Hva er mitt økonomiske ansvar for hans særkullsbarn?

[Anonym bruker]

Han vil at sine to særkullsbarn skal flytte til oss, jeg har sagt at han ikke har råd til det, og at jeg ikke ønsker å bidra mer økonomisk.

Jeg bidrar mest i forhold til felles husholdning. Jeg bidrar i forhold til hans særkullsban. Men dette vil jeg ikke være med på.

 

Jeg har googlet og kartlagt, hva hans inntekt blir, og hans utgifter, og han har bare rett og slett ikke råd.

 

 

 

Anonym poster: 1b9022f44a7f9bbbe483bc6eba17e9bc

[Februargullet2013]

Da kunne du latt være og bli sammens med han,når han ønsker og ha barna sine hos seg,bør ikke du stoppe det.

[★julestjerne★]

Barna er ein del av pakka, du kan ikkje velge kun mannen.

[Anonym bruker]

Da kunne du latt være og bli sammens med han,når han ønsker og ha barna sine hos seg,bør ikke du stoppe det.

 

Er det jeg som stopper det? Er det ikke hans egen manglende inntekt?

 

 

Anonym poster: cb2d33aa9ac1a0d78f31a78bae871888

[Februargullet2013]

Du kan godt støtte opp økonomisk du også, stesønnen min flytter kanskje til oss i Februar/Mars og jeg vil støtte Samboeren min både Økonomisk og på andre måter, du har selv valgt et forhold med en som har barn fra tidligere,da burde du unngå det

[Anonym bruker]

Du har ingen direkte ansvar for hans særkullsbarn, men det er nok ganske vanlig å ha felles økonomi i slike tilfeller.

MEN jeg skjønner deg veldig godt, et eller annet sted må disse pengene tas fra også, og da er det ofte fellesbarna som nedprioriteres.

Har dere felles barn?

 

Samboer har selv to barn fra før, men de bor fast hos mor, og jeg ser at han hadde faktisk ikke hatt råd til å ha dem fast boende her, uten at det ville gått ut over mine penger...

Og når det er jeg som betaler alt for fellesbarnet pr i dag også, så hadde jeg nok ikke vært fornøyd med å skulle betalt enda mer....

 

Anonym poster: 540248f40c9d9c829e58a70fdd86523e

[Anonym bruker]

Han vil det. Men vil moren til barna det? Hvis ikke så blir det vel neppe aktuelt...

 

Og til dere som med en gang sier at hi ikke burde ha blitt sammen med han og at barna er en del av pakken. det er faktisk en ny pakke om barna kommer og bor på fulltid og hvis ikke mannen har råd så må hi forsørge de. det er noe ganske annet enn feks annenhver helg samvær.

 

Men om barna bor hos dere så slipper faren å betale bidrag, og moren til barna må betale bidrag til han... det ville de fleste tjent på! Har du tatt med det i regnestykket ditt?

 

Anonym poster: 88543059dbf610d9f76c13d95cc15b18

[Anonym bruker]

Når man gifter seg mister man automatisk stønadene som enslig forsørger. Grunnen til det må jo være at ektefellen også skal være med å forsørge barnet.

Nå vet jeg ikke om dere er gift, men når man er gift så har man iallfall ansvar for å forsørge mannen/kona, og siden mannen/kona har ansvar for å forsørge barnet sitt, så har man jo indirekte også ansvar for å forsørge barnet.

Lav inntekt skal ikke være grunnen til at mannen ikke kan bo sammen med barna sine. Hvis han hadde vært uten deg hadde han vel fått sosialstønad om han hadde hatt så dårlig råd at han ikke hadde hatt penger til nødvendige ting. Nå som han bor sammen med deg får han vel ikke sosialstønad om du har penger. Så da er det jo egentlig du som er grunnen til at han ikke får stønader slik at han kan bo sammen med barna sine....

 

Anonym poster: e363c0918c99f5f3fccd3fc08f475eb3

[Gjest peacock]

Må ikke moren bidra litt her da? Barnebidrag for to barn dekker nok en stor del av utgiftene. Nei du har ikke juridisk ansvar for barna hans. Men om mannen din må bruke mer penger på husholdningen er det sannsynlig at han ikke kan bidra med så mye ellers. Om du bidrar mest nå selv om ha tjener mest ville jeg nok følt det som deg, HI, og bedt ham om å spytte mer i felleskassen.

 

Dette er et sensitivt emne, men kanskje dere kan dele fellesutgiftene etter inntekt, og så inngår barna hans i dette regnestykket? De store utgiftene synes jeg ham og moren kan dele på, men det antar jeg at de allerede gjør?

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Jeg skal prøve å trå litt varsomt her siden jeg ikke har vært i denne situasjonen før. Men dette er mine tanker rundt dette:

 

Du sier han har "manglende inntekt". Tjener han ikke penger i det hele tatt? For får han hovedomsorgen så får han dobbel barnetrygd, stønad til barnetilsyn, skatteklasse 2, barnebidrag osv. Dette hjelper jo på.

 

Har han tid, ork og mulighet til hovedomsorgen? Og hvor gamle er barna? Og ikke minst, hva er bakgrunnen for at han nå vil ha barna på fulltid?

 

Og til slutt.. Om man lever sammen i et forhold så burde det vært felles økonomi. Alle bidrar etter evne. Jeg syns det blir feil at en skal ha god råd mens den andre sliter for å få endene til å møtes. Man er to om alt, på godt og vondt. Alle må bidra der de kan..

[Fomle84]

Hadde ikke betalt for hans særkullsbarn mer enn det du gjør... Er hans ansvar.. Heldigvis bare felles barn her...

[Anonym bruker]

Han vil det. Men vil moren til barna det? Hvis ikke så blir det vel neppe aktuelt...

 

Og til dere som med en gang sier at hi ikke burde ha blitt sammen med han og at barna er en del av pakken. det er faktisk en ny pakke om barna kommer og bor på fulltid og hvis ikke mannen har råd så må hi forsørge de. det er noe ganske annet enn feks annenhver helg samvær.

 

Men om barna bor hos dere så slipper faren å betale bidrag, og moren til barna må betale bidrag til han... det ville de fleste tjent på! Har du tatt med de

t i regnestykket ditt?

 

Anonym poster: 88543059dbf610d9f76c13d95cc15b18

 

 

Mora er med på dette, og alt er med i regnestykket. Det er også med i regnestykket at han ikke greier det uten min hjelp nå heller.

 

Anonym poster: cb2d33aa9ac1a0d78f31a78bae871888

[Anonym bruker]

Merkelig at denne diskusjonen dukker bare opp når faren skal ha barna på fulltid. Dersom barna bor fast hos mor og hun får seg samboer er det inneforstått at han må bidra, både praktisk og økonomisk.

 

Anonym poster: 6fcbee536ea8b883fea803393d7b3823

[Anonym bruker]

Merkelig at denne diskusjonen dukker bare opp når faren skal ha barna på fulltid. Dersom barna bor fast hos mor og hun får seg samboer er det inneforstått at han må bidra, både praktisk og økonomisk.

 

Anonym poster: 6fcbee536ea8b883fea803393d7b3823

 

Det er vel ikke helt så inneforstått som du sier? Mye konflikter rundt det.

 

Anonym poster: cb2d33aa9ac1a0d78f31a78bae871888

[Gjest Sekretøsa]

Jeg blir helt satt ut. han har ikke råd?? neivel, jeg har heller ikke råd. Adopterer bort ungane jeg da. For en holdning!

[eaglebeagle]

Har dere barna på fulltid, vil mor skulle betale barnebidrag. VI har både særkullsbarn og fellesbarn, men jeg må innrømme at jeg aldri har tenkt at det "går utover" min økonomi på noe vis, selv om vi har barna mest og likevel betaler alle store utgifter (vi har bedre råd). Vi har felles økonomi og er gift, og deler alt felles på alle barna, uansett opphav. Alle barna er "hele" barn i vår verden, med unntak av arvereglene hvor særkullsbarna har rettigheter. Men det er selvsagt lett å si når det er nok penger.

 

Jeg håper dere finner en løsning på det - og at det ikke er økonomi som evnt stopper et bosted dersom det er noe både barna og foreldrene ønsker.

[Anonym bruker]

Dette hadde ikke vært noe problem om det hadde vært motsatt. en alenemor med to barn ville tatt ansvar for barna sine uten å tvinge en evt ny samboer med på det. nei spark mannen ut av sofaen og få han til å jobbe? Hvordan er han da? Har han jobb og sløser ikke med penger?

 

Anonym poster: 88543059dbf610d9f76c13d95cc15b18

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Jeg blir helt satt ut. han har ikke råd?? neivel, jeg har heller ikke råd. Adopterer bort ungane jeg da. For en holdning!

 

Jeg er enig med deg her altså (om jeg ikke mistolket tonefallet )

 

Jeg har ikke akkurat god råd, jeg heller. Men man gjør det man kan med det lille man har.

 

Dessuten, må bare kommentere noe over her. Er ei som skriver:

"Og til dere som med en gang sier at hi ikke burde ha blitt sammen med han og at barna er en del av pakken. det er faktisk en ny pakke om barna kommer og bor på fulltid og hvis ikke mannen har råd så må hi forsørge de. det er noe ganske annet enn feks annenhver helg samvær."

 

Vel, altså... Selv om han ikke hadde barna boende hos seg da dere ble sammen, så er ikke en samværsordning skrevet i stein. Alt kan gjøres om på etter hvordan livet forandrer seg. Og man må faktisk ta det med i beregningen om man velger en partner med barn fra før. For ting skjer.. Hva om moren hadde dødd? Hadde du ikke villet være sammen med mannen bare fordi de da måtte bo 100% hos han? Eller hva om moren flyttet lang unna? Hadde du ønsket hun tok med seg barna, bort fra deres nettverk, bare fordi du mener dere ikke har økonomi til å ha barna der, eller hadde du unnet faren å ha barna hos seg istedenfor å kun se dem en sjelden gang? Så nei, jeg syns ikke dette er en "ny" pakke. Dette er noe man må ha i bakhodet når man går inn i forhold med aleneforeldre. Jeg hadde ihvertfall hivd ut min nye mann om han hadde nektet meg å ha barna MINE boende hos meg. Da fikk han heller flytte...

[Anonym bruker]

Mannen jobber full tid. Han har utbetalt en 20.000

Han jobber ekstra når der er vakter

Vi har et stort boliglån, på et svært hus, da det var så viktig med antall soverom. Bare vedlikehold og oppvarming drar seg til mange penger. Jeg ville kjøpe leilighet.

 

Jeg sa til han i går, det er jo ironisk, å sitte i et stort hus med rom til mange, når ingen har råd til å bo der.

 

Salg er uaktuelt, da det vil bli med tap. Og vi selger ikke et hus med tap, fordi noen hadde lyst å bo litt mer hos pappan sin.

 

 

Anonym poster: cb2d33aa9ac1a0d78f31a78bae871888

[Anonym bruker]

Hvis dere skal være et par som bor sammen, må dere enten velge å slå sammen alt dere tjener og så leve så godt dere kan for de pengene, inklusiv det det koster å ha barn, eller så må dere velge en levestandard som den med lavest intekt har råd til. Det kan bety å flytte til en veldig billig bolig droppe bil og ferier ol slik at også den med lavest inntekt kan leve er greit liv. Det du ikke kan forvente er at den som har lav intekt skal gi opp barna sine for å få bo fint, kjøre fin bil eller ha råd til ferier.

 

Anonym poster: 79f19fa8b6185aa90ccd84b99a76765e

[Anonym bruker]

Hvis dere skal være et par som bor sammen, må dere enten velge å slå sammen alt dere tjener og så leve så godt dere kan for de pengene, inklusiv det det koster å ha barn, eller så må dere velge en levestandard som den med lavest intekt har råd til. Det kan bety å flytte til en veldig billig bolig droppe bil og ferier ol slik at også den med lavest inntekt kan leve er greit liv. Det du ikke kan forvente er at den som har lav intekt skal gi opp barna sine for å få bo fint, kjøre fin bil eller ha råd til ferier.

 

Anonym poster: 79f19fa8b6185aa90ccd84b99a76765e

Hvis dere skal være et par som bor sammen, må dere enten velge å slå sammen alt dere tjener og så leve så godt dere kan for de pengene, inklusiv det det koster å ha barn, eller så må dere velge en levestandard som den med lavest intekt har råd til. Det kan bety å flytte til en veldig billig bolig droppe bil og ferier ol slik at også den med lavest inntekt kan leve er greit liv. Det du ikke kan forvente er at den som har lav intekt skal gi opp barna sine for å få bo fint, kjøre fin bil eller ha råd til ferier.

 

Anonym poster: 79f19fa8b6185aa90ccd84b99a76765e

 

Nå sa vel HI nettopp at det var ikke hun som ville bo i så stort hus, regner med det er samboeren som "trenger" et så stort hus til evt. barna sine som ikke bor der.

Og hvis det er han som har dårligst inntekt så burde jo absolutt han ha tenkt litt mer fornuftig, hvis ikke han har penger til å bo slik, så bør han heller ikke ta det for gitt at samboeren har det heller. Hun ville jo kjøpe leilighet.

 

Anonym poster: 540248f40c9d9c829e58a70fdd86523e

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Mannen jobber full tid. Han har utbetalt en 20.000

Han jobber ekstra når der er vakter

Vi har et stort boliglån, på et svært hus, da det var så viktig med antall soverom. Bare vedlikehold og oppvarming drar seg til mange penger. Jeg ville kjøpe leilighet.

 

Jeg sa til han i går, det er jo ironisk, å sitte i et stort hus med rom til mange, når ingen har råd til å bo der.

 

Salg er uaktuelt, da det vil bli med tap. Og vi selger ikke et hus med tap, fordi noen hadde lyst å bo litt mer hos pappan sin.

 

 

Anonym poster: cb2d33aa9ac1a0d78f31a78bae871888

 

Men snu på flisa da.. Hva skal dere med så stort hus om ikke alle barna skal bo der? Er ikke dét litt ironisk da?

 

Jeg forstår at huset suger alle pengene fra dere, men jeg var med deg helt ned til siste avsnitt. " fordi noen har lyst til å bo litt mer hos pappan sin". Der mistet du meg

[Anonym bruker]

Hvis dere skal være et par som bor sammen, må dere enten velge å slå sammen alt dere tjener og så leve så godt dere kan for de pengene, inklusiv det det koster å ha barn, eller så må dere velge en levestandard som den med lavest intekt har råd til. Det kan bety å flytte til en veldig billig bolig droppe bil og ferier ol slik at også den med lavest inntekt kan leve er greit liv. Det du ikke kan forvente er at den som har lav intekt skal gi opp barna sine for å få bo fint, kjøre fin bil eller ha råd til ferier.

 

Anonym poster: 79f19fa8b6185aa90ccd84b99a76765e

Hvis dere skal være et par som bor sammen, må dere enten velge å slå sammen alt dere tjener og så leve så godt dere kan for de pengene, inklusiv det det koster å ha barn, eller så må dere velge en levestandard som den med lavest intekt har råd til. Det kan bety å flytte til en veldig billig bolig droppe bil og ferier ol slik at også den med lavest inntekt kan leve er greit liv. Det du ikke kan forvente er at den som har lav intekt skal gi opp barna sine for å få bo fint, kjøre fin bil eller ha råd til ferier.

 

Anonym poster: 79f19fa8b6185aa90ccd84b99a76765e

 

Nå sa vel HI nettopp at det var ikke hun som ville bo i så stort hus, regner med det er samboeren som "trenger" et så stort hus til evt. barna sine som ikke bor der.

Og hvis det er han som har dårligst inntekt så burde jo absolutt han ha tenkt litt mer fornuftig, hvis ikke han har penger til å bo slik, så bør han heller ikke ta det for gitt at samboeren har det heller. Hun ville jo kjøpe leilighet.

 

Anonym poster: 540248f40c9d9c829e58a70fdd86523e

Hun skrev det samtidig som jeg skrev mitt svar. Det har uansett ikke noe å si. Dette er jo noe de må bestemme i felleskap. Om hun nekter å betale, blir de rett og slett nødt til å selge hvis de ikke har råd. Å nekte ungene å flytte inn kan hun uansett ikke. Alternativet er selvfølgelig at hun flytter ut.

 

Ektefeller har forøvrig en viss underholningsplikt overfor hverandre så lenge de er gift.

 

Anonym poster: 79f19fa8b6185aa90ccd84b99a76765e

[Gjest Antarctica]

Hmmm.

Se for deg at du flytter ut, og dere blir "særboere".

Ville han fortsatt ha ønska å ha ungene der på full tid, eller er det ditt økonomiske bidrag som gjør det mulig?

 

Hvis det bare er det siste, kan du jo selv velge om du syns det er OK eller ikke. Men vær forberedt på at du må ta konsekvensen av ditt syn: du kan ikke bestemme om barna hans skal bo sammen med faren. Men du kan bestemme om DU skal bo der også. Velger du å bli der, må du bidra. Sånn er livet med en ferdigpakke.

[Anonym bruker]

Leser til stadighet om fedre som betaler så sinnsykt mye i bidrag og da regner jeg med at det går begge veier så om en far vil ha barna så er det mor som må punge ut med sinnsyke summer i barnebidrag.

 

Anonym poster: b91608f754e2016887f38ef4d7330020