Kunne ikke taklet bonusbarn.

[Anonym bruker]

Håper så inderlig at jeg og min samboer holder sammen, sånn at jeg slipper mine,dine, våre barn....

 

Anonym poster: 59a33879615edcde2279535221b7cc44

[Anonym bruker]

Piiiuuuuu! Jeg trodde det bare var jeg som tenkte sånn, men det er det tydeligvis ikke :-) Jeg har nok desverre ikke like mye av dette "morsgenet" som di fleste andre kvinner. Jeg sliter med å bli ordentlig glad i andres barn. Jeg skulle veldig gjerne ønske at jeg var den hyggelige, varme moren som alltid hadde dørene åpne for andres barn, og var oppriktig glad i andres barn, men jeg bare ER ikke det. Barna mine får selvsagt ha med seg venner hjem, men jeg syns det er tiltak. Det er ikke noe jeg gjør med glede desverre, jeg gjør det kun for å glede mine barn.

 

Og når vi er med folk med beibier, og det nesten forventes at jeg skal stille meg i kø for og bysse og bære, så kjenner jeg meg ganske annerledes enn andre kvinner. For jeg har ikke lyst å bære beibier. Jeg bar nok på mine egne, og er ferdig med det. Ikke rykker det i eggstokkende når jeg hører eller ser en beibi heller, slik som det tydeligvis gjør med andre kvinner. Søte, for all del, men kjenner ingen behov for å bære.

 

Jeg har også mange ganger tenkt at jeg ikke er noe bonusbarn "emne". Jeg er en god mor for mine egne barn, men tror ikke jeg har kapasitet utover det. Jeg er ikke slem eller uvennlig ovenfor andres barn, og de liker meg jo, men jeg blir bare ikke betatt, og da klarer en ikke å gi like mye av seg selv. Og et bonusbarn fortjener både en hengiven mor og stemor. For håpe jeg noen gang slipper å komme i en slik situasjon :-)

 

Anonym poster: c6ce492f0f25cf2026cde69248bca98c

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke ha vært min bonusdatter foruten, en flott jente som jeg er superglad i. Tuller med samboeren min om at hvis vi går fra hverandre så ville jeg ha full omsorg for både vårt og hans barn :-). Jeg synes mange av dere som svarer i denne tråden er egoistiske og sneversynte, så det så :-)

 

Anonym poster: 7d2b13f06212f4ce2ae3bf27bb6dd154

[Gjest Malore]

Jeg ville ikke ha vært min bonusdatter foruten, en flott jente som jeg er superglad i. Tuller med samboeren min om at hvis vi går fra hverandre så ville jeg ha full omsorg for både vårt og hans barn :-). Jeg synes mange av dere som svarer i denne tråden er egoistiske og sneversynte, så det så :-)

 

Anonym poster: 7d2b13f06212f4ce2ae3bf27bb6dd154

Det er bedre at vi er egoistiske og sneversynte enn at vi tar på oss oppgaven med å være stemor for andres barn når vi selv vet det er en oppgave vi ikke kan takle:) Å ta vare på barn er en stor oppgave og ikke noe man skal ta lett på...

[Anonym bruker]

Jeg bare lurer på hvordan dere vet det uten å ha vært i den situasjonen.....

 

Anonym poster: 7d2b13f06212f4ce2ae3bf27bb6dd154

[Anonym bruker]

Den nye dama til eksen min ville heller ikke ha bonusbarn, og her har far glemt han har unger fra tidligere forhold. Nå jobber han bare svart for han mener han ikke skal betale for barna nå når han har fått ny familie.

 

Anonym poster: 6a89d9405a6d73e084eb9b7fe58d82c6

[Anonym bruker]

Her er det jeg som har barn fra tidligere. Min "nye" samboer har ingen barn. Vi er unge, 25 og 26 år.

Om han hadde hatt barn hadde det gått bra for min del. Barn er barn, og barn er like mye verdt, uansett! ALLE barn skal tas godt vare på.

 

Anonym poster: d6f0914be18cbb2cf4dcf660aaa4e48a

[Nyttårs barn]

tror det er mange utfordringer ved å være bonusmamma. Kanskje vanskeligere også enn å være stefar, Vi forventer ofte at kvinner har en naturlig interesse og omsorg for barn, uansett. En stefar slipper kanskje lettere unna dette og blir mer en kul kompispappa. Dessuten følger barna gjerne mor, slik at stefedrene lettere får ta del i hele livet til bonusbarna sine. Stemødrene har ofte bonusbarna kun i helgene/feriene og da er det jo så viktig at disse oppholdene blir vellykkede.

Bare noen tanker fra meg.

[Anonym bruker]

Hold så godt du kan på familien din. Jeg kastet ut min samboer etter at han var utro mens jeg var gravid. Det var knalltøft men etterhvert så traff jeg min nåværende mann, han har to sønner. Jeg har også to sønner. Nå er dette blitt så tøft og vanskelig at jeg har endt opp dypt deprimert. Jeg elsket barn før, var heller sammen med de enn voksne i selskap ol. Nå klarer jeg ikke min mans barn, det har toppet seg fullstendig. De er så ulike mine. Min elste fordrar ikke hans elste. Min yngste er så skeptisk på mannen min.. Han har så nært forhold til sine foreldre, jeg har ingen særlig kontakt med min, det er veldig sårt. Jeg går rundt ensom med uendelig dårlig samvittighet for hvilken situasjon barna mine har havnet oppi og for at jeg ikke klarer å være en god stemor for guttene hans. Jeg er sjalu på han forhold til sin familieJeg elsker mannen min men må nok forlate han for alles beste. Det er så vondt, så vondt. Så, det er så utrolig mange utfordringer i en storfamile, hadde aldri trodd det skulle bli sånn....

 

Anonym poster: 4a6e8bdaaea3fc7ce30ef5dcefbe3f5c

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Etter å ha lest en haug med dine, mine og våre-innlegg er inne så har jeg fått helt angst for dette med bonusbarn/-foreldre.

 

Jeg vet ikke om jeg hadde taklet det, helt ærlig. Hadde prøvd så godt jeg kunne, men jeg er veldig betenkt.........

[Anonym bruker]

Jeg takler stebarna, de er virkelig en bonus! Men moren deres gjør hverdagen vår strevsom. hadde jeg kunne valgt på ny så ville jeg ikke valgt mann med barn. pga moren til barna, ikke pga barna. egentlig en tankevekker.

 

Anonym poster: e3bed3b3f4765ed53d7cc447474e099d

[Anonym bruker]

Har all respekt overfor bonusforeldre som gjør en kjempejobb for andres barn.

Tror det hjelper veldig hvis man har et godt forhold til ex-partneren, men det er jo desverre ikke alltid slik.

 

Anonym poster: f87d43dab51f98421b3c13d28843a7ea

[Anonym bruker]

Exen her er verdens verste troll! Hun slår glatt alle trollene her på forumet! Kanskje hun er her også forsåvidt...

 

Anonym poster: e3bed3b3f4765ed53d7cc447474e099d

[Elsker livet]

Jeg tror nok ikke jeg hadde hatt problemer med selve barna. Men tanken på at han hadde hatt familie før oss og et havarert forhold han egentlig burde vært forpliktet i fremdeles.

[Anonym bruker]

Tja stort sett så går det greit å ha stebarn, men nå og da kan man få fnatt....

Fks. når stebarnet på 12 år finner på å ringer sin mor fordi h*n er så sår i halsen og vil ha halstabletter....... Plutselig står stefar på døren med halstabletter i flere utgaver som barnet kan velge mellom ..... Wtf...

Ungen kunne jo faen ha åpnet kjeften og sagt i fra til sin far....

 

Og når ungen får kjeft for ikke å ha sagt noe til faren...svarer ungen frekk som faen...

Hadde jeg fått om jeg spurte!! Liksom.

 

 

Anonym poster: d624708cbfbf3c82319bee34253b932f

[Gjest Antarctica]

"Behandle likt" - hva er det slags ideal, da. Det finnes ikke to mennesker i verden som jeg behandler likt. Ikke innbyrdes i min egen barneflokk heller. For det er mer rettferdig å gjøre forskjell på folk, de trenger jo ulike ting! Da burde de jo også få det. Om jeg gir et underernært barn mer mat enn et overvektig, er det jo fordi det trenger maten mer. Om jeg gir en nyfødt mer stell enn en 11-årig, er det av samme grunn. Om jeg gir en sjenert unge mer omsorg enn en modig, er det også av nødvendighet.

 

Mine BARN trenger at jeg er mor, at jeg er konsekvent, at jeg er kjærlig, at jeg er forutsigbar, at jeg har godt humør, og noen ting til. Mine STEBARN trenger faren sin, og at jeg tilrettelegger for godt samvær med HAM når vi er sammen. Og utover det har jeg gjort meg en eneste beslutning: de barna, som ellers er store nå, har mye å innhente mht sin far, fordi deres forrige stemor ikke likte dem. I praksis tok hun fra dem 10 år med godt samvær.... Så min oppgave er å være BARE kjærlig og vennlig, og hygge meg med dem. Ikke å oppdra dem, ikke å regulere noe, eller å erstatte en mor eller noe, bare være en god, trygg voksen som de kan velge å ha til venn eller ikke.

[Anonym bruker]

Jeg er desverre sammen med en som har barn.

Hun er her heldigvis bare annenhver helg.

Takler ikke at hun er her!! Hun er 10 år, og bortskjemt.

 

 

Anonym poster: 5058295d38dfdfde2c29b7fd0cca1421

[Gunner]

Tror ikke det hadde fungert for meg heller, jeg er dårlig med unger, selv om de ser ut til å like meg.

[Ullsokken]

Bonusbarn hadde nok vært greit, men det å måtte forholde meg til mim manns ex hadde ikke jeg takla! Så veldig glad for at han ikke har barn fra før :-)