Til dere som gifter dere etter å ha vært samboere.

[Beklager - Dysleksi]

Jeg syns det er flott at folk endelig tar steget og gifter seg. Skulle bare ønske de gjorde det før de flyttet sammen og gjorde mann/kone ting.

Men hvit brudekjole når en ikke er jomfru syns jeg ikke passer seg. Maskeradeball/teaterforestilling syns jeg blir feil uansett når og hvordan en gifter seg.

 

Jeg driter i alle fall i hva du synes er sømmelig. Og vet du, ikke alle i norge er kristne heller.

 

Jeg kan fortelle deg at jeg er oppført i den norske kirke, men jeg er ikke litt troede en gang. jeg har hvert sammen med min mann i 10 år. Vi har 3 barn sammen og vi har bodd sammen nesten helt fra vi møttes. Vi giftet os for 5 uker siden. IKKE for oppmerksomheten, men for tryghet og familieidentitet.

 

SÅ hva du mener om det, det er meg klinkende likegyldig.

[C.L.H85]

Hvorfor ikke et stort bryllup?? Hvis man faktisk allerede har greid bragden å leve sammen i noen år, så hvorfor ikke gifte seg med skikkelig stas for feire livet man har valgt sammen? Dette er klar et innlegg for å provosere, he he, å ja jeg vil vel bli litt provosert

Ved mindre man er jehova eller super kristen så er det vel fåtallet som ikke lever sammen før de gifter seg(noe som i mine øyne er fornuftig)...

[mammsien]

Hipp hurra for jentene på haugen som skal gifte seg!!!

 

Vi giftet oss med stor fest,100 gjester, rød løper og en fantastisk middag. Vi hadde fri bar med alt gjestene orket å tømme i seg og levende musikk!

 

Dagen etter fortsatte festen hjemme fremdeles med mass egodt å drikke, hummer, krabbe og reker. Betasuppe og masse kaker! 150 personer var innom denne dagen også.

 

Bare for å feire vår kjærlighet til hverandre!!!! Vi hadde vært kjærester i 8 år, samboere i 7 år og jeg var gravid med vårt første barn. FANTASTISK!

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

Vi har vært samboere i 7 år, kjærester i 8, har to barn, hus, bil og alt som hører til.

Vi har lyst til å gifte oss, men jeg vil først spare så jeg får råd til det store flotte bryllupet som virkelig kan vise hvor storslått vår kjærlighet til hverandre og lillefamilien vår faktisk er!

 

Gleeeeeder meg til den dagen!!

[BareMas]

Personlig ønsker jeg å være samboer en periode med min kommende ektemann, dette fordi jeg har erfart at den beste måten å bli kjent med en annen person på er å bo sammen med dem. Man kan gjemme sære uvaner og andre ting som kan gjøre det vanskelig å forholde seg til hverandre svært godt når man "dater", men hjemme er det tross alt meningen at man skal være hjemme med hele seg. Jeg ser stor forskjell på husokkupanten min nå, og før vi flyttet sammen, men jeg beholder han alikevel

 

At HI da mener at mine verdier er forskudde, er hennes mening.

Leste også at Elsker livet har fått det til å fungere med sin mann, og det tar jeg hatten av for, beundringsverdig. Men jeg foretrekker erfaringsbasert lærdom.

[BareMas]

Vi har vært samboere i 7 år, kjærester i 8, har to barn, hus, bil og alt som hører til.

Vi har lyst til å gifte oss, men jeg vil først spare så jeg får råd til det store flotte bryllupet som virkelig kan vise hvor storslått vår kjærlighet til hverandre og lillefamilien vår faktisk er!

 

Gleeeeeder meg til den dagen!!

Tenk hvor mye mer dere nå kan spare til drømmedagen, når dere bare har ett hus m/ tilbehør å betale for, fremfor 2. Det er jo kjempelurt i disse økonomiske nedgangstider

[Elsker livet]

Jeg ler av deg som gidder å bry deg med andre på denne måten ALLE så og si bor sammen først i dag. Det er stor forsjell på bare å date og å bo sammen. jeg ler av de som velger å dele livet sitt med en mann de ikke kjenner skikkelig. Bryllup for min del handler om å ta et valg for resten av livet. Folk må gjøre som de vil. Synd på sånne som deg, som ikke har noe bedre å bekymre/ irritere deg over.

Jeg tror kanskje mange av oss som begynner med ekteskap har en annen fremgangsmåte i å bli kjent. Jeg kjent mannen min veldig godt da vi giftet oss etter ca. ett år. Vi bodde til og med ikke på samme sted, så vi traff hverandre ikke så veldig mange ganger fysisk. Vår bli kjent fase var veldig effektiv. Den gikk ikke ut på å gå på kino, men bli enige om hvordan vi ville ha det i fremtiden. Vi var ganske detaljerte når det gjaldt både det mentale og praktiske. Sikkert rart og på en måte litt kaldt for noen. Men fungerte veldig fint for oss.

Jeg fortsetter å le av deg. Ikke møtt han fysisk. Bli enige om fremtiden. Jeg kjenner jeg blir sint på deg. Tror du sitter med fasiten for hvordan alle må leve live sit. fasiten din lukter ræv.

 

Jeg føler jeg sitter med fasiten for hvordan jeg bør leve livet mitt. Trist at du blir sint og føler behov for å le av meg. Du trenger ikke bry deg om hva jeg syns er sømmelig, jeg ber ikke om det. Jeg sier bare det jeg mener og tror på. Jeg har ikke behov for å dømme andre og vil gjerne vise at jeg respekterer andres synpunkt og levemåter, uten å rakke ned på noen. Beklager om jeg støter deg på noen måte, jeg ytrer bare meningene mine.

[Puppen og lillemor]

Hva er egentlig poenget med et stort bryllup osv? Hele greia med bryllup er jo for å feire at man slår livene sine sammen. Det har dere jo allerede gjort.

 

For meg et slike bryllup rett og slett bare tull. Det er så teit. Det gir ingen mening. Dere har levd som mann og kone i årevis.

 

Det er et maskarade ball. Jeg ler av slikt. Det er så utrolig teit. Skal man gifte seg så gjør det før dere flytter sammen. Så betyr det kansje noe.

 

Anonym poster: fd5ba3957b415906651674b0bbb52100

 

 

Poenget er selvfølgelig å kunne bytte ut alt det kjipe IKEA servise og bestikket vi har med fine 'ordentlige' ting vi ønsker oss i bryllupsgaver..

[Anonym bruker]

Jeg ønsker meg kirke brullup og stort selskap,fordi jeg synes det er en stor ting og gifte seg, du ska tross alt leve med denne mannen resten av livet, og dagen skal bli stor og minnerik, tror vår blir veldig bra, vi skal gifte oss 5 Juli 2014,da har vi en liten gutt på 17mnd også og en på 3 år og 4mnd:)

 

Fin dato skal også gifte meg da

 

Anonym poster: 6c1437cc4ee95bff9493d0490c71f59d

[Elsker livet]

Jeg ler av deg som gidder å bry deg med andre på denne måten

 

ALLE så og si bor sammen først i dag. Det er stor forsjell på bare å date og å bo sammen. jeg ler av de som velger å dele livet sitt med en mann de ikke kjenner skikkelig.

Bryllup for min del handler om å ta et valg for resten av livet.

 

Folk må gjøre som de vil. Synd på sånne som deg, som ikke har noe bedre å bekymre/ irritere deg over.

 

Jeg tror kanskje mange av oss som begynner med ekteskap har en annen fremgangsmåte i å bli kjent. Jeg kjent mannen min veldig godt da vi giftet oss etter ca. ett år. Vi bodde til og med ikke på samme sted, så vi traff hverandre ikke så veldig mange ganger fysisk. Vår bli kjent fase var veldig effektiv. Den gikk ikke ut på å gå på kino, men bli enige om hvordan vi ville ha det i fremtiden. Vi var ganske detaljerte når det gjaldt både det mentale og praktiske. Sikkert rart og på en måte litt kaldt for noen. Men fungerte veldig fint for oss.

Jeg fortsetter å le av deg.

Ikke møtt han fysisk. Bli enige om fremtiden.

 

Jeg kjenner jeg blir sint på deg. Tror du sitter med fasiten for hvordan alle må leve live sit. fasiten din lukter ræv.

 

dette lukter som arrangert ekteskap. Hvor er gløden, kjærligheten og gleden med hverandre?

 

 

 

Under vielsen sier presten: Og størst av alt er kjærligheten...h*n sier ikke størst av alt er detaljene over det mentale og praktiske. det er slike ting man finner ut av sammen, når man lever sammen.

 

Anonym poster: 3f3de2754d885a88a4f6e1670ac29186

 

Det var ikke arrangert i den forstand. Var en venninne som hadde lyst vi skulle bli kjent fordi hun mente vi kunne passe godt sammen. Begge hadde samme synpunkt, ønsker og verdier i livet, og vi har litt få likemenn. Heldigvis ble det full klaff. Gløden, kjærligheten og gleden var så absolutt ikke fraværende. Men vi hadde en litt annen framgangsmåte enn det som er vanlig i dag for å bli kjent med hverandre. Det var i grunnen nødvendig når en tenker på avstanden geografisk (begge i Norge) og det at vi ikke vil være fysiske eller at jeg skulle flytte før vi var gift. Vi gikk på ingen måte rundt grøten, men brukte tiden til å lage en slags muntlig kontrakt der vi stilte krav og ytret ønsker og forventninger tidlig i fasen.

[Beklager - Dysleksi]

Jeg ler av deg som gidder å bry deg med andre på denne måten

 

ALLE så og si bor sammen først i dag. Det er stor forsjell på bare å date og å bo sammen. jeg ler av de som velger å dele livet sitt med en mann de ikke kjenner skikkelig.

Bryllup for min del handler om å ta et valg for resten av livet.

 

Folk må gjøre som de vil. Synd på sånne som deg, som ikke har noe bedre å bekymre/ irritere deg over.

 

Jeg tror kanskje mange av oss som begynner med ekteskap har en annen fremgangsmåte i å bli kjent. Jeg kjent mannen min veldig godt da vi giftet oss etter ca. ett år. Vi bodde til og med ikke på samme sted, så vi traff hverandre ikke så veldig mange ganger fysisk. Vår bli kjent fase var veldig effektiv. Den gikk ikke ut på å gå på kino, men bli enige om hvordan vi ville ha det i fremtiden. Vi var ganske detaljerte når det gjaldt både det mentale og praktiske. Sikkert rart og på en måte litt kaldt for noen. Men fungerte veldig fint for oss.

Jeg fortsetter å le av deg.

Ikke møtt han fysisk. Bli enige om fremtiden.

 

Jeg kjenner jeg blir sint på deg. Tror du sitter med fasiten for hvordan alle må leve live sit. fasiten din lukter ræv.

 

dette lukter som arrangert ekteskap. Hvor er gløden, kjærligheten og gleden med hverandre?

 

 

 

Under vielsen sier presten: Og størst av alt er kjærligheten...h*n sier ikke størst av alt er detaljene over det mentale og praktiske. det er slike ting man finner ut av sammen, når man lever sammen.

 

Anonym poster: 3f3de2754d885a88a4f6e1670ac29186

 

Det var ikke arrangert i den forstand. Var en venninne som hadde lyst vi skulle bli kjent fordi hun mente vi kunne passe godt sammen. Begge hadde samme synpunkt, ønsker og verdier i livet, og vi har litt få likemenn. Heldigvis ble det full klaff. Gløden, kjærligheten og gleden var så absolutt ikke fraværende. Men vi hadde en litt annen framgangsmåte enn det som er vanlig i dag for å bli kjent med hverandre. Det var i grunnen nødvendig når en tenker på avstanden geografisk (begge i Norge) og det at vi ikke vil være fysiske eller at jeg skulle flytte før vi var gift. Vi gikk på ingen måte rundt grøten, men brukte tiden til å lage en slags muntlig kontrakt der vi stilte krav og ytret ønsker og forventninger tidlig i fasen.

 

Jaja... høres litt merkelig ut for meg.

MEN det fungerer for deg så du får kose deg med det.

 

Det som plager meg er at du rett ut håner de som gjør det på en annen måte...

[Elsker livet]

Jeg ler av deg som gidder å bry deg med andre på denne måten ALLE så og si bor sammen først i dag. Det er stor forsjell på bare å date og å bo sammen. jeg ler av de som velger å dele livet sitt med en mann de ikke kjenner skikkelig. Bryllup for min del handler om å ta et valg for resten av livet. Folk må gjøre som de vil. Synd på sånne som deg, som ikke har noe bedre å bekymre/ irritere deg over.

Jeg tror kanskje mange av oss som begynner med ekteskap har en annen fremgangsmåte i å bli kjent. Jeg kjent mannen min veldig godt da vi giftet oss etter ca. ett år. Vi bodde til og med ikke på samme sted, så vi traff hverandre ikke så veldig mange ganger fysisk. Vår bli kjent fase var veldig effektiv. Den gikk ikke ut på å gå på kino, men bli enige om hvordan vi ville ha det i fremtiden. Vi var ganske detaljerte når det gjaldt både det mentale og praktiske. Sikkert rart og på en måte litt kaldt for noen. Men fungerte veldig fint for oss.

Jeg fortsetter å le av deg. Ikke møtt han fysisk. Bli enige om fremtiden. Jeg kjenner jeg blir sint på deg. Tror du sitter med fasiten for hvordan alle må leve live sit. fasiten din lukter ræv.

dette lukter som arrangert ekteskap. Hvor er gløden, kjærligheten og gleden med hverandre? Under vielsen sier presten: Og størst av alt er kjærligheten...h*n sier ikke størst av alt er detaljene over det mentale og praktiske. det er slike ting man finner ut av sammen, når man lever sammen. Anonym poster: 3f3de2754d885a88a4f6e1670ac29186

Det var ikke arrangert i den forstand. Var en venninne som hadde lyst vi skulle bli kjent fordi hun mente vi kunne passe godt sammen. Begge hadde samme synpunkt, ønsker og verdier i livet, og vi har litt få likemenn. Heldigvis ble det full klaff. Gløden, kjærligheten og gleden var så absolutt ikke fraværende. Men vi hadde en litt annen framgangsmåte enn det som er vanlig i dag for å bli kjent med hverandre. Det var i grunnen nødvendig når en tenker på avstanden geografisk (begge i Norge) og det at vi ikke vil være fysiske eller at jeg skulle flytte før vi var gift. Vi gikk på ingen måte rundt grøten, men brukte tiden til å lage en slags muntlig kontrakt der vi stilte krav og ytret ønsker og forventninger tidlig i fasen.

Jaja... høres litt merkelig ut for meg. MEN det fungerer for deg så du får kose deg med det. Det som plager meg er at du rett ut håner de som gjør det på en annen måte...

 

Å? Hvor håner jeg?

[Beklager - Dysleksi]

Jeg ler av deg som gidder å bry deg med andre på denne måten ALLE så og si bor sammen først i dag. Det er stor forsjell på bare å date og å bo sammen. jeg ler av de som velger å dele livet sitt med en mann de ikke kjenner skikkelig. Bryllup for min del handler om å ta et valg for resten av livet. Folk må gjøre som de vil. Synd på sånne som deg, som ikke har noe bedre å bekymre/ irritere deg over.

Jeg tror kanskje mange av oss som begynner med ekteskap har en annen fremgangsmåte i å bli kjent. Jeg kjent mannen min veldig godt da vi giftet oss etter ca. ett år. Vi bodde til og med ikke på samme sted, så vi traff hverandre ikke så veldig mange ganger fysisk. Vår bli kjent fase var veldig effektiv. Den gikk ikke ut på å gå på kino, men bli enige om hvordan vi ville ha det i fremtiden. Vi var ganske detaljerte når det gjaldt både det mentale og praktiske. Sikkert rart og på en måte litt kaldt for noen. Men fungerte veldig fint for oss.

Jeg fortsetter å le av deg. Ikke møtt han fysisk. Bli enige om fremtiden. Jeg kjenner jeg blir sint på deg. Tror du sitter med fasiten for hvordan alle må leve live sit. fasiten din lukter ræv.

dette lukter som arrangert ekteskap. Hvor er gløden, kjærligheten og gleden med hverandre? Under vielsen sier presten: Og størst av alt er kjærligheten...h*n sier ikke størst av alt er detaljene over det mentale og praktiske. det er slike ting man finner ut av sammen, når man lever sammen. Anonym poster: 3f3de2754d885a88a4f6e1670ac29186

Det var ikke arrangert i den forstand. Var en venninne som hadde lyst vi skulle bli kjent fordi hun mente vi kunne passe godt sammen. Begge hadde samme synpunkt, ønsker og verdier i livet, og vi har litt få likemenn. Heldigvis ble det full klaff. Gløden, kjærligheten og gleden var så absolutt ikke fraværende. Men vi hadde en litt annen framgangsmåte enn det som er vanlig i dag for å bli kjent med hverandre. Det var i grunnen nødvendig når en tenker på avstanden geografisk (begge i Norge) og det at vi ikke vil være fysiske eller at jeg skulle flytte før vi var gift. Vi gikk på ingen måte rundt grøten, men brukte tiden til å lage en slags muntlig kontrakt der vi stilte krav og ytret ønsker og forventninger tidlig i fasen.

Jaja... høres litt merkelig ut for meg. MEN det fungerer for deg så du får kose deg med det. Det som plager meg er at du rett ut håner de som gjør det på en annen måte...

 

Å? Hvor håner jeg?

[Beklager - Dysleksi]

Jeg ler av deg som gidder å bry deg med andre på denne måten ALLE så og si bor sammen først i dag. Det er stor forsjell på bare å date og å bo sammen. jeg ler av de som velger å dele livet sitt med en mann de ikke kjenner skikkelig. Bryllup for min del handler om å ta et valg for resten av livet. Folk må gjøre som de vil. Synd på sånne som deg, som ikke har noe bedre å bekymre/ irritere deg over.

Jeg tror kanskje mange av oss som begynner med ekteskap har en annen fremgangsmåte i å bli kjent. Jeg kjent mannen min veldig godt da vi giftet oss etter ca. ett år. Vi bodde til og med ikke på samme sted, så vi traff hverandre ikke så veldig mange ganger fysisk. Vår bli kjent fase var veldig effektiv. Den gikk ikke ut på å gå på kino, men bli enige om hvordan vi ville ha det i fremtiden. Vi var ganske detaljerte når det gjaldt både det mentale og praktiske. Sikkert rart og på en måte litt kaldt for noen. Men fungerte veldig fint for oss.

Jeg fortsetter å le av deg. Ikke møtt han fysisk. Bli enige om fremtiden. Jeg kjenner jeg blir sint på deg. Tror du sitter med fasiten for hvordan alle må leve live sit. fasiten din lukter ræv.

dette lukter som arrangert ekteskap. Hvor er gløden, kjærligheten og gleden med hverandre? Under vielsen sier presten: Og størst av alt er kjærligheten...h*n sier ikke størst av alt er detaljene over det mentale og praktiske. det er slike ting man finner ut av sammen, når man lever sammen. Anonym poster: 3f3de2754d885a88a4f6e1670ac29186

Det var ikke arrangert i den forstand. Var en venninne som hadde lyst vi skulle bli kjent fordi hun mente vi kunne passe godt sammen. Begge hadde samme synpunkt, ønsker og verdier i livet, og vi har litt få likemenn. Heldigvis ble det full klaff. Gløden, kjærligheten og gleden var så absolutt ikke fraværende. Men vi hadde en litt annen framgangsmåte enn det som er vanlig i dag for å bli kjent med hverandre. Det var i grunnen nødvendig når en tenker på avstanden geografisk (begge i Norge) og det at vi ikke vil være fysiske eller at jeg skulle flytte før vi var gift. Vi gikk på ingen måte rundt grøten, men brukte tiden til å lage en slags muntlig kontrakt der vi stilte krav og ytret ønsker og forventninger tidlig i fasen.

Jaja... høres litt merkelig ut for meg. MEN det fungerer for deg så du får kose deg med det. Det som plager meg er at du rett ut håner de som gjør det på en annen måte...

 

Å? Hvor håner jeg?

Beklager... Jeg blander deg med HI fordi du har litt samme historien som HI.

Jeg har respekt for dine valg, men for meg er det uansett en helt unaturlig måte å gjøre det på.

[Elsker livet]

Jeg ler av deg som gidder å bry deg med andre på denne måten ALLE så og si bor sammen først i dag. Det er stor forsjell på bare å date og å bo sammen. jeg ler av de som velger å dele livet sitt med en mann de ikke kjenner skikkelig. Bryllup for min del handler om å ta et valg for resten av livet. Folk må gjøre som de vil. Synd på sånne som deg, som ikke har noe bedre å bekymre/ irritere deg over.

Jeg tror kanskje mange av oss som begynner med ekteskap har en annen fremgangsmåte i å bli kjent. Jeg kjent mannen min veldig godt da vi giftet oss etter ca. ett år. Vi bodde til og med ikke på samme sted, så vi traff hverandre ikke så veldig mange ganger fysisk. Vår bli kjent fase var veldig effektiv. Den gikk ikke ut på å gå på kino, men bli enige om hvordan vi ville ha det i fremtiden. Vi var ganske detaljerte når det gjaldt både det mentale og praktiske. Sikkert rart og på en måte litt kaldt for noen. Men fungerte veldig fint for oss.

Jeg fortsetter å le av deg. Ikke møtt han fysisk. Bli enige om fremtiden. Jeg kjenner jeg blir sint på deg. Tror du sitter med fasiten for hvordan alle må leve live sit. fasiten din lukter ræv.

dette lukter som arrangert ekteskap. Hvor er gløden, kjærligheten og gleden med hverandre? Under vielsen sier presten: Og størst av alt er kjærligheten...h*n sier ikke størst av alt er detaljene over det mentale og praktiske. det er slike ting man finner ut av sammen, når man lever sammen. Anonym poster: 3f3de2754d885a88a4f6e1670ac29186

Det var ikke arrangert i den forstand. Var en venninne som hadde lyst vi skulle bli kjent fordi hun mente vi kunne passe godt sammen. Begge hadde samme synpunkt, ønsker og verdier i livet, og vi har litt få likemenn. Heldigvis ble det full klaff. Gløden, kjærligheten og gleden var så absolutt ikke fraværende. Men vi hadde en litt annen framgangsmåte enn det som er vanlig i dag for å bli kjent med hverandre. Det var i grunnen nødvendig når en tenker på avstanden geografisk (begge i Norge) og det at vi ikke vil være fysiske eller at jeg skulle flytte før vi var gift. Vi gikk på ingen måte rundt grøten, men brukte tiden til å lage en slags muntlig kontrakt der vi stilte krav og ytret ønsker og forventninger tidlig i fasen.

Jaja... høres litt merkelig ut for meg. MEN det fungerer for deg så du får kose deg med det. Det som plager meg er at du rett ut håner de som gjør det på en annen måte...

Å? Hvor håner jeg?

Beklager... Jeg blander deg med HI fordi du har litt samme historien som HI. Jeg har respekt for dine valg, men for meg er det uansett en helt unaturlig måte å gjøre det på.

 

Jeg syns også HI var ufin i måten hun har sagt ting på. Jeg er enig med mye av det hun sier, men ikke måten hun sier det på. Jeg var litt redd for at du blandet meg med HI, men samtidig glad for at det var tilfellet alt i alt Jeg ønsker ikke virke nedlatende selv om jeg har litt sære holdninger.

Jeg forstår at min måte å gjøre ting på er merkelig for mange/de fleste. Jeg vil bare få frem at det er mulig å kjenne noen veldig godt uten at en har bodd sammen før en gifter seg. Vi har selvsagt ingen garantier for at denne personen en blir kjent med viser sitt sanne jeg eller at personen ikke forandrer seg. Men det er en sjanse vi alle må ta om en vil forplikte seg til noen.

[Anonym bruker]

Jeg er enig i mye av det HI sier, men kanskje ikke på samme grunnlaget?

Åhh..den som hadde kunnet vært jomfru, dødsforelsket, og med sitring i kroppen bare ved at hendene møtes!

Jo jeg har da følt det! Men akkurat den feelingen der varte bare noen uker

Nå har jeg vært samboende med prinsen min i snart 20 år, og synes det blir teit å lage digert bryllup egentlig. Men synes det er gøy at andre gjør det.

 

Så skulle jeg levd om igjen kunne jeg tenkt meg å levd litt Stjerneroman-aktig!

* Vært hot! med langt flagrende hår

* kjekkasen beiler etter meg i et eller to år, der der er hemmelige stevnemøter

* bryllup som kulminerer i sex og samliv

 

hehe..

 

 

Anonym poster: 604883686b02ad57414b9916c122d00a

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Du har vist ikke mange gleder i livet ditt... Hva er galt å holde en fest for å feire parforholdet, bekreftet av gud eller ikke?

 

Hvis du ikke liker å feire folk som kjenner hverandre går jeg ut fra at du bare gleder deg over arrangerte ekteskap der mannen eller konen er fløyet rett inn fra opphavslandet til den kommende partneren og de aldri har sett hverandre før... For det er kjærlighet, det, kjærlighet ved første blikk! Åh så vakkert og uspolert.

 

Hvor definerer du forøvrig grensen for hvem du skal glede deg over? De som har vært kjærester i årevis men ikke bodd sammen offisielt har gjerne levd sammen som mann og kone men ikke delt adresse enda. Hva er forskjellen på dem og de som har bodd sammen ifølge telefonboken?

 

Hva med de som er såpass religiøse at de gifter seg fort for å få lov å knulle? Er det den typen begjær som skal ligge til grunn for et ekteskap? Hurra for dem i så fall. Dette er gjerne unge og nyforelskede par som gifter seg for tidlig. De går gjerne lei av hverandre ganske raskt, hurra for det også! Mange av dem har forøvrig allerede har knullet, men på grunn av press fra slike som deg og familien sin må de gifte seg for å bli akseptert som par. Men det er jo vel så bra, for det er vel bedre å ende opp ulykkelig og skilt enn å teste om tingene funker før man kaster seg ut i et livslangt ekteskap...

 

Så har du de som har boet sammen i noen år og sett hverandres dårlige sider, luktet til hverandres dårlige ånde på morgenen, sett merkene etter partnerens bæsj i do og vasket hverandres brukte truser. Kanskje man til og med både har hørt en fis og en rap? Om man da velger å gifte seg likevel er det vel verdt å feire? For dette er folk som virkelig har lyst til å være sammen fremover, og ikke bare en døgnflue som mange raske ekteskaper viser seg å være.

 

 

 

Anonym poster: a195ef22c5739211de268ba2f5688b35

 

What she said.............

 

Ellers er det eneste jeg vil tilføye: AHAHAHAHAHAHAHA!!!

Dere kan da umulig la dere hisse opp av dette, dere skjønner vel selv at det sitter en eller annen smurf og ler seg skakk bak "HI".. Dere har jo vært her inne lenge nok til å skjønne at slike innlegg kun blir skrevet for å fyre opp stemningen?

 

Don't feed the troll!!

 

Eller jo forresten.. gjør det...

 

[Anonym bruker]

Hva er egentlig poenget med et stort bryllup osv? Hele greia med bryllup er jo for å feire at man slår livene sine sammen. Det har dere jo allerede gjort. For meg et slike bryllup rett og slett bare tull. Det er så teit. Det gir ingen mening. Dere har levd som mann og kone i årevis. Det er et maskarade ball. Jeg ler av slikt. Det er så utrolig teit. Skal man gifte seg så gjør det før dere flytter sammen. Så betyr det kansje noe. Anonym poster: fd5ba3957b415906651674b0bbb52100

 

Nå må du holde tunga rett i munnen, lille venn. Er problemet at man er samboere, eller at man har levd som mann og kone i årevis? Vi bodde sammen etter forlovelsen, dvs 6 måneder. Nå hadde vi ikke et stort bryllup, så ingenting fintfølende mennesker som deg kunne bli støtt av, men det er altså mulig å være samboere uten å ha vært det i mange år.

 

Anonym poster: ccc1b0ea9d1e192e2ab5f90cf4f311a7

[Anonym bruker]

Hvor ble det av HI?

 

Anonym poster: c217521615778f383b38d9425a4227e2

[Anonym bruker]

Hmm vi giftet oss etter å ha bodd sammen i ett år (frieri og ja skjedde selvsagt noe før vi giftet oss). Da visste vi med sikkerhet at vi ville dele livene med hverandre (hadde sett de fleste sidene da). En del av de tingene folk klager over her vedr sine partnere, vil man se i en slik prøveperiode.

 

Når folk har bodd sammen i årevis, synes jeg det blir vanskeligere, men samtidig har jeg vært forlover i to slike bryllup og det var en like flott markering som hos alle andre.

 

 

 

Anonym poster: 125c9577db215945cb27a8db8dbbeaf0

[Soveposen]

Hva er egentlig poenget med et stort bryllup osv? Hele greia med bryllup er jo for å feire at man slår livene sine sammen. Det har dere jo allerede gjort.

 

For meg et slike bryllup rett og slett bare tull. Det er så teit. Det gir ingen mening. Dere har levd som mann og kone i årevis.

 

Det er et maskarade ball. Jeg ler av slikt. Det er så utrolig teit. Skal man gifte seg så gjør det før dere flytter sammen. Så betyr det kansje noe.

 

Anonym poster: fd5ba3957b415906651674b0bbb52100

 

Er hele greia med bryllup at man slår livene sammen? Jeg trodde det var at man feiret kjærligheten til hverandre og gjør et løfte man har til hverandre (og Gud for min del) offentlig.

 

Mener du at bryllup er forbeholdt de som ikke bor sammen?

[Mama Christmas]

Et bryllup, som jeg ser det, ligger gjerne i enden av den lange veien det tross alt er å bli kjent med noen fullt og helt. Først etter å ha vært sammen med en person 24/7 (eller å ha bodd med hverandre) kan man vite om dette er noen man ønsker å dele resten av livet med.

 

Har ikke du også noen vaner og uvaner du ikke ønsker å dele på date? Ønsker du ikke å finne ut at samlivet og sexlivet fungerer før du lover foran alle å være med denne personen i gode og onde dager?

 

Jeg ønsker i alle fall det, for min egen del, for min partners del, og ikke minst for barna mine sin del, så de kan vokse opp i et stabilt, forutsigbart hjem.

[4Nøtter]

For en surpomp du er HI. Jeg respekterer ditt valg, hvorfor respekterer ikke du mitt? Om du prøver å provosere så tror jeg ikke du lykkes. Jeg er ur delig glad for at jeg bodde sammen med mannen min i over ti år før vi giftet oss. Vi kjenner hverandre 100%, og vet om alle de negative sidene ved hverandre. Disse har vi vurdert og kommet frem til at vi ønsker å ta med på kjøpet. Vi vet akkurat hvor vi har hverandre. Det visste vi ikke før vi hadde bodd sammen. Å gifte seg med noen man ikke har vært så tett innpå spm i et samboerskap fremstår for meg som en risikosport. Syns du er tøff som prøver. Lykke til.

[Anonym bruker]

Å være kjærester eller samboere er nå EN ting, å gifte seg er jo å ta forholdet til et helt nytt nivå. DET er jo verdt å markere ordentlig.

 

Anonym poster: ddc21a70254ca45e47002dcb68e446a3

[Gjest Husfrua]

Hva er egentlig poenget med et stort bryllup osv? Hele greia med bryllup er jo for å feire at man slår livene sine sammen. Det har dere jo allerede gjort.

 

For meg et slike bryllup rett og slett bare tull. Det er så teit. Det gir ingen mening. Dere har levd som mann og kone i årevis.

 

Det er et maskarade ball. Jeg ler av slikt. Det er så utrolig teit. Skal man gifte seg så gjør det før dere flytter sammen. Så betyr det kansje noe.

 

Anonym poster: fd5ba3957b415906651674b0bbb52100

 

Jeg synes folk som har meninger som deg er teite. Er ytterst sjelden man gifter seg før man flytter sammen i våre dager. Vi skal ha stort bryllup til sommeren og feire med brask og bram! Jeg har også den meningen at jeg kjøper ikke kua før jeg har smakt melka! Enkelt og greit.