Han var ikke faren.

[Anonym bruker]

Hadde rett hele tiden. da kan vi fokusere på vår unge som kommer!

 

Anonym poster: 5413691bf5fe53e3170982df9ced3333

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Hvor ung var ungen? Synes det er trist, om det er slik at han har hatt kontakt med ungen, og plutselig er den eneste pappaen ungen kjenner til borte,bare pga en DNA-test..

[marsgutt 2013]

Og du jubler nå for at ei lita jenta har mistet den pappan hun kjenner.

[Anonym bruker]

Og to uker før jul.

 

Anonym poster: d8a0ea416cc80cb602967ff11d0e7a85

[Anonym bruker]

Var ikke barnet bare 1år? Bedre å få vite det nå enn når hun blir eldre.

 

Anonym poster: f322907693cea658d2c35ed0c7a51728

[Februargullet2013]

For en forferdelig tankegang du har HI. Selvom du er glad,så tenkt på Samboeren din for gud skyld. han har vert pappan til denne jenta i litt over 1 år og ser på henne som sin egen, tenkt så vondt det er for han

[Anonym bruker]

Han kan vel treffe barnet selv om hun ikke er biologisk hans, men det er ikke riktig at en person skal måtte betale for en unge som ikke er hans.

 

 

 

Anonym poster: a5287e01381d408f9608a9cff7da99cd

[Anonym bruker]

Går det så fort? Å bestille DNA-test og få svar?

 

Anonym poster: 3d5a52b5bc87299b29b63d6a89693827

[DotM]

Fint for deg, synd for barnet og synd for faren

[Anonym bruker]

Tok nesten 3 uker.

 

Anonym poster: 5413691bf5fe53e3170982df9ced3333

[Februargullet2013]

Går det så fort? Å bestille DNA-test og få svar?

 

Anonym poster: 3d5a52b5bc87299b29b63d6a89693827

 

Synes det høres rart ut selv, lest det tar 6 uker på nettet.

[Anonym bruker]

går 15 dager til 6 uker på det raskeste.. Men som regel tar det 6 uker +

 

Anonym poster: 8b59510dc0bfa4dca37beb2628ba6b1e

[Anonym bruker]

Så bra for dere da Greit å slippe styret med særkullsbarn, og veldig greit å finne det ut nå, hadde hun vært større hadde det blitt fryktelig trist.

 

En ett-åring vil da vel ikke engang huske det år hun blir større. Synes dere tar for dere feil person her, det er da moren til ungen som har pult rundt og rundlurt "far", ikke HI som er den store stygge ulven her? Eller hadde dere syntes det var helt greit om dere felles økonomi skulle gå med til å finansiere barnet som eksen til mannen deres har med en annen fyr? Skjønner ikke hvor dere vil med det en gang...

 

Anonym poster: fc4c92598972628191dfaccb731279bc

[Anonym bruker]

Så bra da, håper du er der for å støtte han..

Hvordan tar han det da?

 

 

 

Stakkars mann og stakkars barn, men syns allikavel at det var bra at sannheten kom frem. Ville jo vært verre jo eldre hun er.. Både for han og henne.

 

Anonym poster: 0a732d07a4a4ff2292d5181fa2194a91

[Anonym bruker]

Går det så fort? Å bestille DNA-test og få svar?

 

Anonym poster: 3d5a52b5bc87299b29b63d6a89693827

 

Synes det høres rart ut selv, lest det tar 6 uker på nettet.

 

Tar de sånn privat test går det mye fortere.

 

Anonym poster: 35aa20a840884762c16cc9b22ed226f2

[Anonym bruker]

Du er ikke bare et troll, du er en heks!

 

Barnet skal prise seg lykkelig for å slippe slik en ond stemor!

 

Anonym poster: 779be8814a75945d465b53e5b2ad5c20

[Lille♥mitt]

Husker jeg ikke helt feil så hadde ikke samboeren din lyst til å ta testen, men du tvingte han? Synes faktisk ikke noe om det, hadde han lyst til å være pappa for denne jenta, hvorfor kunne han ikke få være det? Nå har hun kanskje ingen? Og hva føler han om denne saken?

 

Og hva var motivet ditt for dette? Sjalu fordi han hadde kontakt med den andre dama eller?

 

Og hvis de 2000 kronene han betalte i bidrag ruinerte deg, så burde du kanskje heller skaffet deg en jobb.

[Kathrine.]

Så greit å få vite sannheten da. Når alt kjem til alt.

Håper det går bra med mannen din, og den andre familien når nyheten har fått sunket inn.

[Anonym bruker]

Syns dere virkelig ikke at barnet har rett på å vite hvem som er pappaen? Og at hi sin mann skal slippe barnebidrag? Den ordentlige pappaen har jo rett til å vite at han har et barn og. Måten hi gjorde det på er kanskje ikke den beste, men gjort er gjort.

 

Kan jo hende at Hi sin mann fortsatt vil ha kontakt med barnet, det vet man jo ikke..

 

Anonym poster: 0a732d07a4a4ff2292d5181fa2194a91

[Gjest peacock]

Jeg synes også det er bedre å finne det ut når barnet bare er rundt året! Men en pappa er den som er der for barnet, ikke nødvendigvis den som er biologisk far. Om samboeren din fortsatt vil ha den rollen synes jeg du skal al ham ta den.

 

Har hun funnet ut hvem som er faren da? Og hva sier samboeren din til det dere fant ut?

[Anonym bruker]

Bra dere fant det ut nå som barnet er så lite, men syns du er veldig egoistisk i tankegangen din hi. Samboeren din har mistet et barn som han har vært pappa til, selv om han ikke var den biologiske så stilte han opp.

 

Min samboer er ikke min sønns biologiske far men det er han som stiller opp for sønnen min og som sønnen min kaller pappa. Kunne aldri falt meg inn å ta ifra han denne gleden skulle vi en dag gå fra hverandre.

 

Anonym poster: 9f834d8369fb3da5916b098bf16f01da

[HvittHus]

Måten Ts har gått fram på og intensjonen bak det er vel ikke helt grei, men for barnets del er det best at sannheten om hvem som er hennes far kommer fram nå og ikke senere.

 

Jenta er bare ett år og det er mye enklere for alle parter å forsone seg med dette nå, enn om det hadde blitt tatt en test om si 10 år.

[Anonym bruker]

Jeg forstår faktisk lettelsen din, HI. Det gjør i utgangspunktet livet til deg og samboer "enklere" siden dere slipper å forholde dere til en annen familie ift samvær osv.

 

Jeg mener også at alle har rett til å vite hvem foreldrene sine er.

 

Men vet du hva... i ett år har samboeren din hatt et barn, i ett år har han vært pappa, i ett år har han vært glad i den lille som sin egen. Det at han i utgangspunktet ikke ville ta dna-testen viser at han elsket den lille og VILLE være pappaen til den lille. Det er flotte kvaliteter hos en mann, det. Om du er i stand til å sette stor nok pris på det, det er jeg mindre sikker på...

 

Selv om dere nå får deres førstefødte vil det alltid være et rom i hjertet til din samboer for det som for han var hans første barn.

 

Er du stor nok i ditt hjerte til å godta det og å støtte ham i den sorgprosessen han trolig er i nå?

Man mister ikke et barn uten å føle. Det spiller liten rolle at samboeren din ikke er barnets biologiske far. I hjertet hans har han vært barnets far. Nå har han mistet barnet sitt.

 

Er du der for å støtte ham og ha tålmodighet med ham? Tillater du ham å sørge og å prate ut om sine følelser rundt det?

 

Hvis du et øyeblikk stopper og tenker på hvordan det ville være om du mistet ditt barn så kanskje du kan forstå noen av de følelsene som gjorde at din samboer ikke ønsket å ta den testen.

 

Håper du viser din samboer en mer sympatisk side enn du har vist her, og jeg håper du er stor nok til å tillate at han fremdeles er glad i den lille som for ham var hans førstefødte...

 

Anonym poster: 0c2fce9149774a7ef4080fb2c067349c

[Anonym bruker]

Jeg vet at han tar det veldig tung og støtter han så godt jeg kan,men var beste for alle og finne det ut nå,både for jenta,samboeren min og barnet som kommer. har en mistanke hvem som er faren ja,men jeg vet ikke, men vet han skal ta en test nå. Moren til barnet ønsker ikke at samboeren skal ha mer kontakt,men ønsker at den ekte faren får det.

 

Anonym poster: 5413691bf5fe53e3170982df9ced3333

[Elina]

Har jeg gått glipp av noe? HI skriver en setning og alle vet alt rundt hele historien

 

Kan noen linke til den første tråden? For oss som ikke får med seg alt;)