Lei av å måtte forsvare metoder!!

[Anonym bruker]

Nå er jeg så lei av å stadig på slengbemerkninger og å måtte forsvare våre metoder så nå må jeg bare høre hva noen andre mener. Vi har en sønn på 5 mnd. Jeg er VELDIG i mot disse såkalte skrikekurene og lar han aldri ligge å gråte veldig lenge. Når han skal sove pleier vi å legge han og gi han noen minutter. Gråter han veldig da tar vi han opp igjen og venter litt før han blir lagt igjen. Da er det ikke noe lek eller sånn, vi går bare litt rundt inne på rommet før han legges ned igjen. Etter å ha gjort dette noen uker sovner han nå som regel ved første forsøk og vi ser ikke på leggingen som noe problem. Problemet er derimot noen venner rundt oss som mener dette er helt feil. De mener at vi skal legge han og la han ligge og gråte til han sovner. Nå har dette blitt (av en eller annen idiotisk grunn) et så stort problem for de at de ikke vil komme på besøk lenger fordi de mener at vi gjør dette feil og at de blir så irritert av at vi plukker han opp når han gråter. Dette gjelder litt på dagen også. Så klart tar jeg han opp hvis han har ligget under babygymmen en stund og blir lei, men de mener også dette er feil. Jeg blir så klart lei meg og sint når det blir sånn. Jeg gjør jo kun det jeg mener er det beste for vår sønn og dette fungerer greit hos oss. Nå har han akkurat sovnet kl. 19.30 uten noe gråt i det hele tatt. Det skal jo også sier at det ikke er noen andre som har noe med hvordan vi velger å gjøre det og jeg vet at jeg egentlig burde blåsse i hele greia, men det er jo ganske sårende at de som alltid har vært gode venner plutselig ikke vil komme på besøk lenger. Hva mener dere andre?

 

Anonym poster: d09fa30797d28ae434f62e1cbbaf0b27

[Anonym bruker]

Jeg mener at dere gjør rett. Han er 5mnd!!! Høres jo ut som dere allerede har en god rutine og at han sovner greit..

 

Hadde du likt eller klart å sove om du måtte grine deg i søvn? Nei, de færreste voksne gjør det.

 

Stol på deg selv, og hev deg over vennene dine. At de ikke vil komme på besøk sier jo mer om de enn om deg.

 

Anonym poster: 2c8499bc1802cd059bb140388d4c4805

[lille sprelle]

Enig med hun over deg! Stol på vennene dine og få ett trygt barn som vet at en omsorgsperson alltid er der!

 

Hadde du likt å være redd uten å forstå hvorfor og uten å ha noen der?

[Lykke Fryd ♥]

Om vennene deres blir virkelig så opprørte at de ikke engang klarer å besøke dere så tenker jeg at dere kanskje vil få det bedre med noen nye venner

[*LP*]

Dere må gjøre det som føles rett for dere! Vi lot heller aldri vår gutt på 5 mnd skrike, vi brukte mye tid hver kveld med byssing og vugging. Så klarte vi gradvis å få han til å finne søvnen selv. Har disse vennene dine barn selv?

[nerdybirdy]

Jeg mener at du gjør akkurat slik du føler det som er det beste for barnet ditt. At dine venner ikke orker å komme på besøk fordi de er uenig om hvordan du velger å "oppdra" din unge, må falle på deres kappe. Vil forøvrig legge til at det er kanskje det mest sinnssyke jeg har hørt på en liten stund.......

Ellers tenker jeg at kanskje de egentlig synes det er slitsomt med barnegråt, ikke nødvendigvis at du gjør det "feil"? Da er det kanskje greit at de ikke kommer på besøk de første månedene for alle babyer skriker jo litt :-)

 

Masser av lykke til HI, du høres ut som en supermamma, blås i vennene dine en liten stund :-)

[Anonym bruker]

Skrikekur er ikke noe for meg heller, og je er litt sånn at man må gjøre det om er best for en selv. For meg hadde nok en annen metode fungert bedre. Barnet ditt er fortsatt ganske lite og trenger nærheten din, og det syns jeg det skal få.

 

Bruker dere veldig lang tid på legging, sånn at venner blir sittende lenge på stua alene? Jeg husker et vennepar brukte 1,5 time på legging av sine 2 barn, og de tok ett barn hver, da syns jeg det var kjipt å sitte alene i stua den tiden...

 

Anonym poster: c4ee5ef7a032aace3d9daff0272ceb93

[LillaGorilla♥♥]

Vennene dine er blåste i hodet.

Og uansett hva man mener om slikt, så er det deres unge, og dermed dere som bestemmer. Om dere så vil bære på ham hele natten, så er det deres problem, og ikke noe "vennene" deres har noe som helst med å legge seg oppi.

 

Ungen er dessuten 5 mnd, og trenger nærhet og omsorg fra foreldrene sine.

 

Drit i det de sier, og fortell dem at om dette plager dem slik, så får de holde seg unna.

[ostepop123]

Jeg heier på deg! Vi gjorde akkurat som dere og har nå en gutt på 3 som sovner så lett som bare det. Blid og god er han også alltid når han skal legges.

Endret 15. desember 2012 av ostepop123

[Anonym bruker]

Skrikekurer, ferber, skammekroken osv er ikke bra for unger.

 

Dere gjør det helt rett.

 

Ville nok bare kuttet kontakten om de er slik du beskriver.

 

Anonym poster: 249e61d880fcf0e46bc5f34ca1a17d9b

[Anonym bruker]

Det høres helt merkelig ut at de ikke vil komme på besøk på grunn av det! Meget spesielt. Som du sier selv så bør du bare blåse i dem og ikke bry deg om det de mener. Håper ikke du blir usikker på din måte å gjøre ting på av at de holder på sånn? Uansett så trenger du ikke forsvare hvordan dere gjør ting med barnet.

 

Selv har jeg praktisert samsoving, amme i søvn og bæring med mine barn. Det er sikkert noen som er "imot" å gjøre det sånn, men det har da ingen andre noe med. Har fått noen kommentarer av godt voksne folk på at de ikke har vondt av å ligge litt og gråte, men har aldri brydd meg.

 

Anonym poster: 026ce730e4e64064aa9aac174d60f8fe

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Herregud, for noen "venner" du har! Tror ikke dette er et stort tap for deg, for med venner som dette, hvem trenger fiender?

Hadde vennene mine nektet å komme på besøk for noe så "tullete" som dette, så hadde jeg ikke hatt dem som venner lenger uansett..

 

Jeg er for øvrig helt enig i måten dere gjør det på. Jeg har fire barn og ingen av dem har grått seg i søvn. Vi har til og med lagt oss nedpå sammen med dem fram til en viss alder. Og ja, sikkert ris til egen ræv, men jeg har aldri stresset med det. De sovner av seg selv med tiden uansett. Er sjelden det skjer noe superviktig akkurat rundt legging uansett, så dette tar jeg meg faktisk med knusende ro

[Anonym bruker]

Regel nr 1: Drit ALLTID i hva alle andre måtte mene.

 

Jeg fikk gode trygge barn (og da snakker jeg tryggere enn de fleste andre) av av å holde meg unna den umenneskelige skrikemetoden. Herregud, det er ingen ting med mine morsinstinkter som tilsier at skrikemetoden er en naturlig måte å behandle barn på...

 

Det er DINE barn (eller ihvertfall har du dem til låns i noen år), du gjør hva du synes er best for DINE barn. Barn er også forskjellige...

 

 

 

 

 

Anonym poster: 7945fd5772f2e523d0673f9650309b45

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med det de andre skriver. Folk må bry seg litt mindre om hva andre gjør. Jeg oppfatter det som at dere gjør det på riktig måte for dere. Det høres ut som "vennene" deres er en smule spesielle, og ikke noe å samle på.

Min jente er også fem måneder og en gang vi var sammen med svigermor måtte jeg legge henne i vognbagen inne (fordi det er for kaldt til å ligge ute) og vugge på bagen for å få henne til å sovne. Hun er vant med å bli trillet fordi vi leverer søsteren i barnehagen hver morgen. Da kommenterer svigermor at jeg skjemmer henne bort! hva skulle jeg gjøre da? La henne hyle?

 

Anonym poster: ce7162b32658b3f5f23784f340efdb98

[Anonym bruker]

Ble veldig irritert når jeg ble invitert på middag hos noen og de brukte over 2 timer på å legge...sin 3 og 5 åring. Da tenkte jeg mitt ang. leggerutiner eller mangel på sådan. Og i det hele tatt om hva som er vitsen med å invitere folk når du ikke har mulighet til å snakke med de.

 

Men en 5 mndr gammel baby er vel en helt annen sak!? Vi brukte ikke akkurat samme metode som dere fordi det var nok for oss å komme tilbake på rommet hans og evt stryke han litt på magen uten å plukke han opp når han våknet, men ellers har vi heller aldri latt sønnen vår gråte seg til søvn når han var 5 mndr gammel. Når det gjelder babygymmen plukket jeg han ikke alltid opp med en gang, men prøvde å få han til å interessere seg for noe annet, flytte han på magen eller gi han noe i hendene. Men er han lei av å leke, så er han lei!

 

Ikke noe feil med det du gjør, i hvert fall ikke i min bok. Og jeg er alt annet enn en mor som duller meg ungen sin. :-)

 

Anonym poster: d7dc18afeea78d75057be2d6d5404e7a

[Anonym bruker]

Dropp vennene dine.

Fortsett med å gjøre det du mener er det beste for barnet ditt.

 

Anonym poster: 52774711ad09c87d6d1422116840b4de

[min<3]

Deres baby. Dere bestemmer.

[Katteskinnet]

Nå er ikke engang skrikekurer anbefalt lenger, så sleng det i bordet neste gang.

[Anonym bruker]

Veldig godt å høre at det er så mange som er enig med meg!! Jeg har hele tiden følt vi har gjort det rette og det funker jo selvom det har tatt litt tid. De det gjelder har aldri måttet sitte alene fordi vi har lagt han, en av oss har alltid sittet i stua sammen med dem. De har ikke barn selv og har egentlig ingen andre forutsetninger for å ha så sterke meninger om dette. Det er som ei over her sa, ingenting ved mine morsinstinkter sier at det er rett å la han gråte seg i søvn. HI

 

Anonym poster: d09fa30797d28ae434f62e1cbbaf0b27

[Venter endelig nr2 😍]

Dere gjør det litt slik som oss Vår sønn er 4 mnder og vi lar han aldri skrike seg i søvn. Hvis han skriker så er vil inne på rommet sammen med han, ofte sitter vi med en hånd i senga hans og stryker på han(gjerne mellom øynene). Tar han sjelden opp av senga så fremt han ikke viser tegn til å være sulten. Når han har hatt slike skrikeperioder så tror vi at han har hatt vondt en eller plass i kroppen(vi har vært til kiropraktor noen ganger og da har han vært en drøm å legge etterpå)

Hvis han har slik sutterskriking og han suttrer så får han ligge i fred. Men med en gang skrikingen og lydene hans forandrer seg er vi inne hos han.

Han skal aldri skrike seg i søvn..

[Anonym bruker]

Jeg har fire barn og har aldri latt noen av dem ligge å skrike, ikke på dagtid og ikke på kveldstid. Barn trenger å vite at vi alltid er der om de trenger oss, det gir trygge barn!

 

Jeg har aldri latt barna stå opp igjen om de gråter da, men jeg har alltid gått inn til dem. Satt meg ned ved siden av sengen og holdt hånden, lagt med på min seng så de har sett meg fra sin seng (har hatt sprinkelsengen på vårt soverom) eller om de har grått veldig tatt de opp og bysset de inne på vårt soverom i mørket (hatt bare nattlys på). Dette tror jeg har ført til at barna er 100% trygge på oss i tillegg til at de tidlig har skjønt at uansett hvor mye de trasser eller gråter oppnår de aldri noe annet enn at jeg kommer og er i samme rom som dem til de roer seg, de har aldri fått stå opp igjen.

 

De har tidlig lært seg at sengetid er sengetid, og mamma firer ikke en tomme på det, men mamma er her om jeg blir redd, får vondt i magen eller noe annet. De har derfor lagt seg greit uten store protester fra de var helt små. De har vokst til og gått gjennom trassalder og andre vanskelige faser, vært trollete og "ufrodragelige", men de har aldri vært vanskelige å legge.

 

Jeg hadde aldri aldri aldri villet la en unge på 5 mnd ligge å gråte seg i søvn, kan ikke skjønne at det på noen som helst måte skal være sunt for et barn å føle seg forlatt på den måten. Barns viktigste behov er trygghet! Alt annet kommer så mye lettere om barnet er 100% trygg på at vi alltid er der for dem om de trenger oss.

 

Anonym poster: 42103de89c339eecd18227de892e5f86

[Anonym bruker]

Hvis det bare er sånn småsutring lar vi han ligge også. Det er når det blir sånn ordentlig gråt jeg tar han opp litt. Da roer han seg så er det greit å legge seg igjen etter en liten stund.

 

Anonym poster: d09fa30797d28ae434f62e1cbbaf0b27

[Wesp]

Det er fakisk mye forskning som er gjort på dette området, og veldig mye av det viser at å la små barn ligge å skrike uten trøst faktisk gjør at de danner et stresshormon som er skadelig for utviklingen av hjernen. Dette finner man ikke his kolikkbarn, for de får gjerne trøst når de skriker selv om de kan ha vondt. Så det er ikke skrikingen i seg selv som er skadelig, men det stressmomentet over at mamma eller pappa ikke kommer når de roper. Hele livet til en liten baby avhenger av at mamma alltid kommer. Det eneste man oppnår ved å la barnet sitt skrike, er å gjøre det utrygt. Det funker på mange barn, fordi de de sovner etter hvert, men hvorfor? Fordi de har lært at det nytter ikke å rope på mamma når jeg er alene, for hun kommer ikke. Jeg jobber hardt for at mitt barn ikke skal lære dette, men ha trygge rammer rundt deg. Det har gjort at min 2,5 år gammel datter ikke ligger å roper for å få bekreftet at jeg er der hele tiden, slik som flere av hennes jevnaldrende venninner gjør med sine mødre. Jeg lurer virkelig på om foreldre som lar barna ligge å gråte seg i søvn, gjør det fordi de tror det er best for barnet, eller fordi det er lettest for dem selv? Er du sikker på at det er noe negativt at disse vennene dine kommer litt mindre på besøk?

 

Vil bare poengtere at det selvfølgelig er forskjell på et barn på 5 mnd og på 3 år som forsøke å kontrollere foreldrene med skriking/sutring med viten ig vilje... Morsinstinktet forteller forskjellen..

[BareMas]

Men herregud, funker det så funker det! Hvorfor i alle dager skal andre mennesker synes det er så sårt for dem at du velger en annen metode enn de har gjort for sine barn? Da er det jo ikke deg og din metode det er noe alvorlig galt med, for å si det sånn..

[Anonym bruker]

Vi har ca samme "metode" som HI, med unntak av skikkelig "jeg vil ut av senga-trass-perioder" da har vi ikke sittet på sengekanten, fordi ungene har blitt ennå sintere. Vi har også tre barn som legger seg uten trøbbel hver kveld.

Men hva er kontroversielt med å trygge ens egne barn? Jeg har aldri fått reaksjoner på hvordan vi legger barna, tror denne metoden er regelen mer enn unntaket...

 

Anonym poster: 8c60de598c249e30f4dc2be498d5f04e