I dag er det 1 år siden mannen min døde...

[Anonym bruker]

I dag er det et år siden mannen min døde. Har vært på grava med 2åringen å tent lys og lagt ned blomster.

 

I kveld sitter jeg bare tom og full av sorg. Slik jeg sitter hver kveld. Savnet blir aldri mindre; det vokser bare. Jeg savner å se mannen og barnet vårt sammen. Jeg savner å sove sammen. Jeg savner å le. Jeg savner livet jeg var så heldig å få dele med mannen min de 7 årene vi fikk sammen. Jeg savner å leve. Året som har gått har vært det værste i mitt liv. Jeg veksler mellom sinne, frustrasjon, sorg og tomhet. Jeg klarer ikke føle noe lengere, kjenner ikke glede. Ikke uten mannen min. Det blir aldri bedre! Jeg kan ikke forstå at jeg aldri skal få se mannen min igjen. Det gjør så forferdelig vondt når jeg tenker at vi aldri skal få treffes igjen. Jeg vil bare at han skal holde rundt meg og klemme meg. Var det alt? Jeg blir så sint at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg vil bare holde rundt han en siste gang.

 

Fremdeles føles det ut som en vond drøm jeg ikke klarer å våkne fra. Det er et år siden han døde og hver dag våkner jeg opp uten å klare å forstå hvordan han kunne bli revet så brått bort i fra meg. På et blunk!

 

Jeg er så lei meg for at barnet vårt ikke får bli kjent med pappan sin. At mannen min ikke får se sønnen sin vokse opp. Jeg er så lei meg for å ikke dele det sammen. Savnet kveler meg..

 

Sjokket og sorgen vil ikke forsvinne. Jeg er så sliten og lei av å høre at det blir bedre en dag. At jeg kanskje en dag finner kjærligheten på ny. Jeg vil ikke høre! Mannen min var min beste venn og største kjærlighet. Vi skulle dele livet sammen til vi ble gammel. Jeg vil ikke ha noen ny mann. Jeg fant min sjelevenn og nå er han tatt i fra meg. Jeg vil klare å puste igjen. Livet gir ikke lengere mening i en verden uten min kjære mann. Alt er tomt:(

 

Anonym poster: 0c494bdae8d2fd0820ccfd4c72cc61b1

[Musemorbr /]

Kondolerer <3

[Gjest Pølsevev!]

Jeg kan ikke forestille meg hvor jævlig det må være!

Har egentlig ingenting fornuftig å skrive, annet enn at jeg føler så inderlig med deg.

 

God klem fra meg

[Kremtopp]

Sender deg en varm klem <3

[♥Madam Mim♥]

Kondolerer, livet kan være fryktelig urettferdig til tider <3

[Anonym bruker]

Så trist for deg og gutten

Ta den tiden du trenger. Ingen skal måtte gå igjennom noe slikt for man har hatt gull bryllup i det minste. Urettferdig.

Håper ikke du er alene og at det er noen sammens med deg <3 klem

 

Anonym poster: 975b3665c6075730659cd11786b4bef5

[Gjest Malore]

Jeg har aldri opplevd å miste mannen min men jeg ble så lei meg på dine vegne og vil bare gi deg en klem!!

[lowe+spire]

Uff, dette var trist å lese jeg kan ikke annet enn å si kondolerer jeg også

[Anonym bruker]

Kondolerer..

 

Venninna mi var i samme situasjon som deg en gang. Mistet mannen sin og faren til barnet, da barnet bare var litt over året.

Det var vanskelig å være vitne til..

 

Jeg håper at du også finner gleden over livet igjen, som hun etterhvert også gjorde. Om det trøster så går det lettere etterhvert, selv om jeg vet at de første par årene var tunge.

 

Anonym poster: ad058ac3fe5de5b16542373cf1479728

[Gjest Heartbroken]

Kondolerer.

 

Ord blir fattige og jeg sender i stede varme tanker.

[Gjest Mentha]

Så forferdelig trist.

Det finnes ingen ord, dessverre, men jeg sender en god klem og varme tanker.

[Gjest sug lut]

Livet kan gjøre så vondt. Varme tanker til deg.

[Gjest Ziva]

Varme tanker og en klem.

[Cat.68]

Har ikke ord for å mildne den smerten du føler. Vil bare gi deg en god trøstende klem og en varm tanke. <3

[Anonym bruker]

Trist. Og spesielt gripende siden dere hadde et lite barn sammen

 

Anonym poster: ddcc64e3b6484ebb86df14201d642430

[♥Nemi♥]

Kjenner til sorg, men kan ikke forestille meg hvor vondt du har det, nå som mannen din er borte!

Klem til deg<3

[Honningmelon]

Sender deg en varm og god klem...

[Anonym bruker]

Sender deg en stor klem.

 

Jeg vet hvordan du har det, for jeg mistet forloveden min da barnet vårt bare var 6 mnd.

Det er en sorg man aldri kan forestille seg uten å oppleve det.

 

Nå nærmer det seg 5 år siden han døde, og både jeg og barnet vårt har det bra i dag, selv som jeg selvfølgelig fortsatt savner ham.

 

1 år er ikke mye.. ta all den tid du trenger til å sørge ferdig, men vit at det ER lov å smile og le når du tenker på ham og alle minnene.. og det er lov å kjenne på andre gleder.

 

Anonym poster: 1b1912a882eefe0470ae917bc153a309

[SmellyCat]

Sender en klem til deg.

[<3 StørsteØnske <3]

Gjør vondt å lese hvordan du har det. Sender deg varme klemmer og ønsker deg alt godt for fremtiden <3

[:-))))]

Jeg har ikke opplevd noe slikt selv, og kan selvfølgelig ikke sette meg inn i din situasjon. Du har det forferdelig vondt og det er en del av din sorgprosess.

 

Jeg vil bare si deg at du har lov til å føle alt dette, sinnet, fortvilelsen, sorgen, tomheten. Du må gi deg lov til det. Samtidig må du gi deg lov til å føle glede igjen, selv om det kanskje bare er et minutt om dagen, en halvtime hver uke...eller noen timer i måneden. Se den fine gutten du har, som trenger deg mest av alt her i verden. Han er din og du er hans. Og minnet fra din mann, og savnet etter en pappa...det skal du holde i live. For din skyld, for barnets skyld og ikke minst for din manns skyld.

 

Ikke tenk på når dette går over, for det vil aldri bli borte helt. Men du vil etter hvert lære deg til å leve med det. Ta vare på øyeblikkene, gråt når du må og smil og le med sønnen deres når du orker det. Skriv gjerne dagbok; det er godt å få ned sine tanker, selv på de svarteste av svarte dager.

 

Ha tro på deg selv, ha tro på at du vil og skal greie dette. Snakk med en fortrolig om dine tanker, søk profesjonell hjelp om du trenger det eller bruk en venninne eller et familiemedlem. Bruk deg selv og bruk sønnen din. Og hjelp han til å se at selv når livet viser seg fra sin mørkeste dypeste og forferdeligste side, så er det håp. Om ikke så stort, så en tynn, tynn lysstripe i enden av tunnelen.

 

Ønsker deg alt godt. La roen senke seg over deg og kjenn at du er akkurat der du skal være i sorgprosessen nå. Det er riktig for deg og det skal du stole på. Stor varm klem sendes deg...fra meg.

[CaptainHindsight]

Grusomt. Jeg har selv mistet noen jeg elsker og den følelsen er helt ubeskrivelig. Ord blir fattige.

Håper det blir lettere å bære med tiden, og at du tar godt var på deg selv.

 

Mange klemmer til deg!

[2blå1rosa]

Så trist Klarer ikke å forestille meg hvordan du har det, men det må være sykt tungt og trist.. Klem til deg <3

[Gjest UndrendeUllteppe]

Huff...sender deg en stor og varm klem!!

[Mø schæl!]

Verden er rå og brutal, og bitende urettferdig noen ganger. All verdens beste og varme tanker til deg og sønnen din.

 

Og jeg vil også gi deg disse ordene:

 

"Sorg er det vi betaler for å kunne elske."

 

God klem <3