerværst]

Sannsynligvis (men selvfølgelig ikke sikkert) vil du i løpet av fødselen tenke en del ganger "jeg er ikke skapt til å føde, og den idioten som ymter fram om det skal dø en langsom og smertefull død".

 

Ikke lås deg til noe og forbered deg mentalt, og sørg for å ha en mest mulig uthvilt (men ikke utrent) kropp og et uthvilt sinn.dette er forøvrig lettere sagt enn gjort når man kommer til uke 38 ++++....

[Gjest Sekretøsa]

All den tid man har et valg, så jatakk!

[Gjest SprøstektLøk]

Ja takk gjerne!!

 

 

[Cornelianelia]

Du kan ikke planlegge alt. Ta det som det kommer!

 

Har selv hatt to raske fødsler uten behov for epidural, men ville sikkert takket ja dersom det var tøffe langvarige fødsler.

[Anonym bruker]

Sier som et par av de andre her: Ikke bestem deg på forhånd. Du kan snakke med jordmor og for eksempel si at du i det lengste håper å unngå epidural, og at du håper at hun kan veilede deg med dette i tankene. Hvis jordmor etter hvert mener at epidural er en god løsning, kan du ta i mot uten å tvile.

 

Jeg gikk inn mot fødsel med et åpent sinn, men hadde egentlig lyst å unngå epidural. Dette sa jeg til jordmor. Etter kort tid synes jeg likevel smertene ble for mye, og det hjalp ikke med varmt bad, så jeg ba litt desperat om epidural. Jordmoren roet meg ned og sa at kanskje vi kunne ta det steg for steg, ikke smelle til med bedøvelsen med én gang. Først kunne vi prøve lystgass. Fulgte rådet og endte opp med å føde fint og greit med kun lystgassen. Er i ettertid glad for at jeg lot meg veilede og tenker nå at jeg helst unngår epidural med nummer to også. Men, tar i mot det hvis det anbefales.

 

Lykke til!

 

Anonym poster: 58dfb772d405f3290748175a79f18fe9

[Lykke Fryd ♥]

Jeg fødte uten epidural. Det var ikke et bevisst valg. Det ble bare slik, men jeg er glad for at jeg fødte naturlig.

 

Når det er sagt så er det ikke alle kropper som er skapt for å føde barn og det er ikke alle barn som finner sin vei ut av fødekanalen. Så det er slett ingen dum idè å ta imot smertelindring eller smertestillende dersom man har behov for det.

[LanzaroteJenta]

En liten "skrekkhistorie" :

 

Jeg ville i utgangspunktet ikke ha det, men jeg sa ja og tenkte at jeg kunne si nei når de kom for å sette den.

Var veldig glad der og da for at jeg sa ja, for det gjorde jo satans vondt mens jeg ventet på at jeg åpnet meg.

Når det gjelder selve fødselen, så tror jeg at den kunne vært lettere uten epidural. Jeg kjente ikke riene, og det var vanskelig å presse. Etter nesten 3 timer med pressing uten at noe egentlig skjedde, ble babyens hjerterytme svakere og de gjorde seg klare til å ta keisersnitt.

Enden på visa var at de kuttet ut epiduralen, klipte meg helt(!) opp, og fikk babyen ut med vakum.

I tillegg så blødde jeg så mye i flere timer etter fødselen at jeg måtte ha blodoverføring. Ikke en veldig hyggelig opplevelse med andre ord.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre neste gang, men jeg er nesten sikker på at om jeg ikke hadde hatt epidural hadde fødselen forløpt seg helt annerledes.

Jeg kan selvfølgelig ta feil.

[Foccacia]

Jeg hadde planer om å prøve uten forrige fødsel, men pga høyt blodtrykk hadde jeg ikke noe valg og skulle ha. Hadde nok kanskje bedt om det uansett fant jeg ut etterhvert Men tar hver fødsel for seg og ser hva jeg tenker når jeg er oppe i det neste gang. Men kommer ikke til å pine meg selv i evigheter når jeg vet hvor mye det hjalp sist.

[Anonym bruker]

Jeg har født 2 barn uten.. Men ser ikke problemet med at noen ønsker det. Jeg vil ikke ha ved neste fødsel heller. Både pga risikoen pluss at jeg synes at smertene var overkommelig.

 

Anonym poster: fa626c850656da5e032d3790c8d794e6

[Appelsindyret]

Her har fødselene gått så fort at jeg aldri har blitt tilbudt det. For alt du vet kan du også føde fort.

Enig med de fleste over her, ta det som det kommer. Tar fødselen lang tid har du jo litt tid til å vurdere det der og da

 

Lykke til

[Nettie+jentungen]

Jeg tok i mot epidural og det var himmelsk godt! jeg hadde selvfølgelig håpet på fødsel uten, men var forberedt på at jeg kanskje måtte be om den. Riene dabbet ikke av og jeg brukte ca 20 min på å presse ut ungen. Men for noen stopper det jo opp, så ikke bestem deg på forhånd. Se det heller an

[LillaGorilla♥♥]

Jeg fødte uten epidural etter eget valg sist, og det gikk helt fint. Gjorde mindre vondt enn jeg hadde trodd.

 

Men jeg hadde en lett fødsel, det er det ikke alle som har. Det kan være greit å ikke ha for "store planer" når det gjelder fødsel, for man kan ikke kontrollere forløpet. Ting skjer underveis som man bare må takle der og da.

 

Nå viser det seg at jeg, pga en blødersykdom, ikke kan få epidural uansett, så jeg MÅ føde uten denne gangen. Så jeg håper jo jeg får en enkel fødsel denne gangen også. Blir det keisersnitt, må jeg i narkose.

[jente___]

Jeg tok imot første gang, da tok fødselen 26 timer. Denne gangen rakk jeg ikke da fødselen tok 2 timer. Hadde jeg Kunt fått denne gangen hadde jeg takket nei. Men første fødselen så hadde jeg takket ja om igjen

[Anonym bruker]

Klarte meg helt fint uten med mitt første barn. Jeg hadde også bestemt meg for å ikke ha og hadde fødeplass der man ikke får.

 

Skal heller ikke ha epidural med nr. 2 som kommer til våren.

 

Anonym poster: cfe6d7a35da99ff58e1593598f58631d

[Anonym bruker]

Er jo ikke sikkert du får det om du vil heller hvis anestesilegen er opptatt. Det er faktisk ikke en prioritert oppgave for dem. Men enig med mange over her, ta det som det kommer og gå i fødsel med åpent sinn. Det forekommer jo verre komplikasjoner med epidural enn avtagende rier. Feks lammelse, selv om det er veldig sjeldent.

 

Anonym poster: 85fd33980f7c0a0365399a929da5a16c

[Jada-har fire små]

Man vet jo egentlig ikke på forhånd om man vil ønske epidural eller ikke, det kommer helt an på fødselen, hvor lenge den varer og grad av smerter. Med min første ble det epidural, mens med de to neste var det verken tid eller behov for det, myyyye lettere fødsler:). Nummer en er ofte den hardeste. Som de andre over sier, så er det lurt å ikke legge for mange planer, det blir ofte ikke helt slik man har planlagt. Lykke til:)

[Anonym bruker]

Jeg hadde bestemt meg for å føde uten epidural, men etter syv timer med rier så og si i ett uten pause orket jeg ikke mer. Å få epiduralen var som å komme til himmelen, det var helt fantastisk etter å ha hatt smerter så lenge. Den eneste bivirkningen var kløe.

 

Fødselen min endte i hastekeisersnitt så er glad jeg fikk epidural så jeg kunne være våken under inngrepet.

 

Anonym poster: 82c3a7d3d223ae9cb6716d48f3943879