Er det bare perfekte mødre som deltar på barseltreff?

[Anonym bruker]

Jeg gledet meg sånn til å på barseltreff ettersom det er kun meg i min vennekrets som har liten baby nå. Endelig skulle jeg møte i andre i samme situasjon. Men etter første treff sitter jeg igjen med en følelse av at jeg er totalt mislykket. Jeg bruker gjerne tre kvarter før jeg kommer meg ut av huset om dagene, har liksom ikke fått noen rutine på ting ennå, og når vi endelig er klare, så er det en selvfølge at babyen gulper eller noe, så jeg må bytte på han alt. Ikke tar han puppen helt heller, så vi bruker en del tid på det. Pappan har ennå ikke skjønt at han er blitt pappa, så han er litt "fraværende". Trenger kanskje litt tid.

 

Men disse andre mødrene har ingen utfordringer de...Livet med baby er fantastisk! Ammingen går lett, å stå opp midt på natta er en drøm og deres menn er bare verdens beste. Jeg tenker; flott for de, men var ikke helt dette jeg så for meg. Tørr ikke si noe om våre utfordringer i denne gruppa. Jeg skulle ønske man kunne dele litt erfaringer, og få noen gode råd :-)

 

Anonym poster: 4e51e884251df1e81733c659b6844999

[Ikkesåallerværst]

Nei. Jeg har nemlig vært på mange.

[Ikkesåallerværst]

De tenker foresten kanskje akkurat det samme som deg

[me_87]

Sånn var det ikke i " min" barselgruppe.

De fleste kjente jeg igjen i problemer med å komme seg ut av huset i tide,ammeproblemer osv.

[Anonym bruker]

De som drar på barseltreff er vel de som faktisk har overskudd til å dra? Har man en kolikkbaby som hyler halve natta eller en high need baby med lakenskrekk som skriker som en stukken gris både i vogn og bil så er det jo ikke så veldig aktuelt å dra på kaffeslabberas...

 

Anonym poster: 498b0a8c16980a537ece2b74e4e167e6

[Anonym bruker]

Kanskje de har kommet i en ond sirkel selv? At alle andre virker så perfekte så da later de som selv?

Snakk om problemene du, så kanskje det løsner? Du har jo ikke noe å være flau over!

 

Anonym poster: 64bf5b8e3b2d04890691b8febf05d782

[Elsker livet]

Jeg gledet meg sånn til å på barseltreff ettersom det er kun meg i min vennekrets som har liten baby nå. Endelig skulle jeg møte i andre i samme situasjon. Men etter første treff sitter jeg igjen med en følelse av at jeg er totalt mislykket. Jeg bruker gjerne tre kvarter før jeg kommer meg ut av huset om dagene, har liksom ikke fått noen rutine på ting ennå, og når vi endelig er klare, så er det en selvfølge at babyen gulper eller noe, så jeg må bytte på han alt. Ikke tar han puppen helt heller, så vi bruker en del tid på det. Pappan har ennå ikke skjønt at han er blitt pappa, så han er litt "fraværende". Trenger kanskje litt tid. Men disse andre mødrene har ingen utfordringer de...Livet med baby er fantastisk! Ammingen går lett, å stå opp midt på natta er en drøm og deres menn er bare verdens beste. Jeg tenker; flott for de, men var ikke helt dette jeg så for meg. Tørr ikke si noe om våre utfordringer i denne gruppa. Jeg skulle ønske man kunne dele litt erfaringer, og få noen gode råd :-) Anonym poster: 4e51e884251df1e81733c659b6844999

 

Første gangen delte jeg også mine utfordringer. Men etterhvert som vi fikk flere barn så gidder jeg ikke ta opp noe som helst på helsestasjonen. Det er så mye pjatt og snakk, og ingen av rådene jeg har fått fungerer. Det er som oftest selvfølgeligheter og bare til irritasjon. I alle fall syns jeg det har vært det. Hvordan få en 2 uker gammel baby med kolikk til å sove om natta ble jeg f.eks møtt med en ekstremt dårlig DVD som tok for seg søvnvaner hos skolebarn.

[Lykke Fryd ♥]

De færreste er perfekte og de færreste liv går på skinner hele tiden.

 

Jeg slet med amming og fikk aldri noe melk. Opplevde at når jeg åpnet meg opp om dette så kom andre med sine historier om nedturer, og om oppturer.

 

Ikke tro at du er den eneste. De andre har nok også sine ting og ingen av dere snakker høyt om det. Kanskje du kan prøve å åpne deg litt?

[<3 2G <3]

Hahahahaha, kom på treff med meg du, er ikke mye perfekt her nei. Var flink til å komme meg kjapt ut av huset, men der stoppet alt det andre. Er ikke sikkert alle tørr å være helt ærlig enda, gi det litt tid og spør om noen andre har opplevd feks fraværende mann/pappa i starten?

Vi er dessverre litt sånn misery loves company når en sliter litt selv.

Det meste går deg til å lenge du husker at du gjør det som er best for deg og din familie.

[Gjest Kira bjeffer julen inn]

Hvis du tør, så synes jeg du burde være helt ærlig ovenfor de andre i gruppen. De første gangene er det ikke alltid så lett å snakke om slike ting, men etterhvert regner jeg med at alle kommer til å få utfordringer eller ønsker råd. Spesielt de som er førstegangs.

 

Har flere venninner som svevde på den såkalte rosa skyen, og hvor alt var helt fantastisk og perfekt. I ettertid har det vist seg at flere av dem slet med fødselsdepresjoner, men de turte ikke si noe siden "alle" andre hadde det så fint. Så jeg hadde faktisk ikke trodd på dem hvis hele barselgruppen satt der og var super happy.

 

Lykke til med utfordringene dine, så blir det helt sikkert bedre med tiden. Rutinen kommer inn etterhvert, du blir bedre kjent med den lille og føler deg tryggere på at det du gjør er riktig.

[SmåSpurven]

Jeg pleier å være med på barseltreff, så, nei.

[humlesurr]

Bruker du tre kvarter på å komme deg ut av huset??? Well done!!

Jeg brukte tre timer første gangen jeg skulle på barseltreff. Og da var jeg egentlig klar for en ny dusj...

 

Nå nei du, ALLE har større eller mindre utfordringer

[Anonym bruker]

Enig med deg HI sånn var det i min barselgruppe og:) Alt var alltid rosenrødt. Spedbarnslykken komplett. Ingen som turte å innrømme noe annet Selv slet jeg amming, baby som ikke ville sove, baby som hatet vogn osvosv Går seg til!

 

Anonym poster: 6817a851d1f8a9ade4677b5a11b52810

[Anonym bruker]

Hvis du gir opp etter en gang, så vil du fortsette å tro at det er de perfekte mødrene som går på barseltreff. Hvis du gir det litt lengre tid, til dere blir bedre kjent med hverandre, så dukker den ene tingen etter den andre opp og når først en forteller om en ting, så har ofte de andre opplevd det også.

 

I mine barselgrupper har vi ikke vært perfekte Selvom det kanskje virket sånn etter de første par gangene, men som du har opplevd, det er ikke så lett å fortelle om alt som ikke har fungert til en haug ukjente folk som også bare forteller om de positive tingene.

 

Gi det noen ganger til og så blir de andre (og du) mer dere selv og så kan du bestemme deg for om det er noe å satse på eller ikke.

 

Anonym poster: 399baba436aa8cc54412225929c4a3bb

[Mikkemafian]

Ingen perfekte mødre i min barselgruppe heller. Heldigvis hadde vi en tøffing som helt uten blygsel fortalte at ungen skreik hele natten, at det var svinevondt å amme, og at hun trodde hun måtte begynne med flaske fordi ungen ikke la på seg. Så kom alle de andre historiene om de som fant nøklene i kjøleskapet, lommeboken i frysen og bleier i alle åpninger.

 

Det er fort gjort å føle seg mislykket hvis stemningen er at man bare tør å fortelle om det som er bra:)

[May the force be with you]

Arrangerte noen treff selv jeg, og jeg er laaaangt unna perfekt! Men synes at det var lettere å ha besøk, og slippe å styre meg og babyen ut:P de gangene jeg var med på treff hos andre, så kom jeg for sent..enda jeg hadde beregna ssååå god tid:P

mener å huske at det var likt for de andre også

...er forresten like sent ute til ting enda jeg, og gutten vår er snart 20 mnd.! Vanskelig å planlegge tida helt, med småbarn i huset:)

 

[Anonym bruker]

Ble spurt på helsestasjonen om jeg ville være med i barselgruppe, da lo jeg godt. Tvillinger og møte et sted eller styre i stand til besøk. Ikke på vilkår.

Jeg var lykkelig bare jeg hadde fått kledd meg når klokka var 13, visste ofte nesten ikke når på døgnet det var. Så å sitte å sluddre med " perfekte svever på rosa skyer mødre " det orket jeg ikke.

 

Vær trygg på deg selv, så vil du snart se at de rosa skyene til de andre fordufter

 

Anonym poster: ec90f4accf5b66cf57c9c997d08683ec

[LilleBamBam+EnTil]

Du......her var det også slik. Det vil si, det var noen perfekte og så var vi 2-3 stk som nesten hadde gitt opp.

 

Og jeg var den eneste alenemoren også, hvilket særlig en der merket seg. Og kom med små kommentarer hele tiden. Det eneste du kan gjøre er å drite i det. Og være glad til for at du slipper å ha en slik ekstrem og falsk fasade hele tiden

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Kanskje du bare har kommet på gruppe med "feil folk"?

Det følte jeg at jeg hadde med guttungen, alle de andre på gruppa var veletablerte med hus/leilighet, førerkort, bil, jobb osv. Ingen av de hadde problemer med ammingen i starten osv. Jeg følte meg virkerlig ikke som en del av gruppa, der jeg satt med flaskebarn, var leieboer og hadde hverken jobb eller førerkort. Jeg ble nok så innesluttet, men først etter at noen av de startet å snakke uten å bry seg videre om at jeg snakket. Etter det startet jeg sakte å trekke meg ut av gruppa, jeg har kontakt med de, men føler ikke at jeg er en del av gruppa lenger, mens resten av de er en sammensveiset gjeng.

 

Derimot har jeg funnet "min plass" her inne, her deler jeg erfaringer,får/gir tips og råd, og lærer at de fleste har sine problemer med det å være mamma. Så når barn nr 2 kom, så orket jeg ikke prøve meg på barselgruppe igjen

[Anonym bruker]

Da møtte du ikke en som meg. Riktignok kom jeg presis og hadde mann som stilte opp, men jeg hadde en baby som egentlig trengte stell 2 av 3 timer i døgnet. Selv var jeg så svak at jeg på trilleturene måtte klamre meg fast til vogna. Brystbetennelse osv sto i kø og ungen hadde kolikk.......

 

MEN det er hyggelig å være litt sammen med andre folk når statusen er som det. Å dynge ned andre i all "elendigheten" (jeg så ikke at det var elendig - det var jeg for dårlig til), det gjør man ikke hele tiden!

 

Anonym poster: 40d2ba031efb1b641ac452e7fe15c9f5

[Anonym bruker]

Jeg var eneste førstegangsmor på min barselgruppe, og følte alle klarte alt så mye bedre enn meg. Men jeg var åpen om de utfordringene jeg møtte, og det viste seg at et par av dem faktisk slet med de samme tingene. Og resten kjente seg igjen fra da de fikk første barnet.

 

Anonym poster: 7d81daf8820ee868dc1d494ac00e7499

[Lille- MO]

Vi er veldig åpne om det meste, og har ennå treff, selv om ungene snart er 2 år. ingen som er noe bedre enn den andre.. Men jeg tror vi alle er ærlige, og da har det blitt til at alle deler av seg og sine utfordringer. Så gjør som mange andre her har svart. fortell litt om hva som er dine utfordringer, så kommer nok de andre med sine også

[Anonym bruker]

Jeg er i min andre barselgruppe nå, og de færreste er veldig perfekte. på sist treff hadde jeg vært oppe halve natta med ungene( toåringen og babyen byttet på), en kunne ikke huske om hun hadde husket å dusje de siste dagene, to sa det så ut som et bombenedslag hjemme ( det tror jeg på, for det har jeg sett), en hadde akkurat flyttet fra samboeren. Mye humor og ammetåke-prat. Vi er fra 20 til 40 år, fra førstegangs og trebarnsmor, arbeidsledige og høyt utdannet. En morsom gjeng å tilbringe en formiddag i uka med. Gi det litt tid, så blir dere nok bedre kjent! Nå bor jeg på bygda da, kanskje annerledes i byen?

 

Anonym poster: 1ab8a70d171df097997cea57e3345b41

[Anonym bruker]

Kanskje de åpner seg mer opp og blir mer ærlige om div problemer etterhvert når dere blir mer kjent? Man skal jo dele både gleder og problemer. Jeg hadde en baby som stort sett skrek, jeg møtte opp usminket på barseltreff osv, vi var flere som hadde krevende babyer. Ikke særlig glansbilde nei

 

Anonym poster: 7d3fe19e3063dfccf8c4c3ceae167f8b

[Anonym bruker]

Med første barnet var alle førstegangsmor og vi hadde ung-mor-treff i halve svangerskapet. Så vi kjente hverandre ganske godt da barna kom Vi dysset ikke ned det negative. Det var jo viktig å dele erfaringer og hjelpe hverandre!

 

Med andre var det både første og annengangsmødre på barselstreff, og vi var i utgangspunktet 5 stk.

Jeg la merke til at to var veeldig så perfekte, mens resten var vanlige slitne mødre.

De to perfekte syntes vist vi var ganske så kjedelige for de faset seg selv ut av gruppa ganske så raskt!

Resten er blitt venninner som deler både negative og positive deler med småbarnslivet

 

Jeg tror du har vært uheldig med gruppa di jeg ,) Veldig synd.

Du kan sikkert spørre helsestasjonen om å få bytte til annen gruppe hvis du vil, slik at du kan føle deg litt mer vel.

 

Det er forresten helt vanlig å bruke 45 min på å komme seg ut av døra med baby!

 

Anonym poster: f65277d7478143ddecdbda344e543bf9