Inspirert av døden her: er du organdonor???

[Anonym bruker]

Nei. De nekter meg å gi blod. Da er organene mine heller ikke gode nok.

 

Anonym poster: 5faecf1e16385f0a775f083b50259cce

 

Jeg har bodd en del år i "feil" land.

 

Anonym poster: 5faecf1e16385f0a775f083b50259cce

[Gråsonen]

Jepp!

Har også lyst til å donere kroppen til forskning etter min død.

 

Gir blod en gang i halvåret. Har en sjelden type så pleier å få tilkalling dersom det er manko.

[LillaGorilla♥♥]

Ja.

Eller, ingen ER vel det her i landet, iom at det ikke finnes noe register for det.

 

Men jeg har informert mine nærmeste om at jeg ikke trenger dem etter at jeg ikke er mer, så det er bare å forsyne seg! Dessuten går jeg med donorkort på meg.

 

Jeg ville også sagt ja til å -Gud forby at jeg noen gang må forholde meg til det- donere bort mine nærmestes organer.

 

 

Blod- /benmargsdonor får jeg derimot ikke lov til å være, iom at jeg har en blødersykdom, hvis ikke hadde jeg glatt vært det også.

[Gjest jule-Juliea]

Ja.

[Anonym bruker]

Nei. De nekter meg å gi blod. Da er organene mine heller ikke gode nok.

 

Anonym poster: 5faecf1e16385f0a775f083b50259cce

 

Samme her, grunnet nasjonalitet.

 

Anonym poster: 395c962516876c0fbfce2b87f4c286a9

 

I noen tilfeller er jeg faktisk enig i det, beklager.

 

Anonym poster: 0148cb45aba837fc99a3df2b5272f4ac

 

Så du ville ikke ønsket å motta mitt blod hvis det var nødvendig for å overleve, bare fordi jeg er født i Russland? Selv om jeg har bodd i Norge i 10 år og ikke vært i hjemlandet de siste 5 av dem?

 

Anonym poster: 395c962516876c0fbfce2b87f4c286a9

[Anonym bruker]

Nei. De nekter meg å gi blod. Da er organene mine heller ikke gode nok.

 

Anonym poster: 5faecf1e16385f0a775f083b50259cce

 

Samme her, grunnet nasjonalitet.

 

Anonym poster: 395c962516876c0fbfce2b87f4c286a9

 

I noen tilfeller er jeg faktisk enig i det, beklager.

 

Anonym poster: 0148cb45aba837fc99a3df2b5272f4ac

 

Så du ville ikke ønsket å motta mitt blod hvis det var nødvendig for å overleve, bare fordi jeg er født i Russland? Selv om jeg har bodd i Norge i 10 år og ikke vært i hjemlandet de siste 5 av dem?

 

Anonym poster: 395c962516876c0fbfce2b87f4c286a9

 

Nei, ikke Russland

Tenkte mer på høyrisikosteder som f.eks enkelte land i Afrika.

Russland anser jeg som naboer og "trygt".

Så i ditt tilfelle syns jeg de oppfører seg idiotisk.

 

Anonym poster: 0148cb45aba837fc99a3df2b5272f4ac

[ღTyrkiskPepperღ]

Jeg er, men uansett så er det familien som kommer til å bestemme det hvis jeg skulle havne i en slik situasjon. men barna mine er ikke. Gud forby, men hvis jeg skulle havne i en situasjon hvor ett av barna mine ble erklært hjernedød, så vil jeg holde han/hun i hånden helt til hjertet sluttet å slå. Hadde ikke klart tanken på å ta farvel også at han/hun skulle dø på ett operasjonsbord mens de fjerner organene. Kanskje egoistisk tenkt, men jeg ville ha vært der med barnet mitt helt til slutten!

Endret 19. desember 2012 av ღTyrkiskPepperღ

[AngryBird]

Ja, såklart. Hva skal jeg med organene om jeg er død;-) Er blodgiver og :-)

[Gjest AnneS]

Ja, selvfølgelig!!

[Anonym bruker]

Det er vel ingen i Norge som "er" organdonor. Lapper på førerkortet eller i lommeboka hjelper ingenting, dessverre, det er uansett de på rørende som bestemmer om organer skal doneres eller ikke. Det er viktig å fortelle de pårørende at man ønsker at organene skal doneres og det er helt sikkert lettere for dem å bestemme seg hvis man har en lapp i lommeboka, men like fullt kan de si nei og så må sykehuset høre på dem.

 

Anonym poster: 9a6572733c06354fa0a4edfb83e66fd1

[Anonym bruker]

Jeg er, men uansett så er det familien som kommer til å bestemme det hvis jeg skulle havne i en slik situasjon. men barna mine er ikke. Gud forby, men hvis jeg skulle havne i en situasjon hvor ett av barna mine ble erklært hjernedød, så vil jeg holde han/hun i hånden helt til hjertet sluttet å slå. Hadde ikke klart tanken på å ta farvel også at han/hun skulle dø på ett operasjonsbord mens de fjerner organene. Kanskje egoistisk tenkt, men jeg ville ha vært der med barnet mitt helt til slutten!

 

Men er man hjernedød så ER man jo død?

Det er jo ikke noe håp lenger da? =/

 

Anonym poster: 0148cb45aba837fc99a3df2b5272f4ac

[stearin]

Har fortalt mine nærmeste at jeg ønsker å donere mine organer om jeg ikke lenger har bruk for de. Det samme gjelder min datter.

 

Ønsker også å bli blodgiver, men har ikke blitt å lese om det på nett, særlig om blodgivning må utføres på sykehus eller på legekontor. Sistnevnte passer meg bedre da det er maaange mil til nærmeste sykehus.

[moota m storebror&lillebror]

Nei. Jeg har lyst, men har angst for å bli begravd levende eller at de tar organer fra meg mens jeg er levende. Har pratet med samboeren om det så han vet at jeg vil gi dem om jeg virkelig er død da.. Rart, men ja er livredd for at jeg skal bli feilaktig tatt for å være død og livredd for å bli begravd og så våkne igjen el.

[BellaSuz]

Hvis JA, så bra!!!!!

 

Hvis NEI, hvorfor ikke?

 

Ikke en krangletråd, er bare ute etter forskjellige synspungt

 

Selvfølgelig :-)

[det er berre mordi]

Ja, det har jeg vært i veldig mange år.

[Cat_Woman]

Ja, det er jeg! Har donorkort i lommeboka, og mine nærmeste vet (og er enig i) det standpunktet.

[Musemorbr /]

Jeg vet hvordan det er i teorien, men jeg har familie i helsevesenet som ikke vil ha sine egne som organdonorer, og ikke vil være det selv, fordi "feil kan skje igjen." Det skremmer meg litt, men jeg velger likevel å ha donorkortet mitt. Om mine pårørende nekter likevel, får de gjøre det. Forhåpentligvis kommer det aldri til det. Jeg satser på å dø av alderdom uansett, og skjer noe annet, så blir det som det blir. Blir jeg drept, hadde det vært fint om noe kunne gjenbrukes. Men familien min vet også at jeg er egoistisk på den måtrn at jeg vil leve, for en hver pris, om det så blir 20 år i koma, eller som grønnsak. Jeg tar det jeg kan få.

[ღTyrkiskPepperღ]

Jeg er, men uansett så er det familien som kommer til å bestemme det hvis jeg skulle havne i en slik situasjon. men barna mine er ikke. Gud forby, men hvis jeg skulle havne i en situasjon hvor ett av barna mine ble erklært hjernedød, så vil jeg holde han/hun i hånden helt til hjertet sluttet å slå. Hadde ikke klart tanken på å ta farvel også at han/hun skulle dø på ett operasjonsbord mens de fjerner organene. Kanskje egoistisk tenkt, men jeg ville ha vært der med barnet mitt helt til slutten!

 

Men er man hjernedød så ER man jo død?

Det er jo ikke noe håp lenger da? =/

 

Anonym poster: 0148cb45aba837fc99a3df2b5272f4ac

Ja jeg vet det, men hjertet slår jo fremdeles, så man er jo ikke dø i den forstand at hjertet er sluttet å slå.

[indianærn]

jeg har ikke surret meg til å skaffe donorkort, men er klar på at skulle jeg dø og noe kan brukes så må de gjerne bruke organene mine. Blodgiver er jeg desverre for lett til å få lov å bli.

[Anonym bruker]

Vet ikke om noe i kroppen min er brukendes til noe, men mannen har fått beskjed om at hvis det er noe brukbart der så er det bare å kjøre på.

 

Anonym poster: aec44a15dae5cb97d677a18551829d74

[PeppaPig]

Ja, har vært det i mange år.

[Gjest Visten]

Dersom noe (gud forby..) skulle skje og gjøre denne problemstillingen aktuell ønsker jeg at familien min avgjør dette. Det er de som må leve med valget, jeg kommer tross alt til å være død. Jeg stiller ingen andre "krav" enn at presten forteller om hvem jeg var, og at jeg elsket - og var elsket, og at jeg får en grav med gravstein. Resten får bli som mine nærmeste vil.

 

Altså nei, jeg er ikke organdonor.

[Tauriel]

Nei er ikke organdonor, og håper mine nærmeste vil respektere det. Samme gjelder jentungen min

[Gilette]

Nei

Gubben vet at jeg ikke skal skjæres i, skal ha vake og så brennes...

 

Jeg får heller ikke gi blod, alt var ok helt frem til blod analysen kom og de lurte på hvordan i alle dagen jeg klarte å stå oppreist....

[PintSizedDictator]

Jeg er donor.