Flere som ikkke liker stebarnet/a sine?

[Anonym bruker]

Vil vite hvor mange her inne som faktisk ikke liker stebarna sine.

*rekker opp hånda*

Jeg har ei stedatter på 10 som jeg virkelig ikke liker. Hun er her heldigvis bare annenhver helg.

 

Anonym poster: ea65db0927f663d0f849fdef6cecf138

[Anonym bruker]

Jeg liker ungene, ikke mora

 

Anonym poster: c8630fa2c018c289a6347c88d23ae52a

[Anonym bruker]

Huff sier jeg bare!!

 

Håper du er alene. Stakkars barn!

 

Anonym poster: 6baaff4f4b32838697b9000f9e61d5cf

[Gjest overlord]

Krysser fingrer og tær for at barna mine aldri skal bli belemret med en møkka steforelder som deg.

[Anonym bruker]

Har ingen stebarn (heldigvis), men et par av vennene mine har ufyselige barn jeg virkelig ikke liker. De fleste har heldigvis søte koselige barn, men noen unger er drittunger, og jeg synes veldig synd på de som er steforeldre til slike. Som biologiske foreldre er man jo heldigvis glad i ungene sine uansett, men noen barn er så ufordragelige at kun biologiske foreldre kan elske dem. Trenger ikek være dårlig menneske eller møkkasteforeldre av den grunn.

 

Anonym poster: f9fbb6699f61ed9017be16838ba53bb6

[Gjest SprøstektLøk]

Har ingen stebarn (heldigvis), men et par av vennene mine har ufyselige barn jeg virkelig ikke liker. De fleste har heldigvis søte koselige barn, men noen unger er drittunger, og jeg synes veldig synd på de som er steforeldre til slike. Som biologiske foreldre er man jo heldigvis glad i ungene sine uansett, men noen barn er så ufordragelige at kun biologiske foreldre kan elske dem. Trenger ikek være dårlig menneske eller møkkasteforeldre av den grunn.

 

Anonym poster: f9fbb6699f61ed9017be16838ba53bb6

 

 

Om du møter drømmemannen, som viser seg å ha den største drittungen til barn, hva gjør du da?

[Anonym bruker]

Jeg er vokst opp med steforeldre som terroriserte meg fra jeg var 3 både fysisk og psysisk. Jeg ble nesten aldri trodd fordi mine foreldre spesielt mamma klarte ikke gå. De er sammen den dag i dag og barna til stemoren min er narkomane mens jeg har jobb, familie og stabilt liv. Og nå er Det liksomt glemt. Men vi skal ikke prate om Det.

 

Jeg er sterk og har lagt mye bak meg, men vil aldri la noen behandle mine barn sånn. Om barnet ikke oppfører seg er Det foreldrenes ansvar og om ste foreldrene er de som ikke behandler barnet bra er Det også din oppgave og beskytte barnet mot Det.

 

 

 

Anonym poster: 9a03e97d208ae0735ac7f83978ee313c

[Anonym bruker]

Nei....jeg liker stesønnen min!

Jeg er utrolig glad i han....og det er så hyggelig når han er her og leker så fint med broren sin.

Men jeg er lei......dritt lei.

Han har kommet i en periode der ting er litt vanskelig tydeligvis. Og hver gang han har vært her sier han til mora si at jeg bare kjefter, og at han ikke vil komme til pappa fordi jeg er her.

Vi har snakket masse om det pappan og jeg, for jeg trodde kanskje jeg var litt for streng da....men nå snakker jeg nesten ikke med han. Men bare jeg sier f.eks. pent at nå skal vi ut kan du ta på deg jakka så har jeg vist kjefta.

Sier jeg "kom å spis frokost gutter" så har jeg vist kjefta. Så jeg kan ikke si noe uten at det er kjeft tydeligvis. Og jeg er så dritt lei av at han skal skylde på meg. Men pappan ser jo heldigvis hvordan ting egentlig er og tar det opp med både mor til sønnen og sønnen, men kjipt like vel når det ikke ser ut til å bli noe endring.

 

Han elsker jo å finne på ting sammen med meg....jeg har han ofte med på f.eks. formingsaktiviteter for det liker han veldig godt. Så han hater meg jo ikke

 

Anonym poster: f6cba5e9e884b4625c3725fd020ae5b9

[Anonym bruker]

Har ingen stebarn (heldigvis), men et par av vennene mine har ufyselige barn jeg virkelig ikke liker. De fleste har heldigvis søte koselige barn, men noen unger er drittunger, og jeg synes veldig synd på de som er steforeldre til slike. Som biologiske foreldre er man jo heldigvis glad i ungene sine uansett, men noen barn er så ufordragelige at kun biologiske foreldre kan elske dem. Trenger ikek være dårlig menneske eller møkkasteforeldre av den grunn. Anonym poster: f9fbb6699f61ed9017be16838ba53bb6

Om du møter drømmemannen, som viser seg å ha den største drittungen til barn, hva gjør du da?

 

Nå har jeg drømmemannen, og han har ikke barn. Men hadde jeg møtt en fantastsik fyr som hade barn hadde jeg unngått å la meg selv bli for følelsesmessig involvert, det skjedde en gang det da jeg var yngre før jeg møtte min mann. Hadde mannen løyet til meg og latt som han ikke hadde barn hadde det vært dealbreaker uansett hvor godt jeg likte ham. Hadde min mann nå plutselig fått et barn fra et gammelt one night stand på døra hadde jeg jo bare måttet forholde meg til det, dessverre. Nå har vi vært sammen i ti år da, så måtte vært et barn på over 11 år, og det barnet hadde vel neppe bodd hos oss uansett. Men la oss si at det hadde skjedd da vi bare hadde vært sammen i tre år, så hadde jeg ikke gått bra ham, men fryktelig glad for at det ikke sjedde. For selv om jeg absolutt ikke vil ha stebarn vil jeg heller ikke ha en mann som kan slå hånden av sitt eget barn, det sier jo litt om et menneske...

 

Anonym poster: f9fbb6699f61ed9017be16838ba53bb6

[Anonym bruker]

dytt

 

Anonym poster: ea65db0927f663d0f849fdef6cecf138

[malingus]

Jeg har ett vanskelig forhold til mitt stebarn.

Liker ikke situasjonen og vet ikke lengre hva jeg skal gjöre for å bedre den.

 

Det er lett å kalle folk mökkasteforeldre, når man ikke vet historien.

Med en gang en steforelder er blitt negativt innstillt til sitt stebarn, er ingen interessert i hvorfor eller hva hun/han har försökt på, eller hva hun föler inni seg. Virker ikke som at folk mener en stemor har rett på sine fölelser.

Og aller minst nekter folk å askeptete det faktum at man kan väre en helt brukbar steforelder (man må ikke väre superduper for å duge!) selv om man ikke huser noen näre og gode fölelser for stebarna. Joda barna oppfatter sikkert at steforelderen ikke digger den, og ikke blir behandla helt likt som dennes egne barn, men det er bare sånn livet er. Ofte så elsker eller digger ikke stebarna steforeldrene heller, så tror det går å forstå.

[Gjest SprøstektLøk]

Jeg har ett vanskelig forhold til mitt stebarn.

Liker ikke situasjonen og vet ikke lengre hva jeg skal gjöre for å bedre den.

 

Det er lett å kalle folk mökkasteforeldre, når man ikke vet historien.

Med en gang en steforelder er blitt negativt innstillt til sitt stebarn, er ingen interessert i hvorfor eller hva hun/han har försökt på, eller hva hun föler inni seg. Virker ikke som at folk mener en stemor har rett på sine fölelser.

Og aller minst nekter folk å askeptete det faktum at man kan väre en helt brukbar steforelder (man må ikke väre superduper for å duge!) selv om man ikke huser noen näre og gode fölelser for stebarna. Joda barna oppfatter sikkert at steforelderen ikke digger den, og ikke blir behandla helt likt som dennes egne barn, men det er bare sånn livet er. Ofte så elsker eller digger ikke stebarna steforeldrene heller, så tror det går å forstå.

 

Haha, du tuller?? Du høres jo virkelig ut som en god stemor!! Fytti!

[*bolla pinnsvin*]

Krysser fingrer og tær for at barna mine aldri skal bli belemret med en møkka steforelder som deg.

 

Synes det er rart at du raskt trekker konklusjonen at HI er en "møkka steforelder". Jeg har ei venninne som har et stebarn jeg vet at hun kun tolererer fordi hun er glad i faren. Vel, etter å ha tilbragt en helg med dem må jeg si jeg forstår henne. Barnet har ingen grenser og er rett og slet ufyselig. Ja, det er foreldrene som har latt dette skje, men det gjør det også veldig vanskelig å like barnet.

 

Sånne tilfeller tror jeg det er mange av og det er vel ganske enkelt å skyte steforelderen på ren automatikk.

[malingus]

Jeg har ett vanskelig forhold til mitt stebarn.

Liker ikke situasjonen og vet ikke lengre hva jeg skal gjöre for å bedre den.

 

Det er lett å kalle folk mökkasteforeldre, når man ikke vet historien.

Med en gang en steforelder er blitt negativt innstillt til sitt stebarn, er ingen interessert i hvorfor eller hva hun/han har försökt på, eller hva hun föler inni seg. Virker ikke som at folk mener en stemor har rett på sine fölelser.

Og aller minst nekter folk å askeptete det faktum at man kan väre en helt brukbar steforelder (man må ikke väre superduper for å duge!) selv om man ikke huser noen näre og gode fölelser for stebarna. Joda barna oppfatter sikkert at steforelderen ikke digger den, og ikke blir behandla helt likt som dennes egne barn, men det er bare sånn livet er. Ofte så elsker eller digger ikke stebarna steforeldrene heller, så tror det går å forstå.

 

Haha, du tuller?? Du høres jo virkelig ut som en god stemor!! Fytti!

 

Eh nei jeg tuller ikke.

Hvorfor skulle jeg det?

Hva er det som får meg til å höres ut som en dårlig stemor?

Fordi jeg mener at lista ikke behöver ligge altfor höyt for å faktisk väre en brukbar ste? Foreldre duger som regel gott og vel uten å väre superdupre, så hvorfor forvente mer av en ste?

Det finnes massevis av bra steforeldre som gjör en kjempebra jobb med å behandle stebarna bra og med respekt, selv om de långt fra digger dem. Er ikke det bra nok?

Eller er det alt eller ingenting? Svart eller hvitt?

[Anonym bruker]

Jupp, jeg! Liker ikke stebarna mine, fordi de er bortskjemte som få...

Og faren syns så synd på dem så han velger å splitte opp vår familie med to felles barn pga det.

Ennå jeg faktisk ikke har gjort annet enn å behandle de som om de var mine egne, med kjærlighet, grenser, hjelp, matlaging, leksehjelp osv osv ...

Så de slekter nok mye på han, disse ungene... Ubrukelig tankegang.

Skillsmissebarn er fæle unger, sånn skal jeg IKKE oppdra mine! Det er ikke synd på dem bare fordi foreldra ikke bor sammen lenger.

 

Anonym poster: 34ad7ae9668908772bfd9b8637297786

[Gjest SprøstektLøk]

Jeg har ett vanskelig forhold til mitt stebarn.

Liker ikke situasjonen og vet ikke lengre hva jeg skal gjöre for å bedre den.

 

Det er lett å kalle folk mökkasteforeldre, når man ikke vet historien.

Med en gang en steforelder er blitt negativt innstillt til sitt stebarn, er ingen interessert i hvorfor eller hva hun/han har försökt på, eller hva hun föler inni seg. Virker ikke som at folk mener en stemor har rett på sine fölelser.

Og aller minst nekter folk å askeptete det faktum at man kan väre en helt brukbar steforelder (man må ikke väre superduper for å duge!) selv om man ikke huser noen näre og gode fölelser for stebarna. Joda barna oppfatter sikkert at steforelderen ikke digger den, og ikke blir behandla helt likt som dennes egne barn, men det er bare sånn livet er. Ofte så elsker eller digger ikke stebarna steforeldrene heller, så tror det går å forstå.

 

Haha, du tuller?? Du høres jo virkelig ut som en god stemor!! Fytti!

 

Eh nei jeg tuller ikke.

Hvorfor skulle jeg det?

Hva er det som får meg til å höres ut som en dårlig stemor?

Fordi jeg mener at lista ikke behöver ligge altfor höyt for å faktisk väre en brukbar ste? Foreldre duger som regel gott og vel uten å väre superdupre, så hvorfor forvente mer av en ste?

Det finnes massevis av bra steforeldre som gjör en kjempebra jobb med å behandle stebarna bra og med respekt, selv om de långt fra digger dem. Er ikke det bra nok?

Eller er det alt eller ingenting? Svart eller hvitt?

 

"Der er bare sånn livet er"?

[malingus]

Jeg har ett vanskelig forhold til mitt stebarn.

Liker ikke situasjonen og vet ikke lengre hva jeg skal gjöre for å bedre den.

 

Det er lett å kalle folk mökkasteforeldre, når man ikke vet historien.

Med en gang en steforelder er blitt negativt innstillt til sitt stebarn, er ingen interessert i hvorfor eller hva hun/han har försökt på, eller hva hun föler inni seg. Virker ikke som at folk mener en stemor har rett på sine fölelser.

Og aller minst nekter folk å askeptete det faktum at man kan väre en helt brukbar steforelder (man må ikke väre superduper for å duge!) selv om man ikke huser noen näre og gode fölelser for stebarna. Joda barna oppfatter sikkert at steforelderen ikke digger den, og ikke blir behandla helt likt som dennes egne barn, men det er bare sånn livet er. Ofte så elsker eller digger ikke stebarna steforeldrene heller, så tror det går å forstå.

 

Haha, du tuller?? Du høres jo virkelig ut som en god stemor!! Fytti!

 

Eh nei jeg tuller ikke.

Hvorfor skulle jeg det?

Hva er det som får meg til å höres ut som en dårlig stemor?

Fordi jeg mener at lista ikke behöver ligge altfor höyt for å faktisk väre en brukbar ste? Foreldre duger som regel gott og vel uten å väre superdupre, så hvorfor forvente mer av en ste?

Det finnes massevis av bra steforeldre som gjör en kjempebra jobb med å behandle stebarna bra og med respekt, selv om de långt fra digger dem. Er ikke det bra nok?

Eller er det alt eller ingenting? Svart eller hvitt?

 

"Der er bare sånn livet er"?

 

 

Ja?

Mange saker må man bare hjelpe barna sine å askeptete at bare er sånn.

Som feks at han har foreldre med mye penger, hun er en person som ikke er så glad i fysisk kontakt, skolen må du gå på, födselsmerket i nakken kan du ikke gjöre noe med og du har en annen mamma og bor mest der -derfor får du mindre klär og leker her en din ste/halvbror xxx...

Foreldreskapet handler ikke om å skjerme barna fra å bli såret, men å hjelpe dem å takle det.

[Gjest SprøstektLøk]

Jeg har ett vanskelig forhold til mitt stebarn.

Liker ikke situasjonen og vet ikke lengre hva jeg skal gjöre for å bedre den.

 

Det er lett å kalle folk mökkasteforeldre, når man ikke vet historien.

Med en gang en steforelder er blitt negativt innstillt til sitt stebarn, er ingen interessert i hvorfor eller hva hun/han har försökt på, eller hva hun föler inni seg. Virker ikke som at folk mener en stemor har rett på sine fölelser.

Og aller minst nekter folk å askeptete det faktum at man kan väre en helt brukbar steforelder (man må ikke väre superduper for å duge!) selv om man ikke huser noen näre og gode fölelser for stebarna. Joda barna oppfatter sikkert at steforelderen ikke digger den, og ikke blir behandla helt likt som dennes egne barn, men det er bare sånn livet er. Ofte så elsker eller digger ikke stebarna steforeldrene heller, så tror det går å forstå.

 

Haha, du tuller?? Du høres jo virkelig ut som en god stemor!! Fytti!

 

Eh nei jeg tuller ikke.

Hvorfor skulle jeg det?

Hva er det som får meg til å höres ut som en dårlig stemor?

Fordi jeg mener at lista ikke behöver ligge altfor höyt for å faktisk väre en brukbar ste? Foreldre duger som regel gott og vel uten å väre superdupre, så hvorfor forvente mer av en ste?

Det finnes massevis av bra steforeldre som gjör en kjempebra jobb med å behandle stebarna bra og med respekt, selv om de långt fra digger dem. Er ikke det bra nok?

Eller er det alt eller ingenting? Svart eller hvitt?

 

"Der er bare sånn livet er"?

 

 

Ja?

Mange saker må man bare hjelpe barna sine å askeptete at bare er sånn.

Som feks at han har foreldre med mye penger, hun er en person som ikke er så glad i fysisk kontakt, skolen må du gå på, födselsmerket i nakken kan du ikke gjöre noe med og du har en annen mamma og bor mest der -derfor får du mindre klär og leker her en din ste/halvbror xxx...

Foreldreskapet handler ikke om å skjerme barna fra å bli såret, men å hjelpe dem å takle det.

 

Å forskjellsbehandle egne barn og stebarn, syns du virkelig det er riktig!??? Helt seriøst?

[Anonym bruker]

Jeg har ett vanskelig forhold til mitt stebarn.

Liker ikke situasjonen og vet ikke lengre hva jeg skal gjöre for å bedre den.

 

Det er lett å kalle folk mökkasteforeldre, når man ikke vet historien.

Med en gang en steforelder er blitt negativt innstillt til sitt stebarn, er ingen interessert i hvorfor eller hva hun/han har försökt på, eller hva hun föler inni seg. Virker ikke som at folk mener en stemor har rett på sine fölelser.

Og aller minst nekter folk å askeptete det faktum at man kan väre en helt brukbar steforelder (man må ikke väre superduper for å duge!) selv om man ikke huser noen näre og gode fölelser for stebarna. Joda barna oppfatter sikkert at steforelderen ikke digger den, og ikke blir behandla helt likt som dennes egne barn, men det er bare sånn livet er. Ofte så elsker eller digger ikke stebarna steforeldrene heller, så tror det går å forstå.

 

Haha, du tuller?? Du høres jo virkelig ut som en god stemor!! Fytti!

 

Eh nei jeg tuller ikke.

Hvorfor skulle jeg det?

Hva er det som får meg til å höres ut som en dårlig stemor?

Fordi jeg mener at lista ikke behöver ligge altfor höyt for å faktisk väre en brukbar ste? Foreldre duger som regel gott og vel uten å väre superdupre, så hvorfor forvente mer av en ste?

Det finnes massevis av bra steforeldre som gjör en kjempebra jobb med å behandle stebarna bra og med respekt, selv om de långt fra digger dem. Er ikke det bra nok?

Eller er det alt eller ingenting? Svart eller hvitt?

 

"Der er bare sånn livet er"?

 

 

Ja?

Mange saker må man bare hjelpe barna sine å askeptete at bare er sånn.

Som feks at han har foreldre med mye penger, hun er en person som ikke er så glad i fysisk kontakt, skolen må du gå på, födselsmerket i nakken kan du ikke gjöre noe med og du har en annen mamma og bor mest der -derfor får du mindre klär og leker her en din ste/halvbror xxx...

Foreldreskapet handler ikke om å skjerme barna fra å bli såret, men å hjelpe dem å takle det.

 

Å forskjellsbehandle egne barn og stebarn, syns du virkelig det er riktig!??? Helt seriøst?

 

Jeg er ikke hun du skriver med, men må bare få si hva jeg mener. Jeg ser ikke på det som forskjellsbehandling ift mine barn og stebarn. For stebarnet har en mor som gir han/henne det de trenger og masse mer, så hvorfor skal de få dobbelt opp? Da er det faktisk mitt barn som får minst. Ved at jeg gir mitt barn det det trenger, og mor til stebarnet gir det det trenger, så får alle barna likt, og da er det ikke forskjellsbehandling.

Stebarn skal ikke få i pose og sekk, da blir det ikke rettferdig for fellesbarna.

 

Anonym poster: 34ad7ae9668908772bfd9b8637297786

[Gjest SprøstektLøk]

Jeg har ett vanskelig forhold til mitt stebarn.

Liker ikke situasjonen og vet ikke lengre hva jeg skal gjöre for å bedre den.

 

Det er lett å kalle folk mökkasteforeldre, når man ikke vet historien.

Med en gang en steforelder er blitt negativt innstillt til sitt stebarn, er ingen interessert i hvorfor eller hva hun/han har försökt på, eller hva hun föler inni seg. Virker ikke som at folk mener en stemor har rett på sine fölelser.

Og aller minst nekter folk å askeptete det faktum at man kan väre en helt brukbar steforelder (man må ikke väre superduper for å duge!) selv om man ikke huser noen näre og gode fölelser for stebarna. Joda barna oppfatter sikkert at steforelderen ikke digger den, og ikke blir behandla helt likt som dennes egne barn, men det er bare sånn livet er. Ofte så elsker eller digger ikke stebarna steforeldrene heller, så tror det går å forstå.

 

Haha, du tuller?? Du høres jo virkelig ut som en god stemor!! Fytti!

 

Eh nei jeg tuller ikke.

Hvorfor skulle jeg det?

Hva er det som får meg til å höres ut som en dårlig stemor?

Fordi jeg mener at lista ikke behöver ligge altfor höyt for å faktisk väre en brukbar ste? Foreldre duger som regel gott og vel uten å väre superdupre, så hvorfor forvente mer av en ste?

Det finnes massevis av bra steforeldre som gjör en kjempebra jobb med å behandle stebarna bra og med respekt, selv om de långt fra digger dem. Er ikke det bra nok?

Eller er det alt eller ingenting? Svart eller hvitt?

 

"Der er bare sånn livet er"?

 

 

Ja?

Mange saker må man bare hjelpe barna sine å askeptete at bare er sånn.

Som feks at han har foreldre med mye penger, hun er en person som ikke er så glad i fysisk kontakt, skolen må du gå på, födselsmerket i nakken kan du ikke gjöre noe med og du har en annen mamma og bor mest der -derfor får du mindre klär og leker her en din ste/halvbror xxx...

Foreldreskapet handler ikke om å skjerme barna fra å bli såret, men å hjelpe dem å takle det.

 

Å forskjellsbehandle egne barn og stebarn, syns du virkelig det er riktig!??? Helt seriøst?

 

Jeg er ikke hun du skriver med, men må bare få si hva jeg mener. Jeg ser ikke på det som forskjellsbehandling ift mine barn og stebarn. For stebarnet har en mor som gir han/henne det de trenger og masse mer, så hvorfor skal de få dobbelt opp? Da er det faktisk mitt barn som får minst. Ved at jeg gir mitt barn det det trenger, og mor til stebarnet gir det det trenger, så får alle barna likt, og da er det ikke forskjellsbehandling.

Stebarn skal ikke få i pose og sekk, da blir det ikke rettferdig for fellesbarna.

 

Anonym poster: 34ad7ae9668908772bfd9b8637297786

 

Men barna ser kanskje ikke dette?

 

[mamma'n til 2 :)]

Jeg har ett vanskelig forhold til mitt stebarn.

Liker ikke situasjonen og vet ikke lengre hva jeg skal gjöre for å bedre den.

 

Det er lett å kalle folk mökkasteforeldre, når man ikke vet historien.

Med en gang en steforelder er blitt negativt innstillt til sitt stebarn, er ingen interessert i hvorfor eller hva hun/han har försökt på, eller hva hun föler inni seg. Virker ikke som at folk mener en stemor har rett på sine fölelser.

Og aller minst nekter folk å askeptete det faktum at man kan väre en helt brukbar steforelder (man må ikke väre superduper for å duge!) selv om man ikke huser noen näre og gode fölelser for stebarna. Joda barna oppfatter sikkert at steforelderen ikke digger den, og ikke blir behandla helt likt som dennes egne barn, men det er bare sånn livet er. Ofte så elsker eller digger ikke stebarna steforeldrene heller, så tror det går å forstå.

 

Haha, du tuller?? Du høres jo virkelig ut som en god stemor!! Fytti!

 

Eh nei jeg tuller ikke.

Hvorfor skulle jeg det?

Hva er det som får meg til å höres ut som en dårlig stemor?

Fordi jeg mener at lista ikke behöver ligge altfor höyt for å faktisk väre en brukbar ste? Foreldre duger som regel gott og vel uten å väre superdupre, så hvorfor forvente mer av en ste?

Det finnes massevis av bra steforeldre som gjör en kjempebra jobb med å behandle stebarna bra og med respekt, selv om de långt fra digger dem. Er ikke det bra nok?

Eller er det alt eller ingenting? Svart eller hvitt?

 

"Der er bare sånn livet er"?

 

 

Ja?

Mange saker må man bare hjelpe barna sine å askeptete at bare er sånn.

Som feks at han har foreldre med mye penger, hun er en person som ikke er så glad i fysisk kontakt, skolen må du gå på, födselsmerket i nakken kan du ikke gjöre noe med og du har en annen mamma og bor mest der -derfor får du mindre klär og leker her en din ste/halvbror xxx...

Foreldreskapet handler ikke om å skjerme barna fra å bli såret, men å hjelpe dem å takle det.

 

Å forskjellsbehandle egne barn og stebarn, syns du virkelig det er riktig!??? Helt seriøst?

 

Jeg er ikke hun du skriver med, men må bare få si hva jeg mener. Jeg ser ikke på det som forskjellsbehandling ift mine barn og stebarn. For stebarnet har en mor som gir han/henne det de trenger og masse mer, så hvorfor skal de få dobbelt opp? Da er det faktisk mitt barn som får minst. Ved at jeg gir mitt barn det det trenger, og mor til stebarnet gir det det trenger, så får alle barna likt, og da er det ikke forskjellsbehandling.

Stebarn skal ikke få i pose og sekk, da blir det ikke rettferdig for fellesbarna.

 

Anonym poster: 34ad7ae9668908772bfd9b8637297786

 

Men barna ser kanskje ikke dette?

[mamma'n til 2 :)]

Jeg har ett vanskelig forhold til mitt stebarn.

Liker ikke situasjonen og vet ikke lengre hva jeg skal gjöre for å bedre den.

 

Det er lett å kalle folk mökkasteforeldre, når man ikke vet historien.

Med en gang en steforelder er blitt negativt innstillt til sitt stebarn, er ingen interessert i hvorfor eller hva hun/han har försökt på, eller hva hun föler inni seg. Virker ikke som at folk mener en stemor har rett på sine fölelser.

Og aller minst nekter folk å askeptete det faktum at man kan väre en helt brukbar steforelder (man må ikke väre superduper for å duge!) selv om man ikke huser noen näre og gode fölelser for stebarna. Joda barna oppfatter sikkert at steforelderen ikke digger den, og ikke blir behandla helt likt som dennes egne barn, men det er bare sånn livet er. Ofte så elsker eller digger ikke stebarna steforeldrene heller, så tror det går å forstå.

 

Haha, du tuller?? Du høres jo virkelig ut som en god stemor!! Fytti!

 

Eh nei jeg tuller ikke.

Hvorfor skulle jeg det?

Hva er det som får meg til å höres ut som en dårlig stemor?

Fordi jeg mener at lista ikke behöver ligge altfor höyt for å faktisk väre en brukbar ste? Foreldre duger som regel gott og vel uten å väre superdupre, så hvorfor forvente mer av en ste?

Det finnes massevis av bra steforeldre som gjör en kjempebra jobb med å behandle stebarna bra og med respekt, selv om de långt fra digger dem. Er ikke det bra nok?

Eller er det alt eller ingenting? Svart eller hvitt?

 

"Der er bare sånn livet er"?

 

 

Ja?

Mange saker må man bare hjelpe barna sine å askeptete at bare er sånn.

Som feks at han har foreldre med mye penger, hun er en person som ikke er så glad i fysisk kontakt, skolen må du gå på, födselsmerket i nakken kan du ikke gjöre noe med og du har en annen mamma og bor mest der -derfor får du mindre klär og leker her en din ste/halvbror xxx...

Foreldreskapet handler ikke om å skjerme barna fra å bli såret, men å hjelpe dem å takle det.

 

Å forskjellsbehandle egne barn og stebarn, syns du virkelig det er riktig!??? Helt seriøst?

 

Jeg er ikke hun du skriver med, men må bare få si hva jeg mener. Jeg ser ikke på det som forskjellsbehandling ift mine barn og stebarn. For stebarnet har en mor som gir han/henne det de trenger og masse mer, så hvorfor skal de få dobbelt opp? Da er det faktisk mitt barn som får minst. Ved at jeg gir mitt barn det det trenger, og mor til stebarnet gir det det trenger, så får alle barna likt, og da er det ikke forskjellsbehandling.

Stebarn skal ikke få i pose og sekk, da blir det ikke rettferdig for fellesbarna.

 

Anonym poster: 34ad7ae9668908772bfd9b8637297786

 

Men barna ser kanskje ikke dette?

Prøver igjen jeg,svaret mitt kom ikke med.

Jeg også lurte på hvordan barna skal se dette...

[malingus]

Jeg har ett vanskelig forhold til mitt stebarn.

Liker ikke situasjonen og vet ikke lengre hva jeg skal gjöre for å bedre den.

 

Det er lett å kalle folk mökkasteforeldre, når man ikke vet historien.

Med en gang en steforelder er blitt negativt innstillt til sitt stebarn, er ingen interessert i hvorfor eller hva hun/han har försökt på, eller hva hun föler inni seg. Virker ikke som at folk mener en stemor har rett på sine fölelser.

Og aller minst nekter folk å askeptete det faktum at man kan väre en helt brukbar steforelder (man må ikke väre superduper for å duge!) selv om man ikke huser noen näre og gode fölelser for stebarna. Joda barna oppfatter sikkert at steforelderen ikke digger den, og ikke blir behandla helt likt som dennes egne barn, men det er bare sånn livet er. Ofte så elsker eller digger ikke stebarna steforeldrene heller, så tror det går å forstå.

 

Haha, du tuller?? Du høres jo virkelig ut som en god stemor!! Fytti!

 

Eh nei jeg tuller ikke.

Hvorfor skulle jeg det?

Hva er det som får meg til å höres ut som en dårlig stemor?

Fordi jeg mener at lista ikke behöver ligge altfor höyt for å faktisk väre en brukbar ste? Foreldre duger som regel gott og vel uten å väre superdupre, så hvorfor forvente mer av en ste?

Det finnes massevis av bra steforeldre som gjör en kjempebra jobb med å behandle stebarna bra og med respekt, selv om de långt fra digger dem. Er ikke det bra nok?

Eller er det alt eller ingenting? Svart eller hvitt?

 

"Der er bare sånn livet er"?

 

 

Ja?

Mange saker må man bare hjelpe barna sine å askeptete at bare er sånn.

Som feks at han har foreldre med mye penger, hun er en person som ikke er så glad i fysisk kontakt, skolen må du gå på, födselsmerket i nakken kan du ikke gjöre noe med og du har en annen mamma og bor mest der -derfor får du mindre klär og leker her en din ste/halvbror xxx...

Foreldreskapet handler ikke om å skjerme barna fra å bli såret, men å hjelpe dem å takle det.

 

Å forskjellsbehandle egne barn og stebarn, syns du virkelig det er riktig!??? Helt seriøst?

 

Jeg er ikke hun du skriver med, men må bare få si hva jeg mener. Jeg ser ikke på det som forskjellsbehandling ift mine barn og stebarn. For stebarnet har en mor som gir han/henne det de trenger og masse mer, så hvorfor skal de få dobbelt opp? Da er det faktisk mitt barn som får minst. Ved at jeg gir mitt barn det det trenger, og mor til stebarnet gir det det trenger, så får alle barna likt, og da er det ikke forskjellsbehandling.

Stebarn skal ikke få i pose og sekk, da blir det ikke rettferdig for fellesbarna.

 

Anonym poster: 34ad7ae9668908772bfd9b8637297786

 

Men barna ser kanskje ikke dette?

 

 

Men da er det jo foreldrenes jobb å vise dem det -hvordan livet faktisk funker. Og at selv om noe kan oppleves som urettferdig i stunden, så betyr det ikke at det er sånn. Det er jo sånn alle lärer sine barn vel?

 

Og det der med å "forskjellsbehandle" som du kaller det...

I vårt tilfelle da så har min stedatters mor og stefar myyye bedre råd enn oss. Vi betaler barnebidrag. Så ja vi prioriteter faktisk å bruke mest penger på barna som bor her. Jeg har ikke råd å springe på kino og svömmehallen spesielt ofte. Mitt stebarn gjör stadig sånne saker med sin mamma. Samme gjelder klär. Stedatter kommer ofte i nye fine merkeklär. Mine får mest brukte klär kjöpt på nettet. Hvem skal jeg da legge pengene på?

Hvor er forskjellsbehandlingen sier du?

Mine bor her henholdsvis 22 og 30/31 dager i måneden. Hvem har störst behov av klär og leker her?

Nei det er ikke forskjellsbehandling!

Forskjellsbehandling hadde det värt om hun fikk dubbelt opp på bekostning av de barn som faktisk bor her hele eller mesteparten av tiden.

[Anonym bruker]

dytt

 

Anonym poster: ea65db0927f663d0f849fdef6cecf138

[Anonym bruker]

Vil vite hvor mange her inne som faktisk ikke liker stebarna sine.

*rekker opp hånda*

Jeg har ei stedatter på 10 som jeg virkelig ikke liker. Hun er her heldigvis bare annenhver helg.

 

Anonym poster: ea65db0927f663d0f849fdef6cecf138

 

For en kvalm tråd egentlig. Nei, det er dessverre slik at man ikke alltid liker barn som ikke er ens egne. Stebarn og kan en skjønne. Men når man selv har valgt å involvere seg med en partner med barn fra tidligere forhold kan man selv fritt velge å gå ut av det, både for sin egen og for stebarnets skyld. HELDIGVIS har jeg en kjæreste uten barn og takk gud for at han aksepterer min unge for den hun er.. Hadde han ikke gjort det hadde han heller ikke vært min kjæreste.

 

Anonym poster: b7583e05a1801cef94c4690e3b327908