Hvis du var/er ufrivillig barnløs....

[Anonym bruker]

Og fikk valget - du kunne få et barn, men det innebar at du og mannen måtte gå fra hverandre - ville du da valgt å få barnet og miste mannen din, eller beholde mannen din, og ikke få barn?

 

Anonym poster: a3ac3b9ab88b89001326b4f4f2ae7b78

[Gjest Antarctica]

Jeg valgte barna, den gangen da det var aktuelt...

[Anonym bruker]

Ville valgt å la ham gå.

 

Anonym poster: 3bbd8499a4dac5c2b8b0c1a0d7318f83

[Anonym bruker]

Jeg kunne aldri tenkt meg et liv uten barn. Ville derfor valgt barn foran mann, uten tvil.

 

Anonym poster: 30f64c0953066d41e424a06f31c6774b

[happiness4life]

Ville valgt barn fremfor mann. Og jeg vet min samboer hadde gjort d samme

[valkyrien]

Ville nok valgt mannen min i en sånn setting.

[MrsMilla]

Selv om jeg ville klart ha hatt barna så ser jeg ikke problemet her.... om mannen er steril kan man jo få sæd en annen plass?

[Fiemamma]

Mannen min! Det er han jeg ble sammen med først og fremst. Jeg elsker han av hele mitt hjerte. Det er ingen garanti å få barn og jeg ville aldri ha forlatt han pga det. Hos oss er det meg feilen ligger hos. Vi har hatt denne samtalen. Jeg kom til et punkt der jeg måtte si til han at jeg forsto hvis han føler han må videre i livet og finne ei som kan gi han barn. Men han sa at barn er en bonuspakke noen får og noen ikke. Han har valgt meg og vil ikke ha noen andre. Heldigvis er vi glad i dyr, så vi får brukt innstinktene våre litt likevel

[Rediken]

Hadde nok valgt mannen, kunne man adoptert?? I så fall ville jeg gjort det og beholdt mannen i mitt liv:-)

[<3 2G <3]

Må nok innrømme at jeg tenker som Lille Fie, mannen først. Har en sønn og venter en til, men uten mannen hadde jeg ikke klart å ha barn, for han er klippen i mitt liv. Den som gjør meg til et bedre menneske og jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten han. Så klart vi har snakket om det å ikke bli foreldre, og han fikk valget om meg eller barn med en annen kvinne. Han valgte meg, og har gjort det lenge.

[Cat_Woman]

Jeg ville ha valgt mannen min, selvfølgelig. Det er jo ham jeg vil ha barn sammen med!

[Elsker livet]

Valgte mannen først. Så selv om ønsket om barn alltid har vært sterkt i meg så hadde jeg valgt å leve med mannen, så fikk vi sammen sørge over mangel på barn. Jeg hadde ikke valgt mannen fra starten om han frivillig ikke ønsket barn.

Endret 29. november 2012 av Elsker livet

[Frøken Ubesluttsom]

Jeg ville definitift ikke byttet ut den mannen jeg har nå, for en ny mann som kunne gjøre meg gravid på flekken.

Jeg har verdens beste samboer, og kunne ikke tenke meg et liv uten han, vi er et team. Så da ville jeg valgt et liv uten barn.

 

Jeg klarer ikke forstå at folk ville valgt barnet de kanskje kunne fått framfor mannen/samboern. Men det sier litt om hvor sneversynte noen er, og at de ikke ordentlig elsker mannen/samboern for den han er. Ikke rart det er mye samlivsbrudd her i landet, når man egentlig ikke er intr i å vie hele sitt liv med den man elsker, eller i verstefall faktisk ikke elsker den de er sammen med, så mye som de burde.

 

Jeg har ikke barn, er prøver, vært det i en del år. Men jeg har begynt å forstå at det er mer i livet enn bare å få barn. Det er ingen plikt man har. Jeg tror jeg kan få et bra liv også uten barn, sjøl om jeg ønsker meg barn, men ikke på bekostning av forholdet jeg er i nå.

[ana_fi_hob_]

Ville valgt mannen min. Det samme sier han, han ville valgt meg.

[nerdybirdy]

Vanskelig......Ville valgt å gå fra mannen om han nektet å få barn. Ville endt opp alt for bitter om jeg hadde blitt i et forhold hvor han skulle nekte meg noe jeg ville så mye, og som jeg ser på som en av de store meningene med livet.

 

Men om han ikke kunne fått barn, ville jeg nok ikke gått fra han, og hadde nok heller gått gjennom sorgprosessen det innebar å leve uten barn.

[LuksusLiv]

Tror jeg hadde valgt mannen, ser ikke for meg at jeg skulle fått barn med noen andre. Han eller ingen.

[<3 2G <3]

Jeg sa fra da vi ble sammen at jeg skulle ha barn. At jeg måtte kjempe så hardt for å de var jeg ikke klar over. Og er ikke av de som er mest uheldig, vet om mange fler som fortjener det mer enn meg, mange flotte damer her inne. Hadde han sakt at barn ikke var et alternativ hadde vi ikke blitt sammen. Jeg var en bestemt ung frøken

[Tante Gustava]

Hvis mannen min ikke kunne få barn så ville jeg selvsagt ikke gått fra ham for å få barn med en annen! Det håper jeg da inderlig ikke at mannen min ville gjort om det var jeg som ikke kunne få barn heller...

Om mannen min ikke VILLE ha barn derimot, da er det mulig det ville vært aktuelt. Umulig å si når man ikke er i situasjonen.

[Gjest Trulte med to små]

Jeg har vært i den situasjonen og har vært sammen med mannen i 8 år. Gjennom den tiden har vi forsøkt og få barn og er endelig blitt gravid nå.

Vi har hatt mange samtaler ang dette temaet, men har alltid konkludert at vi velger hverandre uansett barn eller ei.

Jeg har gitt han valget meg eller å gå og få oppleve å bli far, men det ville han aldri gjøre sa han.

Det er viktig å snakke om slike ting når barnløsheten setter inn, tiden går og man blir eldre og muligheten til å få barn synker.

Jeg har alltid hatt lyst på barn, men i en alder av snart 38 ville jeg utvilsomt valgt mannen min og skapt et godt liv for oss med andre verdier og interesser uten barn.

Livet gir oss ulike utfordringer og om det å ikke få barn hadde blitt vår vei, er heldigvis kjærligheten oss i mellom sterk nok til å få et godt liv alikevel.

Heldigvis får vi nå både i pose og sekk! Hurra!

[Anonym bruker]

Hvis det var fordi mannen min var steril (og ikke det at han ikke ville ha barn for det mener jeg er to forskjellige ting) så hadde jeg ikke gått fra mannen min. Aldri i verden.

Det finnes mange alternativ; adposjon, være fosterhjem og om vi levde livene våre uten barn og fant glede i andre barn som f.eks tantebarn osv så tror jeg fint at jeg kunne fått et fullverdig liv likevel.

Jeg har alltid tenkt, før vi begynte å prøve å få barn, at jeg ikke ville se på det som en katastrofe om jeg ble barnløs. Ja, barn var noe jeg ønsket, men jeg så mange måter jeg kunne berike livet mitt på uten også.

 

Anonym poster: 4c6d492defe592ff4f3dc903195036fc

[nagini]

Ville valgt mannen.

[Smyril Line]

Mannen!

[Frøken Ubesluttsom]

Mannen min! Det er han jeg ble sammen med først og fremst. Jeg elsker han av hele mitt hjerte. Det er ingen garanti å få barn og jeg ville aldri ha forlatt han pga det. Hos oss er det meg feilen ligger hos. Vi har hatt denne samtalen. Jeg kom til et punkt der jeg måtte si til han at jeg forsto hvis han føler han må videre i livet og finne ei som kan gi han barn. Men han sa at barn er en bonuspakke noen får og noen ikke. Han har valgt meg og vil ikke ha noen andre. Heldigvis er vi glad i dyr, så vi får brukt innstinktene våre litt likevel

 

Er så enig:)

[Anonym bruker]

Hvis den eneste måten å få et barn på var å gå fra mannen (ikke aktuelt med donor, adopsjon, fosterbarn osv), og jeg var garantert å få et barn hvis jeg gikk fra han, så hadde jeg gjort det.

 

Har ikke noe å gjøre med at jeg ikke elsker mannen min, men jeg elsker barnet mitt mer, og det gjorde jeg også før det var til. Hvis det betyr at jeg ikke elsker mannen min nok, så er jeg vel ikke skapt for å leve i et forhold da, for jeg kunne aldri hatt så sterke følelser for et annet menneske som for mitt eget barn.

 

Anonym poster: 437340e7f20b19215ca323dc96851f71

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke helt.. Jeg elsker mannen min, og vil ikke bytte ham ut på noen som helst måte, men vi strevde lenge med å få barn, måtte til med ivf for i det hele tatt å få det til. Det slet på forholdet vårt, og jeg vet ikke om vi hadde klart å holde sammen hvis vi hadde forblitt barnløse...

 

Jeg ville ikke ha byttet ut mannen, men det kan være at det hadde blitt resultatet til slutt likevel...

 

Anonym poster: 56577366f003a6d58c101dd7edcbc36e