Mannen under fødselen.

[Bellabellabella]

Har ikke så mange forventninger egentlig. Forventer at han informerer om en ryggskade jeg har hvis jeg ikke er i stand til det selv eller noen ikke har fått med seg informasjonen, og forventer hjelp til spise/drikke om det blir nødvendig. Hadde jeg gruet meg til fødselen hadde jeg nok hatt andre forventninger tror jeg.

[Anonym bruker]

Her ønsker jeg ikke å ha samboer med på fødsel, selv om han planlegger å bli med. Vet ikke hvordan jeg får sagt det. Men han har aldri vist så kjempemasse empati når jeg har veldig vondt ellers, han har ikke snakket om fødselen (vil ikke), tviler på at fødsel er veldig vondt ut fra hva kompisene hans har fortalt, og er ikke interessert i å kjenne på magen eller noe lignende. Så jeg er dessverre redd for at han skal bare sitte der og lese et blad, og synes at jeg er en pyse som hyler og vræler.

 

Anonym poster: a25ea755894874cefd431b7df6d6b991

[♥Nemi♥]

Han var litt trøtt, stakkars ;-)

 

Men helt fantastik under fødselen. Ordna til med kalde kluter, og var skikkelig godt selskap. Han gjentok absolutt alt jordmor sa, for det så jo ut som om jeg ikke brydde meg om hva hun sa (da jeg lå i store smerter på slutten, og konsentrerte meg om alt hun sa og å puste, med øynene igjen.) Så fikk jo dobbel info heeeele tiden. Men var jo min feil at jeg ikke fikk til å svare. :-)

 

Til slutt holdte han foten min, da jeg pressa henne ut.

Kjempefin opplevelse.