småbarnsmødre..

[Anonym bruker]

Dere som støtt og stadig klager over at dere ikke får tid til å dusje..

Bruker dere enten laang tid på badet, er alene mødre eller har fedre som ikke stiller opp? ELLEr er dere slike hønemødre som ikke lar noen andre slippe til babyen?

Her har jeg ikke problemer, fordi hun har en formidagsdupp, og da har jeg god tid til å dusje og ordne meg (somregel)

 

Her hjemme så stiller pappaen opp kjempemye og er veldig flink. så skal jeg en liten tur bort (ja jeg drar uten min 1mnd gammle baby!) så er han hjemme og passer på.. har da somregel ammet slik at hun ikke er sulter, blir hun sulten så gir han mme (delammer..)

 

når "dro" dere fra babyen deres for første gang? (mer en 1 time)

 

Anonym poster: 66389697a1d09bdef9a9978fe4ee7709

[Jettanicole]

Ta en dusj når babyen sover eller ta med noe på badet som babyen kan ligge på og se mens du dusjer. Det funker fint:) eller bare vente til pappaen kommer hjem eller man får noe besøk som kan ta seg av babyen, verre er det ikke.

[Anonym bruker]

Tja, nå er det ikke alle som har babyen som man faktisk kan legge ned for å sove, noen babyer har mye vondt, noen har menn som jobber borte,og ikke alle har familie og venner som stiller opp.

 

Livet er ikke så svart/hvitt vet du vel, vi er alle forskjellige.

 

Og du får ikke noe applaus fra meg fordi du klarer å dusje, og jeg har hatt sovebabyer deluxe og hatt tid til det meste! Du må klare å se at alle har det ulikt, ingenting er likt.

 

Anonym poster: 55120a5d0eccb0c50cc7dcc5370b6b98

[Jettanicole]

så dusj på nattaen da når babyen sover, hvis det skal være så vanskelig. har hatt en baby som har vært urolig jeg også...

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Jeg har aldri skjønt dette, jeg heller. Tror det blir hva man gjør det til.. (Med fare for å bli skutt her).

 

Jeg er alene med 4 barn, tre av dem er 2 til 6 år, og jeg har vært alene med dem siden før fødselen av den minste. Jeg klarer virkelig ikke forstå hvor problemet ligger. Når de var nyfødte dro jeg vugga inn på badet, eller babyen satt i vippestolen inne på badet evnt de lå på en stellematte på gulvet mens jeg kjappet meg. På den måten hadde jeg kontroll samtidig som jeg fikk dusjet. Sov babyen løp jeg en kjapp runde igjennom dusjen med baderomsdøra åpen (evnt ha på babycall om du er redd du ikke hører babyen fra rommet sitt).

 

Hvorfor har man ikke tid? Er alle barna hjemme hele dagen, er det ingen som hviler/sover osv iløpet av dagen?

[*Lissi*]

Kle av babyen og legg den på gulvet. Funket supert her. Eller vippestol..

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Tja, nå er det ikke alle som har babyen som man faktisk kan legge ned for å sove, noen babyer har mye vondt, noen har menn som jobber borte,og ikke alle har familie og venner som stiller opp.

 

Livet er ikke så svart/hvitt vet du vel, vi er alle forskjellige.

 

Og du får ikke noe applaus fra meg fordi du klarer å dusje, og jeg har hatt sovebabyer deluxe og hatt tid til det meste! Du må klare å se at alle har det ulikt, ingenting er likt.

 

Anonym poster: 55120a5d0eccb0c50cc7dcc5370b6b98

 

Jeg har hatt 2 små som har drevet med powernapping. 10 minutter her og 10 minutter der. Men hvorfor kan ikke babyen være inne på badet sammen med deg i våken tilstand da? Så klart det er perioder der babyen kan være urolig og må bæres 24/7, men klarer man ikke dusje i 5 minutter iløpet av 24 timer?

[Jettanicole]

Helt enig med deg der, jeg ser heller ikke at det er så veldig stort problem akkurat. Godt gjort av deg som har fire barn og som klarer å stå på egne ben. Må inrømme at jeg blir imponert av de mødrene som er alene med flere barn

[stearin]

Jeg dro fra min baby når hun var 10 dager gammel. Hadde det ikke bra i det hele tatt, men ville ikke hatt det bedre på sykehuset hvor min datter lå i kuvøse og var helt stabil.

 

Etter at vi kom hjem var dette med egenpleie ganske sårt, var alene med min datter, hadde upraktisk bad til å ha min datter der mens jeg badet, hun våknet lett når hun sov, så kunne ikke ta sjansen på å dusje mens hun lå og sov. Sminke ga jeg opp, det sluttet jeg helt med mens hun var baby. Brukte de ti minuttene på andre ting, pluss at jeg var ganske sliten.

 

Livet er ikke svart hvitt, alle er forskjellige. Babyer også.

[Anonym bruker]

Kan bare svare for meg.

BF jobber borte, er hjemme noen få dager i mnd, og da må han ordne så vi har ved osv (kapper ved selv) Så han har ikke mye tid til familien vår.

Eldste barnet var problematisk på den med at han måtte bæres på, hvis ikke hylte han, og jeg mistet nesten livet pga blodmangel under fødselen, nå nesten 3 år etter, så har jeg enda ikke normal blodprosent i kroppen.

Lillesøster hadde kolikk i 3 mnd, så utviklet hun alergi, og skrek så og si konstant i 4 mnd til, før legene enderlig hørte på meg, og fant ut hva som feilet henne.

Jeg blir fortsatt svimmel/kvalm av å stå oppreist for lenge, så det å ta en dusj tar meg nesten 1 time..

Nå er jeg heldig med en svigermor som nesten har bosatt seg hos oss, hun tok til slutt kontroll, siden sønnen hennes ikke ser ut til å bry seg videre, og hun avlaster meg når jeg må på do eller lignende..

 

Anonym poster: 31a0ebb34124bf3f020da9f5e6bbf437

[HeltLykkelig ♥♥]

Jeg vat så deprimert etter fødselen at jeg rett og slett ikke fungerte. Det høres sikkert helt merkelig ut for de som har taklet det strålende. Jeg tenkte ikke engang tanken på å kunne legge barnet på et håndkle mens jeg dusjet.. Alt virket veldig komplisert for meg. Jeg satt omtrent bare i sofaen og turte ikke gjøre noe i tilfelle barnet våknet. Greide ikke lage meg mat før mannen var hjemme fra jobb engang. Og turte knapt gå på do. Så der har dere meg.

 

Jeg kan le av det i etterkant og av hvor "tåpelig" jeg var. Men tenkte ikke klart i det hele tatt. Og sank bare sammen da barnet sov.

 

Med neste mann tror jeg ikke det skal være noe problem, da jeg tenker litt klarere nå og har endel erfaring. Det er ikke engang logisk for meg nå at rasjonelle, voksne, fornuftige meg skulle bli så hjelpesløs.

 

Så det jeg kanskje ville si er at alle har nok sine grunner. Ikke alle takler alt helt strålende selv om det kan virke som den enkleste ting

[Anonym bruker]

Da barna var små, var jeg alene med dem fra 0530 til 2145 hver dag. Mannen måtte pendle til jobb og var kun hjemme for å sove. Jeg hadde knappe to år mellom dem, og på den tiden fantes ingen bhg i gangavstand her fra, og jeg hadde ikke lappen. Buss går det heller ikke, heller ikke taxi. Vi har ingen familie rundt oss og på den tiden hadde vi heller ikke venner i området. Da slet jeg med tid til å få dusje. Eldste sov max en halvtime på dagtid mens yngste ikke sov i det hele tatt. Hvis jeg i det hele tatt fikk dem til å sove samtidig, brukte jeg tiden på å ta en dupp selv, for det ble det lite av på den tiden. Pleide å legge meg 2000, så kunne ikke dusje på kvelden heller. Måtte tross alt opp igjen flere ganger i løpet av natta. Dette pågikk kun noen måneder, men jeg har full forståelse for småbarnsmødre som føler de ikke rekker å dusje. Jeg rakk ikke å spise engang siden det var så mye trøbbel med den yngste og den eldste var en klatremus uten like. Full fart hele dagen

 

Anonym poster: 256b51a86114d50d263032412e235e92

[Anonym bruker]

Nå er det lenge siden jeg hadde baby, men jeg husker godt følelsen av å plutselig ikke "få tid til" enkle ting som dusjing osv.

 

Det handlet jo ikke om at jeg aldri fikk tid i praksis, men at alt plutselig måtte gjøres i en fei og med oppmerksomheten delvis på en babycall eller en baby på badegulvet. I tillegg begynte jo babyen ofte å gråte og krevde meg når jeg *endelig* hadde funnet en liten luke til å gjøre noe som før var helt dagligdags, som å ta en dusj...Så jeg kunne også godt si ting som at "jeg får jo ikke engang tid til å ta en dusj", uten at det helt bokstavelig betydde at jeg ikke fikk vasket meg. For meg var iallfall denne forandringen ganske overveldende de første ukene.

 

Anonym poster: 485fbf4d3996e18674419ff27353143a

[Lykke Fryd ♥]

Jeg hadde, og har fortsatt, alltid tid til å dusje, men når alt annet også skal gjøres (som å sove, spise, vaske klær, gå ut med søpla, rydde, støvsuge etc.) så ble dusj ofte nedprioritert i babytiden. Nå hun sov så sov jeg også eller så gjorde jeg husarbeid.

Dusjet jeg så var hun med i dusjen og slik gjør vi det fortsatt. Enten så er hun med eller så dusjer jeg etter at hun ar lagt seg for kvelden.

 

Det er kanskje en smal sak å få tid til en dusj, men verden er ikke alltid like smal for alle

[Anonym bruker]

Det handler jo om prioriteringer.. Mange sover eller gjør husarbeid når barnet sover..

 

Jeg får ikke sove på dagen når babyen sover, tar han med på husarbeid, men er heldig å ha en baby som er med på alt så lenge det skjer noe.. Samme med den aktive 2åringen som elsker å støvsuge.. Så jeg er nok ganske heldig. Her har det blitt viktig å dusje og sminke seg, for vis ikke føler jeg meg ikke vel eller opplagt, noe som må til med en baby og en 2åring som ikke samkjører hverandre om nettene..

 

Anonym poster: 94f9b99e88104d6372f010fdb4c67461

[Berta_78]

Førstemann skrek som om han var redd for livet dersom jeg la ham fra meg (kolikk i fem måneder) og sov åtte timer i døgnet. Pappaen jobbet utrolig mye - pleide å få meg en dusj og en brødskive når han kom hjem om kvelden. Andremann var en rolig sovebaby som også godt kunne ligge litt på gulvet når han var våken. Han ble med inn på badet. Ulike barn - ulik hverdag :-) Skjønner ikke at det vekker så mye følelser!!

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Jeg hadde en desperat tid når lillesøster i huset var nokså nyfødt, hun ville bæres på hele dagen, gråt stortsett hele våkentiden sin, også hadde jeg jo storebror som trengte sitt også.. Løsningen: Feste vugga til jenta på badet, nær nok dusjen, satte på barnetv til guttungen og passe på at han hadde nok mat ol hos seg, så dusjet jeg mes jeg vugget på lillesøster i vugga hennes, når jeg var ferdig med å dusje og kle på meg, var det bare å hekte henne ned fra takat og henge henne opp i stua, da sov hun Har også opplevd å måtte på do nok så akutt, jenta bare hylte, så jeg snurpet henne til kroppen min med bæresjal, og satt på do og sang vugge sanger for henne.. Med litt kreativ tankegang, så går nok det meste tror jeg, om man ser bort fra depresjon og nær døden fødsler da..

 

Med gutten hadde jeg barseldepresjon, og klarte fint lite uten om å gi han tørr bleie og mat de første mnd, orket ikke tenke på meg selv før han var nesten 3 mnd...

[Mineto]

Tja, nå er det ikke alle som har babyen som man faktisk kan legge ned for å sove, noen babyer har mye vondt, noen har menn som jobber borte,og ikke alle har familie og venner som stiller opp.

 

Livet er ikke så svart/hvitt vet du vel, vi er alle forskjellige.

 

Og du får ikke noe applaus fra meg fordi du klarer å dusje, og jeg har hatt sovebabyer deluxe og hatt tid til det meste! Du må klare å se at alle har det ulikt, ingenting er likt.

 

Anonym poster: 55120a5d0eccb0c50cc7dcc5370b6b98

 

Riktig! Ikke alle babyer sover så godt alene. Noen babyer vil sove oppe på mammaen sin. Lenge.

 

Noen babyer gråter mye. Noen har til og med kolikk. Noen mammaer er slitne, og klarer ikke helt å slappe av. Ikke en gang nok til å dra i butikken.

 

Og siden dette er ditt første barn, vil du straks oppdage at det kanskje er enklere med en baby på noen få uker som fortsatt sover mye, enn en halvtåring som gjerne vil inn i dusjen med deg. For å ikke snakke om separasjonsangsten som slår til for fullt, sånn rett før ettårsdagen. Da får du mye alenetid da! DA kan du være så sikker i din sak. Om at DU takler dette så innmari mye bedre enn alle de andre. Hønemødrene.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg har heller aldri skjønt det. Heller ikke at man kommer for sent til avtaler pga baby. (jeg hadde pre- og dysmatur baby med kolikk). Til tross for at jeg var svært syk, hadde store mageproblemer (satt halvtime på do flere ganger om dagen) osv så gikk det fint å få stelt seg. Jeg dusjet mens hun sov (hadde stell og pumping 2 av 3 timer døgnet rundt, det hendte faktisk hun sov litt mellom slagene), eller så var hun med meg på badet og lå der på et teppe eller i en vippestol. Hun var også med meg på badet når jeg var på do (hadde jo ikke så mange andre muligheter på dagtid)

 

 

 

Anonym poster: 92f06a8b3b33a71d031f81a5c673e5bd

[Anonym bruker]

Barn er forskjellige. min sov ikke med mindre han sov oppå meg, hylte får jeg la han ned. Trodde alle babyer var sånn frem til første barselgruppe møte på hs, så da at alle de andre var mye roligere og lettere enn min. Jeg kunne sikkert lagt han på badegulvet og latt han ligge der og hyler mens jeg dusjet. men valgte å ikke prioritere dusjing. Dusjet på kvelden når pappaen var hjemme, men da var jeg egentlig så sliten at jeg bare ville sove. og ja jeg prøvde alt, babygym og vippestol osv. han bare hylte med mindre jeg bar han.

 

ingen forstår hvordan det er når de har en enkel baby selv. ganske så frekt og uopplyst innlegg av deg, hi.

 

Det løste seg av seg selv, nå er han 1 år og jeg får fint gjort ting både dusjing og husarbeid med han.

 

Anonym poster: ed212bfbfcc5f7ec38797c44747ffa5f

[Anonym bruker]

3 ord:

 

Kolikkbaby

High-need baby

Fødselsdepresjon

 

Google it, nedlatende besserwissere.

 

Anonym poster: f1c70375acdbbcbb81783c69a8098cb8

[Fru Blåbær]

De to timene fra kl 02:00 til 04:00 da babyen ikke krevde noe av meg var jeg opptatt med å sove... Jeg sov ca 4-5 timer i døgnet, men aldri mer enn to timer sammenhengende. Jeg dusjet da mannen kom hjem fra jobb og kommenterte at jeg måtte huske å dusje og spise.

 

Søvnmangel og ammetåke gjorde at jeg gikk på autopilot, dessverre hadde noen glemt å legge inn dusjing og spising som en del av programmet.

[Anonym bruker]

Nei til alle de første spørsmålene dine. Pappaen stiller opp, men han jobber jo. jeg kan være rask i dusjen, men med langt hår og shampo og balsam osv så tar det fort noen minutter. jeg var borte fra babyen min 3timer da han var 2 mnd gammel, full krise da jeg kom hjem for han tok ikke flaske. han har aldri villet ha flaske. Han er nå over 1år.

 

Noen babyer sover 20timer i døgnet og er våken 4 timer, min var motsatt og sov omtrent ikke. og når han sov så var det ikke lenge og bare oppå meg. Babyer er forskjellige!!!!

 

Anonym poster: ed212bfbfcc5f7ec38797c44747ffa5f

[Anonym bruker]

3 ord:

 

Kolikkbaby

High-need baby

Fødselsdepresjon

 

Google it, nedlatende besserwissere.

 

Anonym poster: f1c70375acdbbcbb81783c69a8098cb8

 

Hvorfor må man være besserwisser bare fordi man tenker løsninger og ikke bare problemer?

 

Anonym poster: d9437f6a1166e9edfb58c64ab2ccde49

[Ikkesåallerværst]

Jeg kjenner faktisk at jeg brekker meg litt av innlegget ditt.

 

Behov her i huset stilles slik:

1. Pri. Søvn

2. Pri. Mat

3. Pri. Hygiene

4. Pri Resten.

 

Noen dager med første kom jeg ikke lengre enn til 2. Pri.

 

Og veldig mange har babyer som er sultne etter en time de to første månedene. Men bra for deg at du får det til! Nyt det!